Samtykke til vold og andre krenkelser

av

14

Dersom den som har opplevd en kroppskrenkelse, grov kroppskrenkelse, kroppsskade eller grov korppsskade (strl § 274, første ledd) har samtykket til at dette er gjort mot seg så er vedkommende ikke fornærmet etter straffeloven og de aktuelle straffebud kommer ikke til anvendelse.

Dersom drap eller kroppsskade som nevnt i § 274, andre ledd er påført så kommer straffebudene til anvendelse, men straffen kan bli mildere.

 

Straffeloven § 276.​ Samtykke fra den fornærmede

Straff etter §§ 271, 272, 273 og 274 første ledd kommer ikke til anvendelse når den handlingen er rettet mot, har samtykket.

Dersom noen med eget samtykke er drept eller påført betydelig skade på kropp eller helse,​ kan straffen for gjerningspersonen settes under minstestraffen eller til en mildere straffart enn den som følger av §§ 275 eller 274 annet ledd.

Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet

av

Hvilke krav stilles etter norsk lov til det psykososiale arbeidsmiljøet? Det psykososiale arbeidsmiljøet er regulert i arbeidsmiljøloven § 4-3;

 

Arbeidsmiljøloven (aml) § 4-3. Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet

(1) Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas.

(2) Arbeidet skal søkes utformet slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten.

(3) Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden.

(4) Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.

(5) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravene i denne paragraf.

Når er et skadeverk grovt i straffelovens forstand?

av

 

Om et skadeverk er grovt eller simpelt/ordinært kan bero på flere omstendigheter og har stor betydning for hvilken straff en kan forvente. Det kan være det objektivt lette å bevise slik som omfanget av skaden, men det kan også være det subjektivt vanskelige å bevise slik som om motivasjonen for skadeverket er fornærmedes hudfarge, seksuelle legning, religion osv. Skadeverk og grovt skadeverk er regulert i straffeloven §§ 351 og 352.

 

Straffeloven § 351.​ Skadeverk

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som skader, ødelegger, gjør ubrukelig eller forspiller en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen.

For skadeverk straffes også den som uberettiget endrer, gjør tilføyelser til, ødelegger, sletter eller skjuler andres data.

Straffeloven § 352.​ Grovt skadeverk

Grovt skadeverk straffes med bot eller fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om skadeverket er grovt skal det særlig legges vekt på

a) skadeverkets art og objekt, for eksempel om det er rettet mot gjenstander til alminnelig nytte​ eller pryd, eller som har historisk, nasjonal eller religiøs verdi,​
b) om skaden er av et stort omfang,
c) om det var motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne,​ og
d) om det er begått ved flere anledninger, av flere i fellesskap eller har et systematisk eller organisert preg.

Skadeverk som innebærer ødeleggelse av gjenstand som har en betydelig historisk, nasjonal eller religiøs verdi, eller som innebærer en svært omfattende ødeleggelse av eiendom, regnes som særlig grovt skadeverk. Det samme gjelder skadeverk som har til følge​ slik ødeleggelse, tap av menneskeliv eller betydelig skade på kropp eller helse,​ eller nærliggende fare for slike følger. Særlig grovt skadeverk straffes med fengsel inntil 15 år.

Skadeverk som nevnt i første ledd og som er forøvd ved grov uaktsomhet,​ straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Grovt uaktsomt skadeverk som nevnt i annet ledd straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

Kan barn bli erstatningsansvarlig?

av

 

I skadeerstatningsloven er det inntatt en lovbestemmelse om barns ansvar.

§ 1-1.(barns ansvar.)

Barn og ungdom under 18 år plikter å erstatte skade som de volder forsettlig eller uaktsomt, for så vidt det finnes rimelig under hensyn til alder, utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers.

Barn og ungdom under 18 år pålegges som utgangspunkt et ansvar for de skader de volder med forsett eller uaktsomhet. Bestemmelsen gir imidlertid anvisning på en rimelighetsvurdering. Erstatning skal kun betales dersom det er rimelig under hensyn til

  • alder
  • utvikling
  • utvist atferd
  • økonomisk evne og
  • forholdene ellers

Når det gjelder barnets alder er det ingen nedre aldersgrense i loven. Det er imidlertid sagt i forarbeidene til bestemmelsen at det bare i klart ekstraordinære tilfeller vil bli tale om å pålegge barn under skolepliktig alder ansvar.

Rimelighetskriteriet går både på om erstatning skal ilegges og på selve erstatningsutmålingen. Hovedregel i norsk erstatningsrett er «full erstatning». Dette er ikke målsetningen der barn er skadevolder. Det skal her legges vekt på hva som er en rimelig løsning. Det er ikke lovgivers mening at barnet skal bli 18 år med en betydelig gjeldsbyrde.

Når barn volder skade oppstår også spørsmålet om foreldrenes ansvar. Det er inntatt en egen bestemmelse om foreldrenes ansvar i § 1-2:

§ 1-2.(foreldres ansvar m.v.)

1. Foreldre​ plikter å erstatte skade voldt av barn og ungdom under 18 år, såfremt de har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller på annen måte ikke har gjort det som etter forholdene er rimelig å kreve av dem for å hindre skadeforvoldelse.

2. Uansett egen skyld svarer foreldre for skade voldt forsettlig eller uaktsomt av deres barn under 18 år som de bor sammen med og har omsorgen for, med inntil 5.000 kroner for hver enkelt skadevolding.

Bestemmelsens nr. 1 gir uttrykk for et tilsynsansvar. Foreldrene blir ansvarlige der de har latt det mangle på «tilbørlig tilsyn».

Bestemmelsens nr. 2 er en særregel om et objektiv foreldreansvar. Det vil si at foreldrene blir ansvarlig uansett om de kan klandres for manglende tilsyn eller andre forhold. Dette ansvaret er begrenset oppad til kr 5000 og skal som hovedregel deles mellom foreldrene.

Krav på lånegjenstand mens tingen er inne på reparasjon.

av

Uavhengig av om det er garanti på tingen kan man som forbruker reklamere hvis en ting blir ødelagt av seg selv før det har gått to år fra kjøpet, eller fem år hvis tingen er ment å vare vesentlig lengre enn to år. Hvis vaskemaskinen, kjøleskapet, TV-en eller mobiltelefonen går i stykker av seg selv før det har gått fem år, kan man reklamere. Hvis man reklamerer, så har selger rett til å forsøke å reparere tingen.

Men i dag er det de færreste som ønsker å gå på ukevis uten vaskemaskin, mobiltelefon eller kjøleskap. Etter forbrukerkjøpsloven § 30 tredje ledd har man krav på å få låne en tilsvarende ting hvis tingen er inne til reparasjon og reparasjonen tar mer enn en uke. Husk derfor å spør etter lånegjenstand når du reklamerer.

 

 

Klage på skolens håndtering av mobbesaker

av

Hvis en elev eller foreldrene til eleven ikke er fornøyd med rektors håndtering av en mobbesak kan de ta saken opp med fylkesmannen. Det er en forutsetning for å kontakte fylkesmannen at skolen har fått en uke på å behandle saken etter at mobbingen ble meldt til rektor. Fylkesmannen skal så ta stilling til om skolen har håndtert saken i samsvar med opplæringsloven.

Hvis fylkesmannen finner at skolen ikke har oppfylt sin aktivitetsplikt kan fylkesmannen bestemme hvilke tiltak skolen skal gjøre. etter opplæringsloven § 9 A-6. Fylkesmannen kan også vedta reaksjoner etter skolens ordensreglement og at mobberen skal bytte skole.

Fylkesmannens avgjørelse skal fattes som enkeltvedtak og kan påklages. Klagen sendes til fylkesmannen som vurderer klagen og sender den videre til Utdanningsdirektoratet hvis klager ikke får medhold.

 

Saksforberedende møte etter barneloven

av

Det følger av barneloven § 61 at retten skal innkalle til ett eller flere forberedende møter for å for blant annet klarlegge tvistepunktene mellom partene, drøfte videre saksgang og eventuelt mekle mellom partene. Dette er ett av flere tiltak rettsystemet har for å legge til rette for at partene kan komme til en løsning uten at det avsies dom i saken.

De saksforberedende møtenes form kan variere fra domstol til domstol, og fra dommer til dommer. Sør-Trøndelag tingrett har laget 4 videoer som viser hvordan de avholder de saksforberedende møtene og hva du som part kan forvente deg. Flere tingretter har fulgt denne modellen, som kalles for konflikt og forsoning. Du kan finne videoene her. Andre tingretter har en mer formell tone, der man avholder møter i rettssalen. Ofte er det innledende bemerkninger fra advokatene før partene får ordet. Det er her viktig å merke seg at man i de saksforberedende møtene tilstreber å holde konfliktnivået nede. Det lønner seg sjelden å gå hardt ut i innledningsforedraget når man etterpå skal snakke om mulige forliksløsninger.

Vårt hovedfokus som advokater i de saksforberedende møtene er å forberede deg på det som skjer og å bidra til å finne gode løsninger underveis. Dersom man ikke kommer til enighet vil saken gå til hovedforhandling og dom.

Krav til skolens håndtering av mobbesaker

av

Opplæringsloven § 9 A-4 regulerer skolens plikter i saker der en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Bestemmelsen er særlig aktuell i mobbesaker.

Hvis en elev sier at han ikke har det trygt og godt på skolen, har skolen plikt til å igangsette tiltak som er egnet til å skape et trygt og godt skolemiljø. Hvilke tiltak som skal igangsettes avhenger av hvorfor eleven ikke opplever å ha et trygt og godt skolemiljø. Skolen har også en selvstendig plikt til å undersøke hvis det er grunn til å mistenke at elev ikke har det trygt og godt.  Skolen har plikt til å dokumentere hva som blir gjort for å oppfylle denne plikten.

Etter § 9 A-4 sjette ledd skal skolen lage en skriftlig plan som skal inneholde følgende: a) hvilket problem tiltaket skal løse, b) hvilke tiltak skolen har planlagt, c) når tiltakene skal gjennomføres, d) hvem som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene, e) når tiltakene skal evalueres.

 

 

 

Rett til et trygt og godt skolemiljø

av

Etter opplæringsloven § 9 A-2 har alle elever rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det følger av forarbeidene (prop. 57 L (2016-2017) s. 75) til bestemmelsen at det er elevens egen opplevelse som er avgjørende i vurderingen av skolen oppfyller plikten etter bestemmelsen. Hvis eleven ikke opplever å ha det trygt og godt på skolen, har skolen plikt til å igangsette tiltak som er egnet til å skape et trygt og godt skolemiljø for eleven.

Det er viktig i mobbesaker at det ikke er nødvendig for den som blir utsatt for mobbing å bevise at mobbingen skjer. Det er tilstrekkelig at eleven sier at han ikke har det trygt og godt for at skolen skal ha plikt til å igangsette tiltak.

 

Ring oss