Lovendring i barnehageloven

av

Lov 17. juni 2016 nr. 65 om endringer i barnehageloven og opplæringslova (spesialpedagogisk hjelp, kortere ventetid for barnehageplass m.m.) innebærer endringer som gir rett til spesialpedagogisk hjelp, tegnspråkopplæring og kortere ventetid for barnehageplass. Retten til spesialpedagogisk hjelp og retten til tegnspråkopplæring for barn under opplæringspliktig alder flyttes fra opplæringsloven til barnehageloven. PP-tjenesten får ved lovendringen plikt til å bistå barnehagene med kompetanse- og organisasjonsutvikling. Kommunens tilretteleggingsplikt for barn med nedsatt funksjonsevne fastsettes i barnehageloven og ventetiden for barnehageplass blir kortere ved at barn som fyller ett år i september eller oktober skal få rett til barnehageplass fra den måneden de fyller ett år

Lov 17. juni 2016 nr. 66 om endringer i barnehageloven (tilsyn m.m.) følger opp Sundvolden-platformen ved at det innføres et uavhengig tilsyn i barnehagesektoren. Barnehageloven blir endret slik at fylkesmannen får hjemmel til å føre tilsyn med at den enkelte barnehage i særlige tilfeller. Dette betyr at foreldre kan be om at fylkesmannen fører tilsyn dersom det viser seg at kommunens tilsyn ikke fungerer etter intensjonen. Kommunene skal beholde hovedansvaret for tilsyn med barnehagene. Loven gir hjemmel til å fastsette rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

 

.hundeloven

Besøksforbud

av

Et besøksforbud kan bidra til å forebygge vold, trusler og uønsket kontakt mellom personer. De tilfeller der det kan ilegges besøksforbud fremgår av straffeprosessloven § 222a. Det står i bestemmelsen at

Påtalemyndigheten2 kan nedlegge besøksforbud dersom det er grunn til å tro at en person ellers vil

a) begå en straffbar handling overfor en annen person,
b) forfølge en annen person,
c) på annet vis krenke en annens fred,3 eller
d) begå ordensforstyrrelser som er særlig belastende for en annen person.

Det følger videre av bestemmelsen hva forbudet kan gå ut på:

Besøksforbudet kan gå ut på at den forbudet retter seg mot, forbys

a) å oppholde seg på et bestemt sted, eller
b) å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person.

Det åpnes videre for at besøksforbud kan gå ut på å forby noen å oppholde seg i sitt eget hjem.

Hva er proklama?

av

Proklama er en kunngjøring som annonseres i Norsk Lysingsblad og lokalavisen hvor avdøde bodde. I kunngjøringen gis kreditorene  en frist på 6 uker til å melde krav mot avdøde. Krav som ikke meldes innen den fastsatte frist bortfaller. Proklamaet gjelder ikke pantekrav eller skatte- og avgiftskrav.

En arving som ønsker at retten skal utstede proklama før gjeldsovertakelse, må be om dette skriftlig og betale gebyret for proklama.

Dersom boet ønskes overtatt til privat skifte, må arvingene påta seg ansvaret for avdødes gjeld. Det kan av ulike grunner være uklart hvor stor gjeldsbyrden er. For å få en avklaring før gjeldsansvaret overtas, kan arvingene be  byfogdembete utstede preklusivt proklama. Proklama kan også utstedes etter at arvingene har påtatt seg gjeldsansvaret, men da må arvingene gjøre det selv. Formålet vil da være å unngå at nye krav fremmes etter at arvingene har fordelt verdiene mellom seg.

 

Bruker noen ditt foretaksnavn?

av

Retten til et foretaksnavn følger av foretaksnavneloven.

I foretaksnavneloven § 2-1 heter det «Et foretaksnavn må ikke være identisk med et foretaksnavn som er, eller blir, registrert etter allerede innkommet melding til Foretaksregisteret, såfremt det ikke foreligger samtykke fra vedkommende rettighetshaver.»

Hva kan du gjøre dersom noen benytter ditt foretaksnavn?

Du har flere muligheter:

  1. Du kan klage til Foretaksregisteret. Dette gjelder kun dersom ditt eget foretaksnavn allerede er sendt inn til registrering eller allerede registrert, og kun dersom det blir registrert et identisk foretaksnavn i Foretaksregisteret. Identisk tolkes her strengt.
  2. Du kan klage til Patentstyret. Dette gjelder dersom foretaksnavnene ikke er helt identisken, altså kun forvekselbare. Du kan også klage dersom du mener at foretaksnavnet krenker noen av de øvrige vilkårene som fremgår av foretaksnavneloven § 2-6.

Det er viktig å være oppmerksom på at dette kun gjelder for foretaksnavn som er registrert i Foretaksregisteret. Dersom det kun gjelder navn som er registrert i Enhetsregisteret, må du ta ut et sivilt søksmål for å forhindre at noen andre bruker ditt navn.

 

Hvis du lurer på om et foretaksnavn allerede er i bruk, kan du søke på nettsidene til Brønnøysundregistrene.

 

32ProO

 

Ny forsinkelsesrentesats fra 1. juli 2016

av

Fra 1. juli 2016 er satsen for renter ved forsinket betaling fastsatt til 8,50 % (ned 0,25 %), og det er fastsatt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader. Det er også fastsatt  retningslinjer  for fastsettelse av rentesats for forsinkelsesrente og fastsettelse av standardkompensasjon for inndrivelseskostnader.

Vedtaket er hjemlet i lov 17. desember 1976 nr. 100  om renter ved forsinket betaling m.m. § 3 første ledd 1. og 2. punktum mens kompensasjon for inndrivelseskostnader er fastsatt i § 3a. Du kan lese mer om forsinkelsesrenten på Finansdepartementets hjemmeside.

 

9KaO

Tilståelsesdom

av

Tilståelsesdom

Hjemmelen for tilståelsesdom er straffeprosessloven §248

§ 248.

Etter begjæring fra påtalemyndigheten og med siktedes samtykke kan tingretten pådømme en sak uten tiltalebeslutning og hovedforhandling (tilståelsesdom), når retten ikke finner det betenkelig og saken gjelder

a) en straffbar handling som ikke kan medføre fengsel i mer enn 10 år, jf annet ledd, og siktede innen retten har gitt en uforbeholden tilståelse som styrkes av de øvrige opplysninger,
b) en overtredelse av vegtrafikkloven § 22 jf. § 31, og siktede innen retten erklærer seg skyldig etter siktelsen, eller
c) en overtredelse av vegtrafikkloven § 24 første ledd jf. § 31, og siktede innen retten erklærer seg skyldig etter siktelsen.

Begjæringen skal uttrykkelig angi eventuelle opplysninger som nevnt i straffeprosessloven § 216 i første ledd tredje punktum bokstav d første punktum, jf. § 216 m sjette ledd, og begrunne hvorfor vilkårene for å føre disse som bevis anses oppfylt.

Har siktede forsvarer, skal denne få anledning til å uttale seg før saken blir tatt opp til doms. Det samme gjelder bistandsadvokat for fornærmede.

Sak om særreaksjon eller forvaring kan ikke pådømmes ved tilståelsesdom.

Retten kan beslutte at rettsmøte til pådømmelse av saken skal holdes som fjernmøte med bildeoverføring dersom siktede samtykker til dette og retten finner det ubetenkelig ut fra formålet med rettsmøtet og øvrige omstendigheter.

Bistandsadvokat for fornærmede skal underrettes om påtalemyndighetens begjæring om tilståelsesdom og varsles om rettsmøtet.

Den vanligste problemstillingen man møter opp mot spørsmålet om tilståelsesdom er om tilståelsen er uforbeholden eller ikke. Det er ofte at den siktede sier at han tilstår eller at han sier at det er han som har gjort det. Kvalifiserer siktede sitt svar eller har et «men» vil det ofte bli problematisk og saken må gå som vanlig hovedforhandling. Dette vil kunne være at siktede sier at «ja, jeg slo han, men han slo først» eller «jeg tok hans sykkel, men han skyldte meg fire tusen kroner så jeg mener jeg ikke kan straffes.» Uforbeholden vil nesten alltid innebære at straffeskyld må forstås (mange gjør ikke det) og innrømmes. Det vil derfor ofte være svært fornuftig at siktede snakker med sin advokat på forhånd. Dessverre er det ofte dårlig kunnskap hos etterforskerne i politiet om jussen i § 248, men også hva straffeskyld faktisk er.

Uskifte – hva kan gjenlevende ektefelle disponere over?

av

Utgangspunktet er at gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo fritt kan disponere over alt som tilhører boet. Enkelte disposisjoner kan imidlertid gjenlevende ektefelle ikke gjøre uten samtykke fra arvingene. Et eksempel følger av arveloven § 19:

  • 19.1Attlevande ektemake som sit i uskift bu, må ikkje utan samtykke frå arvingane gi bort fast eigedom, eller gi andre gåver som står i mishøve til formuen i buet.2

Hvis gjenlevende ektefelle har disponert over boet på en måte som ikke er forenelig med arveloven § 19, kan arvingene kreve at disposisjonen omstøtes. Her må en være oppmerksom på at det løper en frist på ett år for å reise søksmål.

Kroppskrenkelse

av

godforsvarer

I den «nye» straffeloven av 2005 (ikrafttreden i 2015) har vi fått et nytt begrep; «kroppskrenkelse» –

Kroppskrenkelse i straffeloven (2005) § 271 tilsvarer det som i straffeloven av 1902 ble betegnet som «legemsfornærmelse.» i § 228 Dersom handlingen er begått før den nye straffeloven trådte i kraft skal den gamle straffeloven anvendes.

 

Straffeloven av 2005 – § 271. Kroppskrenkelse

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som øver vold mot en annen person eller på annen måte krenker ham fysisk.

En kroppskrenkelse kan gjøres straffri dersom

a) den er gjengjeldt med en kroppskrenkelse eller kroppsskade, eller
b) den gjengjelder en forutgående kroppskrenkelse, kroppsskade eller særlig provoserende ytring.

 

Straffeloven av 1902 – § 228 Legemsfornærmelse

Den, som øver Vold mod en andens Person eller paa anden Maade fornærmer ham paa Legeme, eller som medvirker hertil, straffes for Legemsfornærmelse med Bøder eller med Fengsel indtil 1 Aar.

Har Legemsfornærmelsen tilfølge Skade paa Legeme eller Helbred eller betydelig Smerte, kan Fængsel indtil 4 Aar anvendes, men indtil 6 Aar, hvis den har Døden tilfølge, eller Skaden er betydelig.

Er en Legemsfornærmelse gjengjældt med en Legemsfornærmelse, eller er ved en saadan en forudgaaende Legemsfornærmelse eller Ærekrænkelse gjengjældt, kan den lades straffri.

Offentlig påtale finner ikke sted uten fornærmedes begjæring med mindre

(a) forbrytelsen har hatt døden til følge, eller
(b) forbrytelsen er forøvd mot den skyldiges tidligere eller nåværende ektefelle eller samboer, eller
(c) forbrytelsen er forøvd mot den skyldiges barn eller barn til den skyldiges ektefelle eller samboer, eller
(d) forbrytelsen er forøvd mot den skyldiges slektning i rett oppstigende linje, eller
(e) allmenne hensyn krever påtale.

Fast eller midlertidig ansettelse

av

Utgangspunktet etter arbeidsmiljøloven er at en arbeidstaker skal ansettes i fast stilling. En arbeidsgiver og arbeidstaker kan når enkelte vilkår foreligger inngå avtale om midlertidig ansettelse. Vilkårene fremgår av arbeidsmiljøloven § 14-9:

a) når arbeidet er av midlertidig karakter,
b) for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat),
c) for praksisarbeid,
d) med deltaker i arbeidsmarkedstiltak3 i regi av eller i samarbeid med arbeids- og velferdsetaten,4
e) med idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten eller
f) for en periode på inntil tolv måneder. Slike avtaler kan omfatte inntil 15 prosent av arbeidstakerne i virksomheten, avrundet oppover, likevel slik at det kan inngås avtale med minst én arbeidstaker.
Ring oss