Etiske prinsipper dommere skal følge

av

Det finnes etiske regler som dommere skal følge. Disse finner du her: Etiske prinsipper for dommeratferd 

Prinsippene gjelder for alle fagdommere i de alminnelige domstolene og i jordskiftedomstolene, både i og utenfor den dømmende virksomhet.

Ønsker du å klage på en dommers fremferd finner du informasjon om hvordan du går frem her: Klage på dommer for Tilsynsutvalget

Klagefristen er 3 mnd etter forholdet fant sted. Skjema finner du her: Klageskjema

Adressen du sender skjemaet er:

Tilsynsutvalget for dommere
Postboks 5678 Torgarden, 7485 Trondheim

Kan jeg bestemme at arv jeg etterlater meg skal være mottakers særeie?

av

Ja, du kan bestemme at arv du etterlater deg skal være mottakers særeie. Det følger av arveloven § 31 at du kan bestemme dette. Dette er selvfølgelig veldig praktisk i mange tilfeller. Foreldre ser at barnets forhold er ustabilt eller av andre grunner nok ikke er varig og velger å bestemme at familiehytta skal holdes utenfor en eventuell deling dersom det skulle bli et samlivsbrudd.

 

Arveloven § 31. 

Arvelataren kan i testament fastsetje at også pliktdelsarv etter han skal være særeige for arvingen.

Avkall på arv

av

Tenker du å gi avkall på eller avslå arv? Det kan være mange grunner til at man velger å ikke motta arv. Det kan for eksempel være at man ikke ønsker at familiehytta skal forsvinne som følge av at mottaker er nedsyltet i gjeld.

Det følger av arveloven § 74 at man kan avslå arv som er falt. Avslaget kan da gjelde hele arven eller bare deler av den. Man kan for eksempel ta imot penger, men avslå familiehytten av grunner som nevnt over. § 74 gjelder altså etter at arvelater er død og arven er falt.

Man kan også gi avkall på arv før en arvelater er død. Reglene om avkall følger av arveloven § 45. Avkall på arv får som hovedregel den effekt at avkallet også gjør at heller ikke livsarvingene til den som gir avkall får arv dersom den som gir avkallet har fått rimelig vederlag for å gjøre dette. Er vedkommende ikke kompensert for avkallet tolkes bestemmelsen slik at livsarvingene til den som gir avkall har sin arverett i behold.

 

Ønsker du bistand i et arveoppgjør. Ta kontakt med oss gratis her: Kontaktskjema for Advokatfirmaet Wulff

 

Arveloven § 74. 

Ein arving kan avslå arv som er fallen. Avslaget kan gjelde heile arven eller ein del av den.

Arv som det er gitt avkall på skal gå som om arvingen var død før arven fall. Arving som ikkje har livsarving, kan likevel gi avslag til føremon for ein særskild medarving.

Arveloven § 45. 

Ein arving kan gi arvelataren avkall på arv som arvingen ventar, eller på ein del av den. Når ikkje anna er avtalt, bind avkall på arv også livsarvingane til arvingen, med mindre avkallet er gitt av livsarvingen til arvelataren utan rimeleg vederlag.

Avkall på arv kan og gis andsynes attlevande ektemake som sit i uskift bu.

Hva gjør et verneombud?

av

Verneombud er et begrep man ofte møter på større arbeidsplasser. Hva verneombudets oppgaver er fremgår av arbeidsmiljøloven § 6-2

 

Arbeidsmiljøloven § 6-2. Verneombudets oppgaver

(1) Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet skal se til at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt i samsvar med bestemmelsene i denne lov.

(2) Verneombudet skal særlig påse:
a) at maskiner, tekniske innretninger, kjemiske stoffer og arbeidsprosesser ikke utsetter arbeidstakerne for fare,
b) at verneinnretninger og personlig verneutstyr er til stede i passende antall, at det er lett tilgjengelig og i forsvarlig stand,
c) at arbeidstakerne får den nødvendige instruksjon, øvelse og opplæring,
d) at arbeidet ellers er tilrettelagt slik at arbeidstakerne kan utføre arbeidet på helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte,
e) at meldinger om arbeidsulykker mv. i henhold til § 5-2 blir sendt.

(3) Blir et verneombud kjent med forhold som kan medføre ulykkes- og helsefare, skal verneombudet straks varsle arbeidstakerne på stedet, og arbeidsgiveren eller dennes representant skal gjøres oppmerksom på forholdet dersom verneombudet selv ikke kan avverge faren. Arbeidsgiveren skal gi verneombudet svar på henvendelsen. Er det ikke innen rimelig tid tatt hensyn til meldingen, skal verneombudet underrette Arbeidstilsynet eller arbeidsmiljøutvalget.

(4) Verneombudet skal tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet innenfor ombudets verneområde, herunder etablering, utøvelse og vedlikehold av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. § 3-1.

(5) Verneombudet skal gjøres kjent med alle yrkessykdommer, arbeidsulykker og tilløp til ulykker innenfor sitt område, om yrkeshygieniske rapporter og målinger, og om eventuelle feil og mangler som er påvist.

(6) Verneombudet skal gjøre seg kjent med gjeldende verneregler, instrukser, pålegg og henstillinger som er gitt av Arbeidstilsynet eller arbeidsgiveren.

(7) Verneombudet skal delta ved Arbeidstilsynets inspeksjoner i virksomheten.

(8) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om verneombudets virksomhet, og om ombudets taushetsplikt. I reglene kan fastsettes at verneombudet skal utføre oppgaver som er tillagt arbeidsmiljøutvalget i henhold til § 7-2, når virksomheten ikke har slikt utvalg. Myndigheten til å treffe vedtak etter § 7-2 fjerde ledd tredje punktum og femte ledd, kan ikke tillegges verneombudet.

Forsvarlighetskravet i barnevernloven

av

Etter barnevernloven § 1-4 skal «tjenester og tiltak etter denne loven skal være forsvarlige.» Kravet til forsvarlige tjenester er en rettslig standard og må ses opp mot gjeldende praksis og retningslinjer. Hvis barneverntjenesten har handlet i strid med retningslinjer i rundskriv vil dette være et sterkt argument for at de har handlet uforsvarlig.

I forarbeidene til bestemmelsen skrives det følgende merknad til bestemmelsen:

«Bestemmelsen lovfester barnevernets plikt til å yte forsvarlige tjenester og tiltak og omfatter både det kommunale og det statlige barnevernet.

Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard. Dette innebærer at det nærmere innholdet i kravet i vesentlig grad vil bli bestemt av normer utenfor selve loven. Forsvarlighetskravet har en dobbelfunksjon. På den ene siden handler kravet om vurderinger og normer om hva som kan betegnes som god barnevernfaglig praksis. Samtidig er disse normene et utgangspunkt for å vurdere grensen mot det uforsvarlige. Forsvarlighetskravet gir dermed rom for skjønn, men innebærer samtidig at alle tjenester og tiltak etter barnevernloven skal være forsvarlige både når det gjelder innhold, omfang og når tjenestene ytes.

Bestemmelsen innebærer at tilsynsmyndigheten kan konstantere avvik med hjemmel i forsvarlighetskravet, enten alene eller i kombinasjon med andre bestemmelser i barnevernloven.

Det å sørge for forsvarlige tjenester er en kontinuerlig prosess som krever systematisk arbeid med kvalitetsforbedring. Det kan for eksempel komme nye faglige retningslinjer eller ny fagkunnskap som må vurderes og implementeres. Det vil også regelmessig oppstå endringer i brukernes behov som barnevernet må ta høyde for i arbeidet med å sikre forsvarlige tjenester.

Barneverntjenesten må til enhver tid ha en bemanning som er tilstrekkelig for å ivareta de oppgavene de er pålagt etter barnevernloven på en forsvarlig måte. Dette innebærer blant annet at ansatte og andre som utfører oppgaver på vegne av barneverntjenesten må ha tilstrekkelig kompetanse og nødvendige faglige kvalifikasjoner til å utføre de oppgavene de blir tildelt.»

Trenger du hjelp i din barnevernsak? Ring oss på 751 75 800

Hva er formålet med Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)?

av

Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) sitt formål er nedfelt i lovens første bestemmelse, § 1-1:

Arbeidsmiljøloven § 1-1. Lovens formål

Lovens formål er:

a) å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet,
b) å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet,
c) å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon,
d) å gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstakerne i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidslivets parter og med nødvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet,
e) å bidra til et inkluderende arbeidsliv.

Hvilke tiltak omfattes av byggesaksbestemmelsene i plan- og bygningsloven?

av

Hvilke tiltak som omfattes av Plan- og bygningslovens byggesaksbestemmelser fremkommer av lovens § 20-1:

 

Plan- og Bygningsloven § 20-1. Tiltak som omfattes av byggesaksbestemmelsene

Følgende tiltak omfattes av byggesaksbestemmelsene i denne lov:

a) oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg
b) vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av tiltak som nevnt under bokstav a
c) fasadeendring
d) varig eller tidsbestemt bruksendring, vesentlig utvidelse eller vesentlig endring av tidligere drift av tiltak som nevnt under bokstav a
e) riving av tiltak som nevnt i bokstav a
f) oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner
g) oppdeling eller sammenføyning av bruksenheter i boliger samt annen ombygging som medfører fravikelse av bolig
h) oppføring av innhegning mot veg
i) plassering av skilt- og reklameinnretninger
j) plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg
k) vesentlig terrenginngrep
l) anlegg av veg, parkeringsplass og landingsplass
m) opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, eller arealoverføring, jf. matrikkellova.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke tiltak som omfattes av bestemmelsen.

Innløsning av festetomt – hva skjer hvis jeg ikke innløser tomten?

av

Tomtefesteloven §  33 omhandler dette og lyder: 

Når festetida er ute for festetomt til bustadhus eller fritidshus,​ og tomta ikkje blir innløyst etter § 32, lauper festet vidare på same vilkår som før, likevel slik at bortfestaren kan krevje regulering etter § 15 fjerde ledd. For feste som er lenga etter fyrste punktum, gjeld § 7 fyrste ledd om festetid.

Tomtefesteloven § 7 regulerer at avtaler som er forlenget etter § 33 gjelder til festet blir sagt opp​ av festeren eller til tomten blir innløst.​

Kan en samboeravtale lempes?

av

Både skifteavtale og ektepakt kan med hjemmel i ekteskapsloven settes helt eller delvis ute av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. Gjelder samme prinsipp om lemping ved urimelighet for samboeravtaler?

Ved inngåelse av samboerkontrakt kan man i likhet med ektepakter stå overfor en situasjon der man ikke har oversikt over hvilke store økonomiske konsekvenser kontrakten vil få ved et samlivsbrudd. Det finnes imidlertid ingen alminnelig samboerlov som har tilsvarende bestemmelser som ekteskapsloven.

En samboeravtale om det økonomiske forholdet er en formuerettslig avtale og vil falle inn under avtalelovens ugyldighetsregler. Avtaleloven § 36 betegnes som den formuerettslige lempningsregelen og dekker alle avtaletyper i formueretten.

§ 36.​En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner.

Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig.

Reglene i første og annet ledd gjelder tilsvarende når det ville virke urimelig å gjøre gjeldende handelsbruk eller annen kontraktrettslig sedvane

Avtaleloven gir hjemmel til å sette avtalen helt eller delvis til side, men i motsetning til ekteskapsloven gir den også hjemmel til endring.

At samboeravtaler kan lempes etter bestemmelsen slås fast i blant annet Rt. 2011 s. 1168 (avsnitt 19):

Det er ikke tvilsomt at avtaleloven § 36 får anvendelse på avtaler om det økonomiske oppgjøret ved opphør av samboerskap. Vi er på formuerettens område, og det gjelder – i motsetning til for ekteskap – ikke andre lempingsregler. Det er samtidig på det rene at oppgjørsavtaler mellom tidligere samboere har atskillige likhetstrekk med skifteavtaler mellom ektefeller, blant annet når det gjelder gjenstanden for regulering, relasjonen mellom partene, og omstendighetene omkring avtaleinngåelsen. Ved anvendelsen av avtalelovens lempingsregel på dette området, kan det – etter mitt syn – derfor være naturlig å se hen til praktiseringen av den ekteskapsrettslige lempingsregelen for skifteavtaler i ekteskapsloven § 65. Men jeg vil samtidig understreke at inngåelse av ekteskap etablerer et gjennomregulert formuesfellesskap mellom partene. Samboerskap som sådan er uregulert. Med mindre partene avtaler noe annet, er det da de alminnelige formuerettslige regler som får anvendelse for så vidt gjelder økonomiske forhold. Utgangspunktene for rimelighetssensuren kan derfor bli ganske andre enn for skifteavtaler ved opphør av ekteskap. Selv om ekteskapsloven § 65 er utformet etter mønster fra avtaleloven § 36, bør det etter mitt syn kreves noe større grad av urimelighet for at en oppgjørsavtale mellom tidligere samboere skal settes til side som stridende mot avtaleloven § 36, enn tilfellet er for lemping av skifteavtaler mellom ektefeller etter ekteskapsloven § 65

Det er viktig å merke seg at både samboeravtaler og etterfølgende oppgjørsavtaler faller inn under avtaleloven § 36.

Vilkåret etter bestemmelsen er at avtalen vil virke urimelig. Det gir anvisning på en skjønnsmessig vurdering hvor flere momenter er retningsgivende.

Det fremgår av forarbeidene til § 36 at vilkåret om urimelighet må oppfattes som et ganske strengt kriterium det ikke skal være kurant å påberope. Det er dermed en høy terskel. Om vurderingen (Rt. 2011 s. 1168 avsnitt 20):

Lemping er ikke kurant; listen ligger høyt. Det er alltid en risiko for at én av partene mener å ha kommet uheldig ut, eller av andre grunner angrer seg. Denne muligheten må de som hovedregel ta på kjøpet, slik at man kommer til en avslutning. En lempingspraksis hvor også mer moderate urimeligheter medfører tilsidesettelse eller endring, kan lett lede til usikkerhet knyttet til avtalte oppgjør, og gi et forhøyet konfliktnivå i forbindelse med, og etter, samlivsbruddet. Det er de klarere tilfeller av urimelighet man skal til livs, typisk hvor det har skjedd en betydelig og ubegrunnet formuesoverføring. Avtaler der det kan påvises at en part har utnyttet et skjevt styrkeforhold eller har opptrådt illojalt, står i en særstilling. Oppgjørsavtaler som går ut på at hver av partene beholder sine eiendeler, vil det på den andre siden, etter mitt syn, bare helt unntaksvis være aktuelt å sette til side. Se til en viss sammenligning Rt-2006-833 avsnitt 48

I vurderingen av hvorvidt en samboeravtale er urimelig er det relevant å se hen til følgende momenter:

  • Samboerens innsats under samlivet
  • Behovet for midler
  • Forholdets varighet
  • Lojalitet
  • Opplysningsplikt
  • Partenes sinnstilstand
  • Partenes forståelse av avtalen
  • Utsettelse av press
  • Styrkeforholdet.

Sett hen til den høye terskelen for tilsidesettelse av samboeravtaler kan det være hensiktsmessig med bistand til utforming av både samboerkontrakter og eventuelle oppgjørkontrakter.

Ring oss