advokat helgeland – Side 15 – Advokatfirmaet Wulff

PSN-2022-849: Erstatning for forsørgertap – pasientskadenemndas vurdering

21. januar 2024 av Advokaten

selvstendig vurdering av forsørgertapserstatning, pasientskadeerstatning, beregning av forsørgertap, pasientskadeadvokat, erstatning for pasientskade, juridisk veiledning ved forsørgertap, forsørgertap i pasientskadesak, forsørgertap og pasientskadeloven, familiens økonomi ved pasientskade, erstatningskrav for forsørgertap, forsørgertap etter behandlingssvikt, pasientskade og erstatning, forsørgertap i helsetjenesten, erstatning for tapt forsørger, forsørgertap etter dødsfall, pasientskade og skadeserstatningsloven, forsørgertapserstatning i Norge, forsørgertap i klagesaker, erstatning for økonomisk tap, juridiske rettigheter ved forsørgertap, pasientskadeerstatning og rettssystemet, forsørgertap i norske helsetjenester, erstatning for livsopphold, forsørgertap og inntektstap, pasientskadesaker og erstatningskrav, juridisk hjelp ved forsørgertap, forsørgertap og pensjon, forsørgertap i familier, erstatning for økonomisk skade, pasientskader og forsørgertap, forsørgertap i erstatningssaker.

Er du en av dem som har stilt spørsmålet om hvordan forsørgertapserstatning beregnes i tilfeller av pasientskader? I klagesak nr. PSN-2022-849, møte datert 9. mars 2023, har Pasientskadenemnda tatt stilling til nettopp dette spørsmålet. La oss utforske saken og de viktige aspektene knyttet til utmålingen av erstatning for forsørgertap.

Sakens bakgrunn

Saken i spørsmålet involverte en pasient som, som følge av svikt i ablasjonsbehandlingen, dessverre mistet livet i en alder av 66 år den –.–.–. Klagen ble fremmet av pasientens partner og to nære pårørende. Hovedkravet i klagen var erstatning for tapt økonomisk forsørgelse etter behandlingssvikten.

Nasjonalt pasientskadeerstatningsprogram (NPE) hadde allerede beregnet erstatning i denne saken i et tidligere vedtak datert 11. januar 2022, hvor erstatningen ble fastsatt til kr 95 000. Klagen som ble fremmet den 21. januar 2022, krevde en reevaluering av denne avgjørelsen med hensyn til forsørgertapserstatning og økte erstatningskrav for utgifter.

Nemndas vurdering

Pasientskadenemnda gjorde en omfattende vurdering av saken basert på relevant lovgivning, inkludert forvaltningsloven, skadeserstatningsloven og pasientskadeloven. Her er noen av de viktigste punktene fra deres avgjørelse:

Erstatning for utgifter i forbindelse med dødsfallet

Når det kom til erstatning for utgifter i forbindelse med dødsfallet, ble det fastslått at erstatningen kun skulle dekke vanlige utgifter knyttet til gravferden og andre rimelige utgifter som oppsto som følge av dødsfallet. Pasientskadenemnda refererte til skadeserstatningsloven § 3-4 og NPEs tidligere tilkjente sum på kr 30 000, som inkluderte reiseutgifter, men ikke dekket reiseutgifter for pårørende og visse andre utgifter.

Pasientskadenemnda avslo kravet om økt erstatning for utgifter i forbindelse med dødsfallet, med begrunnelsen at det kun er utgifter som har en nær og direkte sammenheng med dødsfallet som skal erstattes i henhold til loven.

Erstatning for forsørgertap

Når det gjaldt erstatning for forsørgertap, erstatning som gis til etterlatte som var helt eller delvis forsørget av den avdøde, ble det fastslått at grunnforutsetningen for å ha rett til erstatning var oppfylt i denne saken. Dette inkluderte vurderingen av familiens totale inntekter før og etter dødsfallet, faste utgifter og avdødes eget forbruk.

Nemnda bemerket at pasienten hadde bidratt økonomisk til den felles husholdningen, inkludert mat, kafébesøk, og bilutgifter, selv om de hadde separate boliger. De vektla også det langvarige forholdet mellom pasienten og partneren, som hadde fungert som samboere siden 2008. Pasientskadenemnda fant derfor at det var erstatningsberettiget forsørgelse tilstede.

Etter en omfattende beregning og hensyntagen til skatteulemper, konkluderte nemnda med at det var grunnlag for å tilkjenne forsørgertapserstatning for tre år (2021-2023). Erstatningsbeløpet ble fastsatt på bakgrunn av inntekter og utgifter for både pasienten og partneren.

Pasientskadenemnda har i denne saken konkludert med at klagerne har fått delvis medhold. Erstatning for utgifter i forbindelse med dødsfallet ble ikke økt, men erstatning for forsørgertap ble tilkjent etter en grundig vurdering av familiens økonomiske forhold. Den endelige erstatningen for forsørgertap ble fastsatt til 235 588 kroner.

Naboloven og urimelegheitsskjønnet

20. januar 2024 av Advokaten

Grannelova, Urimelegheitsskjønnet, Tålegrense, Nabolov, Ventelighetsmomentet, Vanlighetsmomentet, Forebyggelsesmuligheten, Naboforhold, Ansvar i nabosaker, Juridisk rådgivning, Konfliktløsning mellom naboer, Grannelovens bestemmelser, Naboers rettigheter og plikter, Norsk lov om rettshøve mellom grannar, Urimelighetskriterium, Skade eller ulempe, Rettspraksis ved nabotvister, Lov om naboforhold, Nabolovens tolkning, Rettigheter og plikter som nabo, Nabolovens anvendelse, Juridisk hjelp ved nabokonflikter, Nabolovens betydning, Eiendomsrettigheter mellom naboer, Rettslige retningslinjer for naboforhold, Nabolovens momenter, Nabosaker i Norge.

I det komplekse samspillet mellom naboer kan tvister og konflikter om eiendomsrettigheter og ansvar for skade eller ulempe oppstå. For å løse slike utfordringer, har norsk lovverk etablert retningslinjer som er nedfelt i Grannelova, også kjent som Lov om rettshøve mellom grannar. En sentral bestemmelse i denne loven er Grannelova § 2, som fastsetter den alminnelige tålegrensen for naboforhold.

En nøkkelkomponent i vurderingen av naboforhold er det såkalte urimelegheitsskjønnet, som er delt inn i flere momenter. I dette blogginnlegget vil vi dykke dypere inn i det alminnelige urimelighetskriteriet og de tre avgjørende momentene som utgjør dette kriteriet.

Ventelighetsmomentet

Det første momentet i det alminnelige urimelighetskriteriet er ventelighetsmomentet. Høyesterett har gjentatte ganger understreket betydningen av å vurdere om en skade eller ulempe var ventet eller forutsigbar i den gitte situasjonen. Dette innebærer at retten tar hensyn til en rekke underliggende faktorer som påvirker forventningene til naboene.

For eksempel kan den geografiske plasseringen av eiendommene i forhold til trafikkområder, eksisterende bystrukturer, industriområder og annen aktivitet i området være relevante vurderingskriterier. Hvis skaden eller ulempen er en naturlig konsekvens av slike faktorer, kan den anses som ventelig.

Vanlighetsmomentet

Det andre momentet, vanlighetsmomentet, gir rom for en mer fleksibel tilnærming til fastsettelsen av tålegrenser. Dette momentet tar hensyn til både teknologisk utvikling over tid og variasjoner i strøkstypen. Med andre ord, det tar i betraktning hvordan samfunnet endrer seg, både i form av teknologiske fremskritt og utviklingen av ulike områder.

Denne tilnærmingen gir retten muligheten til å tilpasse seg moderne forhold og forventninger. Det kan innebære at hva som anses som ventelig eller akseptabelt i dag, kan være annerledes enn det som ble ansett som slikt for flere tiår siden.

Forebyggelsesmuligheten

Det tredje momentet, forebyggelsesmuligheten, dreier seg om partenes evne til å hindre eller begrense skade eller ulempe. Dette momentet tar hensyn til om naboene har reelle muligheter for å foreta tiltak som kan redusere virkningene av den påståtte ulempen.

Hvis det er teknisk og økonomisk mulig for partene å implementere tiltak som begrenser skaden eller ulempen, kan dette ha innvirkning på rettens vurdering av hvorvidt situasjonen er urimelig.

Skifteavtale som følge av passivitet

19. januar 2024 av Advokaten

Implisitt avtale, Passivitet og avtale, Offentlig skifte rettigheter, Juridisk passivitet, Skifteoppgjør og passivitet, Retten til å begjære offentlig skifte, Implisitt avtale i skifte, Passivitet og rettssaker, Avtaleinngåelse ved passivitet, Juridisk berettiget forventning, Implisitt avtale i ekteskapsoppgjør, Rettslige konsekvenser av passivitet, Offentlig skifte prosedyre, Avtale mellom ektefeller, Passivitet og rettssikkerhet, Skilsmisse og skifteoppgjør, Implisitte avtaler i familierett, Rettspraksis og passivitet, Offentlig skifte vs. privat skifte, Implisitt avtale og eiendomsfordeling, Passivitet og juridisk tolkning, Avtaler om ekteskapsoppgjør, Juridisk vurdering av passivitet, Skifteoppgjør og rettslige standarder, Implisitt avtale i samlivsbrudd, Rettslig betydning av passivitet, Offentlig skifte og berettiget forventning, Avtaleinngåelse ved skilsmisse, Juridisk analyse av passivitet, Implisitt avtale i skifteprosesser

I enkelte tilfeller kan retten til å begjære om offentlig skifte falle bort, selv om partene ikke har kommet til enighet om skiftet mellom dem i en formell avtale. Dette kan skje som en konsekvens av passivitet fra en av partene, og i slike tilfeller kan det anses å ha blitt inngått en implisitt avtale mellom partene.

Passivitet i juridisk sammenheng refererer til en situasjon der en av partene ikke har tatt aktive skritt eller reagert i en sak over en lengre periode. Dersom en part forholder seg passiv over lang tid, kan den andre parten utvikle en berettiget forventning om at motparten ikke lenger ønsker å kreve et skifteoppgjør. Denne berettigede forventningen kan danne grunnlag for å anse at det er inngått en implisitt avtale om ikke å gjennomføre skiftet.

Det er imidlertid viktig å merke seg at det settes strenge krav til når passivitet kan føre til en slik implisitt avtale. Rettspraksis viser at passiviteten må være tydelig og varig, og at den må være kombinert med andre faktorer som indikerer en vilje til å avstå fra skifteoppgjøret. Det er ikke tilstrekkelig at en part bare har unnlatt å handle i en kort tidsperiode.

I vurderingen av om passivitet har ført til en implisitt avtale, vil retten også se på om det har vært kommunikasjon mellom partene som tyder på at skifteoppgjør ikke lenger er nødvendig. Det kan for eksempel være tilfeller der partene har hatt samtaler eller korrespondanse som indikerer en felles forståelse av at skifteoppgjør ikke er ønskelig.

Det er viktig å være klar over at passivitetsprinsippet varierer fra sak til sak, og at hver sak vurderes individuelt av retten. Derfor er det alltid lurt å søke juridisk rådgivning og konsultasjon fra en advokat for å få en grundig vurdering av din spesifikke situasjon.

Forskrift om legemidler til dyr

18. januar 2024 av Advokaten

legemidler til dyr, dyrehelse, veterinærmedisin, dyrebehandling, veterinærer, dyrehelseprodukter, medisinsk behandling for dyr, dyrehelsestandarder, kjæledyrmedisin, legemiddelregulering, reseptmedisin for dyr, dyresykdommer, legemiddelsikkerhet, dyreomsorg, farmasøytiske produkter for dyr, dyrepleie, veterinærbehandling, kliniske studier på dyr, dyrehelseforskrifter, legemiddeldistribusjon, veterinærbransjen, legemiddelkvalitet for dyr, dyresykehus, legemiddelgodkjenning, medisinering av kjæledyr, dyrepleiepraksis, legemiddeladministrasjon for dyr, farmasøytiske retningslinjer, veterinærmedisinsk praksis, legemiddelmerking for dyr.

Forskriften om legemidler til dyr, med offisiell referanse FOR-2022-09-08-1573, er utarbeidet av Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, og Nærings- og fiskeridepartementet, og den ble kunngjort den 16. september 2022 kl. 14.10. Denne forskriften er viktig for å regulere legemidler til dyr og sikre at de er trygge og effektive.

Hjemmel og endringer

Forskriften er gitt med hjemmel i lov av 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler og refererer til en rekke EU-forordninger som er relevante for legemidler til dyr. Den har gjennomgått flere endringer, senest den 20. mars 2023 (FOR-2023-03-20-357). Denne forskriften er viktig for å regulere legemidler til dyr og sikre at de er trygge og effektive.

Hvordan påvirker denne forskriften deg?

For deg som er involvert i legemidler til dyr, enten som eier, helsepersonell eller annet, er det viktig å være kjent med denne forskriften. Den regulerer alt fra produksjon og distribusjon av legemidler til rapportering av bivirkninger. Å overholde forskriften er avgjørende for å sikre dyrehelse og folkehelse.

Søknadsprosess og klinisk utprøving

Dersom du er involvert i klinisk utprøving av legemidler til dyr, er det spesifikke krav og retningslinjer som må følges. Dette inkluderer søknadsprosessen, utforming av protokoller, dokumentasjon av legemidler, merking av pakninger, og mye mer. Alt dette er nødvendig for å sikre at utprøvingen er pålitelig og trygg.

Vurdering av nytte- og risikoforhold

En viktig del av forskriften er vurderingen av nytte- og risikoforholdet for legemidler til dyr. Dette innebærer en grundig analyse av legemidlets kvalitet, sikkerhet og effekt. Målet er å sikre at legemidlene er trygge for både dyr og mennesker, og at de gir den ønskede terapeutiske effekten.

Hvordan påvirker den siste forskriften regnskapsførerbransjen?

17. januar 2024 av Advokaten

regnskapsfører, regnskapsførerutdanning, praktisk opplæring, regnskapsførerbransjen, statsautorisert regnskapsfører, EØS-stat, Finanstilsynet, midlertidig virksomhet, utdanningskrav, regnskapsførerforskriften, revisjon, skatterevisjon, bokføring, årsregnskap, skattemelding, regnskapsloven, bokføringsloven, lov om regnskapsførere, Finansdepartementet, dokumentasjon, vitnemål, karakterutskrift, praksisvilkår, regnskapsføringsskikk, overgangsregler, yrkeskvalifikasjoner, språkkunnskaper, godkjenning, forskrifter, endringer, 2023, Norge.

Fra og med 1. januar 2023 trådte den seneste forskriften til lov om regnskapsførere, også kjent som regnskapsførerforskriften, i kraft. Denne forskriften, som ble fastsatt av Finansdepartementet den 16. desember 2022, har potensial til å endre landskapet for regnskapsførerbransjen betydelig. Spesielt bør både eksisterende og fremtidige regnskapsførere ta nøye notat av endringene, da de vil påvirke utdanningskravene, praksisvilkårene, og muligheten for midlertidig virksomhet i Norge.

Utdanningskravet for statsautoriserte regnskapsførere

En av de mest bemerkelsesverdige aspektene ved den siste forskriften er kravet til utdanning og dokumentasjon for å bli statsautorisert regnskapsfører. Utdanningen må nå følge en anbefalt plan fastsatt av UHR-Økonomi og administrasjon, som inkluderer emner som finansregnskap, skatte- og avgiftsrett, foretaksrett, og regnskapsførerregelverket. Dokumentasjonen av utdanningen må inkludere et fullstendig vitnemål og karakterutskrift for alle relevante eksamener.

Krav til variert praksis og dokumentasjon av praktisk opplæring

En annen viktig endring i forskriften er kravet til praktisk erfaring for regnskapsførere. Minstekravet til tre års praksis er nå tydelig definert, inkludert krav til både varighet og omfang. Dette innebærer at ett år tilsvarer 12 måneder og 1600 timer. Praksisen må også være relevant, med fokus på regnskapsføring etter bokføringsloven og regnskapsloven. Kravet til variert praksis krever erfaring innen utarbeidelse av årsregnskap og skattemelding for næringsdrivende. Det er også muligheter for praksis innen skatterevisjon, revisjon av årsregnskap og regnskapsføring etter statlige og kommunale regnskapsprinsipper, etter godkjenning fra Finanstilsynet.

Midlertidig virksomhet i Norge

Forskriften åpner også for midlertidig virksomhet i Norge for tjenesteytere som er lovlig etablert i en annen EØS-stat. Dette kan være av interesse for utenlandske regnskapsførere som ønsker å tilby tjenester i Norge. Kravene for slik virksomhet inkluderer melding til Finanstilsynet, overholdelse av lovbestemmelser og god regnskapsføringsskikk, samt tilstrekkelige språkkunnskaper.

Overgangsregler

Forskriften inneholder også overgangsregler som påvirker kravene til praksis for personer som søker godkjenning som statsautorisert regnskapsfører. Disse reglene gir visse unntak for de som søker godkjenning senest innen 1. januar 2025.

Ikrafttredelse og endringer i andre forskrifter

Det er viktig å merke seg at forskriften trådte i kraft den 1. januar 2023, samtidig som forskriften fra 1999 om autorisasjon av regnskapsførere ble opphevet. Videre gjør forskriften endringer i andre relaterte forskrifter, inkludert forskriftene om klagenemnd for revisor- og regnskapsførersaker, tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, samt risikostyring og internkontroll.

Den seneste forskriften til lov om regnskapsførere gir et viktig rammeverk for regnskapsførerbransjen i Norge, med klare krav til utdanning, praksis og midlertidig virksomhet. Dette vil ha betydelige konsekvenser for alle som arbeider innenfor denne sektoren, og det er avgjørende å være oppdatert på forskriftens krav og bestemmelser for å kunne drive innenfor lovens rammer.

Bør du vurdere prosessrisiko før du begjærer offentlig skifte?

16. januar 2024 av Advokaten

Offentlig skifte, Prosessrisiko, Økonomisk oppgjør, Skilsmisse, Rettferdig fordeling, Ektefellers formue, Boets verdier, Utestående lån, Privat skifte, Alternativer til offentlig skifte, Rettssak, Advokatbistand, Økonomisk vurdering, Eiendeler og gjeld, Skifteprosess, Prosessrisikoen, Rettslig oppgjør, Juridisk rådgivning, Økonomisk situasjon, Boets verdi, Risikovurdering, Ektefelles økonomi, Offentlig rettssak, Skilsmisseavtale, Offentlig skifteprosess, Formuefordeling, Rettslig hjelp, Eiendomsdeling, Gjeldsfordeling, Advokatrådgivning.

Når man står overfor utfordringen med et økonomisk oppgjør etter en skilsmisse, er det naturlig å vurdere ulike alternativer. Ett av disse alternativene er å begjære offentlig skifte. Men før du går videre med denne prosessen, er det viktig å forstå og vurdere prosessrisikoen nøye.

Hva er offentlig skifte?

Offentlig skifte er en prosess der retten involveres i oppgjøret av ektefellers økonomiske forhold etter en skilsmisse. Det innebærer at retten tar hånd om delingen av formuen, eiendeler og gjeld, og sørger for en rettferdig fordeling i henhold til loven.

Risikoen ved offentlig skifte

Å begjære offentlig skifte innebærer visse risikoer som må vurderes nøye. En av de viktigste risikoene er knyttet til boets totale verdi. Dersom boets verdier er begrenset og knapt overstiger gjelden som må dekkes, kan det hende at det ikke er lønnsomt å gå gjennom den offentlige skifteprosessen. Dette er en viktig faktor å ta hensyn til før du begjærer offentlig skifte.

Økonomisk vurdering

Det første skrittet i vurderingen av prosessrisikoen er å få en klar oversikt over boets økonomiske situasjon. Dette inkluderer å identifisere alle eiendeler, gjeld og eventuelle utestående lån. Deretter må du vurdere om boets samlede verdier er tilstrekkelig til å dekke gjelden og fortsatt gi en rettferdig fordeling mellom partene.

Alternativer til offentlig skifte

Dersom du finner at boets verdier er knappe og risikoen ved offentlig skifte er betydelig, kan det være lurt å vurdere alternative løsninger. Privat skifte er en slik løsning, der ektefellene selv kan avtale hvordan de ønsker å fordele eiendelene og gjelden uten rettens involvering. Dette kan være en mer kostnadseffektiv og mindre risikofylt måte å håndtere økonomisk oppgjør på.

Konklusjon

Prosessen med offentlig skifte kan være nødvendig i visse tilfeller, men det er viktig å nøye vurdere prosessrisikoen før du begjærer det. Å få en klar oversikt over boets økonomiske situasjon og vurdere alternativene kan hjelpe deg med å ta den riktige beslutningen for din spesifikke situasjon. Husk at rådføring med en erfaren advokat eller juridisk rådgiver kan være til stor hjelp i denne vurderingsprosessen.

Konsekvensene for Arbeidsforholdet ved Konkurs

15. januar 2024 av Advokaten

konkurs og arbeidsforhold, påvirkning av konkurs på jobb, ansattes rettigheter ved konkurs, arbeidsavtale i konkurs, lønn under konkurs, konkursbo og ansatte, lønnsgaranti ved konkurs, oppsigelse ved konkurs, fortsatt jobbing etter konkurs, konkursbostyrer, rydde og feie perioden i konkurs, sosial stønad ved konkurs, dagpenger under konkurs, arbeidsgiver i konkurs, arbeidsrett ved konkurs, konkurs og ansattes plikter, konkurspåvirkning på jobben, lønn under konkursbehandling, fortrinnsberettigede krav i konkurs, lønnsgarantidekning, arbeidstakers rettigheter ved konkurs, konkurs og oppsigelsestid, arbeidsforhold og konkursprosess, fortsette jobb etter konkurs, konkurs og lønnskrav, ansatte og konkursloven, arbeidsavtale i konkursbehandling.

Når en bedrift er i økonomiske vanskeligheter og blir tvunget til å erklære konkurs, skaper dette ofte usikkerhet blant de ansatte. Spørsmålet om hva som skjer med arbeidsforholdet deres, er en av de mest presserende bekymringene. Dette innlegget tar sikte på å avklare noen av de vanligste spørsmålene om hvordan konkurs påvirker arbeidsforholdet ditt.

Arbeidsavtalen opphører ikke automatisk

Først og fremst er det viktig å forstå at selve konkursåpningen ikke automatisk fører til opphør av arbeidsavtalen din. Bedriftens konkurs betyr ikke nødvendigvis at du umiddelbart mister jobben din. Konkursboet, som er ansvarlig for å administrere bedriftens eiendeler og gjeld, kan velge å fortsette arbeidsavtalen din eller ikke.

Du kan ikke si opp umiddelbart

Selv om konkursen er erklært, har du ikke rett til å si opp jobben din umiddelbart uten videre. Du må følge vanlig oppsigelsestid som er avtalt i arbeidsavtalen din eller fastsatt av gjeldende lover og avtaler. Med andre ord, konkursen gir deg ikke en umiddelbar utvei fra arbeidet.

Boet må ta stilling til arbeidsavtalen din

Konkursboet har plikt til å ta stilling til arbeidsavtalen din innen rimelig tid etter konkursåpningen. Du kan kreve at boet gir deg beskjed om de vil fortsette arbeidsavtalen eller avslutte den. De ansatte har normalt en frist på tre uker til å få en avklaring på dette spørsmålet.

Fortsett å møte på jobb

Inntil konkursboet har tatt en beslutning om arbeidsavtalen din, er det viktig å fortsette å møte på jobben som vanlig. Du har fremdeles en kontraktfestet forpliktelse til å utføre jobben din med mindre annet blir besluttet av konkursboet eller gjeldende lover.

Bistå bostyrer i oppstartsfasen

I noen tilfeller kan de ansatte bli bedt om å bistå bostyreren i en kort «rydde og feie»-periode som varer vanligvis i 2-3 dager etter konkursåpningen. Lønnen for denne perioden blir normalt dekket av lønnsgarantiordningen, som er et viktig sikkerhetsnett for ansatte i konkursrammede selskaper.

Arbeidsmiljøloven i 2023: Forbedringer i arbeidstaker- og arbeidsgiverrelasjoner

15. januar 2024 av Advokaten

Arbeidsmiljøloven 2023, Arbeidsrettsendringer, Arbeidstakerbegrep, Arbeidsgiveransvar i konsern, Informasjon og drøfting, Kollektive ordninger, Vern av arbeidsmiljø, Arbeidstakerrettigheter, Juridiske endringer, Arbeidsforhold, Midlertidig ansettelse, Rett til fast ansettelse, Arbeidstakervern, Juridisk rammeverk, Konsernforhold, Arbeidsmiljøutvalg, Verneombud, Drøftingsplikter, Juridisk ansvar, Arbeidsforhold i konsern, Oppdragstakerstatus, Arbeidstakerstatus, Arbeidstakerrettigheter i konsern, Likebehandling i arbeidslivet, Trygghet på arbeidsplassen, Arbeidstakerbeskyttelse.

Endringene i arbeidsmiljøloven som trådte i kraft i mars 2023, representerer en betydelig oppgradering av loven knyttet til arbeidstaker- og arbeidsgiverbegrepet, arbeidsgiveransvar og informasjon og drøfting i konsernsammenheng. Disse endringene tar sikte på å skape et mer presist, brukervennlig og rettferdig juridisk rammeverk for arbeidslivet.

Presisering av arbeidstakerbegrepet

En av de mest fremtredende endringene er en tydeligere definisjon av arbeidstakerbegrepet i loven. Sentrale momenter som påvirker klassifiseringen er nå inkludert i lovens tekst. Dette gir en klarere indikasjon på når loven er anvendelig og resulterer i en mer brukervennlig regulering. Den nye presumpsjonsregelen fastslår at arbeidstakerstatus skal legges til grunn, med mindre oppdragsgiver kan sannsynliggjøre et oppdragsforhold. Dette vil gjøre det enklere for de som befinner seg i grenselandet mellom arbeidstaker og oppdragstaker å avklare sin juridiske status.

Utvidet arbeidsgiveransvar i konsern

Endringene omfatter også utvidet arbeidsgiveransvar i konsernforhold. Dette gjelder spesielt for arbeidstakers stillingsvern, der selskaper innenfor samme konsern nå må tilby passende arbeid og fortrinnsrett til nye stillinger ved overtallighet i andre konsernselskaper. Videre er det innført regler om informasjon og drøfting i konsernforhold, med det formål å styrke arbeidstakernes rettigheter og vern i forbindelse med omstruktureringer.

Kollektive ordninger for vernetjeneste og arbeidsmiljø

Det er også foretatt justeringer i de kollektive ordningene knyttet til vernetjeneste og arbeidsmiljø. Terskelen for opprettelse av arbeidsmiljøutvalg er senket fra 50 til 30 ansatte, og i virksomheter med minst 10 ansatte kan det nå kreves et slikt utvalg. Verneombud er pålagt i alle virksomheter med minst fem ansatte, inkludert innleide arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere som arbeider nært knyttet til virksomheten. Drøftingsplikter i henhold til kapittel 14 er samlet i én bestemmelse, for økt klarhet og effektivitet.

Rett til fast ansettelse etter midlertidig ansettelse

En viktig endring er at midlertidig ansatte arbeidstakere nå har rett til fast ansettelse etter tre års sammenhengende midlertidig ansettelse, uavhengig av grunnlaget for den midlertidige ansettelsen. Dette gir økt trygghet og stabilitet for midlertidig ansatte.

Hvordan påvirker gjeldsnemndas tilsyn skyldnerens forretningsførsel?

15. januar 2024 av Advokaten

Når det kommer til gjeldsforhandlinger og konkursprosesser, er det flere aspekter som må håndteres med nøye omtanke og presisjon. I denne sammenhengen blir skyldneren underlagt gjeldsnemndas tilsyn, noe som kan ha betydelig innvirkning på måten forretningsaktiviteter og økonomiske forhold blir administrert på. Lov om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) § 14 tar for seg dette viktige aspektet, og vi skal utforske det nærmere.

Skyldnerens forretningsførsel under tilsyn

Når en gjeldsforhandling pågår, blir skyldneren gitt en viss grad av kontroll over sin forretning og sine økonomiske forhold, men med tilsyn fra gjeldsnemnda. Dette betyr at skyldneren fremdeles har ansvar for virksomhetens daglige drift, men med et våkent øye som følger med på at alt foregår i henhold til gjeldende regler og retningslinjer.

Adgang til tilsyn og pålegg

For å sikre gjennomsiktighet og korrekt håndtering av skyldnerens økonomiske forhold, har skyldneren en plikt til å gi gjeldsnemnda full adgang til å overvåke forretningsførselen og økonomien. Dette innebærer at nemnda har rett til å gi pålegg om tiltak som er nødvendige for å sikre en rettferdig behandling av kreditorene og en bærekraftig gjeldsforhandlingsprosess.

Restriksjoner på økonomiske disposisjoner

Under gjeldsnemndas tilsyn er det enkelte begrensninger som pålegges skyldneren. For eksempel må skyldneren innhente nemndas tillatelse før de kan påta seg ny gjeld, foreta pantsettelse eller selge fast eiendom eller forretningslokaler av vesentlig betydning. Dette er for å sikre at de økonomiske disposisjonene som tas, er i samsvar med gjeldsforhandlingsprosessen.

Særlige hensyn til næringsdrivende

Hvis skyldneren driver en næringsvirksomhet som skal fortsette å operere under gjeldsforhandlingen, legges det til rette for at virksomheten kan drives videre på en bærekraftig måte. I slike tilfeller må skyldneren presentere en driftsbudsjett og en finansieringsplan for gjeldsnemnda. Dette er for å sikre at virksomheten har en klar vei fremover og kan opprettholde sin økonomiske stabilitet.

Sammenfattende

Gjeldsnemndas tilsyn under gjeldsforhandlingen spiller en avgjørende rolle i å opprettholde en rettferdig og kontrollert prosess. Ved å påse at skyldneren opererer innenfor de fastsatte retningslinjene og med nødvendig tilsyn, bidrar denne bestemmelsen til å beskytte både kreditorenes interesser og skyldnerens virksomhet. Det understreker viktigheten av en balansert tilnærming til gjeldsforhandlingsprosesser, der både rettigheter og plikter blir nøye vurdert og respektert.

Hvorfor ble klagen om erstatning for forsinket diagnostisering av overgangsalder avslått?

14. januar 2024 av Advokaten

Pasientskadenemndas avgjørelse, Erstatning for forsinket diagnose, Tidlig overgangsalder, Pasientskadesaker, Helsehjelpsvurdering, Medisinsk praksis, Pasientskadeloven, Klageprosess, Pasientskadeerstatning, Kvinnens rettigheter, Medisinsk behandling, Infertilitet, Hormonbehandling, Eggdonasjon, Pasientrettigheter, Helsevesenet, Diagnosefeil, Medisinsk svikt, Pasientomsorg, Helseforsikring, Pasientbehandling, Sykehusvurdering, Legeansvar, Kvinnens helse, Pasientskadeerstatningssystem, Medisinsk feil, Behandlingsforsinkelser, Helsetjeneste, Pasientklager, Rettferdig erstatning, Helseundersøkelse

Pasientskadenemnda har nylig avgjort en sak (PSN-2021-8663) der en kvinne klaget på avslaget om erstatning for forsinket diagnostisering av overgangsalder. Vi skal se nærmere på denne saken og hvorfor klagen ble avvist.

Bakgrunn:

Kvinnen i saken opplevde symptomer som forstyrrelser i menstruasjonen, nattesvette og blødning fra brystet. Hun ble henvist til lege av sin fastlege i 2018, og hormonprøver ble tatt, som viste klimakterielle verdier. Fastlegen mistenkte at kvinnen hadde kommet i tidlig overgangsalder og henviste henne til gynekolog. Kvinnen avbestilte imidlertid gynekologtimen og fulgte ikke opp henvisningen.

I 2019 tok kvinnen kontakt med fastlegen igjen, og nye hormonprøver ble tatt. Disse prøvene viste også tegn til overgangsalder. Hun ble deretter henvist til sykehus for ytterligere utredning. Dessverre ble det ingen oppfølgende undersøkelse på grunn av manglende menstruasjon, og kvinnen fikk ingen time til undersøkelse som følge av henvisningen.

Det var først i 2020, etter flere henvendelser, at kvinnen ble undersøkt grundigere på sykehuset, og diagnosen tidlig overgangsalder ble bekreftet. Kvinnen ble deretter tilbudt hormonbehandling og informasjon om eggdonasjon.

Klagerens argumenter:

Kvinnen klaget på behandlingen hun hadde mottatt, og hevdet at fastlegen hadde mistenkt overgangsalderen uten at hun hadde kommet med slike antydninger selv. Hun mente også at fastlegen hadde ignorert hennes tilstand over flere år, noe som til slutt gjorde det umulig for henne å få egne biologiske barn. Hun hevdet også at hverken fastlegen eller sykehuset hadde informert henne om muligheten til å fryse ned egg, og at hun burde fått informasjon om behandlingstilbudene som var tilgjengelige i Norge tidligere.

Pasientskadenemndas vurdering:

Pasientskadenemnda vurderte klagen i henhold til pasientskadeloven. De erkjente at det hadde vært en svikt i helsehjelpen, spesielt knyttet til forsinkelsen i utredningen for tidlig overgangsalder. Denne forsinkelsen var på rundt 5 måneder, og de mente at det var i strid med alminnelig god medisinsk praksis. Det ble også påpekt at det ikke var tatt tilstrekkelige grep for å følge opp kvinnens tilstand.

Imidlertid fant nemnda ikke at denne svikten hadde ført til en merskade for kvinnen. Dette skyldtes at infertilitet utvikles gradvis, og det var allerede tidligere symptomer på tidlig overgangsalder. Derfor mente de at forsinkelsen i utredningen ikke hadde hatt en direkte innvirkning på kvinnens evne til å få egne barn. Nemnda konkluderte derfor med at kvinnen ikke hadde lidd en pasientskade som følge av svikten i helsehjelpen.

Konklusjon:

Selv om det var en anerkjent svikt i utredningen av kvinnens tilstand, fant Pasientskadenemnda at denne svikten ikke hadde forverret kvinnens situasjon i en slik grad at det kunne anses som en pasientskade i henhold til loven. Dermed ble klagen avvist, og kvinnen fikk ikke erstatning.

Det er viktig å merke seg at denne avgjørelsen ble tatt med bakgrunn i sakens spesifikke omstendigheter og vurdering av loven på det tidspunktet. Pasientskadesaker kan være komplekse, og resultatene kan variere avhengig av de individuelle omstendighetene i hver sak.