Advokatfirmaet Wulff

Hva skjer når en særeiegjenstand selges og erstattes med en ny gjenstand?

av

 

Det er ikke uvanlig at det i løpet av et langt samliv skjer en ombytting av ting. Hytten på fjellet som ved ektepakt ble gjort til særeie da ekteskapet ble inngått selges og det kjøpes bobil i stedet. Det kan i slike tilfeller oppstå spørsmål om også bobilen nå er særeie eller om det må lages ny ektepakt.

Ekteskapslovens regel er at også den nye gjenstanden er særeie. Dette følger av ekteskapsloven § 49:

§ 49.Ombytning og avkastning av formue som er særeie.

Det som trer i stedet for eiendom som er særeie, blir særeie hvis ikke ektefellene ved ektepakt​1 har bestemt noe annet, eller det er fastsatt av giver eller arvelater. Det samme gjelder avkastning av slik eiendom.

Som det fremgår av loven må det fastsettes ved ektepakt hvis det ikke skal være særeie på gjenstanden. Det kan også være bestemt av gavegiver eller arvelater at det ved ombytting ikke lengre skal være særeie. Med mindre noe annet er bestemt vil dermed den nye gjenstanden bli særeie.

Bestemmelsen slår også fast at avkastning er særeie. Dette kan for eksempel være leieinntekter fra en fast eiendom eller renter fra bankinnskudd.

 

Hva skjer med e-postkontoen når du slutter i jobben?

av
Etter personopplysningsforskriften § 9-4 skal arbeidstakers e-postkasse mv. avsluttes og innhold som ikke er nødvendig for den daglige driften av virksomheten skal slettes innen rimelig tid etter at arbeidsforholdet opphørte.
Etter § 9-5 i samme forskrift er det ikke adgang til å avtale større innsyn for arbeidsgiver enn det som følger av forskriften. Det er nærliggende å forstå dette som at det ikke vil være adgang til å opprettholde en arbeidstakers e-postkonto etter at arbeidstakeren har avsluttet arbeidsforholdet, selv om dette skulle være avtalt i arbeidsavtalen.

Gratis råd

av

Vi har nå i flere år gitt gratis råd til flere tusen mennesker rundt i Norge. Vi rådgir mange juridiske felt og hjelper folk videre til rett kompetanse dersom henvendelsen er noe vi ikke har kompetanse til å svare på.

Vi får ofte flere henvendelser på en dag og vårt mål er å svare samme dag eller senest dagen etter. Skjemaet som må brukes går som regel til den juristen som for  øyeblikket har tid til å svare på henvendelsen. Den som sender inn kan altså ikke bestemme hvem som skal svare på henvendelsen. Tjenesten er gratis nettopp fordi vi får den inn på skjema og at advokatfirmaet kan disponere svarressursene selv. Har du en sak eller problemstilling som du trenger hjelp til?

Kontakt oss gratis her: Skjema for gratis juridisk rådgivning

Det originale håndskrevne grunnlovsdokumentet

av

Ta deg tid på nasjonaldagen/grunnlovsdagen til å se på den originale håndskrevne grunnlovsdokumentet signert 17. mai 1814: Grunnloven av 17. mai 1814

I tilfelle du lurte er grunnlovsdokumentet skrevet med jerngallusblekk som er en blanding av jernsulfat, galleple og arabisk gummi.  Les mer om originaldokumentet 

Tvungent betalingsmiddel

av

Det følger av Sentralbankloven § 14 at sedler og mynter fra sentralbanken er tvungent betalingsmiddel i Norge og av Finansavtaleloven § 38 at en forbruker​ har alltid rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler​ hos betalingsmottakeren. Det vil som utgangspunkt si at du ikke kan nektes å betale med kontanter. Begrensningen er at ingen er pliktig til å ta imot mer enn 25 mynter av hver enhet. Du kan altså ikke kreve å betale med 26 enkroner. Derimot kan du kreve å få betale med 25 enkroner.

I forarbeidene (Ot.prp. nr. 25 1984-1985) heter det:

‘»Utvalget har i § 14 andre ledd tatt inn en regel om en avgrensning av kreditors plikt til å motta oppgjør av pengefordringer i mynt. Slike regler finnes i gjeldende pengelovgivning, og tar sikte på å forhindre at pengeoppgjør får sjikanøse former. Utvalget foreslår at ingen er pliktig til i én betaling å motta mer enn femogtyve mynter av hver enhet.»

I en avgjørelse fra Markedsrådet (MR-2012-575) om kortpåbud i Shop-Express-kassene til Coop Øst SA heter det:

«Markedsrådet deler Forbrukerombudets vurdering av innklagdes påklagde praksis. Det er opplyst at det er mulighet for kontant betaling i alminnelige kasser i de butikkene som tilbyr Shop Express. Opplysningen er ikke bestridt, og legges således til grunn. Så lenge kundene har en reell mulighet for å betale med kontanter i butikkene, anses det ikke å være i strid med fil. § 38 (3) at det kun tilbys kortbetaling i ekspresskassene, jf. bl.a. JDLOV-2001-8796c om bompengeavgift. Uttalelsen har overføringsverdi også for det foreliggende tilfellet.»

 

 

Sentralbankloven § 14. Tvungent betalingsmiddel

Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel​1 i Norge.​2 Ingen er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av hver enhet.

Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.

Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.

Finansavtaleloven § 38.Oppgjørsmåte

(1) Betaling kan foretas ved overføring av beløpet til mottakerens konto​ med mindre annet er avtalt eller mottakeren har bedt om utbetaling med kontanter.

(2) Mottakeren kan gi nærmere anvisning om betalingsmåten, dersom dette ikke medfører vesentlig merutgift eller andre ulemper for betaleren.​

(3) En forbruker​ har alltid rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler​ hos betalingsmottakeren.

 

 

Hvilke varer er det tollfritak for?

av

Tollfritak er regulert i Tolloven kapittel 5:

§ 5-1. Vare til personlig bruk

(1) Toll skal ikke svares for følgende varer:
a) reisegods,
b) brukt utstyr tilhørende norske borgere som har avgått ved døden utenfor tollområdet,
c) flyttegods,
d) premie og gave,
e) arvegods.

(2) Tollfritak etter første ledd bokstav a til d er betinget av at varen bare benyttes til personlig formål, og at den ikke utnyttes kommersielt. Tollfritak etter første ledd bokstav e er betinget av at varen har vært benyttet til personlig formål av arvelater.

(3) Departementet kan gi forskrift om vilkår for, og omfanget av, tollfritak etter denne paragraf.

§ 5-2.Vare til bruk mv. i transportmidler i ervervsmessig virksomhet

(1) Toll skal ikke svares for:
a) proviant og forbruksvare som medbringes og forbrukes eller selges om bord i fartøy eller luftfartøy under reise til og fra tollområdet og under opphold der,
b) proviant som medbringes og forbrukes om bord i tog,
c) forbruksvare som medbringes og forbrukes om bord i andre transportmidler enn slike som er nevnt i bokstav a,
d) deler, inventargjenstander og redskaper i fartøy eller luftfartøy som berges til tollområdet,
e) deler og inventargjenstander til fartøy eller luftfartøy som innføres sammen med dette og beholdes til bruk om bord i det samme fartøyet.

(2) Fritak etter første ledd bokstav a til c gjelder bare dersom transportmiddelet benyttes i ervervsmessig virksomhet, og opphører fra den tid transportmiddelet går over i innenriks trafikk eller blir værende i tollområdet over lengre tid. Fritaket gjelder bare for den mengde som tollmyndighetene finner passende i forhold til fartøyets eller luftfartøyets art, besetningens størrelse, antall passasjerer, og reisens art og oppholdets varighet.

(3) Departementet kan gi forskrift om vilkår for og omfanget av tollfritak etter denne paragraf, herunder om tillatt kvantum proviant dersom transportmiddelet forblir i tollområdet, og om nødvendige kontrollbestemmelser.
0 Endret ved lov 12 des 2008 nr. 102 (ikr. 16 jan 2009 iflg. res. 16 jan 2009 nr. 49).

§ 5-3.Vare til fremmede makters representasjoner og internasjonale organisasjoner mv.

(1) Toll skal ikke svares for vare bestemt til bruk for:
a) fremmede makters representasjoner og disses representanter,
b) militære styrker og kommandoenheter,
c) andre internasjonale organisasjoner,
d) offentlig finansierte samarbeidsprosjekter med annen stat.

(2) Tollfritak etter første ledd gjelder bare når varen benyttes av berettiget bruker, og den ikke overdras til andre.

(3) Departementet kan gi forskrift om vilkår for og omfanget av tollfritak etter denne paragraf.
0 Endret ved lov 12 des 2008 nr. 102 (ikr. 16 jan 2009 iflg. res. 16 jan 2009 nr. 49).

§ 5-4.Vare fra særlige områder, vare som gjeninnføres mv.

(1) Toll skal ikke svares for:
a) vare som innføres fra Svalbard eller Jan Mayen med tilhørende farvann, og som er fanget, utvunnet eller tilvirket der,
b) vare av norsk opprinnelse, eller tidligere fortollet vare, som gjeninnføres fra Svalbard eller Jan Mayen etter bearbeiding eller reparasjon på disse steder, dersom varen innføres direkte derfra, og toll ikke er refundert ved utførselen,
c) vare fra fangst eller fiske på havet utenfor tollområdet eller fra ubebodde strekninger i polaregnene, og som innføres direkte derfra,
d) petroleumsprodukt fra norsk del av kontinentalsokkelen som innføres direkte derfra,
e) vare som er fremstilt eller fortollet her i landet og som gjeninnføres i uforandret stand, dersom toll ikke er refundert ved utførselen,
f) vare som innføres av grensebefolkningen,
g) føll av hoppe som er drektig ved utførsel fra tollområdet, dersom føllet innføres sammen med hoppa etter følling.

(2) Departementet kan gi forskrift om vilkår for og omfanget av tollfritak etter denne paragraf.

§ 5-5.Ødelagt vare

(1) Toll skal ikke svares for vare som ødelegges før varen er frigjort fra tollmyndighetenes befatning.

(2) Tollfritaket er betinget av at varen, på importørens kostnad, tilintetgjøres under kontroll av tollmyndighetene eller annen offentlig myndighet.

(3) Departementet kan gi forskrift om vilkår for og omfanget av tollfritak etter denne paragraf.

§ 5-6.Vareprøve mv.

(1) Toll skal ikke svares for:
a) vareprøve, modell og mønster av ubetydelig verdi,
b) reklamemateriell og reklamefilm,
c) opplysningsmateriell fra andre lands turistmyndigheter,
d) dokument og trykksak fra andre lands myndigheter,
e) emballasje og lastepall, og utstyr for beskyttelse av last i transportmidler.

(2) Departementet kan gi forskrift om vilkår for og omfanget av fritak etter denne paragraf.

§ 5-7.Vare til teknisk og vitenskapelig bruk mv.

(1) Toll skal ikke svares for:
a) utskiftbare former og maskinverktøy,
b) landbruksvarer til teknisk bruk,
c) vare til undervisning og vitenskapelig bruk ved universiteter, høyskoler og Meteorologisk institutt og dets stasjoner,
d) vare av utdannende, vitenskapelig og kulturell art,
e) utstyr til bruk for utenlandske vitenskapelige ekspedisjoner.

(2) Tollfritak etter første ledd gjelder bare når varen benyttes av berettiget bruker, og den ikke overdras til andre.

(3) Departementet kan gi forskrift om vilkår for og omfanget av tollfritak etter denne paragraf.

§ 5-8.Vare til luftfart

(1) Toll skal ikke svares for:
a) bakkeutstyr, undervisningsmateriell, flysimulatorer og deler til disse,
b) luftfartøyer og utstyr og deler til disse.

(2) Departementet kan gi forskrift om vilkår for og omfanget av tollfritak etter denne paragraf.

§ 5-9.Vare av mindre verdi

(1) Toll skal ikke svares for vare av mindre verdi.

(2) Departementet kan gi forskrift om verdigrense, vilkår for og omfanget av tollfritak etter denne paragraf.

 

Kan barn bli erstatningsansvarlig?

av

 

I skadeerstatningsloven er det inntatt en lovbestemmelse om barns ansvar.

§ 1-1.(barns ansvar.)

Barn og ungdom under 18 år plikter å erstatte skade som de volder forsettlig eller uaktsomt, for så vidt det finnes rimelig under hensyn til alder, utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers.

Barn og ungdom under 18 år pålegges som utgangspunkt et ansvar for de skader de volder med forsett eller uaktsomhet. Bestemmelsen gir imidlertid anvisning på en rimelighetsvurdering. Erstatning skal kun betales dersom det er rimelig under hensyn til

  • alder
  • utvikling
  • utvist atferd
  • økonomisk evne og
  • forholdene ellers

Når det gjelder barnets alder er det ingen nedre aldersgrense i loven. Det er imidlertid sagt i forarbeidene til bestemmelsen at det bare i klart ekstraordinære tilfeller vil bli tale om å pålegge barn under skolepliktig alder ansvar.

Rimelighetskriteriet går både på om erstatning skal ilegges og på selve erstatningsutmålingen. Hovedregel i norsk erstatningsrett er «full erstatning». Dette er ikke målsetningen der barn er skadevolder. Det skal her legges vekt på hva som er en rimelig løsning. Det er ikke lovgivers mening at barnet skal bli 18 år med en betydelig gjeldsbyrde.

Når barn volder skade oppstår også spørsmålet om foreldrenes ansvar. Det er inntatt en egen bestemmelse om foreldrenes ansvar i § 1-2:

§ 1-2.(foreldres ansvar m.v.)

1. Foreldre​ plikter å erstatte skade voldt av barn og ungdom under 18 år, såfremt de har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller på annen måte ikke har gjort det som etter forholdene er rimelig å kreve av dem for å hindre skadeforvoldelse.

2. Uansett egen skyld svarer foreldre for skade voldt forsettlig eller uaktsomt av deres barn under 18 år som de bor sammen med og har omsorgen for, med inntil 5.000 kroner for hver enkelt skadevolding.

Bestemmelsens nr. 1 gir uttrykk for et tilsynsansvar. Foreldrene blir ansvarlige der de har latt det mangle på «tilbørlig tilsyn».

Bestemmelsens nr. 2 er en særregel om et objektiv foreldreansvar. Det vil si at foreldrene blir ansvarlig uansett om de kan klandres for manglende tilsyn eller andre forhold. Dette ansvaret er begrenset oppad til kr 5000 og skal som hovedregel deles mellom foreldrene.

Krav på lånegjenstand mens tingen er inne på reparasjon.

av

Uavhengig av om det er garanti på tingen kan man som forbruker reklamere hvis en ting blir ødelagt av seg selv før det har gått to år fra kjøpet, eller fem år hvis tingen er ment å vare vesentlig lengre enn to år. Hvis vaskemaskinen, kjøleskapet, TV-en eller mobiltelefonen går i stykker av seg selv før det har gått fem år, kan man reklamere. Hvis man reklamerer, så har selger rett til å forsøke å reparere tingen.

Men i dag er det de færreste som ønsker å gå på ukevis uten vaskemaskin, mobiltelefon eller kjøleskap. Etter forbrukerkjøpsloven § 30 tredje ledd har man krav på å få låne en tilsvarende ting hvis tingen er inne til reparasjon og reparasjonen tar mer enn en uke. Husk derfor å spør etter lånegjenstand når du reklamerer.

 

 

Krav til skolens håndtering av mobbesaker

av

Opplæringsloven § 9 A-4 regulerer skolens plikter i saker der en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Bestemmelsen er særlig aktuell i mobbesaker.

Hvis en elev sier at han ikke har det trygt og godt på skolen, har skolen plikt til å igangsette tiltak som er egnet til å skape et trygt og godt skolemiljø. Hvilke tiltak som skal igangsettes avhenger av hvorfor eleven ikke opplever å ha et trygt og godt skolemiljø. Skolen har også en selvstendig plikt til å undersøke hvis det er grunn til å mistenke at elev ikke har det trygt og godt.  Skolen har plikt til å dokumentere hva som blir gjort for å oppfylle denne plikten.

Etter § 9 A-4 sjette ledd skal skolen lage en skriftlig plan som skal inneholde følgende: a) hvilket problem tiltaket skal løse, b) hvilke tiltak skolen har planlagt, c) når tiltakene skal gjennomføres, d) hvem som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene, e) når tiltakene skal evalueres.

 

 

 

Rett til et trygt og godt skolemiljø

av

Etter opplæringsloven § 9 A-2 har alle elever rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det følger av forarbeidene (prop. 57 L (2016-2017) s. 75) til bestemmelsen at det er elevens egen opplevelse som er avgjørende i vurderingen av skolen oppfyller plikten etter bestemmelsen. Hvis eleven ikke opplever å ha det trygt og godt på skolen, har skolen plikt til å igangsette tiltak som er egnet til å skape et trygt og godt skolemiljø for eleven.

Det er viktig i mobbesaker at det ikke er nødvendig for den som blir utsatt for mobbing å bevise at mobbingen skjer. Det er tilstrekkelig at eleven sier at han ikke har det trygt og godt for at skolen skal ha plikt til å igangsette tiltak.

 

Ring oss