Skifte av bo av liten verdi

Skifteloven har en egen bestemmelse for skifte av bo av liten verdi:

§ 80.Hvis boets midler må antas å gi intet eller bare et minimalt beløp til fordeling etter at begravelsesutgiftene er dekket, overlater retten midlene til den som har ordnet med begravelsen, eller en annen som har stått avdøde nær. Vedkommende blir ansvarlig for boets og avdødes forpliktelser kun innenfor rammen av de mottatte midler.

Hvis det senere viser seg at avdødes midler var større enn antatt, kommer reglene ellers i dette kapitlet til anvendelse. Midler som er stillet til disposisjon etter første ledd inngår da ikke i boet med mindre retten bestemmer det.

Med formuleringen «må antas bare å gi en minimal arvelodd» har lovgiver ment å gi skifteretten rom for en skjønnsmessig vurdering. Lovgiver har derfor ikke villet tallfeste dette i lovteksten, men har gått ut fra at regelen vil være aktuell i bo der aktiva utgjør opptil ca grunnbeløpet i folketrygden med fradrag for begravelsesutgiftene. Retten bør gjøre anmerkning om hvilke midler man antar er i boet når attest utstedes.

Dersom du ønsker å påta deg ansvar på denne måten må et eget skjema (Erklæring om privat oppgjør av dødsbo av liten verdi) fylles ut og sendes til tingretten.

 


Ønsker du bistand i din sak? Ring oss på 751 75800



Rettsvederlag fra staten

Rettferdsvederlagsordningen er Stortingets egen erstatningsordning.

Ordningen er ment å være en mulighet for å få en viss økonomisk kompensasjon for en skade eller ulempe man er blitt påført, og som man ikke har mulighet til å få dekket på annen måte. Det er derfor et vilkår at forholdet det søkes rettferdsvederlag for er foreldet og ikke omfattes av andre erstatningsordninger.

Du kan søke om rettferdsvederlag dersom du er kommet i en særlig uheldig stilling og dette har påført deg skade eller ulempe. Som hovedregel må skaden eller ulempen ha sammenheng med kritikkverdige forhold fra det offentliges side.

Søknad om rettferdsvederlag sendes til Statens sivilrettsforvaltning, som er sekretariat for Stortingets utvalg for rettferdsvederlag. Statens sivilrettsforvaltning gjennomgår saken og innhenter uttalelser fra faginstanser der dette er nødvendig for å få opplyst saken. Deretter utarbeider Statens sivilrettsforvaltning innstilling i saken, som blir oversendt Stortingets utvalg for rettferdsvederlag. Utvalget fatter vedtak i saken, og dette blir tilsendt deg per post.

Det er tidvis lang saksbehandlingstid i disse sakene. Bakgrunnen for dette er at saken i de fleste tilfeller må forelegges faginstanser, som skal utrede saken og innhente dokumentasjon. Saksbehandlingstiden vil variere avhengig av hva det søkes rettferdsvederlag for. Saksbehandlingstiden er ca. 12-20 måneder.

Du kan lese mer om ordning her.

Hva er en fremtidsfullmakt?

Fremtidfullmakt er et godt privatrettslig alternativ til vergemål når en selv ikke lenger kan ivareta sine interesser. Fremtidsfullmakt er definert i vergemålsloven (2010) § 78:

§ 78. Definisjon

En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten.

Det nærmere innholdet i fullmakten følger av vergemålsloven § 80:

§ 80.Fullmaktens innhold og omfang

En fremtidsfullmakt kan omfatte økonomiske og personlige forhold. Den kan begrenses til å gjelde bestemte områder.

Det skal gå klart frem av fullmakten at den skal gjelde etter at fullmaktsgiveren har kommet i en tilstand som nevnt i § 78. 

Kompetansen til å stemme ved valg, inngå ekteskap, erkjenne farskap, samtykke til donasjon av organer, opprette eller tilbakekalle testament eller samtykke til tvang og kompetansen i andre særlig personlige forhold kan ikke omfattes av fullmakten uten særskilt hjemmel i lov.

Hvis ikke noe annet følger av fremtidsfullmakten, kan fullmektigen samtykke til behandling av personopplysninger på vegne av fullmaktsgiveren innenfor fullmaktens område.

Det finnes to hovedtyper av fremtidsfullmakter.

Ren fremtidsfullmakt:

En ren fremtidsfullmakt er en fullmakt som skal gjelde fra et tidspunkt i fremtiden dersom handleevnen går tapt.

Vedvarende fremtidsfullmakt:

Det er også mulig å opprette en fullmakt som skal tre i kraft umiddelbart etter opprettelsen eller fra et annet bestemt tidspunkt i fremtiden, men før fullmaktsgiveren mister handleevnen. Denne type fullmakt vil fortsette å gjelde også etter at handleevnen er tapt. At det er mulig å la en fremtidsfullmakt få virkning allerede fra opprettelsen, har kommet noe uklart til uttrykk i lovteksten. Det fremgår imidlertid klart av forarbeidene at også denne type fullmakt omfattes.

 Det gjelder samme formkrav til fremtidsfullmakt som ved opprettelse av testament.

§ 81.Formkrav

En fremtidsfullmakt skal gjøres skriftlig med to vitner som fullmaktsgiveren har godtatt, og som er til stede sammen og vet at dokumentet skal være en fremtidsfullmakt. Mens vitnene er til stede, skal fullmaktsgiveren skrive under dokumentet eller vedkjenne seg sin underskrift. Vitnene skal underskrive dokumentet mens fullmaktsgiveren er til stede, og etter hans eller hennes ønske.

Vitnene må ha fylt 18 år og må ha evne til å forstå betydningen av underskriften. Fullmektigen kan ikke være vitne. Det samme gjelder fullmektigens​ ektefelle, samboer, foreldre, barn og barnebarn.

Er reglene i paragrafen her ikke fulgt, er dokumentet ugyldig som fremtidsfullmakt.

I tillegg til de absolutte kravene finner man i vergemålsloven § 82 forslag til andre opplysninger som bør innarbeides i fullmakten.

§ 82.Opplysninger fullmakten bør inneholde

En fremtidsfullmakt bør dateres.

Vitnene bør i påskrift på dokumentet opplyse om fullmaktsgiveren har opprettet fullmakten av fri vilje og hadde evne til å forstå betydningen av handlingen, og om eventuelle andre forhold som kan ha betydning for fullmaktens gyldighet. Påskriften bør inneholde opplysning om vitnenes fødselsdato og adresse.

Det er ingen krav til eller system for registrering av opprettede eller ikrafttrådte fremtidsfullmakter. . Det er imidlertid mulig for fullmektigen å be fylkesmannen stadfeste ikrafttredelsen av fullmakten:

§ 84.Stadfesting

Fullmektigen kan be fylkesmannen om å stadfeste ikrafttredelsen av en fremtidsfullmakt.​ Stadfesting skal skje hvis fullmakten er opprettet i samsvar med § 81 første ledd, og fullmaktsgiveren er i en tilstand som nevnt i § 78.

Stadfesting skal likevel ikke skje hvis

a) det er klart at fullmaktsgiveren ikke hadde fylt 18 år eller manglet evnen til å forstå disposisjonens betydning når fremtidsfullmakten ble opprettet, jf. § 79 første ledd,
b) det er klart at vitnene ikke oppfylte kravene i § 81 annet ledd, eller
c) det er grunn til å anta at fullmektigen ikke er egnet for oppdraget.

Fullmektigen skal legge frem fremtidsfullmakten, bevis for at pårørende er varslet, jf. § 83 annet ledd, og en legeerklæring om fullmaktsgiverens aktuelle helsetilstand. Slik legeerklæring kan fullmektigen innhente uten hinder av taushetsplikt. Fylkesmannen sørger for sakens opplysning ellers.

Blir ikrafttredelsen stadfestet, skal fullmektigen motta en attest om dette. Stadfestingen skal registreres i samsvar med § 77.

Kongen kan gi nærmere regler om stadfesting og registrering av stadfestingen.

Fremtidsfullmakten kan trekkes tilbake, så lenge fullmaktsgiveren er i stand til å forstå hva dette innebærer. Dette følger av vergemålsloven § 89:

§ 89.Tilbakekall av fremtidsfullmakt

Et løfte om ikke å tilbakekalle en fremtidsfullmakt​1 er ikke bindende.

Fullmaktsgiveren​2 kan tilbakekalle fremtidsfullmakten hvis han eller hun har evnen til å forstå betydningen av dette.

Tilbakekall skjer ved at fullmaktsgiveren krever fullmakten tilbake eller får den ødelagt. Fullmektigen plikter etter krav fra fullmaktsgiveren å levere fullmakten tilbake. Har en tredjeperson fått en særskilt erklæring om at fremtidsfullmakten er tilbakekalt, gjelder dette som tilbakekall overfor ham eller henne.

Ta gjerne kontakt hvis det ønskelig med en nærmere gjennomgang og hjelp til utforming av en fremtidsfullmakt.

Hva er en notarius publicus?

Norge er notarius publicus en offentlig tjenestemann som utfører notarialforretninger. Utføring av notarialforretninger hører inn under tingretten. Til og med 2017 var borgerlig vigsel en notarialforretning. (wikipedia)

Lov om notarius publicus forklarer notarialforretninger slik:

§ 2. Notarialforretningar

Notarialforretningar er utføring av dei oppgåvene som er lagt til notarius publicus i lov eller forskrift, mellom anna å gje notarialstadfestingar, som stadfesting av underskrift og rett kopi.

Dersom notarius publicus skal ta imot forsikring, kan forsikringa bli teken imot etter reglane i domstollova § 141.

Kongen kan gje forskrift om den praktiske utføringa av notarialforretningar.

Kongen kan i forskrift gi reglar om gebyr for forretningar etter lova her. Gebyret tilkjem staten. Gebyra er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 1. Notarius publicus

Utføringa av notarialforretningar høyrer under tingretten. Har eit domssokn fleire domstolar, fastset Kongen kva domstol notarialoppgåvene skal høyre under. Dommarane ved embetet er notarius publicus.

For Svalbard er Sysselmannen notarius publicus.

I utlandet er norsk utanrikstenestemann eller den han eller ho gjev fullmakt, notarius publicus.

Kongen kan ved forskrift gje andre notarialkompetanse.

Kongen kan gje forskrift om delegasjon av notarialkompetanse.

Usaklig forskjellsbehandling

Når er en forskjellsbehandling usaklig?

Etter Grunnloven § 98 andre ledd må «Intet menneske… utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.» Grunnlovsbestemmelsen ble innført i forbindelse med 200-års feiringen av Grunnloven i 2014. Det hadde lenge før bestemmelsen eksistert et forbud mot usaklig forskjellsbehandling fra forvaltningen. Det nye med grunnlovsbestemmelsen er at den også setter skranker for usaklig forskjellsbehandling fra lovgiver. Om grunnlovsbestemmelsen grunnlovsfester alt som tidligere fulgte av det ulovfestede forbudet mot usaklig forskjellsbehandling er omdiskutert.

Hva som er usaklig grunn til å forskjells må avgjøres konkret i den enkelte sak. Det vil være saklig å vektlegge allergier ved forskjellsbehandling av søknader om stønad ved fordyret kosthold fra NAV. Det vil imidlertid ikke være et saklig grunn til forskjellsbehandling ved spørsmål om ansettelse.

Enkelte hensyn vil som utgangspunkt være usaklige grunner for å forskjellsbehandle. Disse er nevnt i likestillings- og diskrimineringsloven § 6 og omfatter «kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder.» Etter § 9 i samme lov kan disse hensynene likevel vektlegges hvis forskjellsbehandlingen «har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles.» Det vil f.eks derfor være greit hvis kvinner kvoteres inn i lederstillinger. Det samme gjelder samene særrettigheter knyttet til reindrift (HR-2018-872-A).

Hvis du har fått avslag mens andre har fått innvilget det sammen og det ikke er saklige forskjeller mellom dere så kan dette være på grunn av usaklig forskjellsbehandling. Forskjellsbehandling som skyldes avvikende praksis mellom saksbehandlere vil også være usaklig, selv om det ikke foreligger direkte diskriminering.


Ønsker du hjelp i din sak? Ring oss på 751 75800

Ny personopplysningslov

Stortinget har vedtatt ny persopplysningslov, men det er ikke fastsatt tidspunkt for ikrafttredelsen. Den nye personopplysningsloven gjennomfører EUs personvernforordning GDPR (General Data Protection Regulation), denne forordningen gjelder fra 25. mai 2018.

Ny personopplysningslov, lovvedtak 54 (2017-2018), avløser gjeldende personopplysningslov, lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven). Loven er ikke sanksjonert. Den nye loven inneholder to hovedelementer. For det første gjøres EUs personvernforordning til norsk lov gjennom en inkorporasjonsbestemmelse, se den nye lovens § 1. I tillegg inneholder loven en rekke bestemmelser som supplerer reglene i forordningen. Det var ment å sette loven i kraft samtidig som forordningen får anvendelse i EU-statene 25. mai 2018, men dette er utsatt og det er per i dag ikke fastsatt når loven skal settes i kraft.

Den nye personopplysningsloven inneholder også en rekke endringer i særlovgivningen, se den nye lovens § 34. Dette dreier seg dels om lovtekniske endringer, hovedsakelig endringer av henvisninger til gjeldende personopplysningslov og dels endringer av innholdsmessig art. Les forarbeidene her.

Hvilke rettsvirkninger har en forlovelse?

 

Forlovelse er ikke definert i norsk rett, men det er vanlig å betegne to personer som forlovet når de er blitt enige om å gifte seg. Et slikt løfte om ekteskap er ikke bindende slik at enhver av dem kan til enhver tid heve forlovelsen.

Forlovelse har etter norsk rett få rettsvirkninger. De tilfeller hvor forlovelse er gitt rettsvirkninger er bakgrunnen at personene anses å stå hverandre nær slik som for eksempel ved slektskap og ekteskap.

En rettsvirkning finner i i domstolloven § 106  om habilitet:

§ 106. Ingen kan være dommer:

1. naar han selv er part  i saken eller medberettiget, medforpligtet eller regrespligtig  i forhold til en part, eller naar han i en straffesak er fornærmet ved den strafbare handling;

2. naar han er i slegt eller svogerskap i op- eller nedstigende linje eller i sidelinjen saa nær som søskendebarn med nogen, som staar i saadant forhold til saken som nævnt under nr. 1;

3. naar han er eller har været gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til nogen, som staar i saadant forhold til saken som nævnt under nr. 1;

4. når han er verge for noen, som står i slikt forhold til saken som nevnt under nr. 1, eller har vært verge for en part, etter at saken begynte; 

5. når han styrer eller er medlem eller varamedlem av styret for et selskap, et samvirkeforetak, en forening, sparebank, stiftelse eller offentlig innretning eller ordfører eller varaordfører i en kommune eller fylkeskommune som står i et slikt forhold til saken som nevnt i nr. 1, eller når han styrer eller er medlem eller varamedlem av styret for et bo som står i slikt forhold til saken, og det ikke er tingretten selv som styrer boet;

6. naar han har handlet i saken  for en part, eller for paatalemyndigheten eller den fornærmede;

7. naar han er i slegt eller svogerskap  i op- eller nedstigende linje eller sidelinjen saa nær som søskende eller gift med eller forlovet med nogen, som handler  i saken for en part eller for paatalemyndigheten eller den fornærmede;

8. når han tidligere har hatt med saken å gjøre som voldgiftsdommer  eller i lavere rett som dommer eller lagrettemedlem;

9. naar han er i slegt eller svogerskap  i op- eller nedstigende linje eller i sidelinjen saa nær som søskende eller gift med eller forlovet med nogen, som har været dommer i saken i lavere ret.

I bestemmelsens punkt 3 fastsettes det at ingen kan være dommer i en sak hvor man er eller har vært forlovet med en av partene.

En forlovede kan derimot godt være testamentsvitnet. Arveloven § 61 har ikke med forlovede blant de vitner som gjør testamentet ugyldig:

§ 61.Disposisjon i testament til føremon for eit av testamentsvitna er ugyldig. Det same gjeld disposisjon til føremon for ektemaken til eit testamentsvitne, for slektning i rett opp- eller nedstigande linje eller sysken, eller til føremon for ektemaken til ein så nær slektning eller for ein like nær slektning til ektemaken til eit vitne. Adoptivbarn​1 vert rekna for barn til adoptanten, og dei naturlege slektskapstilhøva til barnet skal det berre leggjast vekt på dersom vitnet kjende tilhøvet på testasjonstida.

En annen rettsvirkning som følge av forlovelse ligger i reglene om omstøtelse av gaver i dekningsloven § 5-2 :

 5-2.Gaver.

Gave som skyldneren har fullbyrdet senere enn ett år før fristdagen,​3 kan omstøtes.

Gave til skyldnerens nærstående kan omstøtes også når den er fullbyrdet tidligere, men senere enn to år før fristdagen,​ hvis det ikke bevises at skyldneren fortsatt var utvilsomt solvent da gaven ble fullbyrdet.

Gave til skyldnerens ektefelle, ugifte samboende eller forlovede kan omstøtes når den er fullbyrdet senere enn to år før fristdagen. Dersom verdien av gaver til ektefelle, ugift samboende eller forlovede samlet overstiger ti ganger folketrygdens grunnbeløp, kan den overskytende del av verdien omstøtes for så vidt gavene ble fullbyrdet senere enn fem år før fristdagen,​ dersom det ikke bevises at skyldneren fortsatt var utvilsomt solvent da gavene ble fullbyrdet.

Formue som en ektefelle får ved skifte av ekteskapelig​ felleseie,​  anses som gave for så vidt han eller hun har fått overført formue fra den annen ektefelles rådighetsdel som han eller hun ikke har krav på etter loven. Det samme gjelder dersom ektefellene har opprettet ektepakt om hel eller delvis opphevelse av formuesfellesskapet, og dette har ført til en formuesforskyvning fra skyldnerens rådighetsdel til den annen ektefelles særeie.

Unntatt fra omstøtelse etter denne paragraf er leilighetsgaver og liknende gaver og stønader som er av rimelig omfang hensett til forholdene da gaven eller stønaden ble ydet.

I bestemmelsen tredje ledd fremgår det at gave til forlovede kan omstøtes når det er fullbyrdet senere enn to år før fristdagen.

Oppsigelsestid på tidsbestemte leieavtaler

Utgangspunktet er at oppsigelsestiden er det som er fastsatt i leieavtalen. Tidsbestemte leieavtaler gjelder til avtalen utløper, men kan også sies opp etter reglene i husleieloven  §§ 9-4 til 9-8, såfremt det ikke er skriftlig opplyst at avtalen er uoppsigelig. Hvis det ikke er skriftlig opplyst om annet er oppsigelsestiden 3 måneder fra og med neste måned etter § 9-6.

Vurderer du å bli fosterhjem?

Dersom man blir fosterforeldre finnes det en rekke rettigheter og muligheter man kan benytte seg av. Vi opplever til tider at fosterforeldre ikke har fått nok oppfølging av barneverntjenestene. Da er det viktig å vite at man kan finne informasjon og be om den støtten man føler man har behov for.

Fosterhjem skal godkjennes av Bufetat. Du kan lese om prosessen her.

Alle som skal bli fosterforeldre må bli invitert til og gjennomføre PRIDE-kurs.

Det finnes ulike former for fosterhjem. Du kan se de ulike formene her.

Som fosterforelder utfører du et oppdrag på vegne av barneverntjenesten og får fosterhjemsgodtgjørelse.

Fosterhjemsgodtgjørelsen består av

  • en arbeidsgodtgjørelse som du betaler skatt av
  • en utgiftsdekning som er skattefri, skal dekke kost, klær og fritidsaktiviteter

Fosterhjemsgodtgjørelsens størrelse avhenger av barnet eller ungdommens behov og hvilken avtale du gjør med barneverntjenesten i kommunen din. Du/dere og barneverntjenesten skriver kontrakt på fosterhjemsgodtgjørelsen.

Dersom fosterbarnet trenger særlig oppfølging eller tilsyn, kan barneverntjenesten sette inn tiltak som for eksempel ekstra veiledning, avlastning og støttekontakt. Omfanget avtales i forkant av hver plassering.

Noen ganger er det behov for at en av fosterforeldrene er hjemme med fosterbarnet i en periode. I denne perioden blir du helt eller delvis frikjøpt fra din ordinære jobb og barneverntjenesten gir deg en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt, innenfor den veiledende grensen i folketrygden.

Er du fosterhjem for et barn i familien eller nettverket ditt har du de samme rettighetene som andre fosterhjem.

Fosterhjemsforeningen tilbyr hjelp og støtte og er en aktiv bidragsyter i fosterhjemsdebatten. Nettsidene finner du her. Du kan finne relevant informasjon, få rådgivning og tips om kurs samt møte andre fosterhjemsforeldre og utveksle erfaringer.

Glemt å veksle inn seddlene?

Har du glemt å veksle inn 100- og 200-kroneseddelene?  Etter sentralbankloven § 15 har Norges bank plikt til å ta i mot sedlene i 10 år fremover i tid. Du kan henvende deg til hovedkontoret i Oslo eller i depotene i Tromsø, Bergen, Stavanger eller Trondheim. Husk å ta med gyldig legitimasjon hvis du har med mer enn 10 000,-.

Norges Banks hovedkontor i Oslo:

Besøksadresse: Bankplassen 2

Tromsø
Besøksadresse: Bankgata 9/11

Trondheim
Besøksadresse: Peter Eggesplass 2

Bergen
Besøksadresse: Bradbenken 1

Stavanger
Besøksadresse: Strandsvingen 10

Ring oss