Ved oppstart av eget fima er det en del valg som må gjøres. Valg av selskapsform er ett av de viktigste, og gjøres blant annet ut fra en vurdering av selskapets risiko, størrelse og antall personer som er delaktige.
Vi kan bistå ved veiledning om hvordan selskapsform du skal velge. Vi har også fastpris for registrering av aksjeselskap på kr. 7 000 pluss mva. Vi innhenter da de nødvendige opplysninger, utarbeider stifelsesdokument, vedtekter og åpningsbalanse, samt foretar registreringen i Foretaksregisteret (gebyr til foretaksregisteret på kr 5 666 kommer i tillegg).
Tidligere var det et krav at selskapet måtte ha revisor. På nærmere vilkår kan selskapet beslutte at det ikke skal ha revisor. Vi veileder om hva som er mulig og hensiktsmessig for din virksomhet, og besørger eventuelt fravalg av revisor ved stiftelsen av selskapet.
Vi bistår over hele landet, det er ikke et krav til fysisk møte ved denne typen oppdrag.
Straffegjennomføringsloven § 31 regulerer hvordan vanlig besøkende kan kontrolleres og hvordan advokater kan undersøkes. Advokater likestilles i straffegjennomføringsloven § 31 med andre myndighetspersoner:
Besøkende kan undersøkes etter § 27 første, annet, fjerde og femte ledd.
Advokat og offentlig myndighetsrepresentant, herunder diplomatisk eller konsulær representant, kan undersøkes etter § 27 annet til femte ledd. Kontroll under besøket ved at samtale overhøres skal ikke finne sted.
Så hva sier § 27 andre til femte ledd og hva er det i første ledd vanlige besøkende kan sjekkes for som ikke advokater sjekkes for?
§ 27 første ledd viser til undersøkelser ved bruk av hund eller teknisk utstyr, men i tredje ledd fremgår det at man likevel kan gjøre det i avdeling med høyt eller særlig høyt sikkerhetsnivå.
§ 27.Undersøkelse av personer og gjenstander
Kriminalomsorgen kan på fengselsområdet undersøke personer og gjenstander ved bruk av teknisk utstyr eller hund for å forhindre at det tas med gjenstander som ikke er tillatt. Ved positivt utslag, eller når personen ikke medvirker til undersøkelsen, kan fengslet avvise personen. Ved funn av gjenstander som ikke er tillatt, gjelder reglene i § 26 tredje ledd.
Dersom undersøkelsen etter første ledd gir positivt utslag, eller kriminalomsorgen ellers beslutter det, kan en person visiteres dersom han eller hun samtykker. Dersom undersøkelsen etter første ledd gir positivt utslag, eller det ellers er grunn til å anta at en person forsøker å ta med seg gjenstander som ikke er tillatt inn i fengslet, kan en person holdes tilbake av tilsatte inntil politiet ankommer selv om personen ikke samtykker til visitasjon. Ved funn av gjenstand som ikke er tillatt, gjelder bestemmelsen i første ledd annet og tredje punktum tilsvarende.
Undersøkelse etter første ledd ved bruk av teknisk utstyr eller hund overfor advokat og offentlig myndighetsrepresentant, herunder diplomatisk eller konsulær representant, kan bare finne sted i avdeling med høyt eller særlig høyt sikkerhetsnivå. Disse personer kan bare avvises etter første ledd dersom de ikke medvirker til undersøkelsen. Ved positivt utslag kan kontrolltiltak som nevnt i § 31 tredje ledd, jf. sjette ledd iverksettes.
Enhver kan avkreves gyldig legitimasjon for å sikre rett identitet.
Før kriminalomsorgen gir tillatelse til besøk til innsatte, kan det på forhånd innhentes opplysninger om den besøkendes vandel.
Ved bruk av telefon kan samtalepartens identitet undersøkes på forhånd.
Innsatte kan fotograferes for å sikre rett identitet.
Jordskifteretten er en særdomstol som behandler saker etter jordskifteloven.
Jordskifteretten kan behandle krav om
Endring i eiendomsforhold og rettigheter
Fastsetting av eiendomsforhold og rettigheter
Fastsetting av grenser
Ulike skjønn
Forhandlingene foregår i rettsmøter. Som regel blir det foretatt befaringer i marka. Avgjørelse tas først etter at alle berørte parter i saken har redegjort for sine synspunkter.
Retten består av en jordskiftedommer og to sakkyndige meddommere. Sammen med jordskiftedommeren avgjøre meddommerne hvilke løsninger som skal velges for arealbruken og avsier dom i eventuelle tvister. Alle avgjørelser tas av en samlet jordskifterett.
Meddommere til den enkelte sak blir plukket fra kommunens utvalg av jordskifte meddommere. I skjønnssaker skal det være egne skjønnsmedlemmer.
Skjønnsmedlemmene kan langt på vei karakteriseres som en type sakkyndige meddommere. De deltar både i tingretten, jordskifteretten og lagmannsretten i rettslige skjønn og overskjønn (skjønn i lagmannsretten). Slike skjønn er en form for rettergang hvor formålet som regel er å fastslå verdien av eller rettigheter i fast eiendom. Skjønn brukes mest i forbindelse med ekspropriasjon og når områder blir vernet etter lov om biologisk mangfold. Skjønnsmedlemmene skal alltid utgjøre flertallet målt mot antallet fagdommere. Skjønnsmedlemmer utnevnes av fylkeskommunen etter forslag fra kommunene. Det er ingen øvre aldersgrense for å utnevnes.
Jordskifteretten er første instans og lagmannsretten er ankeinstans.
Det blir mer og mer vanlig å ikke bruke megler ved kjøp og salg av fast eiendom. Digitalisering av mange nyttige tjenester gjør at man ikke er like avhengig av et fysisk kontorsted som tidligere. Likevel er bruk av megler- eller advokattjenester en sikkerhet ved transaksjoner som innebærer store formuesverdier. Både kjøper og selger får da en sikkerhet for at avtalen oppfylles.
Vi i Advokatfirmaet Wulff AS har lang erfaring med eiendomsoppgjør. Vi utformer da dokumentene for handelen, tinglyser urådighetserklæring, avholder eventuelt kontraktsmøte, tinglyser skjøte og pantedokument, sletter heftelser, foretar oppgjør til selger. Oppdraget avsluttes ved at kjøper og selger mottar oppgjørsoppstilling og tinglyste dokumenter sendes til hhv. kjøper og bank. Vi har fast pris på eiendomsoppgjør, kr. 12 500 inkl. mva.
Som utgangspunkt gjelder det ingen bestemte formkrav, men et slikt formkrav kan følge av lov eller avtale.
Kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven skiller ikke mellom skriftlig eller muntlig reklamasjon, og det er heller ikke innfortolket et slik krav i praksis.
For i best mulig grad å ivareta sin posisjon i saken bør imidlertid kjøperen reklamere skriftlig. En vil da unngå tvil for når det er reklamert og hva det er reklamert på.
Et tyveri vil i hovedsak karakteriseres og straffes som naskeri hvis det er av mer bagatellmessing karakter.
Bestemmelsen om naskeri er inntatt i straffeloven § 323 og betegnes i den nye straffeloven som «mindre tyveri»:
§ 323.Mindre tyveri
Med bot straffes den som gjør seg skyldig i tyveri når straffskylden er liten fordi det gjelder en ubetydelig verdi og forholdene for øvrig tilsier det.
Tilegnelse av naturprodukter, herunder stein, kvister, vekster mv., av liten eller ingen økonomisk verdi under utøvelse av lovlig allemannsrett, straffes likevel ikke.
Et tyveri vil straffes etter naskeribestemmelsen når straffeskylden er liten fordi
det gjelder en ubetydelig verdi
forholdene for øvrig tilsier det
Det er et absolutt vilkår at det dreier seg om «ubetydelige verdier». Hvor grensen skal trekkes beror i hovedsak på pengeverdien. Retningslinjer fra lovforarbeider og praksis på området tilsier at verdier mellom kr 500 – kr 2000 kan karakteriseres som naskeri.
Når det gjelder «forholdene for øvrig» skal det ses hen til omstendighetene ved handling. Har for eksempel vedkommende benyttet samme fremgangsmåte tidligere og slik sett utøver et kriminelt handlingsmønster?
De viktigste eksemplene på at tyveri straffes som naskeri er mindre tyverier fra butikker.
Under bestemmelsen om hallikvirksomhet og formidling av prostitusjon faller følgende handlinger:
Fremme andres prostitusjon. Det kan være at man er den som tar oppdrag og formidler dem til den som selger seksuelle tjenester.
Leier ut lokaler og forstår at lokalene skal brukes til prostitusjon eller utviser grov uaktsomhet i så måte. Det er altså straffbart dersom man ser at det er mistenksom aktivitet i en leilighet eller rom man selv leier ut som minner om prostitusjon.
Annonsering av prostitusjon i offentlighet. Det kan være i aviser, på nett ol.
Straffeloven § 315. Hallikvirksomhet og formidling av prostitusjon
Med bot eller fengsel inntil 6 år straffes den som
a)
fremmer andres prostitusjon, eller
b)
leier ut lokaler og forstår at lokalene skal brukes til prostitusjon eller utviser grov uaktsomhet i så måte.
Den som i offentlig kunngjøring utvetydig tilbyr, formidler eller etterspør prostitusjon straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder.
Med prostitusjon menes i denne paragraf at en person mottar vederlag for å ha seksuell omgang eller foreta seksuell handling med en annen eller for å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.
Har du og din ektefelle inngått ektepakt med fullt særeie, men ønsker nå felleseie?
Det er ikke uvanlig at man i løpet av ekteskapet ønsker å oppheve en tidligere inngått ektepakt. Det ikke mange vet er at for at endringen skal være juridisk bindende må den endres ved ny ektepakt. Dette følger av ekteskapsloven § 46 første ledd:
§ 46.Omgjøring og lemping av avtaler.
Avtaler mellom ektefeller etter reglene i §§ 42 til 44 kan oppheves eller endres ved ny ektepakt.
Dette innebærer at samtlige vilkår for opprettelse av ektepakt må være oppfylt.
Det er et eget punkt i ektepakt blanketten fra Brønnøysundregisteret for gjenoppretting av felleseie for særeie:
Ta kontakt via vårt kontaktskjema for bistand i forbindelse med opprettelse eller endring av ektepakt.
Skiftelovens kapittel 8 har regler om offentlig skifte ved skilsmisse og separasjon. Når skifte skal foretas av retten følger av lovens § 53:
Skiftet foretas av tingretten
1.
hvis en ektefelle begjærer det,
2.
hvis en arving eller kreditor som har rett til å kreve deling etter ekteskapsloven § 57, begjærer det,
3.
hvis noen av ektefellene er under atten år eller fratatt rettslig handleevne, med mindre vergen skriftlig samtykker i at boet skiftes privat,
4.
hvis noen av ektefellene er fraværende utenfor riket eller hans eller hennes oppholdssted ikke er kjent.
Behandling for retten finner ikke sted dersom eiendelene antas utilstrekkelige til å dekke skifteomkostningene, og det ikke stilles fullgod sikkerhet for disse.
Som regel begjæres det offentlig skifte hvis ektefellene ikke blir enige om delingen av felleseiet. Hvis det allerede foreligger en avtale om deling, kan det ikke begjæres offentlig skifte.
For å starte prosessen med et offentlig skifte må det sendes inn en begjæring til tingretten. En begjæring om offentlig skifte skal inneholde følgende opplysninger:
navn, adresse, fødselsdato (helst fødselsnummer) for begge
opplysninger om siste felles adresse
kopi av separasjons- eller skilsmissebevilling (eller dom)
opplysninger om avtaler, ektepakter og annet
oversikt over aktiva og passiva dere hadde ved skjæringstidspunktet
(kontoutskrifter og selvangivelser for forrige år), som vanligvis er det tidspunktet dere flyttet fra hverandre
Før begjæringen tas til følge vil retten vanligvis innkalle partene til et rettsmøte. Her er formålet å finne frem til en minnelig løsning. Begge parter er som utgangspunktet tjent med en minnelig løsning da offentlig skifte er en kostbar prosess.
Det må betales rettsgebyr på kr 2 260 (per 2018) før meklingsmøtet holdes. Hvis partene ikke kommer til enighet i møtet, og det fortsatt er ønskelig at offentlig skifte åpnes, må det betales kr 25 990 (per 2018) til sikkerhet for omkostningene ved skifte. Hvis offentlig skifte åpnes uten meklingsmøte, må det betales kr 28 250 (per 2018).
Når politiet mottar en anmeldelse skal det som hovedregel foretas en etterforskning av saken:
§ 224 første ledd: Etterforsking foretas når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som forfølges av det offentlige.
En etterforskning kan enten lede til at det foreligger bevis for at en person er skyldig eller den kan lede til at det ikke er bevis for at en person er skyldig. I sistnevnte tilfelle skal etterforskningen innstilles (henlegges). Det vil si at det ikke skal arbeides med den lengre. Det er ulike henleggelsesformer som benyttes:
Anmeldelsen er åpenbar grunnløs
Henleggelse fordi intet straffbart forhold anses bevist
Henleggelse etter bevisets stilling
Intet straffbart forhold.
En henleggelse er en beslutning av påtalemyndigheten om ikke å reise tiltale. Det vil si anmeldt forhold ikke møtes med en straffereaksjon. Denne beslutningen fra påtalemyndigheten kan påklages. Reglene om klage over påtalevedtak følger av straffeprosessloven § 59 a:
§ 59 a.Følgende vedtak av påtalemyndigheten kan med de begrensninger som følger av annet ledd, påklages til nærmeste overordnet påtalemyndighet:
1.
henleggelse,
2.
påtaleunnlatelse,
3.
utferdigelse av forelegg,
4.
utferdigelse av tiltalebeslutning,
5.
– – –
6.
beslutning etter § 427 annet ledd annet punktum om å nekte tatt med i straffesaken krav mot siktede fra den umiddelbart skadelidte.
Riksadvokatens vedtak kan ikke påklages. Vedtak som nevnt i § 67 sjette ledd, kan påklages til riksadvokaten.
Klagerett etter første ledd har
1)
den som vedtaket retter seg mot,
2)
andre med rettslig klageinteresse,
3)
et forvaltningsorgan dersom vedtaket direkte gjelder forvaltningsorganets saksområde.
Fornærmede med bistandsadvokat kan også klage over siktelsens innhold når det er begjært pådømmelse etter § 248. Klageretten gjelder ikke for den som kan bringe vedtaket inn for retten. Siktede kan likevel påklage påtaleunnlatelse etter § 70. Siktede kan dessuten ikke påklage vedtak som innleder strafforfølgning for retten.
Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket kom frem til klageren. For den som ikke har mottatt underretning om vedtaket, løper fristen fra det tidspunkt vedkommende har fått eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. Ved vedtak om å unnlate påtale eller om å frafalle en påbegynt forfølgning, skal klagefristen for andre enn den vedtaket retter seg mot, likevel senest løpe ut når det er gått tre måneder fra det tidspunkt vedtaket ble truffet.
Den som vedtaket retter seg mot, skal underrettes om klager som innen klagefristens utløp er kommet fra noen som nevnt i annet ledd nr. 2 eller nr. 3. Gjelder klagen en beslutning om å unnlate påtale eller om å frafalle en påbegynt forfølgning mot en siktet, må melding om omgjøring være sendt siktede innen tre måneder etter at påtalemyndigheten mottok klagen.
Klageinstansens vedtak i klagesaken kan ikke påklages.
Det fremgår av andre ledd i bestemmelsen hvem som har klagerett over henleggelsen. Dette er er først og fremst den vedtaket retter seg mot, særlig siktede i saken. Det kan kanskje høres merkelig ut at siktede vil klage på en henleggelse, men en henleggelse på grunn av bevisets stilling kan oppleves svært belastende. Denne henleggelsesformen antyder at det er rimelig klart at det foreligger et straffbart forhold, men at det ikke kan føres tilstrekkelig bevis i saken.
I nr. 2 følger det at «andre med rettslig klageinteresse» kan påklage vedtaket. Rettslig klageinteresse vil fornærmede har. «Fornærmede» har ingen legaldefinisjon men det vanlige definisjonen er den som er blitt utsatt for en lovovertredelse, herunder innehaveren av den interesse som straffebudet tar sikte på å beskytte. For eksempel den som blir utsatt for en legemsbeskadigelse eller eieren av en stjålet gjenstand. Hvis du har anmeldt en sak uten å være hverken fornærmede eller skadelidt vil du ikke har klageinteresse.
Fristen for klage er tre uker fra da klager fikk underretning om vedtaket eller du ble gjort kjent med vedtaket dersom underretning ikke foreligger.
En klage kan medføre at overordnende påtalemyndighet foretar en omgjøring av vedtaket eller at den henlagte saken gjenåpnes. I begge tilfeller vil straffeforfølgelsen bli tatt opp igjen.
Straffeprosessloven §§ 74 og 75 annet ledd gir regler om adgangen til å ta opp på ny en innstilt straffeforfølgning. Begge bestemmelsene forutsetter at noen har vært siktet i saken. Hvis ingen har vært siktet i saken står påtalemyndigheten fritt til å ta opp saken igjen når som helst så lenge straffeansvar ikke er foreldet.
Dersom påtalemyndigheten beslutter å ikke bringe et straffbart forhold inn for retten utløser dette visse rettigheter på fornærmedes hånd ved at vedkommende kan innlede privat straffesak, jf. straffeprosessloven § 402. Dette innebærer at fornærmede forfølger straffekravet for domstolen når påtalemyndigheten ikke kan eller vil gjøre det.
§ 402. Etter reglene i dette kapittel kan fornærmede ved privat straffesak forfølge:
1)
straffbar handling som ikke påtales av det offentlige,
2)
straffbar handling som ikke påtales av det offentlige med mindre det finnes påkrevd av allmenne hensyn,
3)
andre straffbare handlinger såfremt påtalemyndigheten har nektet å etterkomme en begjæring om offentlig påtale eller har frafalt en påbegynt forfølging uten at dette har hjemmel i §§ 69 eller 70.
Trenger du hjelp i din sak? Ring oss på 751 75 800
