Advokatfirmaet Wulff

Tilsynsklage

av

Det er flere tilsynsorganer i Norge som fører tilsyn med forvaltningen i stat og kommune. En tilsynsklage er en oppfordring til tilsynsmyndigheten om å se nærmere på en sak. Det er lite å vinne økonomisk på en tilsynsklage, men for mange er det viktigste å bli hørt, og at organet som har utsatt dem for urett skal bli refset for dette slik at andre ikke blir utsatt for det samme. Videre kan tilsynsmyndigheten hjelpe med å løse opp i en fastlåst situasjon slik at man får det man har krav på. Det kan være at man har et barn som blir mobbet eller ikke får spesialundervisningen han har krav på, eller en pasient som ikke får den behandlingen han har krav på. En tilsynsak kan i noen tilfeller også danne grunnlag for en senere erstatningssak.

Det trengs ikke en advokat for å skrive en tilsynsklage. Tilsynsmyndighetene kan også selv hjelpe med utforming av en klage. Det en advokat kan hjelpe deg med er å utforme en klage på en måte som gjør det mer sannsynlig at tilsynsmyndighetene prioriterer å se på din sak. Advokaten kan hjelpe deg å fokusere på de forhold som er i strid med loven eller som ellers er kritikkverdige slik at det viktigste får den mest sentrale plassen i klagen. Advokaten kan også hjelpe med å argumentere for hvorfor akkurat din sak skal prioriteres.

 

Under følger enkelte sentral hjemler for tilsyn.

Opplæringsloven:

§ 14-1.​ Statleg tilsyn

Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunane og fylkeskommunane oppfyller dei pliktene dei er pålagde i eller i medhald av opplæringslova kapittel 1-16 (kommunepliktene). Reglane i kommunelova​ kapittel 10 A gjeld for denne tilsynsverksemda.

Departementet fører tilsyn med at andre plikter i eller i medhald av opplæringslova enn kommunepliktene blir oppfylte. Reglane i kommunelova §§ 60 c og 60 d gjeld tilsvarande for tilsynsverksemd etter dette leddet

Helse- og omsosorgstjenesteloven:

§ 12-3.Statlig tilsyn

Fylkesmannen​ skal føre tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter pålagt i kapitlene 3 til 10 og §§ 11-2, 11-3 og 11-4. Ved tiltak etter § 9-5 tredje ledd bokstavene b og c skal det også føres stedlig tilsyn. I forbindelse med tiltak etter kapittel 9 kan tilsynet gjennomføre tilsynsbesøk uten beboerens samtykke.

Kommuneloven​ kapittel 10 A gjelder tilsvarende for tilsynsvirksomheten etter første ledd, med unntak av § 60 d. Statenshelsetilsyn kan gi pålegg etter lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten​3 § 5

Spesialisthelsetjenesteloven:

§ 7-1. Pålegg

Dersom helsetjenester som omfattes av denne loven drives på en måte som er i strid med loven eller bestemmelser gitt i medhold av den, og driften antas å kunne ha skadelige følger for pasienter, kan Statens helsetilsyn​ gi pålegg om å rette forholdene. Dersom Statens helsetilsyn finner det nødvendig, kan det gis pålegg om stenging av helseinstitusjonen.

Pålegg som nevnt i første ledd skal inneholde en frist for når retting skal være utført.

Pålegg som nevnt i første ledd kan påklages til eller omgjøres uten klage etter reglene i forvaltningsloven​ kapittel VI av det departementet Kongen bestemmer.​ Klagen skal gis oppsettende virkning, hvis ikke Statens helsetilsyn​ bestemmer at vedtaket straks skal iverksettes

§ 7-2.Tvangsmulkt​

I pålegg etter loven her kan Statens helsetilsyn​ fastsette en løpende tvangsmulkt for hver dag/uke/måned som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkt kan også fastsettes som engangsmulkt. Statens helsetilsyn kan frafalle påløpt tvangsmulkt

Barnevernloven

§ 5-7.Tilsyn

Fylkesmannen skal føre tilsyn med at institusjoner som er omfattet av § 5-1, statlige sentre for foreldre og barn og private og kommunale institusjoner og sentre for foreldre og barn som er godkjent etter § 5-8, drives i samsvar med denne loven og forskrifter til loven

Midlertidig tap av førerkort for mobilbruk i bil

av

Eidsivating lagmannsrett behandlet 11. september 2018 anke over tingretttens kjennelse over midlertidig tilbakekall av føreretten til en bilfører som i en politikontroll hadde all oppmerksomhet på sin mobiltelefon.

Politiet fikk med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 33 nr. 3 i tingretten medhold i midlertidig tilbakekall av føreretten. Føreren anket, men fikk ikke medhold. I  lagmannsrettens kjennelse, LE-2018-128867, ble hensynet til trafikksikkerheten tillagt slik vekt at  anken ble forkastet. Lagmannsretten mente at ulovlig bruk av mobiltelefon under kjøring innebærer i seg selv en risiko for ulykker i trafikken. Denne risikoen ble forsterket av at føreren av motorvognen nærmest rettet all sin fokus mot mobiltelefonen. At det her ikke oppsto en farlig situasjon i forhold til politibetjenten, skyldes at politibetjenten var oppmerksom på muligheten for at siktede ikke så ham, og passet på å gå ut av veibanen.

Vegtrafikkloven § 33 nr. kan du lese i sin helhet her. Bestemmelsen gir hjemmel for politiet å midlertidig inndra førerkort når fører eller eier av bil med skjellig grunn er mistenkt for et straffbart forhold som kan medføre tap av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn.

Uriktig og grov uriktig anklage

av

 

Straffeloven inneholder i kapittel 22 bestemmelser om uriktig forklaring og uriktig anklage. Uriktig anklage deles inn i «uriktig anklage» i straffelovens § 222 og «grov uriktig anklage» i straffeloven § 223.

 

Straffeloven § 222. Uriktig anklage

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som ved å gi uriktig opplysning til retten, politiet eller annen offentlig myndighet, ved å fabrikere bevis eller ved annen atferd skaper et uriktig grunnlag for straffansvar, og derved pådrar noen en siktelse eller domfellelse.

Straffeloven § 223. Grov uriktig anklage

Grov uriktig anklage straffes med fengsel inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om anklagen er grov skal det legges vekt på

a) hvilke følger anklagen har eller kunne ha fått,
b) anklagens art og innhold, og
c) de øvrige omstendighetene ved overtredelsen.

Aktørportalen har blitt obligatorisk

av

Aktørportalen er den digitale portalen der domstoler og aktører utveksler dokumenter og saksinformasjon.

15. september trer forskrift om obligatorisk bruk av Aktørportalen i kraft. Aktørportalen er obligatorisk fra den dagen domstolen tar det i bruk – og i løpet av høsten 2018 er alle tingretter, lagmannsretter og Høyesterett på.

Her er oversikt over domstoler som tilbyr aktørportalen per 15.09.2018.

Her er oversikt over plan for videre utrulling.

Aktørportalen letter arbeidshverdagen med tanke på digitalisering. Ved innsending av dokument i aktørportalen blir det umiddelbart tilgjengelig for alle parter i en sak, og man slipper ventetid med postgang og kostnader for porto. I tillegg spares miljøet for posttransport.

Hovedforhandling i sivile saker

av

Tvistelovens tredje del kapittel III inneholder bestemmelser om hovedforhandling i sivile saker. Tvisteloven § 9-15 første ledd inneholder de enkelte ledd i hovedforhandlingen

§ 9-15.​De enkelte ledd i hovedforhandlingen

(1) Påstander, påstandsgrunnlag​ og bebudet bevisføring klarlegges av retten.
(2) Saksøkeren gir en konsentrert saksframstilling med gjennomgåelse av dokumentbevis​3 og andre bevis som ikke skal gis gjennom forklaringer eller befaring.
(3) Saksøkte gis anledning til å framstille sitt syn. Innlegget skal fortrinnsvis begrenses til korrigeringer og suppleringer.
(4) Partene avgir forklaring.​ Når ikke særlige grunner tilsier noe annet, forklarer saksøkeren seg først.
(5) Vitner avhøres.​
(6) Det foretas annen bevisføring,​ herunder avhør av sakkyndige.​
(7) Partene får ordet to ganger hver til avsluttende innlegg. Saksøkeren får ordet først hvis ikke retten av særlige grunner bestemmer noe annet.

1.Rettsmøte innledes: 

I den innledende fasen av rettsmøte blir retten satt og rettens leder tar protokollasjon om hvem som er til stede. Rettens leder vil presentere seg selv og eventuelle meddommere, og det vil reises spørsmål om det er habilitetsinnsigelser mot rettens sammensetning.

Videre vil rettens leder foreta en innledende gjennomgang av saken, herunder hvilke vitner som er innkalt og vil møte og  tidsplanen for rettsmøtet gjennomgås.

2. Innledningsforedrag fra saksøker:

Saksøker ved sin prosessfullmektig gis først ordet til en presentasjon av saken, gjennomgang av faktum med dokumentasjon av skriftlige bevis og gjennomgang av faktiske og rettslige anførsler. Avslutningsvis nedlegges påstand.

3.Innledningsforedrag fra saksøkte:

Saksøkte ved sin prosessfullmektig gis nå ordet til korrigeringer og suppleringer. Her vil det gis mulighet til fremheve hvor partene er uenige, samt nærmere redegjøre for saksøktes anførsler og dokumentbevis.

4. Partsforklaringer:

Saksøker forklarer seg først. Det er saksøkers egen prosessfullmektig som i utgangspunktet får ordet først, deretter saksøktes prosessfullmektig til krysseksaminasjon og deretter retten dersom den sitter igjen med spørsmål.

Samme utgangpunkt gjelder for saksøktes forklaring.

5.Vitneførsel:

Som utgangspunkt skal saksøkerens vitne høres først hvor saksøkeres prosessfullmektig først får ordet, deretter saksøktes prosessfullmektig for krysseksaminasjon og deretter retten.

6.Annen bevisførsel:

Annen bevisførsel inkluderer avhør fra sakkyndig, fremleggelse av av reelle bevismidler, gransking og åstedsbefaring.

Retten vil nå erklære bevisførsel for avsluttet før man går videre til de avsluttende innlegg- prosedyrer. Det er som utgangspunkt ikke anledning til å fremlegge ytterligere bevis etter at bevisførsel er erklært avsluttet.

7.Prosedyrer

Saksøker får først holde sin prosedyre, deretter saksøkte.

For begge vil det foreligge en oppsummering av fakta og rettslig argumentasjon med nedleggelse av påstand avslutningsvis.

Etter saksøktes prosedyre vil saksøkeren får ordet til replikk. Replikken skal ikke ta opp nye forhold, men begrenses til å kommentere saksøktes prosedyre.

Etter saksøkers replikk får saksøkte ordet til duplikk som er en kommentar til replikken.

Partene vil deretter legge frem saksomkostningsoppgave og hver av partene gis anledning til å kommentere hverandres.

Rettens leder vil nå erklære forhandlingene for avsluttet og saken tas opp til doms. Rettens leder vil også si noe om når det kan forventes at dom i sak vil foreligge.

Foretaksstraff

av

Straffeloven kapittel 4 inneholder bestemmelser om foretaksstraff.

27.Straff for foretak

Når et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan foretaket straffes. Det gjelder selv om ingen enkeltperson har utvist skyld eller oppfylt vilkåret om tilregnelighet, jf. § 20.​

Med foretak menes selskap, samvirkeforetak,​2 forening eller annen sammenslutning, enkeltpersonforetak, stiftelse,​3 bo eller offentlig virksomhet.

Straffen er bot.​4 Foretaket kan også fradømmes retten til å utøve virksomheten eller forbys å utøve den i visse former, jf. § 56, og ilegges inndragning, jf. kapittel 13

Med foretak menes

  • selskaper
  • foreninger og andre sammenslutninger
  • enkeltpersonforetak
  • stiftelser
  • boer
  • offentlig virksomhet

Adgangen til å straffe foretak gjelder generelt for alle brudd på straffesanksjonerte atferdsnormer. Særlig praktisk er brudd på bestemmelser i arbeidsmiljøloven og forurensningsloven og bestemmelser som regulerer finansmarkedene og finansinstitusjoners virksomhet.

Et foretak kan bare straffes dersom den som overtrer straffebudet handlet på vegne av foretaket. Det innebærer at både lovbryteren og handlingen må ha en viss tilknytning til foretaket. Området for hvilke handlinger foretaket er strafferettslig ansvarlig for, er noe snevrere enn området for foretakets erstatningsrettslige ansvar, men straffansvaret omfatter en større personkrets. Lovbryteren kan for eksempel være ansatt i foretaket eller arbeide som selvstendig oppdragstaker.

I § 28 er momenter som skal tillegges vekt ved vurderingen av om foretaksstraff skal ilegges, listet opp. De samme momentene skal vektlegges ved utmålingen av straffen. Oppregningen er ikke uttømmende.

§ 28.Momenter ved avgjørelsen om et foretak skal ilegges straff

Ved avgjørelsen om et foretak skal straffes etter § 27, og ved utmålingen av straffen, skal det blant annet tas hensyn til

a) straffens preventive virkning,
b) lovbruddets grovhet, og om noen som handler på vegne av foretaket, har utvist skyld,
c) om foretaket ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget lovbruddet,
d) om lovbruddet er begått for å fremme foretakets interesser,
e) om foretaket har hatt eller kunne ha oppnådd noen fordel ved lovbruddet,
f) foretakets økonomiske evne,
g) om andre reaksjoner som følge av lovbruddet blir ilagt foretaket eller noen som har handlet på vegne av det, blant annet om noen enkeltperson blir ilagt straff, og
h) om overenskomst med fremmed stat forutsetter bruk av foretaksstraff

Eksempler på tilfeller der det ble idømt foretaksstraff:

Borgating lagmannsrett (LB-24663): Et enkeltpersonforetak ble ilagt foretaksstraff for ulovlig import av kniver, jf. våpenloven § 33 og § 6 a, jf. våpenforskriften § 53 og § 9. Det var tale om import av 18 kniver fra USA. Lagmannsretten kom til at 10 kniver ble rammet av forbudet. To kniver ble ansett for å være stiletter, seks kniver (spring assisted) ble ansett for å være springkniver. To beltespennekniver ble ansett for å være gjenstander uten aktverdig formål og som framsto som voldsprodukter. De resterende åtte knivene ble ikke vurdert å være uten aktverdig formål, og ble derfor ikke rammet av forbudet

Nord-møte tingrett (TNOMO-2017-61318): Et firma ble dømt til en bot stor kr 400 000 for brudd på kulturminneloven, etter å ha påført Tingvoll middelalderkirke ugjenopprettelige skader i forbindelse med restaureringsarbeider.

Utdrag fra dommen:

Kulturminneloven § 3 ble overtrådt av noen som har handlet på vegne av Kulturminnecompagniet AS. Retten finner at Kulturminnecompagniet AS skal illegges foretaksstraff, jfr straffeloven § 27. Retten viser til type og omfang av skade, utvist skyld og hensynet bak straffebestemmelsen. Selv om det er tale om et uaktsomt lovbrudd er de allmennpreventive hensynene fremtredende. Det er samlet sett tale om alvorlig svikt hos en profesjonell aktør

Advokatfirmaet Wulff

Selger har eierskifteforsikring

av

Det hender rett som det er at selger av en eiendom (vanligvis hus og hytte) har skaffet seg eierskifteforsikring og du som kjøper står og tenker om du skal gjøre et krav gjeldende. Eierskifteforsikringen er ikke noe annet enn et forehåndsvalg av advokat for selger hvor advokatens honorar er delvis dekket av forsikringen. Det har ingen betydning i seg selv for vurderingene om feil og mangler og du som kjøper står verken svakere eller sterkere fordi selger har tegnet en slik forsikring (det gjør forsåvidt ikke selgeren heller da det bare forteller oss hvem som utkjemper kampen for selger.)

Har du behov for bistand etter boligkjøp eller hyttekjøp står vi klare til å hjelpe deg. Kontakt oss på 751 75 800 og slå av en prat om din sak.

Har du innsigelser mot et testament?

av

Et testament kan være ugyldig av flere ulike årsaker, men hvordan går man fram hvis man mener testamentet er ugyldig?

Hvis du har innsigelser mot et testament må du varsle tingretten.

Arveloven § 70 annet ledd:

Motsegn som går ut på at ein testamentarisk disposisjon er ugyldig, kan ikkje gjerast gjeldande av ein arving etter loven eller etter testament, med mindre minst ein av arvingane har varsla tingretten innan 6 månader etter at han fekk kunnskap om disposisjonen og om at testator er død og om grunnlaget for påstanden om at disposisjonen er ugyldig. Retten til å gjøre motsegn mot disposisjonen står likevel ved lag så langt slikt varsel er gitt til kvar einskild av dei som har føremon etter testamentet

Varslingsplikten løper fra du fikk kunnskap om:

  1. Testamentets innhold
  2. At testator er død, og
  3. Grunnlaget for påstanden om at disposisjonen er ugyldig.

Arvingen må kunnskap om alle disse forhold før fristen begynner å løpe.

Loven stiller ingen krav til innsigelsens form eller innhold. Spørsmålet er imidlertid behandlet i Høyesterett hvor det ble fastslått at det klart må fremgå av henvendelsen til tingretten at testamentet er ugyldig eller at det vil bli krevd at testamentet skal settes til side som ugyldig. Det kreves imidlertid ikke at man angir hvorfor testamentet er ugyldig.

Når skal et pengekrav betales hvis forfalltidspunktet ikke er særskilt avtalt?

av

Har du lånt penger til en kompis uten at dere egentlig avtalte når pengene skulle tilbakebetales?

Det hender at det ikke følger av avtalen når pengekravet forfaller til betaling. Typiske tilfeller er nettopp mer uformelle pengelån mellom bekjente.

Gjeldsbrevloven § 5 første ledd regulerer tilfeller der det ikke på forhånd er fastsatt en forfallsdag for pengekravet:

§ 5: Er det ikkje fastsett noko om betalingstid, har skyldnaren rett til å betala so snart han vil.​ Han er skyldig til å betala straks kravsmannen seier frå.

Hvis forfallsdag ikke er fastsatt og skyldneren ikke hører noe fra fordringshaveren kan han betale når han vil. Det vil si at han kan kvitte seg med gjelden når det passer ham. Krever imidlertid fordringshaveren betaling plikter skyldneren straks å betale. Det vil si ved påkrav. Loven inneholder ingen formregler for påkravet, hvilket innebærer at påkrav er like gyldig om det er skriftlig eller muntlig. Av bevishensyn bør imidlertid påkravet være skriftlig.

Så snart fordringshaver har fremsatt et påkrav plikter skyldneren straks å betale. Det gis med andre ord ingen forfallsdato der skyldneren innrømmes en viss tid til å fremskaffe pengene.

Kan jeg straffes for å plukke blomster eller ta en stein?

av
Allemannsrett og plukking av blomster, Lov om plukking av blomster, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Tyveri av naturprodukter, Straff for å plukke blomster, Straff for å ta en stein, Kan jeg plukke blomster uten tillatelse, Hva sier loven om å ta en stein, Er det lov å plukke blomster i naturen, Er det lov å ta en stein fra naturen, Advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokatfirmaer i Mosjøen, Lovbrudd og straff, Juridisk rådgivning om tyveri, Tyveri lover i Norge, Advokater som spesialiserer seg på tyveri, Tyveri av blomster, Tyveri av steiner, Er plukking av blomster tyveri, Er det å ta en stein betraktet som tyveri, Allemannsrett og tyveri, Tyveri i henhold til straffeloven, Hva er straffen for tyveri, Strafferett advokater i Mosjøen, Når er plukking av blomster lovlig, Når er det lovlig å ta en stein, Naturvern lover i Norge, Allemannsrett i Norge, Hva er straffen for å bryte allemannsretten

Utgangspunktet er at det å ta med seg en stein fra en annen persons grunn under en fjelltur kan virke som en straffbar handling i henhold til straffeloven § 321, eller i det minste som et såkalt «mindre tyveri», som beskrevet i straffeloven § 323, 1. ledd.

For å avklare dette, er det lagt inn et annet ledd i § 323, som angir en ikke-uttømmende liste over naturprodukter man kan tilegne seg uten straff under utøvelsen av allemannsretten. Så, hvis du er på en fjelltur og finner en blomst, kan du trygt plukke den.

Her er en kort gjennomgang av de relevante lovavsnittene:

Straffeloven § 321. Tyveri

Dette avsnittet fastslår at en person som tar en gjenstand som tilhører en annen, med hensikt om å skaffe seg eller andre en urettmessig gevinst ved å selge, bruke eller på annen måte tilegne seg den, kan straffes for tyveri. Straffen for tyveri kan være bot eller fengsel i opptil 2 år.

Straffeloven § 323. Mindre tyveri

Dette avsnittet bestemmer at en person som begår tyveri kan straffes med bot når skylden er liten fordi det gjelder en ubetydelig verdi og forholdene ellers tilsier det. Imidlertid er tilegnelse av naturprodukter, herunder stein, kvister, vekster mv., av liten eller ingen økonomisk verdi under utøvelse av lovlig allemannsrett, ikke straffbart.

Høyesterett kom i HR-2018-1660-A frem til at grensen for hva som anses som «ubetydelig verdi» etter § 323 bør være den samme i de forskjellige politidistriktene i landet. Derfor er det rimelig å anta at for at et forhold skal klassifiseres under § 323 i stedet for § 321, må den borttatte gjenstandens verdi ikke overstige 2000 kroner i vesentlig grad per 2018.

Det andre kumulative kravet – «forholdene ellers» – i bestemmelsen er ikke oppfylt når mange tyverier er begått over en kort tidsperiode og viser en ensartethet i utførelsesmåten. Selv om disse tyveriene, vurdert isolert, oppfyller kravene for mindre tyveri, vil «forholdene ellers» ikke antyde at straffeskylden er liten etter § 323.

Lovbestemmelsen om mindre tyveri erstatter straffeloven 1902 § 391 a angående tyveri i form av naskeri og svarer innholdsmessig til Straffelovkommisjonens utkast til § 30-3 om naskeri. Et tyveri er mindre når straffeskylden er liten, noe som igjen beror på en helhetsvurdering hvor verdien av gjenstandene er sentral.

Straffeloven 1902 § 400 og delvis § 399 erstattes av § 323 andre ledd, som sammen med forslaget til ny § 10 a i lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet, viderefører straffrihetsregelen i § 400 første ledd. Dette inkluderer straffrihet for bagatellmessige tilegnelser av naturprodukter som kan straffes som naskeri etter straffeloven 1902 § 399 jf. § 391 a, forutsatt at tilegnelsen skjer under lovlig utøving av allemannsrett.

Straffeloven § 321. Tyveri

For tyveri straffes den som tar en gjenstand som tilhører en annen, med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å selge, forbruke eller på annen måte tilegne seg den.

Straffen for tyveri er bot eller fengsel inntil 2 år.

Straffeloven § 323. Mindre tyveri

Med bot straffes den som gjør seg skyldig i tyveri når straffskylden er liten fordi det gjelder en ubetydelig verdi og forholdene for øvrig tilsier det.

Tilegnelse av naturprodukter, herunder stein, kvister, vekster mv., av liten eller ingen økonomisk verdi under utøvelse av lovlig allemannsrett, straffes likevel ikke.

Ring oss