Det er i skrivende stund 63 domstoler i første instans (tingrettene samt Oslo byfogdembete), 6 lagmannsretter og Norges Høyesterett. Antall tingretter er stadig til vurdering og sammenslåinger aktuelt rundt om i landet. De domstolene vi har i dag (pr.29.10.2018) er:
Advokatfirmaet Wulff tar saker rundt om i hele Norge. Du kan få en gratis vurdering av din sak ved å ta kontakt gjennom dette kontaktskjemaet: Skjema for gratis vurdering av sak
Vi i Advokatfirmaet Wulff står klare til å hjelpe deg å vurdere din sak kort tid etter at du tar kontakt. Vi vil hjelpe deg først og fremst med hvem av våre ansatte som best kan bistå deg og dersom vi ikke har den kompetansen du trenger så hjelper vi deg gjerne med å finne en advokat som har nødvendig kunnskap.
Dersom du vet du har en sak så vil det beste oftest å være å ringe oss direkte på telefon 751 75800. Når du ringer oss får du følgende 5 valg:
Dersom en av våre advokater er opptatt i møte, i retten eller i en annen telefon, vil du møte telefonsvarer. Det beste da er å forsøke et annet nummer. Som regel best å trykke på nr. 5.
Dersom du er usikker på om din sak er en sak som bør tas videre og at advokathjelp er noe som kan være til hjelp for deg, så er det beste at du bruker vår gratistjeneste som er kontaktskjemaet her: GRATIS KONTAKTSKJEMA
Når du bruker kontaktskjemaet så er det vi internt som fordeler forespørslene etter ledig kapasitet. Her vil vi enten svare deg gratis på den eposten du oppgir eller ringe deg opp for en gratis samtale om din sak.
Vi hjelper også med å veilede deg på om du har krav på fri rettshjelp.
Etter barnevernloven § 1-4 skal «tjenester og tiltak etter denne loven skal være forsvarlige.» Kravet til forsvarlige tjenester er en rettslig standard og må ses opp mot gjeldende praksis og retningslinjer. Hvis barneverntjenesten har handlet i strid med retningslinjer i rundskriv vil dette være et sterkt argument for at de har handlet uforsvarlig.
I forarbeidene til bestemmelsen skrives det følgende merknad til bestemmelsen:
«Bestemmelsen lovfester barnevernets plikt til å yte forsvarlige tjenester og tiltak og omfatter både det kommunale og det statlige barnevernet.
Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard. Dette innebærer at det nærmere innholdet i kravet i vesentlig grad vil bli bestemt av normer utenfor selve loven. Forsvarlighetskravet har en dobbelfunksjon. På den ene siden handler kravet om vurderinger og normer om hva som kan betegnes som god barnevernfaglig praksis. Samtidig er disse normene et utgangspunkt for å vurdere grensen mot det uforsvarlige. Forsvarlighetskravet gir dermed rom for skjønn, men innebærer samtidig at alle tjenester og tiltak etter barnevernloven skal være forsvarlige både når det gjelder innhold, omfang og når tjenestene ytes.
Bestemmelsen innebærer at tilsynsmyndigheten kan konstantere avvik med hjemmel i forsvarlighetskravet, enten alene eller i kombinasjon med andre bestemmelser i barnevernloven.
Det å sørge for forsvarlige tjenester er en kontinuerlig prosess som krever systematisk arbeid med kvalitetsforbedring. Det kan for eksempel komme nye faglige retningslinjer eller ny fagkunnskap som må vurderes og implementeres. Det vil også regelmessig oppstå endringer i brukernes behov som barnevernet må ta høyde for i arbeidet med å sikre forsvarlige tjenester.
Barneverntjenesten må til enhver tid ha en bemanning som er tilstrekkelig for å ivareta de oppgavene de er pålagt etter barnevernloven på en forsvarlig måte. Dette innebærer blant annet at ansatte og andre som utfører oppgaver på vegne av barneverntjenesten må ha tilstrekkelig kompetanse og nødvendige faglige kvalifikasjoner til å utføre de oppgavene de blir tildelt.»
Trenger du hjelp i din barnevernsak? Ring oss på 751 75 800
Tomtefesteloven § 33 omhandler dette og lyder:
Når festetida er ute for festetomt til bustadhus eller fritidshus, og tomta ikkje blir innløyst etter § 32, lauper festet vidare på same vilkår som før, likevel slik at bortfestaren kan krevje regulering etter § 15 fjerde ledd. For feste som er lenga etter fyrste punktum, gjeld § 7 fyrste ledd om festetid.
Tomtefesteloven § 7 regulerer at avtaler som er forlenget etter § 33 gjelder til festet blir sagt opp av festeren eller til tomten blir innløst.
Både skifteavtale og ektepakt kan med hjemmel i ekteskapsloven settes helt eller delvis ute av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. Gjelder samme prinsipp om lemping ved urimelighet for samboeravtaler?
Ved inngåelse av samboerkontrakt kan man i likhet med ektepakter stå overfor en situasjon der man ikke har oversikt over hvilke store økonomiske konsekvenser kontrakten vil få ved et samlivsbrudd. Det finnes imidlertid ingen alminnelig samboerlov som har tilsvarende bestemmelser som ekteskapsloven.
En samboeravtale om det økonomiske forholdet er en formuerettslig avtale og vil falle inn under avtalelovens ugyldighetsregler. Avtaleloven § 36 betegnes som den formuerettslige lempningsregelen og dekker alle avtaletyper i formueretten.
§ 36.En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner.
Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig.
Reglene i første og annet ledd gjelder tilsvarende når det ville virke urimelig å gjøre gjeldende handelsbruk eller annen kontraktrettslig sedvane
Avtaleloven gir hjemmel til å sette avtalen helt eller delvis til side, men i motsetning til ekteskapsloven gir den også hjemmel til endring.
At samboeravtaler kan lempes etter bestemmelsen slås fast i blant annet Rt. 2011 s. 1168 (avsnitt 19):
Det er ikke tvilsomt at avtaleloven § 36 får anvendelse på avtaler om det økonomiske oppgjøret ved opphør av samboerskap. Vi er på formuerettens område, og det gjelder – i motsetning til for ekteskap – ikke andre lempingsregler. Det er samtidig på det rene at oppgjørsavtaler mellom tidligere samboere har atskillige likhetstrekk med skifteavtaler mellom ektefeller, blant annet når det gjelder gjenstanden for regulering, relasjonen mellom partene, og omstendighetene omkring avtaleinngåelsen. Ved anvendelsen av avtalelovens lempingsregel på dette området, kan det – etter mitt syn – derfor være naturlig å se hen til praktiseringen av den ekteskapsrettslige lempingsregelen for skifteavtaler i ekteskapsloven § 65. Men jeg vil samtidig understreke at inngåelse av ekteskap etablerer et gjennomregulert formuesfellesskap mellom partene. Samboerskap som sådan er uregulert. Med mindre partene avtaler noe annet, er det da de alminnelige formuerettslige regler som får anvendelse for så vidt gjelder økonomiske forhold. Utgangspunktene for rimelighetssensuren kan derfor bli ganske andre enn for skifteavtaler ved opphør av ekteskap. Selv om ekteskapsloven § 65 er utformet etter mønster fra avtaleloven § 36, bør det etter mitt syn kreves noe større grad av urimelighet for at en oppgjørsavtale mellom tidligere samboere skal settes til side som stridende mot avtaleloven § 36, enn tilfellet er for lemping av skifteavtaler mellom ektefeller etter ekteskapsloven § 65
Det er viktig å merke seg at både samboeravtaler og etterfølgende oppgjørsavtaler faller inn under avtaleloven § 36.
Vilkåret etter bestemmelsen er at avtalen vil virke urimelig. Det gir anvisning på en skjønnsmessig vurdering hvor flere momenter er retningsgivende.
Det fremgår av forarbeidene til § 36 at vilkåret om urimelighet må oppfattes som et ganske strengt kriterium det ikke skal være kurant å påberope. Det er dermed en høy terskel. Om vurderingen (Rt. 2011 s. 1168 avsnitt 20):
Lemping er ikke kurant; listen ligger høyt. Det er alltid en risiko for at én av partene mener å ha kommet uheldig ut, eller av andre grunner angrer seg. Denne muligheten må de som hovedregel ta på kjøpet, slik at man kommer til en avslutning. En lempingspraksis hvor også mer moderate urimeligheter medfører tilsidesettelse eller endring, kan lett lede til usikkerhet knyttet til avtalte oppgjør, og gi et forhøyet konfliktnivå i forbindelse med, og etter, samlivsbruddet. Det er de klarere tilfeller av urimelighet man skal til livs, typisk hvor det har skjedd en betydelig og ubegrunnet formuesoverføring. Avtaler der det kan påvises at en part har utnyttet et skjevt styrkeforhold eller har opptrådt illojalt, står i en særstilling. Oppgjørsavtaler som går ut på at hver av partene beholder sine eiendeler, vil det på den andre siden, etter mitt syn, bare helt unntaksvis være aktuelt å sette til side. Se til en viss sammenligning Rt-2006-833 avsnitt 48
I vurderingen av hvorvidt en samboeravtale er urimelig er det relevant å se hen til følgende momenter:
Sett hen til den høye terskelen for tilsidesettelse av samboeravtaler kan det være hensiktsmessig med bistand til utforming av både samboerkontrakter og eventuelle oppgjørkontrakter.
Straffeloven av 1902 ble avløst av ny straffelov av 2005 som trådte i kraft 10 år senere 1. oktober 2015. Det som skiller familievoldbestemmelsen fra mange andre bestemmelser i straffeloven er at det som regel er snakk om et straffbart forhold som har vart over noe tid. Man kommer da ofte i en situasjon fortsatt hvor deler av det straffbare forholdet er et brudd på den gamle straffeloven § 219 og deler av den nye straffeloven § 282.
Noen av forskjellene er:
Straffeloven av 1902 § 219.
Den som ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til, utøve vold mot eller på annen måte krenke, grovt eller gjentatt mishandler
| a) | sin tidligere eller nåværende ektefelle eller samboer, |
| b) | sin eller tidligere eller nåværende ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje, |
| c) | sin slektning i rett oppstigende linje, |
| d) | noen i sin husstand, eller |
| e) | noen i sin omsorg |
straffes med fengsel inntil 4 år.
Dersom mishandlingen er grov eller fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse, er straffen fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om mishandlingen er grov, skal det særlig legges vekt på om den har vart over lang tid og om det foreligger forhold som nevnt i § 232.
Medvirkning straffes på samme måte
Straffeloven § 282. Mishandling i nære relasjoner
Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre krenkelser, alvorlig eller gjentatt mishandler
| a) | sin nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer, |
| b) | sin eller nåværende eller tidligere ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje, |
| c) | sin slektning i rett oppstigende linje, |
| d) | noen i sin husstand, eller |
| e) | noen i sin omsorg |
Straffeloven 283. Grov mishandling i nære relasjoner
Grov mishandling i nære relasjoner straffes med fengsel inntil 15 år. Ved avgjørelsen av om mishandlingen er grov skal det særlig legges vekt på om den har hatt til følge betydelig skade eller død, og for øvrig
| a) | dens varighet, |
| b) | om den er utført på en særlig smertefull måte, eller har hatt til følge betydelig smerte, eller |
| c) | om den er begått mot en forsvarsløs person |
I straffeloven § 29 gis en oversikt over de ulike straffereaksjonene i norsk rett
§ 29.Straffene
Straffene er
a) fengsel, jf. kapittel 6,
b) forvaring, jf. kapittel 7,
c) samfunnsstraff, jf. kapittel 8,
d) ungdomsstraff, jf. kapittel 8 a,
e) bot, jf. kapittel 9, og
f) rettighetstap, jf. kapittel 10. Når det ved fastsetting av straff er aktuelt å ilegge flere strafferettslige reaksjoner, jf. første ledd og § 30, skal den samlede reaksjonen stå i et rimelig forhold til lovbruddet
Rettighetstap som straff består i tap av borgerlige rettigheter og er inntatt i straffeloven kapittel 10. Rettighetstap er ikke en automatisk følge av en straffbar handling, men å vurderes konkret av retten.
Et rettighetstap etter straffeloven er tap av retten til å ha en stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet:
§ 56.Tap av retten til å ha en stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet
Den som har begått en straffbar handling som viser at vedkommende er uskikket til eller kan misbruke en stilling, virksomhet eller aktivitet, kan, når allmenne hensyn tilsier det,
a) fratas stillingen, eller
b) fratas retten til for fremtiden å ha en stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet. Rettighetstapet kan begrenses til forbud mot å utøve visse funksjoner som ligger til stillingen eller virksomheten, eller til påbud om å utøve virksomheten eller aktiviteten på bestemte vilkår.
Den som er fratatt retten til å utøve en virksomhet, kan heller ikke forestå slik virksomhet for andre eller la andre forestå slik virksomhet for seg.
Den skyldige kan pålegges å gi fra seg et dokument eller en annen gjenstand som har tjent som bevis for den tapte rettigheten.
Rettighetstap etter bestemmelsen her kan ilegges som eneste straff hvis det ikke er fastsatt en minstestraff på fengsel i 1 år eller mer for handlingen
Grunnvilkåret er at vedkommende ved handlingen har vist seg uskikket til stillingen eller virksomheten og at allmenne hensyn tilsier at det idømmes rettighetstap.
Eksempel på et slikt rettighetstap kan være en lærer som har gjort seg skyldig i seksuelt misbruk av en elev, en lege som har misbrukt sine pasienter seksuelt eller politimannen som er dømt for korrupsjon.
Et annet type rettighetstap følger av straffeloven § 57:
§ 57.Forbud mot kontakt
Den som har begått en straffbar handling, kan ilegges kontaktforbud når det er grunn til å tro at vedkommende ellers vil
a) begå en straffbar handling overfor en annen person,
b) forfølge en annen person, eller
c) på annet vis krenke en annens fred.2 Kontaktforbudet kan gå ut på at den forbudet retter seg mot, forbys
a) å oppholde seg i bestemte områder, eller
b) å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person. Er det nærliggende fare for en handling som nevnt i første ledd bokstav a, kan den skyldige forbys å oppholde seg i sitt eget hjem.
Kontaktforbudet kan begrenses på nærmere angitte vilkår.
Dersom det anses nødvendig for at kontaktforbudet skal bli overholdt, kan retten bestemme at den kontaktforbudet retter seg mot, skal ilegges elektronisk kontroll i hele eller deler av perioden kontaktforbudet gjelder for. Slik kontroll kan bare omfatte registrering av opplysninger om at den domfelte beveger seg innenfor områder omfattet av kontaktforbudet, opplysninger om at den domfelte beveger seg i nærheten av fornærmede, og opplysninger om uteblitte signaler fra kontrollutstyret. Domfelte plikter å yte den bistand og å følge de instruksjoner som gis av politiet og som er nødvendig for å gjennomføre kontrollen. Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen av elektronisk kontroll, herunder om behandling av personopplysninger i forbindelse med slik kontroll.
Rettighetstap etter bestemmelsen her kan ilegges som eneste straff hvis det ikke er fastsatt en minstestraff på fengsel i 1 år eller mer for handlingen
Formålet med bestemmelsen er å styrke fornærmedes stilling. Vedkommende kan forbys å oppholde seg i bestemte områder hvilket innebærer et inngrep i hans bevegelsesfrihet. Høyesterett har imidlertid uttalt under henvisning til forarbeidene at loven gir et tilstrekkelig klart uttrykk for at domfelte må finne seg i i betydelige begrensninger i bevegelsesfriheten også ut over dem som følger av selve forbudet mot å bevege seg inn i et angitt område. (HR-2017-1840-A)
Bestemmelser om varigheten av rettighetstapet følger av straffeloven § 58:
§ 58.Varigheten av rettighetstapet
Et rettighetstap trer i kraft den dag dommen eller forelegget er endelig.
Rettighetstap etter § 56 første ledd bokstav b og § 57 ilegges for en bestemt tid inntil 5 år, eller når særlige grunner tilsier det, på ubestemt tid. Elektronisk kontroll kan likevel ikke ilegges på ubestemt tid. Verv som medlem av kommunestyre, fylkesting eller Stortinget kan bare fratas for valgperioden. Forbud mot opphold i eget hjem, jf. § 57 tredje ledd, kan bare ilegges for en bestemt tid inntil 1 år.
Rettighetstap som nevnt i annet ledd kan etter 3 år prøves på ny av tingretten. Påbud om elektronisk kontroll ka
Fristen for rettighetstapet og for adgangen til å begjære ny prøving etter tredje ledd løper ikke i den tiden lovbryteren soner frihetsstraff eller unndrar seg fullbyrdingen av slik straff.n etter 6 måneder prøves på ny av tingretten. Begjæringen fremsettes for påtalemyndigheten, som forbereder saken for retten. Straffeprosessloven § 222 a åttende ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende ved fornyet prøving av kontaktforbud og påbud om elektronisk kontroll. Rettens avgjørelse treffes ved kjennelse.5 Opprettholdes rettighetstapet helt eller delvis, kan saken ikke prøves på ny før etter 3 år. Opprettholdes et påbud om elektronisk kontroll, kan påbudet ikke prøves på ny før etter 6 måneder.Tingretten i den rettskrets et kontaktforbud gjelder, kan på begjæring fra påtalemyndigheten og av hensyn til den eller de personene som skal beskyttes av forbudet, endre innholdet i kontaktforbudet, jf. § 57 annet ledd. Tredje ledd tredje og femte punktum og straffeprosessloven § 222 a åttende ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende
Hovedregelen er at rettighetstap skal ilegges for en bestemt tid inntil fem år. Rettighetstap kan imidlertid ilegges på ubestemt tid dersom særlige grunner tilsier det. Sakens karakter og alvorlighet vil være retningsgivende i vurderingen av hvorvidt rettighetstapet bør ilegges på ubestemt tid.
Forbrukerkjøpsloven § 1 fastsetter lovens alminnelige virkeområde:
§ 1.Alminnelig virkeområde
Loven gjelder forbrukerkjøp, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov.
Med forbrukerkjøp menes salg av ting til en forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet.
Med forbruker menes en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.
Representant som opptrer i næringsvirksomhet er solidarisk ansvarlig med selgeren for dennes forpliktelser dersom ikke forbrukeren blir gjort uttrykkelig oppmerksom på at representanten bare opptrer som mellommann og ikke er solidarisk ansvarlig med selgeren. Ansvaret gjelder ikke når selgeren selv opptrer i næringsvirksomhet.
Loven gjelder bytte av ting så langt den passer
Det er fire momenter det må ses nærmere på i vurderingen om kjøpet reguleres av forbrukerkjøpsloven:
§ 2.Lovens anvendelse i noen særlige forhold
Loven gjelder for
a) bestilling av ting som skal tilvirkes (tilvirkningskjøp)
b) levering av vann
c) kjøp av fordringer eller rettigheter
d) avtale med et nettselskap om overføring av elektrisk energi. Loven gjelder ikke for
a) kjøp av fast eiendom
b) avtale om oppføring av bygning eller annet anlegg på fast eiendom
c) avtale med en kraftleverandør om levering av elektrisk energi. Kapittel 5 om forsinkelse gjelder likevel ved forsinket oppstart av levering av elektrisk energi.
d) avtale som pålegger den part som skal levere tingen, også å utføre et arbeid eller annen tjeneste, dersom dette utgjør den overveiende del av hans eller hennes forpliktelser.
