Europeisk portal for forbrukerklager

Dagens forbruksmønster er i stor grad preget av kjøp av varer og tjenester på nett. Særlig aktuelt er handel på utenlandske nettbutikker. Utenlandske nettbutikker tilbyr et stort sortiment og gjerne billige varer. Men hva skjer dersom du handler på en tysk nettbutikk og det viser seg at varen har mangler?

Det kan vise seg å bli en langvarig og frustrerende kamp for å reklamere på kjøpet. Både språk og regler vil by på utfordringer for den norske forbrukeren. Barne- og likestillingsdepartementet har jobbet lenge for å imøtegå disse utfordringene og resultatet er en nettportal som gir nordmenn tilgang til å klage på næringsdrivende i andre europeiske land.

Fra 25. august i år fikk nordmenn tilgang til europeisk klageportal. Klageportalen kan benyttes for klager på varer og tjenester kjøpt på nett fra EØS- og EU-land. Ordningen har vært i bruk i flere EU-land siden 2016, og nå knytter også EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein seg til tjenesten.

Forbrukeren registrerer klagen, og nettjenesten finner det riktige klageorganet i det aktuelle landet. Deretter foregår all kommunikasjon og saksbehandling over nett. Det hele skjer på norsk, gjennom et oversettelsesprogram. Dette er et stort steg innen klagebehandling og vil gi norske forbrukere et betydelig løft i rettigheter og klagebehandlingstilbud.

Bruken av portalen er gratis, men noen av klageorganene som er på portalen kan eventuelt kreve at du betaler en symbolsk sum for klagebehandlingen. Det stilles strenge krav til de klageorganene når det gjelder oppfølging og behandling av klagen. Blant annet kreves det at en sak normalt skal være avsluttet innen 90 dager.

Forbruker Europa er norsk kontaktpunkt for klageportalen, og kan bistå forbrukere som trenger hjelp til å bruke tjenesten.

Her finner du den nye nettbaserte klageportalen.

Kilde:  Barne- og likestillingsdepartementet sin pressemelding.

 

EMD – Dom avsagt i sak mot Norge

Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) avsa 7. september 2017 dom i saken M.L. v. Norway (no. 43701/14).

Klageren er en kvinnelig norsk statsborger født i 1987. Saken gjaldt akutt fosterhjemsplassering av hennes yngste sønn i 2012. Hennes eldste sønn ble i 2010 plassert hos klagerens mor og stefar, og hun ønsket at hennes yngste sønn også skulle bo hos dem. Barnevernet plasserte hennes yngste sønn i et annet fosterhjem av hensyn til barnets beste. Dette var imot morens ønske om å holde guttene samlet i familiens omsorg.

Etter å ha prøvd sin sak i det norske rettsvesenet forela klageren saken for EMD i 2014. Hun anførte at barnevernets plassering av hennes yngste sønn krenket hennes rettigheter etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. Domstolen konkluderte med at det ikke forelå krenkelse av EMK artikkel 8.

Dommen kan leses i sin helhet her.

Forbrukertvistutvalget har endret navn til Forbrukerklageutvalget.

Forbrukerklageutvalget er et domstollignende forvaltningsorgan som avgjør tvister i forbrukersaker som gjelder kjøp av varer, håndverktjenester og angrerett.  Første mars 2017 trådte en ny forbrukerklagelov i kraft. Den nye loven innebærer blant annet navneendring fra Forbrukertvistutvalget til Forbrukerklageutvalget.

Du kan lese forbrukerklageloven her.

Dersom det ikke oppnås en minnelig ordning etter mekling i Forbrukerrådet, kan hver av partene bringe saken inn for Forbrukerklageutvalget. Klagefristen er 1 måned etter at Forbrukerrådets saksbehandling er avsluttet, men likevel ikke kortere enn ett år fra parten klaget til motparten.

 

 

Nyansettelse: Advokatfullmektig

Susanne Danielsen er ansatt som advokatfullmektig hos oss i Advokatfirmaet Wulff. Hun starter i jobben 1. september.

Advokatfullmektig Susanne Danielsen ble uteksaminert fra Universitetet i Tromsø våren 2016 og kommer fra en jobb i DNB i Trondheim. Danielsen vil ha en allsidig oppdragsportefølje og er klar til å motta henvendelser på susanne@advokatwulff.no fra 1. september.

Advokatfirmaet Wulff består etter dette av:

  • Advokat Christian Wulff Hansen, christian@advokatwulff.no
  • Advokat Marita Pedersen, marita@advokatwulff.no
  • Advokatfullmektig Susanne Danielsen, susanne@advokatwulff.no

 

Ferien er over for advokat Wulff Hansen og ferien har startet for advokat Pedersen

  1. august er advokat Wulff Hansen tilbake på kontoret etter avviklet sommerferie. Advokat Marita Pedersen avvikler nå ferie i 3 uker og er tilbake på kontoret 16. august.

Vi har også ansatt en ny advokatfullmektig som starter hos oss 1. september 2017. Følg med for mer informasjon om nyansettelsen.

Ny byggteknisk forskrift

Forskrift 21. juni 2017 nr. 840 om tekniske krav til byggverk ( TEK17) trer i kraft 1. juli 2017 og opphever fra samme tid forskrift 26. mars 2010 nr. 489 om tekniske krav til byggverk (TEK10). For søknader som kommer inn til kommunen før 1. januar 2019 kan tiltakshaver velge om hele tiltaket skal følge TEK10 eller TEK 17.

TEK17 har stort sett samme struktur som TEK10, men det er foretatt en opprydding og tydeliggjøring i flere av kapitlene.

 

 

Viljeserklæring

Dersom man er alene med ansvaret for et barn, kan man lage en viljeserklæring som sier noe om hva man ønsker skal skje dersom man skulle falle fra eller kommer i en slik situasjon at man ikke lenger er i stand til å ta vare på barnet.

En slik viljeserklæring er ikke juridisk bindende, men dersom noe skulle skje vil myndighetene kunne ta hensyn til dette. Eksempler på slike viljeserklæringer er med tanke på plassering hos andre familiemedlemmer/samboer dersom en selv skulle falle fra.

Siden viljeserklæringen ikke er juridisk bindende, er det ingen formkrav til denne.  Det er en god idè å følge de samme formkravene som for eksempel ved et testament. Man bør også begrunne erklæringen godt. Det er personen som er benevnt i viljeserklæringen som feks må sette frem et krav til domstolen om å få foreldreansvaret, og da vil en god begrunnet erklæring stille sterkere.

Det kan være greit å ha bistand fra en advokat som kan ha en kopi liggende hos seg, i tillegg kan man ha en kopi liggende hos familie/venner som vet at dokumentet må komme frem dersom man skulle falle fra.

Innreiseforbud

UDI kan ilegge deg innreiseforbud ved overtredelse av regler om opphold i utlendingsloven.

Du kan søke om å få opphevet innreiseforbudet. Vilkårene er enten at det er nye forhold i saken din, eller at du har en spesiell grunn til å ønske å reise til Norge. Eksempler på dette kan være at du skal vitne i en rettssak, delta i en begravelse eller besøke alvorlig syke familiemedlemmer.

Det må vanligvis være minst to år siden du forlot Norge.

Du kan finne mye nyttig informasjon på UDI sine nettsider. Du søker om å få opphevet innreiseforbudet ditt samtidig som du søker om besøksvisum eller oppholdstillatelse. Dette gjør du ved en norsk ambassade eller konsulat i et land der du har lovlig opphold.

 

 

Ring oss