Skyldnerens opplysningsplikt ved konkursbehandling

opplysninger til bobestyrer

Det er som regel ikke vanskelig å få skyldneren til å møte hos bostyrer for å fortelle om driften til selskapet. Det er likevel greit å vite at skyldneren ikke selv kan velge om han bidrar eller ikke. Han har en plikt til å gi informasjon som hjelper bostyreren å få oversikt over og behandle relevante tema i konkursboet.

Lov om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) § 101. Skyldnerens plikt til å skaffe opplysninger m v.

Etter at det er avsagt kjennelse om åpning av konkurs, plikter skyldneren å gi tingretten, bostyreren, bostyret og revisor alle opplysninger om sine økonomiske forhold og om sin forretningsførsel før og under konkursen. Skyldneren skal også hjelpe til med å fremskaffe korrespondanse, regnskapsbilag og andre dokumenter av betydning for bobehandlingen, og for øvrig yte nødvendig bistand for å sikre boets eiendeler og fastslå omfanget av dets forpliktelser. I nødvendig utstrekning skal skyldneren også bistå bostyreren i forbindelse med oppfyllelsen av meldeplikten etter § 85 første ledd nr. 8.

For øvrig gjelder reglene i § 18 annet ledd tilsvarende.

Skattemyndighetene skal på forlangende fra retten eller bostyreren gi opplysninger om skyldnerens formues- og inntektsforhold.

Om regnskapsførers og revisors bistandsplikt gjelder § 18a tilsvarende.

Lov om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) § 18. Skyldnerens opplysningsplikt.

Skyldneren har plikt til å bistå tingretten, gjeldsnemnda og revisor med å skaffe alle opplysninger av betydning for gjeldsforhandlingen, herunder om sin forretningsførsel, sine økonomiske forhold og sine fremtidsutsikter.

Retten kan der den finner det påkrevd, pålegge skyldneren å gi opplysning som nevnt i første ledd, selv om skyldneren derved må åpenbare en forretnings- eller driftshemmelighet. Retten kan i så fall bestemme at opplysningen bare skal gis til den selv eller til ett eller flere av gjeldsnemndas medlemmer.

Tinglysning av servitutter

Et servitutt er en begrenset rettighet på en eiendom. Servitutter kan både være positive, som innebærer at man har lov til å gjøre noe på eiendommen som man ellers ikke ville hatt lov til. Eller de kan være negative, som innebærer at eieren av eiendommen er avskåret fra å gjøre noe som han ellers ville hatt lov til. Servitutter varierer veldig i omfang. Noen eksempler er hugstrett, rett til å bygge inntil grensen til naboen, beiterett, veirett, bebyggelse på naboens eiendom og bruksrett. For at et servitutt skal få rettsvern mot eierens kreditorer og godtroende erververe, så må servituttet tinglyses.

Ofte går et servitutt ut på at eieren av en eiendom har rett til å gjøre noe på eiendommen til en annen. Hvis du får bygge inn på eiendommen til naboen, så er din eiendom den herskende eiendom, og naboens eiendom er den tjenende. Servituttet skal tinglyses på den tjenende eiendom, altså naboens. Flere servitutter er uriktig tinglyst på den herskende eiendom, og dette gir ikke rettsvern. Uten rettsvern risikerer du at naboens kreditorer tar beslag i eiendommen til naboen og krever at du river det du har bygget der.

Rettsvern, tinglysning og hevd.

Hvis du kjøper en eiendom, så vil du være kjøper og den som solgte eiendommen vil være selger. Alle andre vil være tredjepersoner. Du trenger i utgangspunktet ikke å tinglyse for at kjøpet skal være gyldig, og for at du skal kunne gjøre dine rettigheter gjeldende overfor selger. Når en eiendom tinglyses får kjøperen rettsvern for ervervet av eiendommen. Rettsvern innebærer beskyttelse mot tredjepersoner.

Tredjeperson kan være godtroende erververe. Hvis selger etter at han solgt eiendommen til deg, selger eiendommen til en annen person, så vil den andre personen bli eier av eiendommen hvis han tinglyste sin rett før deg, og var i god tro. God tro vil si at han ikke viste at du allerede hadde kjøpt eiendommen. Tredjeperson kan også være selgers kreditorer. Kreditorer trenger ikke å være i god tro.

Utgangspunktet er altså at det er nødvendig med tinglysning for å få rettsvern mot tredjepersoner. Dette gjelder imidlertid ikke hvis man har eid, og brukt eiendommen som en eier i 20 år. I så fall vil man ha vunnet rettsvern gjennom hevd.

 

Kreditorvern og ektepakt

Det kan være flere gode grunner til å opprette ektepakt for å beskytte seg mot kreditorforfølgelse.  Ved å gi den andre ektefellen boligen i gave så beskytter man seg mot at egne kreditorer kan ta utlegg i boligen. Det er enkelte omstøtelsesregler man bør være obs på her. En tabbe som mange gjør når de skal beskytte seg mot kreditorforfølgelse er at de avtaler særeie. Dette er ikke nødvendig. Selv om boligen er felleseie kan kreditorene ikke ta utlegg i den hvis den er den andre ektefellens eneeie.

 

Oppbudsbegjæring

oppbudsbegjæring

En oppbudsbegjæring er nesten det samme som en konkursbegjæring, bare at det er selskapet selv som begjærer seg konkurs.

Oslo byfogdembete har laget et skjema som du kan bruke for å sende inn en oppbudsbegjæring: Skjema for oppbudsbegjæring (fra Oslo byfogdembete.)

Skjemaet kan du bruke uansett hvilken tingrett du tilhører. Det er den tingretten hvor driften har kontoradresse som skal anvendes. På domstol.no har de en tjeneste hvor du kan finne din tingrett ved å skrive stedsnavn, kommunenavn eller postnummer inn.

Melde krav i konkursbo

Vi får ofte henvendelser fra bedrifter som har levert varer til et firma som har gått konkurs og hvor vi er bostyrer. De lurer på om de får betalt og hva som skjer nå.

Dersom du har et pengekrav mot en bedrift som har gått konkurs så sender du kravet ditt skriftlig til bostyrer. Dersom kravet ditt har prioritet etter lov eller avtale så må dette også opplyses i kravbrevet. Det vil si at det er noen krav som kommer før andre krav dersom det etter bobehandling er penger igjen til å fordele på kreditorene (dividende.)

 

Skjema du kan bruke for å melde din fordring i konkursboet kan du laste ned hos Konkursrådet

Ansatt i virksomhet som har gått konkurs?

min arbeidsplass har gått konkurs. hva gjør jeg?

konkursradetKonkursrådet har utarbeidet informasjon til personer som er ansatt i virksomhet som har gått konkurs.

Temaene som du får svar på på Konkursrådet sine sider er:

1. Hva skjer med bedriften under konkursbehandlingen
2. Lønnskravenes stilling i konkurs
3. Lønn i oppsigelsestiden
4. Feriepenger
5. Ikke alle lønnskrav er fortrinnsberettiget
6. Fordelingen av midler i konkursboet
7. Den statlige lønnsgarantiordningen
8. Hvilke krav dekkes under lønnsgarantiordningen?
9. Hvordan skal kravet fremsettes?
10. Du må melde deg som arbeidssøker hos arbeidsformidlingen
11. Midler til livsopphold mens behandlingen av lønnskravet
12. Hva skjer med arbeidet ditt?
13. Boet trer ikke inn i avtalen
14. Boet velger å tre inn i avtalen
15. Hva skjer med arbeidet ditt dersom virksomheten overdras?
16. Representasjon i bostyret og på skiftesamlinger
17. Hva kan du forlange av bostyreren?
18. Dine plikter overfor bostyreren


Har du behov for advokathjelp i forbindelse med en konkurs? Ring oss på 751 75 800

Konkursboet Johansen & Michalsen AS

JohansenMichalsenAdvokat Christian Wulff Hansen er i dag, 11.07.2014 som bostyrer for konkursboet Johansen & Michalsen AS.

Opplysninger om boet hentet fra Brønnøysundregistrene

Organisasjonsnummer:
913 884 868

Navn/foretaksnavn:
JOHANSEN & MICHALSEN AS KONKURSBO

Organisasjonsform:
Konkursbo

Forretningsadresse:
Søderlundmyra 14
8622 MO I RANA

Kommune:
RANA

Postadresse:
v/Adv. Christian Wulff Hansen
Postboks 18
8651 MOSJØEN

Registrert i Enhetsregisteret:
11.07.2014

Stiftelsesdato:
10.07.2014

Bostyrer:
Christian Wulff Hansen

Virksomhet/art/bransje:
Konkursbo.

Næringskode(r):
46.650 Engroshandel med kontormøbler

Ring oss