deling av økonomi separasjon

Hva har du krav på ved skilsmisse?

av

I korte trekk har du krav på å ta med deg ut av ekteskapet det du hadde med deg inn. Det er et krav om at midlene må kunne «klart føres tilbake» til midler du hadde før dere giftet dere.

Verdien av det som er skapt i ekteskapet skal deles likt, mens tingene beholdes av eieren. Hvis du for eksempel har kjøpt en bil mens du var gift, har du krav på å beholde bilen, men du må betale halvparten av verdien av bilen til din tidligere ektefelle.

Det er en flere unntak og nyanser enn det som nevnes her. For gratis råd om hva du har krav på i din sak skriv til petter@advokatwulff.no eller skriv på vårt kontaktskjema.

 

 

 

De mest sentrale lovbestemmelsene om verdideling ved skilsmisse er ekteskapsloven § 58 og § 59:

§ 58.Likedeling og gjeldsfradrag.

Ektefellenes samlede formuer​ skal som utgangspunkt deles likt​ etter at det er gjort fradrag for gjeld​ etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld,​ kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene.

En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har.

En ektefelle som har særeie,​ eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie:

a. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b.
b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen.​
c. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del

 

 

 

§ 59.​ Skjevdeling.

Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.

Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien.

Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd.

Er samlivet gjenopptatt etter separasjon,​ og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles

Når kan en ektefelle kreve at verdiene i et ekteskap blir fordelt?

av

Kapittel 12 i ekteskapsloven regulerer deling av formuen ved separasjon og skilsmisse.

Det følger av ekteskapsloven § 57 at en ektefelle kan kreve deling av ektefellenes samlede formue som er felleseie i følgende tilfeller:

  1. Når det er gitt bevilling til eller avsagt dom for separasjon eller skilsmisse.
  2. Når ektefellene har avtalt ved ektepakt at deling skal skje.
  3. Dersom den andre ektefellen har vanskjøttet sine økonomiske forhold slik at det har ført til alvorlig fare for at familien vil miste det felles hjemmet. Dersom ektefellen er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, må vergen samtykke. Kravet avgjøres ved dom av den tingretten som delingen hører under. Reglene om behandling av skiftetvister gjelder så langt de passer. En dom om deling skal tinglyses etter reglene for ektepakter.
  4. Når det foreligger endelig dom for at ekteskapet er ugyldig.
  5. Når det foreligger endelig dom for at ekteskapet skal oppløses i medhold av § 24 første eller andre ledd.

Er en ektefelle død etter at vilkårene for å kreve deling etter bokstav a eller b foreligger, eller etter at det foreligger endelig avgjørelse etter bokstav c, d eller e, kan ektefellens arvinger kreve delingen gjennomført. I slike tilfeller kan også en ektefelles kreditor kreve delingen gjennomført dersom det er nødvendig for at han eller hun skal få dekning.

Det vanligste er at en ektefelle krever deling av felleseiet når det er gitt bevilling eller det er avsagt dom for separasjon eller skilsmisse jf. bokstav a i bestemmelsen. At det kreves bevilling eller dom medfører at det ikke er rett til deling ved det faktiske samlivsbruddet. Partene kan selvsagt være enig om deling på dette tidspunktet, men dersom en part motsetter seg deling må det avventes.

Ektefellene kan imidlertid via ektepakt avtale at deling skal skje. Det følger av ekteskapsloven § 45 :

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at felleseie skal deles.

Rettsvirkningen av ektepakten vil være at en ektefelle ensidig kan forlange deling, jf. § 57 første ledd bokstav b.

Etter bokstav c kan en ektefelle kreve deling av felleseiet dersom den andre ektefellen har vanskjøttet sine økonomiske forhold slik at det har ført til alvorlige fare for at familien vil miste det felles hjemmet. Kravet om vanskjøtsel forutsetter et klanderverdig forhold fra ektefellens side, som for eksempel overdrevent forbruk av alkohol, bruk av narkotika eller forbruk av spill. Vanskjøtsel i seg selv er imidlertid ikke tilstrekkelig. Vanskjøtsel må føre til alvorlig fare for at familien vil miste sitt felles hjem.

Ta gjerne kontakt dersom du ønsker råd og veiledning i forbindelse med skifteoppgjøret.

 

Ektepakt – Avtale om unntak fra deling (særeie)

av

Hovedregelen ved skilsmisse er at alt man eier er felleseie. I tillegg til reglene om skjevdeling (ekteskapsloven § 59) har man regler om særeie.

Særeie kan oppstå på mer enn èn måte, men den vanligste måten er at det opprettes ektepakt.

En ektepakt er et standardisert skjema som du kan laste ned gratis her: Ektepakt (Brønnøysundregistrene) 

Ektepakter kan ikke gjøres på andre måter enn i fastsatte skjema. Husk også at det skal være to vitner som er tilstede samtidig som partene i ektepakten og som skriver under som vitne.

Muligheten til å avtale særeie i ektepakt har sin hjemmel i ekteskapsloven § 42:

 

§ 42. Avtale om unntak fra deling (særeie).

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap.

Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger.

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død. En slik avtale kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først. Den lengstlevende ektefellen kan velge å se bort fra begrensninger som nevnt i første og andre punktum hvis ikke noe annet er avtalt eller klart forutsatt.

 

Ring oss