Hvorfor ble klagen om erstatning for forsinket diagnostisering av overgangsalder avslått?

Pasientskadenemndas avgjørelse, Erstatning for forsinket diagnose, Tidlig overgangsalder, Pasientskadesaker, Helsehjelpsvurdering, Medisinsk praksis, Pasientskadeloven, Klageprosess, Pasientskadeerstatning, Kvinnens rettigheter, Medisinsk behandling, Infertilitet, Hormonbehandling, Eggdonasjon, Pasientrettigheter, Helsevesenet, Diagnosefeil, Medisinsk svikt, Pasientomsorg, Helseforsikring, Pasientbehandling, Sykehusvurdering, Legeansvar, Kvinnens helse, Pasientskadeerstatningssystem, Medisinsk feil, Behandlingsforsinkelser, Helsetjeneste, Pasientklager, Rettferdig erstatning, Helseundersøkelse

Pasientskadenemnda har nylig avgjort en sak (PSN-2021-8663) der en kvinne klaget på avslaget om erstatning for forsinket diagnostisering av overgangsalder. Vi skal se nærmere på denne saken og hvorfor klagen ble avvist.

Bakgrunn:

Kvinnen i saken opplevde symptomer som forstyrrelser i menstruasjonen, nattesvette og blødning fra brystet. Hun ble henvist til lege av sin fastlege i 2018, og hormonprøver ble tatt, som viste klimakterielle verdier. Fastlegen mistenkte at kvinnen hadde kommet i tidlig overgangsalder og henviste henne til gynekolog. Kvinnen avbestilte imidlertid gynekologtimen og fulgte ikke opp henvisningen.

I 2019 tok kvinnen kontakt med fastlegen igjen, og nye hormonprøver ble tatt. Disse prøvene viste også tegn til overgangsalder. Hun ble deretter henvist til sykehus for ytterligere utredning. Dessverre ble det ingen oppfølgende undersøkelse på grunn av manglende menstruasjon, og kvinnen fikk ingen time til undersøkelse som følge av henvisningen.

Det var først i 2020, etter flere henvendelser, at kvinnen ble undersøkt grundigere på sykehuset, og diagnosen tidlig overgangsalder ble bekreftet. Kvinnen ble deretter tilbudt hormonbehandling og informasjon om eggdonasjon.

Klagerens argumenter:

Kvinnen klaget på behandlingen hun hadde mottatt, og hevdet at fastlegen hadde mistenkt overgangsalderen uten at hun hadde kommet med slike antydninger selv. Hun mente også at fastlegen hadde ignorert hennes tilstand over flere år, noe som til slutt gjorde det umulig for henne å få egne biologiske barn. Hun hevdet også at hverken fastlegen eller sykehuset hadde informert henne om muligheten til å fryse ned egg, og at hun burde fått informasjon om behandlingstilbudene som var tilgjengelige i Norge tidligere.

Pasientskadenemndas vurdering:

Pasientskadenemnda vurderte klagen i henhold til pasientskadeloven. De erkjente at det hadde vært en svikt i helsehjelpen, spesielt knyttet til forsinkelsen i utredningen for tidlig overgangsalder. Denne forsinkelsen var på rundt 5 måneder, og de mente at det var i strid med alminnelig god medisinsk praksis. Det ble også påpekt at det ikke var tatt tilstrekkelige grep for å følge opp kvinnens tilstand.

Imidlertid fant nemnda ikke at denne svikten hadde ført til en merskade for kvinnen. Dette skyldtes at infertilitet utvikles gradvis, og det var allerede tidligere symptomer på tidlig overgangsalder. Derfor mente de at forsinkelsen i utredningen ikke hadde hatt en direkte innvirkning på kvinnens evne til å få egne barn. Nemnda konkluderte derfor med at kvinnen ikke hadde lidd en pasientskade som følge av svikten i helsehjelpen.

Konklusjon:

Selv om det var en anerkjent svikt i utredningen av kvinnens tilstand, fant Pasientskadenemnda at denne svikten ikke hadde forverret kvinnens situasjon i en slik grad at det kunne anses som en pasientskade i henhold til loven. Dermed ble klagen avvist, og kvinnen fikk ikke erstatning.

Det er viktig å merke seg at denne avgjørelsen ble tatt med bakgrunn i sakens spesifikke omstendigheter og vurdering av loven på det tidspunktet. Pasientskadesaker kan være komplekse, og resultatene kan variere avhengig av de individuelle omstendighetene i hver sak.

Kan man kreve erstatning for skade på hofteprotese?

Pasientskadeerstatning, Hofteprotese, Erstatningsrettigheter, Pasientskadeloven, Skadekrav, Medisinsk behandling, Svikt i behandling, Pasientrettigheter, Protosebrudd, Erstatningskrav, Helsehjelp, Pasientbehandling, Medisinsk svikt, Hofteoperasjon, Pasientskadenemnda, Erstatningsutmåling, Medisinsk praksis, Benlengdeforskjell, Pasientklage, Hofteprotesebrudd, Teknisk svikt, Pasientskade, Medisinsk invaliditet, Erstatningssak, Pasientvurdering, Helsevesen, Medisinske inngrep, Juridisk rådgivning, Pasientopplevelse, Pasientbehandlingsfeil

Pasientskadenemnda har nylig fattet vedtak i sak PSN-2022-3627, der en pasient krevde erstatning for smerteplager og nedsatt funksjon etter brudd i hofteprotese og operasjon av ny hofteprotese. Er du nysgjerrig på hva som skjedde i denne saken og hva slags erstatningsrettigheter du har når det gjelder hofteproteser? Vi gir deg en oversikt over sakens bakgrunn og Pasientskadenemndas vurdering.

Saksopplysninger

Saken dreier seg om en 57 år gammel mann som opplevde smerter i venstre hofte. Etter medisinske vurderinger ble det besluttet å gjennomføre en operasjon for å sette inn en hofteprotese i desember 2013. Pasienten ble fulgt opp med jevnlige kontroller og vurderinger.

I januar 2019 oppsøkte pasienten helsevesenet igjen etter en hendelse der han hadde falt på en tredemølle. Det ble oppdaget et brudd i hofteprotesen, og det ble gjennomført en ny operasjon for å erstatte protesen. Pasienten opplevde etter denne operasjonen smerter i lår, kneledd og hofte, i tillegg til nedsatt funksjon og en benlengdeforskjell på 2 cm.

Pasientskadenemndas vurdering

Pasienten krevde erstatning for utgifter til behandling og medisiner som følge av skadene han pådro seg. Pasientskadenemnda vurderte saken grundig og kom til følgende konklusjon:

  • Pasienten hadde fått innsatt en hofteprotese i 2013 og en ny protese i 2019. Pasientskadenemnda fant at det ikke forelå svikt ved selve utførelsen av operasjonene. Begge operasjonene ble ansett som medisinsk nødvendige og utført i tråd med god medisinsk praksis.
  • Pasienten hevdet at bruddet i hofteprotesen skyldtes en produksjonsfeil. Nemnda vurderte dette og fant at bruddet ikke kunne tilskrives teknisk svikt ved protesen, som er dekket av pasientskadeloven.
  • Imidlertid fant nemnda at bruddet i protesen førte til at pasienten måtte få innsatt en ny protese i 2019. Dette førte til benlengdeforskjell, smerteplager og nedsatt gangfunksjon. Pasientskadenemnda kom derfor til at pasienten hadde krav på erstatning for skaden som oppstod som følge av bruddet i protesen.

Konklusjon

I denne saken konkluderte Pasientskadenemnda med at pasienten hadde rett til erstatning for skaden som oppstod som følge av bruddet i hofteprotesen. Dette viser at det er viktig å være klar over sine rettigheter dersom man opplever problemer med en hofteprotese eller andre medisinske inngrep. Dersom du har lignende utfordringer, kan det være lurt å oppsøke juridisk rådgivning og undersøke om du har grunnlag for å kreve erstatning.

Ring oss