Rådighetsdel er et uttrykk som brukes for å beskrive det ektefellen eide ved skjæringstidspunktet.
En ektefelle har som utgangspunkt rett til å beholde eiendelene på sin rådighetsdel etter ekteskapsloven § 66, men må ofte fordele verdien av eiendelene etter reglene om likedeling i ekteskapsloven § 58.
Når noe går til likedeling etter ekteskapsloven § 58 innebærer det at verdien av tingen på personens rådighetsdel skal deles likt mellom ektefellene. Når noe går til skjevdeling etter ekteskapsloven § 59 innebærer det at verdien tingen ikke skal deles.
(1) Alle politiske partier og partiledd som er nevnt i § 1 tredje ledd annet punktum har regnskapsplikt og bokføringsplikt etter denne loven og forskrift gitt med hjemmel i loven.
(2) Partier og partiledd som nevnt i første ledd skal avgi årlige innberetninger om inntekter og kostnader i perioden 1. januar til 31. desember samt eiendeler og gjeld per 31. desember. Innberetningen skal gis senest fem måneder etter regnskapsårets avslutning.
(3) Partier eller partiledd som i løpet av året har hatt samlede inntekter på under 12 000 kroner etter fradrag av all offentlig støtte, er unntatt fra regnskapsplikt, bokføringsplikt og innberetningsplikt etter første og annet ledd. Disse plikter å gi en erklæring (forenklet innberetning) om at inntektene for året har vært under dette nivået. For øvrig gjelder de samme regler i loven for slike erklæringer som for innberetninger etter annet ledd.
(4) Alle partier og partiledd har i valgår plikt til særskilt å innberette bidrag over 10 000 kroner som er mottatt i perioden 1. januar til og med fredag før valgdag. Innberetningen skal skje innen fire uker etter at bidraget er mottatt. Bidrag mottatt senere enn fire uker før utløp av innberetningspliktig periode i første punktum skal være innberettet innen utløpet av fredag før valgdag.
(5) Innberetninger etter denne paragraf sendes det sentrale registeret for ordningen.
I et innlegg i Dagens Næringsliv skriver leder for Oslo Høyre Heidi Nordby Lunde at det er økonomisk høyrisikosport for kvinner å være hjemmeværende med barna. Det vises i denne sammenheng til tapte trygde- og pensjonsrettigheter.
Reglene for alderspensjon og uføretrygd er kompliserte, og man kan, på grunn av beregningsreglene i folketrygdloven § 12-9 jf. § 12-11, få en ubehagelig overraskelse hvis man ikke har hatt pensjonsgivende inntekt i minst 3 av de siste 5 årene. Videre vil retten til alderspensjon bli mindre som følge av lavere inntekt.
Et annet problem, som ikke løftes av Lunde, er at mange velger å bo sammen uten å gifte seg. I en slik situasjon vil den som velger å være hjemme med barna som utgangspunkt ikke ha krav på deler av verdien av den andres eiendeler ved samlivsbrudd.
Når to personer lever som samboere endrer det som utgangspunkt ikke formuesforholdet mellom partene. Hvis de gifter er imidlertid utgangspunktet likedeling av verdiene som skapes i ekteskapet. Når den ene ektefellen er hjemme med barna og den andre har inntekt og kan opparbeide seg formue, er det rimelig at denne formuen deles.
Det er imidlertid de færreste som gifter seg for å inngå en juridisk avtale. For mange samboere er derfor en samboerkontrakt et godt alternativ.
Å være hjemme med barn uten å gifte seg er derfor økonomisk høyrisikosport. Det finnes imidlertid noe som kan gjøres for å redusere denne risikoen. Dette er forsikringer og ekteskap eller samboerkontrakt.
Den andre siden av mynten, er at det i barnefordelingssaker vektlegges av domstolene hvem som har hatt hoveddelen av omsorgen for barne frem til samlivsbrudd. I og med at norske domstoler er varsomme med i idømme delt bosted blir det som regel enten mor eller far som får den daglige omsorgen for barna hvis saken skulle havne i rettsystemet. I en slik situasjon vil den forelderen som har vært ute i arbeid stille dårligere enn den som har vært hjemme med barna. Barnefordelingssaker avgjøres imidlertid konkret, og det er flere andre faktorer som spiller inn.
Kontrareklamasjon vil si at den som mener det er reklamert for sent, selv påberoper seg dette. Det er ingen bestemmelser i hverken kjøpsloven eller de øvrige kontrakslovene som stiller kontrareklamasjon som vilkår.
De ulovfestede reglene om passivitet kan imidlertid tilsi at en part mister retten til å påberope at reklamasjonen er for sent fremsatt. Det kan for eksempel fremstå klanderverdig at det ikke er protestert mot reklamasjonen og at retten slik sett må anses tapt.
Et annet scenario er hvis for eksempel selger ikke bestrider at reklamasjonen er for sent fremsatt ved første henvendelse, men går inn i dialog med kjøper om misligholdet. Rettspraksis har i slike tilfeller lagt til grunn at dersom selger går inn i en «realitetsdiskusjon» av hvorvidt det er mislighold eller kravets størrelse kan ikke selger senere påberope seg at reklamasjonen ikke var rettidig.
Det er imidlertid slått fast det at virkelig må ha skjedd en reell diskusjon/dialog. Det er ikke tilstrekkelig at selger har avvist reklamasjonen som grunnløs uten spesifikt å nevne at det er for sent fremsatt.
Hva er en fast forsvarer og hvordan fungerer fast-forsvarer-ordningen?
Alle tingretter (og lagmannsretter) har oppnevnte advokater som fungerer som faste forsvarere for disse domstolene. Det vil i praksis si at tingretten (av og til lagmannsretten) oppnevner den faste forsvareren som advokat for en tiltalt dersom denne ikke selv har noen ønsker om advokat. Også politiet pleier å forholde seg til fast-forsvarer-ordningen når en arrestert ønsker å snakke med en advokat.
En fast forsvarer oppnevnes for 6 år og pleier vanligvis å få forlenget perioden med ytterligere 6 år (se forskriftens § 2). Etter 12 år velges en annen advokat.
Øvre aldersgrense for en fast forsvarer er 70 år (forskriftens § 4) og det er en gjensidig oppsigelsesfrist på 3 mnd (forskriftens § 3.)
Ønsker du hjelp i din straffesak? Ring oss på 751 75800 eller chat med oss her på nettsiden.
Prosesskriv er betegnelsen på de skriftlig innlegg som partene sender inn til retten. Partenes kontakt med domstolene skjer gjennom prosesskriv. Skal det fremlegges nye bevis, anførsler eller annen informasjon vedrørende saken må dette gjøres i prosesskrivs form.
Reglene om prosesskriv er inntatt i tvisteloven kapittel 12:
§ 12-1.Generelt om prosesskriv
(1) Partenes innlegg til retten om saken utenom rettsmøter skal skje i prosesskriv. Reglene i dette kapittel gjelder tilsvarende for partshjelpere og ved innlegg etter § 15-8 og § 30-13.
(2) Parter uten prosessfullmektig kan muntlig inngi stevning, tilsvar, anke, begjæring om oppfriskning og begjæring om gjenåpning9 ved personlig oppmøte i retten. For andre prosessfullmektiger10 enn advokater kan retten tillate slike muntlige prosesshandlinger. Retten setter prosesshandlingen opp som prosesskriv. Hvis frammøte for retten ikke lar seg gjøre eller er urimelig byrdefullt eller kostnadskrevende, kan retten tillate at den muntlige henvendelsen skjer som fjernavhør.§ 21-10 annet ledd gjelder tilsvarende.
(3) Dersom en ansatt ved domstolen som ikke er dommer, yter bistand som nevnt i annet ledd, bør prosesskrivet forevises en dommer før det undertegnes.
(4) En dommer som har gitt bistand etter annet ledd, kan ikke delta i den videre behandling av saken
§ 12-2.Utforming av prosesskriv
(1) Prosesskriv skal nevne -domstolen, -sakens nummer, -partene, -prosessfullmektigene og -bilag som følger med, og om de kreves unntatt fra innsynsrett etter § 14-4. (2) Prosesskriv skal være undertegnet. (3) Prosesskriv skal tjene til å klarlegge tvistespørsmålene og redegjøre for partenes syn på behandlingen av saken. (4) Prosesskriv skal utformes og ekspederes slik at hensynet til orden i kontakten mellom retten og partene ivaretas
§ 12-3.Innsending av prosesskriv
(1) Prosesskriv med bilag sendes til retten. (2) Mellom parter som er representert ved advokat,1 skal prosesskriv med bilag sendes direkte til motparten samtidig som det sendes til retten. (3) Blir prosesskriv med bilag sendt som papirdokument, skal det sendes så mange eksemplarer at retten kan beholde ett
§ 12-4.Forkynnelse av prosesskriv
Retten sørger for at prosesskriv som innleder en sak,1 bringer nye krav inn i saken eller angriper en rettslig avgjørelse,2 forkynnes3 for motparten
Arbeidsmiljøloven er vid og inneholder bestemmelser på en rekke områder i arbeidslivet. Mange kommer bare i kontakt med arbeidsmiljøloven når det er spørsmål om oppsigelse eller avskjed, men arbeidsmiljøloven inneholder mange bestemmelser også om arbeidsmiljøet. Men hvem fører tilsyn med at bestemmelsene i arbeidsmiljøloven blir overholdt?
Det følger av kapittel 18 og § 18-1 at det er Arbeidstilsynets oppgave å føre tilsyn med arbeidsmiljølovens bestemmelser. Arbeidstilsynet kan også oppnevne sakkyndige til å utføre kontroller.
Arbeidsmiljøloven § 18-1. Arbeidstilsynet
(1) Arbeidstilsynet fører tilsyn med at bestemmelsene i og i medhold av denne lov blir overholdt. Når det er nødvendig med særskilt ekspertise for å gjennomføre tilsyn etter denne lov, kan Arbeidstilsynet oppnevne sakkyndige til å utføre kontroll og foreta undersøkelser mv. på Arbeidstilsynets vegne. Departementet kan fastsette bestemmelser om Arbeidstilsynets organisasjon og virksomhet.
(2) Departementet kan bestemme at tilsynet med deler av den offentlige forvaltning og transportbedrifter som drives av staten skal ordnes på annen måte enn det som følger av loven. Departementet kan bestemme at annen offentlig myndighet enn Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med at bestemmelsene i eller i medhold av denne lov blir overholdt.
Forelegg er et tilbud fra påtalemyndigheten til å gjøre opp overtredelser av mindre alvorlige straffebud utenfor rettssystemet. Reglene om forelegg er inntatt i straffeprosessloven kapittel 20. Forutsetningen er inntatt i straffeprosessloven § 255:
§ 255.Finner påtalemyndigheten at en sak bør avgjøres med bot,inndragning eller rettighetstap, kan den utferdige forelegg i stedet for å reise tiltale. Reaksjoner som nevnt i § 2 nr. 3 kan også avgjøres ved forelegg og kan også ilegges sammen med reaksjoner som nevnt i første punktum.
Rettighetstap som avgjøres ved forelegg, kan bare gjelde for inntil 3 år og kan ikke gjelde tap av stilling, retten til å inneha stilling eller tap av retten til å utøve næringsvirksomhet, med unntak for binæring
Å gjøre opp saken ved forelegg er som nevnt et tilbud fra påtalemyndigheten og du står fritt til å velge om du vil vedta forelegget eller ikke. Påtalemyndigheten har ikke myndighet til å gi forelegg med bindende virkning.
Velger du å ikke vedta forelegget sendes saken normalt til retten for pådømmmelse. Forelegget brukes videre som tiltalebeslutning.
Du har normalt ikke krav på forsvarer når en sak fremmes på grunnlag av et ikke vedtatt forelegg. Ønsker du å bistås av forsvarer må du betale for dette selv.
Retten vil foreta en bevisvurdering og hvis det finner at påtalemyndighet har bevist utover en hver rimelig tvil at tiltalte er skyldig kan forelegget opprettholdes eller det kan gis en annen straffereaksjon.
Utgangspunktet ved skilsmisse er likedeling. Det vil si at ektefellen har krav på halvparten av verdiene. Det gjelder imidlertid unntak fra dette for midler som klart kan føres tilbake til føre ekteskapet, arv eller gave fra andre enn ektefellen eller midler i særeie. Som oftest innebærer dette at det meste skjevdeles ved korte ekteskap og det meste likedeles ved langvarige ekteskap.
Det kan imidlertid være store skjevdelingskrav ved langvarige ekteskap. Dette gjelder særlig der en av partene har brakt med seg en bolig inn i ekteskapet. Det er her verdt å vite at det bare er nettoverdien av bolig som tas inn i ekteskapet som kan skjevdeles. Det innebærer at hvis en ektefelle tar en belånt bolig inn i ekteskapet skal denne likedeles.
Har du spørsmål i forbindelse med skilsmisse. Kontakt oss her for gratis råd og vurdering av saken.
Kapittel 14 i straffeprosessloven innehar bestemmelser om når noen kan pågripes.
Straffeprosessloven § 171.
Den som med skjellig grunn mistenkes for en eller flere handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan pågripes når:
1)
det er grunn til å frykte for at han vil unndra seg forfølgingen eller fullbyrdingen av straff eller andre forholdsregler,
2)
det er nærliggende fare for at han vil forspille bevis i saken, f eks ved å fjerne spor eller påvirke vitner eller medskyldige,
3)
det antas påkrevd for å hindre at han på ny begår en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder,
4)
han selv begjærer det av grunner som finnes fyldestgjørende.
Det samme gjelder den som med skjellig grunn mistenkes for overtredelse av straffeloven § 323.
Når det er reist sak om overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 62 eller tvungen omsorg etter straffeloven § 63, eller det er sannsynlig at slik sak vil bli reist, kan pågripelse skje uansett om straff kan idømmes, såfremt vilkårene i første ledd for øvrig foreligger. Det samme gjelder når det er avsagt dom på overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg.
Straffeprosessloven § 172.
Når noen mistenkes for
a)
et lovbrudd som kan medføre straff av fengsel i 10 år eller mer, eller forsøk på et slikt lovbrudd, eller
b)
overtredelse av straffeloven § 272 eller § 274,
kan han pågripes såfremt det foreligger tilståelse eller andre forhold som i særlig grad styrker mistanken, selv om vilkårene i § 171 ikke er oppfylt. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på om det er egnet til å støte allmennhetens rettsfølelse eller skape utrygghet dersom den mistenkte er på frifot.
Straffeprosessloven § 173.
Den som treffes på fersk gjerning og ikke avstår fra den straffbare virksomhet, kan pågripes uten hensyn til størrelsen av straffen.
Det samme gjelder den mistenkte som ikke vites å ha fast bopel i riket, når det er grunn til å frykte for at han ved flukt til utlandet vil unndra seg forfølgingen eller fullbyrding av straff eller andre forholdsregler.
Straffeprosessloven § 173 a.
Den som med skjellig grunn mistenkes for vilkårsbrudd som nevnt i straffeloven §§ 39 annet ledd, 46 første ledd eller 52 første ledd bokstav a, jf. straffegjennomføringsloven § 44 annet ledd annet punktum, kan pågripes når:
a)
det er grunn til å frykte for at han vil unndra seg fullbyrdingen av straff eller andre forholdsregler,
b)
det antas påkrevd for å hindre nye vilkårsbrudd, eller
c)
han selv begjærer det av grunner som finnes fyllestgjørende.
