Bruk av likedelingsmidler til å øke verdien på skjevdelingsgjenstander og særeie.

av

Hvis den ene ektefellen bruker midler som ellers skulle blitt likedelt etter ekteskapsloven § 58 til å øke verdien på eiendeler som skal skjevdeles etter ekteskapsloven § 59, vil verdiøkningen som følge av dette være gjenstand for likedeling. Dette følger av NOU 1987:30 Innstilling til ny ekteskapslov side 83 til 84 som ble sitert av Høyesterett i Rt. 2001 s. 1434.

Dette kan illustreres med et eksempel. Hvis mannen har en bolig med seg inn i ekteskapet og boligen ikke var belånt ved inngåelsen av ekteskapet, er boligen ved ekteskapets slutt fullt ut skjevdelingsmidler etter ekteskapsloven § 59. Har han i ekteskapet bruk lønnen sin, som er likedelingsmidler til å øke verdien på eiendommen, er verdiøkningen fullt ut gjenstand for likedleing etter ekteskapsloven § 59.

Bruker han derimot likedelingsmilder til å øke verdien på særeie, er det imidlertid ingen automatikk i at verdiøkningen blir likedelingsmidler. Etter ekteskapsloven § 63 kan det imidlertid kreves vederlag for de midlene som er brukt.

Høyesterett har i Rt 2000 s. 988 forstått den tilsvarende bestemmelsen i ektefelleloven § 19 som gjaldt frem til ekteskapsloven slik at vederlaget som utgangspunkt skal settes til det beløpet som er brukt.

Skilsmisseadvokat på Helgeland

Godkjenning av ny andelseier i borettslag

av

Burettslagslova § 4-5 inneholder bestemmelser om godkjenning av ny andelseier:

§ 4-5.Godkjenning av ny andelseigar​

(1) Er det fastsett at ny andelseigar skal godkjennast av laget, kan godkjenning ikkje nektast utan sakleg grunn.​ Er ikkje melding​ om nekting av godkjenning komen fram til ervervaren seinast tjue dagar​ etter at søknad om godkjenning kom fram til laget, skal godkjenning reknast for å vere gitt.
(2) Er det fastsett at ein ny andelseigar skal godkjennast av laget, har ervervaren ikkje rett til å bruke bustaden før godkjenning er gitt, eller det er rettskraftig avgjort at ervervaren har rett til å erverve andelen. Er det reist søksmål​ om godkjenningsnektinga eller reist innvendingar mot eit salspålegg etter § 4-8, kan tingretten i orskurd​ fastsetje at ervervaren mot trygdgiving kan bruke bustaden til spørsmålet om godkjenning er rettskraftig avgjort. Forliksrådet kan ikkje ta avgjerd om slik bruksrett.
(3) Er det fastsett at ein ny andelseigar skal godkjennast av laget, er den førre andelseigaren solidarisk ansvarleg med ein eller fleire nye ervervarar for betaling av felleskostnader til godkjenning av ein ny andelseigar er gitt, eller det er rettskraftig avgjort at ein ny andelseigar har rett til å erverve andelen

Godkjenning av ny andelseier kan ikke nektes uten at det foreligger «saklig grunn».

Det følger av forarbeidene  at «grunnen må ha med den nye andelseigaren å gjere, og spørsmålet må vere om det ligg føre omstende som gjer at laget ikkje vil vere tent med a ha vedkomanda som andelseigar» (Ot.prp.nr.30 (2002–2003) s. 262).

Lovutvalget uttaler nærmere om dette at «[s]akleg grunn kan tenkjast å liggje føre der andelseigaren klårt vantar økonomisk evne til å betale felleskostnadene, og at det ikkje er utsikter til at kostnadene kan dekkjast av sosialkontor eller andre. Vidare kan det vere sakleg grunn til å nekta godkjenning dersom andelseigaren har mishalde sine plikter vesentled i andre bustadforhold, men her må ein minnast at det er utsiktene framover som skal vurderast» (NOU 2000:17 s. 121-122)

Skal styret fattet vedtak der det nektes godkjenning bør det bygge på klart dokumenterte forhold fra tidligere boforhold eller andelseierens evne til å betale felleskostnader. Som det presiseres i forarbeidene er det utsiktene fremover som skal vurderes og det må tas en konkret vurdering av faren for gjentakelse. 

Krav på forhandlinger med arbeidsgiver

av
arbeidskonflikt advokat

En arbeidstaker som er uenig i at han er oppsagt eller avskjediget har rett til å kreve et møte med arbeidsgiver for å forhandle dersom han mener oppsigelsen eller avskjeden er ulovlig, at det er et brudd på lovregler om fortrinnsrett eller at det har skjedd en ulovlig midlertidig ansettelse, innleie eller suspensjon. Samme rett til å kreve forhandlinger har arbeidstaker dersom han vil kreve erstatning for ulovlig avskjed eller oppsigelse mm.

Arbeidsmiljøloven § 17-3. Rett til å kreve forhandlinger

(1) Arbeidstaker som vil gjøre gjeldende at en oppsigelse eller avskjed er ulovlig, at det er brudd på lovens regler om fortrinnsrett eller at det har skjedd en ulovlig midlertidig ansettelse, innleie eller suspensjon, kan kreve forhandlinger med arbeidsgiver. Det samme gjelder hvis arbeidstaker vil kreve erstatning på grunn av forhold som nevnt i første punktum.
(2) Arbeidstaker som vil kreve forhandlinger må skriftlig underrette arbeidsgiver om dette innen to uker. Fristen til å kreve forhandlinger regnes fra:
a)oppsigelsen eller avskjeden fant sted,
b)arbeidsgiver avslo krav fra arbeidstaker om fortrinnsrett til ny stilling,
c)arbeidstaker fratrådte ved tvist om det har foreligget ulovlig innleie eller midlertidig ansettelse, eller
d)suspensjonens opphørstidspunkt.

Ved tvist om det foreligger lovlig innleie, midlertidig ansettelse eller suspensjon gjelder ingen frist for å kreve forhandlinger.

(3) Arbeidsgiver skal sørge for at forhandlingsmøte blir holdt snarest mulig og senest innen to uker etter at kravet er mottatt.
(4) Dersom arbeidstaker reiser søksmål eller underretter arbeidsgiver om at søksmål vil bli reist uten at forhandlinger har vært holdt, kan arbeidsgiver kreve forhandlinger med arbeidstaker. Krav om forhandlinger skal framsettes skriftlig så snart som mulig og senest to uker etter at arbeidsgiver er underrettet om at søksmål er eller vil bli reist. Arbeidsgiver skal sørge for at forhandlingsmøte blir holdt i samsvar med regelen i foregående ledd. Dersom søksmål er reist, skal arbeidsgiver skriftlig underrette retten om at forhandlinger vil bli holdt. Arbeidstaker plikter å møte til forhandlingene.
(5) Arbeidstaker og arbeidsgiver har rett til å la seg bistå av rådgiver under forhandlingene. Forhandlingene må være sluttført senest to uker etter datoen for det første forhandlingsmøtet, med mindre partene blir enige om å fortsette forhandlingene. Fra forhandlingene skal det settes opp protokoll, som skal underskrives av partene og deres rådgivere.
(6) I tvist om innleie rettes krav om forhandlinger mot innleier. Det som står om arbeidsgiver i paragrafen her gjelder tilsvarende for innleier.

Ungdomsstraff – brudd på vilkår

av

Det følger av straffeloven § 52 c at tingretten​ etter begjæring kan bestemme at hele eller deler av den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes​ når den domfelte har brutt bestemmelser gitt i eller i medhold av konfliktrådsloven​ § 31, eller begått en ny straffbar handling før utløpet av gjennomføringstiden.

Ved omgjøringen skal retten ta hensyn til ungdomsstraff som allerede er gjennomført, som vil si at det skal gis fratrekk ved fastsettelsen av straffen.

Det er kriminalomsorgen eller påtalemyndigheten som fremsetter begjæring, alt etter hva bruddet består i.

Hva skjer med barnas eiendeler ved skilsmisse?

av

Etter ekteskapsloven § 61 bokstav e) kan eiendeler som er kjøpt til særskilt bruk for barna holdes utenfor deling som forloddskrav av den av foreldrene som har den daglige omsorgen for barna. Dette innebærer at det ikke skal gjøres et økonomisk oppgjør knyttet til barnas eiendeler.

Før ekteskapsloven ble vedtatt i 1991 var det en tilsvarende regel i skifteloven § 48 andre ledd. I denne regelen var det forbehold om at regelen bare gjaldt så lenge det ikke gav et «åpenbart urimelig» resultat. Ved utarbeidelsen av ekteskapsloven fant verken utvalget eller departementet grunn til å videreføre forbeholdet om åpenbart urimelig resultat. Regelen må altså anses å gjelde selv om det fører til et resultat som fremstår urimelig.

Midler på konto som er satt på barnas konto er ikke en del av skifteoppgjøret. Hvis kontoen står i en av ektefellenes navn skal dette likedeles hvis midlene ikke stammer fra før ekteskapet eller fra arv eller gave fra andre enn ektefellen. En fornuftig minnelig løsning i en slik situasjon er at det opprettes en egen konto for barnet som midlene settes inn på og at dette holdes utenfor det videre oppgjøret.

Advokatfirmaet Wulff

Ungdomsstraff

av

For de mest alvorlige lovbrudd som ellers ville ført til  fengsel eller de strengeste samfunnsstraffene, kan ungdommer mellom 15-18 år idømmes ungdomsstraff. Konfliktrådet er ansvarlig for gjennomføringen av ungdomsstraff – etter at ungdommen er dømt i retten.

Bestemmelsene finnes i straffeloven kapittel 8 a. For å ilegge ungsdommstraff må det foreligge samtykke, jf. straffeloven § 52 a.

Retten skal i dommen fastsette både en gjennomføringstid og en subsidiær fengselsstraff.

Du kan lese mer på konfliktrådets nettsider her.

Hva koster det å føre en sak for forliksrådet?

av

Den som ønsker å ta inn en sak til forliksrådet for behandling må betale et rettsgebyr. Per 2019 utgjør gebyret kr 1 322,50.
I tillegg risikerer du å må betale motpartens saksomkostninger hvis du taper saken. Hvilke sakskostnader det kan kreves dekning av er fastsatt i tvisteloven § 6-13:


§ 6-13.​ Sakskostnader

(1) Erstatning for sakskostnader i forliksrådet gis bare for følgende poster:
a)gebyr​ for behandlingen i forliksrådet, samt gebyret for utleggsbegjæringen når en sak behandles i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven​ § 7-7,
b)reiseutgifter for parter med personlig møteplikt,​
c)et beløp inntil halvt rettsgebyr for utgifter til møte for parter uten personlig møteplikt,
d)et beløp inntil fire ganger rettsgebyret for rettshjelp ved forliksklage eller tilsvar og saksforberedelse ellers, men inntil rettsgebyret dersom klageren i tillegg krever erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving etter annet ledd, og
e)et tillegg til beløpene i bokstav c og d for den generelle satsen for merverdiavgift når ikke sakens rettsforhold hovedsakelig skriver seg fra virksomhet hos parten som er merverdiavgiftspliktig.​


(2) Krav om erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving (inkasso)​ regnes ikke som sakskostnader etter denne paragrafen.


(3) Krav om erstatning fra staten etter § 20-12 for feil ved behandlingen i forliksrådet settes fram for tingretten.


(4) Kongen kan gi forskrift om normalsatser for rettshjelp etter første ledd bokstav d

Er du usikker på om du har en sak eller ikke? Ta gjerne kontakt med oss via vårt kontaktskjema for en gratis vurdering av din sak eller ring oss på 751 75 800.

Forskjellen på et forloddskrav og skjevdelingskrav etter ekteskapsloven

av

Når noe holdes utenfor delingen som forloddskrav innebærer det at verdien av eiendelen må ses bort fra i det videre oppgjøret. Når en verdi skjevdeles vil det innebære at ektefellen beholder både verdien av tingen.

Denne forskjellen får betydning fradrag for gjeld, men ikke for eiendeler som holdes utenfor som forloddskrav etter ekteskapsloven § 61 bokstav b) eller c). Disse eiendelene skal behandles som skjevdelingsmidler når det gjelder fradrag for gjeld. Dette følger av ekteskapsloven § 58 tredje ledd bokstav b).

Dette får den konsekvens at gjeld knyttet til barnas eiendelers om kan kreves uttatt som forlodd etter ekteskapsloven § 61 bokstav e) skal regnes som annen gjeld etter ekteskapsloven § 58 bokstav c).

Advokatfirmaet Wulff

Annen gjeld etter ekteskapsloven § 58 bokstav c)

av

En ektefelle som ikke krever noe skjevdelt eller har særeie kan fullt ut gjøre fradrag for all gjeld i likedelingsmidlene. Dette innebærer at summen av all gjeld trekkes fra summen av alle verdier, og så deles den nettoen som gjenstår.

Hvis midler skjevdeles ved oppløsning av ekteskapet ved skilsmisse og eller død, gjelder det bestemte regler for fradrag for gjeld. Gjelden skal trekkes fra de midler den er brukt til å anskaffe.

Det finnes imidlertid gjeld som ikke er brukt til å anskaffe ting. Dette er typisk forbruksgjeld som er brukt til sydentur eller studiegjeld. Denne gjelden skal deles forholdsmessig etter hvor stor netto likedelingsmidler og netto skjevdelingsmidler er.

Har man netto 100 000 likedelingsmidler og netto 50 000 skjevdelingsmidler vil det kunne gjøres fradrag for 2/3 av studiegjelden i likedelingsmidlene.

Advokatfirmaet Wulff

Skilsmisse og nettokrav

av

Både likedeling etter ekteskapsloven § 58 og skjevdeling etter ekteskapsloven 59 er nettokrav. Det innebærer at det man kan kreve likedelt fra den annen parts rådighetsdel er verdien med fratrekk for gjeld.

Skjevdelingskravet og også et nettokrav hvilket innebærer at det bare er nettoverdien som klart kan føres tilbake til før ekteskapet, arv eller gave som kan skjevdels.

Hvis en bolig var fullt ut belånt ved inngåelsen av ekteskapet vil det ikke være et skjevdelingskrav da det ikke er brakt inn en nettoverdi i ekteskapet. Er boligen delvis belånt er hovedregelen at den andelen av verdien som var belånt ved ekteskapets inngåelse skal likedeles. Hvis boligen øker i verdi som følge av oppussing under ekteskapet vil denne verdien være likedelingsmidler, da dette ikke er en verdi som kan føres tilbake til før ekteskapet.

Advokat Helgeland
Ring oss