Stevning

Hva er en stevning? en stevning er et dokument som igangsetter en rettsprosess. Det er forskjellige regler som sier noe om hva en stevning skal inneholde. I tvisteloven § 9-2 fremgår det hva en stevning skal inneholde.

§ 9-2. Sak reises. Stevningen

(1) Sak reises ved stevning til retten. Stevningen inngis skriftlig eller muntlig etter § 12-1 annet ledd.
(2) Stevningen skal angi
a)domstolen,
b)navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger,
c)det krav som gjøres gjeldende, og en påstand som angir det domsresultat saksøkeren krever,
d)den faktiske og rettslige begrunnelse for kravet,
e)de bevis som vil bli ført,
f)grunnlaget for at retten kan behandle saken dersom det kan være tvil om dette, og
g)saksøkerens syn på den videre behandling av saken, herunder avtaler som kan få betydning for behandlingen.
(3) Stevningen skal gi grunnlag for en forsvarlig behandling av saken for partene og retten. Krav, påstand samt faktisk og rettslig begrunnelse skal være slik angitt at saksøkte kan ta stilling til kravene og forberede saken. Saksøkerens argumentasjon skal ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å ivareta disse hensyn. Stevningen skal gi retten grunnlag for å vurdere sin domsmyndighet og gi de nødvendige opplysninger for å få den forkynt og for å få kontaktet partene.
(4) Reises sak for å få overprøvd dom i forliksrådet eller tvistenemndsvedtak som får virkning som dom hvis det ikke bringes inn for domstolene, er det tilstrekkelig å oversende avgjørelsen til retten og angi at den ønskes overprøvd, den endring som kreves, og hva som menes å være feil ved avgjørelsen. Retten skal innhente dokumentene fra den instans som har truffet avgjørelsen. For tvangsvedtak som retten prøver etter kapittel 36, gjelder § 36-2 første ledd for hvordan sak reises.

Trenger du hjelp til å skrive stevning i en sak? kontakt oss på 751 75 800

Planleggingsmøte i tingretten

Et planleggingsmøte i tingretten gjennomføres vanligvis ved at partenes prosessfullmektiger og dommeren holder en telefonkonferanse hvor man planlegger prosessuelle elementer i saken. Det fremgår av tvisteloven § 9-4 hvilke momenter som vanligvis tas opp;

Tvisteloven § 9-4. Saksstyring. Plan for den videre behandling

(1) Retten skal aktivt og planmessig styre saksforberedelsen for å oppnå en rask, prosessøkonomisk og forsvarlig behandling.
(2) Straks tilsvar er inngitt etter § 9-3, skal retten legge opp en plan for den videre behandlingen etter drøfting med partene og herunder fastsette frister og treffe nødvendige beslutninger. Dette omfatter
a)om det bør gjennomføres rettsmekling eller mekling i rettsmøte,
b)om saken bør behandles etter særlige regler,
c)om rettsmøter skal holdes under saksforberedelsen, og om det kan være hensiktsmessig å avgjøre saken etter et slikt rettsmøte,
d)om det skal inngis skriftlige innlegg som en del av avgjørelsesgrunnlaget,
e)om behandlingen av saken bør deles opp,
f)gjennomgåelse av bevisføringen – herunder om det kreves befaring eller tilgang til eller framleggelse av bevis, om bevis skal sikres, og om det bør oppnevnes sakkyndig,
g)om sluttinnlegg skal inngis,
h)berammelse av hovedforhandling, som bare hvis særlige grunner gjør det nødvendig kan settes til et tidspunkt senere enn seks måneder etter at stevning ble inngitt i saken,
i)om det skal være fagkyndige eller alminnelige meddommere, og
j)andre forhold av betydning for saksforberedelsen.
(3) Drøfting etter annet ledd skal skje i rettsmøte, som kan være et fjernmøte. Hvis sakens framdrift tilsier det, eller drøfting i rettsmøte åpenbart er unødvendig, kan retten be om partenes skriftlige uttalelse eller få den nødvendige avklaring på annen måte.

Hva er sammensatt skifte?

Sammensatt skifte betegnelse på tilfeller der det må gjennomføres både en deling av bo etter ekteskapsloven og etter arveloven. Sammensatt skifte er nødvendig der en ektefelle dør, og den andre ektefellen ikke vil eller kan sitte i uskiftet bo, eller når den gjenlevende ektefellen som sitter i uskiftet bo dør.

Ved gjennomføring av sammensatt skifte skal deling etter ekteskapsloven gjøres først. Etter deling etter ekteskapsloven sitter man igjen med et dødsbo og en gjenlevende ektefelle, eventuelt to dødsbo der det skiftes etter at ektefelle som satt i uskifte døde. Dødsboene gjøres opp på vanlig måte etter arveloven.

Det er på grunn av sammensatt skifte at ektefeller kan sikre hverandre ved død gjennom ektepakt. En ektepakt regulerer skiftet etter ekteskapsloven.  Ektefellene kan også sikre hverandre ved død gjennom testament som regulerer skifte etter arveloven.

Har du spørsmål om skifte etter ekteskapsloven eller arveloven, eller spørsmål om ektepakt eller testament. Ta kontakt på vårt kontaktskjema for gratis råd og veiledning.

Kommunens tilsynsplikt i byggesaker

Kommunen har ikke bare en rett til å føre tilsyn i byggesaker, men en plikt, det følger av § 25-1 i Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven).

Kommunen skal da føre tilsyn med om tiltaket gjennomføres i henhold til de gitte tillatelser og bestemmelsene i plan- og bygningsloven.

§ 25-1.Tilsynsplikt

Kommunen har plikt til å føre tilsyn i byggesaker med at tiltaket gjennomføres i samsvar med gitte tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, og at ansvarlig foretak er kvalifisert.

Kommunen skal føre tilsyn i slikt omfang at den kan avdekke regelbrudd. Kommunen skal føre tilsyn ved allerede gitte pålegg og når den blir oppmerksom på ulovligheter utover bagatellmessige forhold. Kommunen skal føre tilsyn med særlige forhold etter nærmere forskrift fra departementet.

Kommunen kan samarbeide med andre kommuner eller instanser om tilsyn.

Kan arbeidsmiljøloven fravikes?

Mange lover og lovbestemmelser kan fravikes ved avtale. Disse kaller vi deklaratoriske lover eller lovbestemmelser. De lover eller lovbestemmelser som ikke kan fravikes kaller vi for preseptoriske. Noen lover er preseptoriske (ufravikelige) bare til fordel for den ene parten, som oftest den svake part. Et eksempel på dette er husleieloven som ikke kan fravikes til ulempe for leietaker.

Hva da med arbeidsmiljøloven? Arbeidsmiljøloven er, slik som husleieloven, preseptorisk til fordel for arbeidstaker. Dette er nedfelt i arbeidsmiljøloven (aml) § 1-9 og betyr at man bare kan fravike arbeidsmiljøloven hvor det gir arbeidstaker bedre betingelser enn loven ville gitt.

Arbeidsmiljøloven § 1-9. Ufravikelighet

Loven kan ikke fravikes ved avtale til ugunst for arbeidstaker med mindre det er særskilt fastsatt.

Har du en konflikt etter arbeidsmiljøloven? Send oss en gratis henvendelse her: GRATIS VURDERING

Depositumskonto

En depositumskonto er en egen type bankkonto brukt i utleieforhold og som opprettes i utleiers bank. Selv om kontoen er i utleiers bank skal kontoen stå i leietakers navn. Det er leietakers penger og der er leietaker som skal ha rentene av pengene. Ingen av partene kan disponere pengene i den tiden de står på kontoen.

Pengene skal tjene som sikkerhet for eventuelle skader på leiligheten eller for manglende betaling av husleie.

Dersom det ved avslutning av leieforholdet er uenighet mht til hvordan pengene skal fordeles så må tvisten løses i dom eller annen avgjørelse som f.eks. husleietvistutvalget før banken vil være pliktig til å utbetale.

Det finnes alternativ til depositum, slik som f.eks. bankgaranti eller andre som stiller garanti (f.eks. NAV, barnevern, sosialkontor osv. )

Rettsgebyr ved anke over oppreisningserstatning

Det er ikke et rettsgebyr for fornærmede for å få prøvd sitt oppreisningserstatningskrav for tingretten når det er sammen med en straffesak. Dersom tiltalte frifinnes for erstatningskravet i tingretten så er det et rettsgebyr for å få behandlet erstatningssaken i lagmannsretten.

Oversikt over rettsgebyrene i lagmannsretten finner du her: Oversikt over rettsgebyr

Fri rettshjelp når bare oppreisningserstatningskravet ankes

Dersom dom i tingretten frikjente tiltalte både for straff og erstatning kan fornærmede velge å anke erstatningssaken selv om påtalemyndigheten ikke anker straffesaken.

Det følger av straffeprosessloven § 107 e at oppnevningen av bistandsadvokat opprettholdes også for lagmannsretten i slike saker.

Straffeprosessloven § 107 e.Oppnevning som bistandsadvokat omfatter også fortsatt behandling av sivile krav etter tvistelovens regler, jf. § 434 syvende ledd, og særskilt anke over sivile krav etter tvistelovens regler, jf. § 435.

Trenger du advokat for å skrive testament eller ektepakt?

Som utgangspunkt er det ikke et krav om advokat for å skrive testament. Grunnen til at det likevel kan være lurt å bruke advokat er at testamentet vil ikke være gyldig hvis man ikke har fulgt formkravene i arveloven. Videre vil testament som strider med pliktdelsreglene være ugyldig. Får du hjelp av en advokat som er oppdatert på reglene kan du sikre et gyldig testament der du oppnår så mye som mulig av du ønsker.

Ønsker du hjelp til å skrive testament eller bistand i forbindelse med arv. Kontakt oss for gratis konsultasjon på petter@advokatwulff.no eller på vårt kontaktskjema.

 

 

Ring oss