Skjevdeling er et tema som ofte blir diskutert i forbindelse med ekteskapsloven. Det er et tema som har betydning for mange, og som kan påvirke utfallet av en deling etter et samlivsbrudd. I denne artikkelen vil vi se nærmere på ekteskapsloven § 59, som regulerer skjevdeling.
Skjevdeling er en bestemmelse som gir ektefeller rett til å kreve at visse midler holdes utenfor delingen ved en skilsmisse eller separasjon. Det kan dreie seg om midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått, eller midler som senere er ervervet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen.
Det er imidlertid ikke alltid at retten til skjevdeling fører til et åpenbart urimelig resultat. Det kan være situasjoner der ektefeller har delt felles økonomi, og at det derfor ikke vil være rettferdig om en av partene skal få beholde hele sin formue. I slike tilfeller kan retten til skjevdeling helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen av dette skal det legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien.
Det er også situasjoner der en ektefelle kan gis rett til å holde hele eller deler av verdien av felleseie utenfor delingen. Dette kan være dersom det foreligger sterke grunner for det. Det kan for eksempel være at en ektefelle har bidratt til familien på en måte som ikke kan verdsettes på vanlig måte.
En viktig ting å merke seg er at dersom samlivet blir gjenopptatt etter en separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles. Dette er en viktig bestemmelse som sikrer at begge ektefeller blir behandlet likt ved en ny deling.
I praksis vil skjevdeling være et tema som må vurderes konkret i hver enkelt sak. Det er derfor viktig å få hjelp fra en advokat som kan gi råd og veiledning om hva som vil være riktig i den enkelte situasjon.
