Hvis man er gift og ikke har skrevet ektepakt, og ikke har mottatt arv der det er bestemt at arven skal være særeie, så er alt av eiendeler felleseie. Det at noe er felleseie betyr ikke at ektefellene eier dette sammen. Felleseie betyr at verdien av midlene som utgangspunkt skal likedeles. Eier du en bil til en verdi av 100 000 har du altså rett til å beholde bilen, men du må betale ektefellen halve verdien hvis du ikke kan gjøre gjeldende skjevdelingskrav. Skjevdelingskrav kan gjøres gjeldende for midler som klart kan føres tilbake til før ekteskapet eller til arv eller gave fra andre enn ektefellen.
Har du spørsmål i forbindelse med skilsmisse, kontakt oss her for gratis konsultasjon.
Ekteskapsloven § 61 inneholder regler om eiendeler man kan holde utenfor skifte etter ekteskapet. I motsetning til retten til å få beholde eiendeler etter §§ 66 og følgende innebærer et forloddskrav at ektefellen får beholde både tingen og verdien av tingen.
I det følgende vil det gis en gjennomgang av hovedreglene om forloddskrav:
Etter ekteskapsloven § 61 bokstav a) kan man holde utenfor deling «Eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk, hvis det ikke vil være åpenbart urimelig å holde eiendelene utenfor delingen. På samme vilkår kan en ektefelle ta ut familiebilder og familiepapirer som kommer fra hans eller hennes slekt. »
Dette er typisk klær eller lignende. Hjelpemidler i forbindelse med skade eller sykdom som trygdebil eller krykker vil kunne holdes utenfor etter denne bestemmelsen.
Etter § 61 bokstav b) kan man holde utenfor «Rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlige eller private pensjonsordninger, og krav etter en livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi som ektefellen eller ektefellene i fellesskap kan realisere.»
Dette innebærer at trygde-, pensjon, og forsikrings-rettigheter som gir krav på utbetalinger i fremtiden og som ikke kan realiseres i forbindelse med skilsmissen, vil kunne holdes utenfor delingen. Grunnen til denne regelen er at hvis ektefellen med disse rettighetene måtte kjøpe ut den andre ektefellen, så ville det raskt stilt han i likviditetsproblemer. Videre kan disse rettighetene ses på som noe som tjenes ved utbetaling, altså etter ekteskapet er opphørt.
Etter bokstav c) kan en ektefelle holde utenfor «Andre eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter»
Regelen har likhetstrekk med bokstav a). Forskjellen er at bokstav c) retter seg mot eiendeler av personlig karakter, mens vurderingstemaet etter bokstav a) er mer hva tingen er brukt til. Bokstav c) gir også anledning til å holde utenfor rettigheter av rent personlig karakter. Verdien av arbeidsavtalen eller et medlemskap en klubb eller forening kan altså holdes utenfor deling.
Bokstav d) gir rett til å holde utenfor erstatning for fremtidig erverv og men- og oppreisningerstatning ved personskade. Bakgrunnen for denne regelen er at erstatningssummen knytter seg til tap i fremtiden og traumer og nedsatt livskvalitet som personen må leve med også etter ekteskapet.
Bokstav e) gir rett til å holde barnas ting utenfor deling. Det er den med den daglige omsorgen for barna som får denne retten.
Ved skilsmisse skal det gjennomføres et økonomisk oppgjør. Utgangspunktet er at hver av partene beholder sine ting. Hvis man eier ting sammen må man bli enige om hvem som skal beholde tingen, eller selge den.
Når tingene er fordelt skal det gjøres et økonomisk oppgjør. Utgangspunktet er at verdien av tingene skal likedeles. Dette gjelder imidlertid ikke midler som ektefellen hadde med seg inn i ekteskapet eller midler han har fått i arv eller gave fra andre enn ektefellen. Hvis en ektefelle beholder bilen sin med en verdi på kr. 100 000 som ble kjøpt under ekteskapet, så må han som utgangspunkt betale den andre kr. 50 000.
Men hvis bilen ble finansiert gjennom lån, og dette lånet er på 100 000 eller mer, så tar ikke ektefellen med seg en nettoverdi ut av boet, og må følgelig heller ikke betale den andre ektefellen noe.
Hvis ektefellene bare har likedelingsmidler. Det vil si at de ikke skjevdeler noe som følge av arv eller gave, og ikke har midler fra før ekteskapet eller særeie, så kan de gjøre fradrag for all gjeld i likedelingsmidlene. Dette fører til at verdien av eiendelene ektefellen tar med seg ut av ekteskapet summeres opp. Etter dette gjøres det fradrag for all gjeld ektefellen er ansvarlig for. Det nettobeløp som gjenstår er det som skal likedeles.
Hvis en ektefelle har skjevdelingsmidler eller særeie skal det gjøres fradrag fra gjeld etter hvilke aktiva gjelden knytter seg til. Gjeld knyttet til likedelingsmidler kan det gjøres fradrag for i likedelingsmidlene. Gjeld knyttet til skjevdelingsmidler kan det bare kreves fradrag for hvis skjevdelingsmildlenes aktiva er mindre enn passiva knyttet til disse midlene.
For annen gjeld skal det gjøres forholdsmessig fradrag. «Annen gjeld» er midler som ikke knytter seg til objekter, som for eksempel forbrukgjeld eller studiegjeld. Hvis netto likedelingsmidler er kr. 100 000 og netto skjevdelingsmidler er kr. 200 000 mens studiegjelden er 150 000 kan det kreves fradrag for 50 000 i likedelingsmidlene.
Har du spørsmål knyttet til det økonomiske oppgjøret etter ekteskap kan du kontakte oss her for gratis råd.
Fradrag for gjeld er regulert i ekteskapsloven § 58 andre og tredje ledd:
«En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har.
En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie:
a.
Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b.
b.
Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen.
c.
For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del»
I Ot.prp. nr. 28 (1990–1991) Om lov om ekteskap side 120 gir departementet følgende kommentarer til bestemmelsen:
Andre ledd regulerer fradrag for gjeld når en ektefelle bare har formue som er gjenstand for deling; det vil si verken særeie eller midler som holdes utenfor delingen etter § 59 om skjevdeling. Bestemmelsen kommer til anvendelse selv om ektefellen også har eiendeler som er særskilt unntatt fra deling etter § 61. I tilfellene som omfattes av andre ledd, kan ektefellen fullt ut gjøre fradrag for gjeld i sin del av formue som er felleseie. Særreglene i tredje ledd kommer ikke til anvendelse. Det gjelder uansett hva slags gjeld det er snakk om. Regelen er i samsvar med gjeldende rett. Den er også i samsvar med utvalgets forslag, men her er regelen bare forutsatt. Av pedagogiske grunner har departementet valgt å stille opp en uttrykkelig regel i loven.
Tredje ledd har særregler om i hvilken utstrekning det kan gjøres fradrag for gjeld i formue som er felleseie, når en ektefelle har særeie eller holder midler utenfor delingen etter § 59 om skjevdeling. Etter § 59 skal skjevdeling ikke skje automatisk; det er et vilkår at en ektefelle begjærer at skjevdeling skal finnes sted. § 58 tredje ledd gjelder bare der skjevdeling faktisk er begjært, jf formuleringen «holder».
Bokstav a fastsetter at gjeld som en ektefelle har pådratt seg ved erverv eller påkostning av eiendeler som er felleseie, fullt ut skal kunne trekkes fra i den delen av ektefellens formue som er felleseie. Slik er det også etter gjeldende rett. Unntak gjelder etter utkastet for gjeld som knytter seg til felleseiemidler som omfattes av bokstav b, f.eks midler som skal skjevdeles. Se nærmere om bestemmelsen i delinnstilling II s 128 til 129 (merknadene til andre ledd andre punktum).
Bokstav b første punktum omfatter gjeld som en ektefelle har pådratt seg ved erverv eller påkostning av eiendeler som er særeie eller som holdes utenfor delingen etter § 59 om skjevdeling. Slik gjeld kan bare trekkes fra i formue som er felleseie, hvis den samledeverdien av særeie- og skjevdelingsmidler ikke er stor nok til å dekke gjelden. Det innebærer at hvis gjelden som knytter seg til særeiemidler, er større enn verdien av disse midlene, kan differansen likevel ikke trekkes fra i formue som er felleseie, hvis ektefellen også har skjevdelingsmidler som har en nettoverdi som overstiger differansen. Bestemmelsen svarer langt på vei til skifteloven § 45 andre ledd. Det har skjedd en utvidelse av regelens anvendelsesområde ved at den også skal gjelde gjeld som knytter seg til eiendeler som skal skjevdeles. «Påkostning» i utkastet tilsvarer «forøkelse» i skifteloven § 45 andre ledd. For eksempel må vedlikehold omfattes.
Andre punktum gjelder for det første gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c. I tillegg omfatter den gjeld som en ektefelle har pådratt seg ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. Slik gjeld kan bare trekkes fra i fellesmidler hvis verdien av særeiemidlene eller skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Om alternativet gjeld som ektefellen har pådratt seg ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen, se delinnstilling II s 129. Andre punktum tilsvarer skifteloven § 45 andre ledd, bortsett fra at skjevdelingsmidler også skal tas i betraktning etter utkastet. – Se nærmere om bokstav b første og andre punktum i delinnstilling II s 128 til 129.
Bokstav c er ny. Den omfatter gjeld som verken faller inn under bokstav a eller bokstav b, f.eks studiegjeld eller annen forbruksgjeld. For slik gjeld kan det gjøres fradrag i felleseiemidler med en forholdsmessig del. Se nærmere delinnstilling II s 128 om beregningen av fradraget
Ved endt samboerskap er utgangspunktet at hver part beholder sine eiendeler og verdien av disse eiendelene. Ved endt ekteskap har partene også rett til å beholde sine eiendeler. Verdien av eiendelene skal imidlertid som utgangspunkt likedeles. Har du en bil som er verd 100 000 får du altså beholde bilen, men må betale 50 000 til ektefellen, fordi verdien likedeles.
Likedelingsregelen i ekteskapsloven § 58 gjelder imidlertid ikke for verdier man hadde med seg inn i ekteskapet og verdier man har mottatt i arve eller gave fra andre enn ektefellen.
Ekteskapet innebærer altså at alt av verdier som skapes i ekteskapet skal deles likt. Et samboerskap medfører ingen slik likedelingsregel. Hvis man ønsker å gifte seg uten at likedelingsregelen skal gjelde så kan man inngå ektepakt.
Har du spørsmål om delingen ved samlivsbrudd så kan du kontakte oss her for gratis konsultasjon.
I forbindelse med skilsmisse kan det være fornuftig å snakke med advokat. Selv om man skilles som venner er det greit å vite hva man har krav på. Når et samliv gjøres opp kan det dreie seg om betydelige summer.
Det kan også være greit å vite hva man ikke har krav på. Kanskje den andre ikke fremstår som så urimelig hvis man vet at han bare krever det han faktisk har krav på.
Det er også mulig å dra til advokat sammen og be advokaten om råd i forbindelse med skifte etter ekteskapet. Hvis det er en begynnende konflikt og uenigheter så kan dette være en grei løsning for å få avklart hvem som har juridisk rett.
Ønsker du eller dere en gratis konsultasjon med advokat kan dere kontakte oss her.
Nei, det er ikke slik at man nødvendigvis får halvparten hver ved skilsmisse. Du har i utgangspunktet krav på halvparten av de verdier som er skapt i ekteskapet, men du har krav på alt det du hadde med deg inn eller har arvet, og det samme har din ektefelle.
Hvis man ønsker en annen fordeling enn dette så må man inngå ektepakt.
Trenger du råd knyttet til ektepakt eller et skilsmisseoppgjør? Kontakt oss for gratis råd på petter@advokatwulff.no eller på vårt kontaktskjema.
Inngåelse av ekteskap og skilsmisse endrer ikke gjeldsforpliktelsene man har.
Det er imidlertid kompliserte regler for hvordan det gjøres fradrag for gjeld ved skilsmisseoppgjør, men utgangspunktet er ganske enkelt: Gjelden følger tingene lånet er brukt til å kjøpe.
Hvis man ikke har særeie og heller ikke skjevdeler noe (det vil si at alt likedeles) skal det gjøres fradrag for all gjeld i felleseiemidler.
Dette innebærer at hvis du har en bolig som er felleseie, og denne er verd 2 millioner og har et lån på 1 million, så har ektefellen krav på 500 000 som følge av at du får beholde boligen, i og med at det er nettoverdien på 1 million som skal likedeles.
Hvis du har særeiemidler gjøres det fradrag for gjelden i særeiet hvis gjelden knytter seg til særeiemidlene.
For forbrukslån og studielån gjøres det forholdsmessig fradrag.
Har du spørsmål om hva dette innebærer for ditt skilsmisseoppgjør? Ta kontakt for gratis konsultasjon på petter@advokatwulff.no eller på vårt kontaktskjema.
Gjeldsfradrag er regulert i ekteskapsloven § 58
§ 58.Likedeling og gjeldsfradrag.
Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene.
En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har.
En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie:
a.
Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b.
b.
Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen.
c.
For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del
I korte trekk har du krav på å ta med deg ut av ekteskapet det du hadde med deg inn. Det er et krav om at midlene må kunne «klart føres tilbake» til midler du hadde før dere giftet dere.
Verdien av det som er skapt i ekteskapet skal deles likt, mens tingene beholdes av eieren. Hvis du for eksempel har kjøpt en bil mens du var gift, har du krav på å beholde bilen, men du må betale halvparten av verdien av bilen til din tidligere ektefelle.
Det er en flere unntak og nyanser enn det som nevnes her. For gratis råd om hva du har krav på i din sak skriv til petter@advokatwulff.no eller skriv på vårt kontaktskjema.
De mest sentrale lovbestemmelsene om verdideling ved skilsmisse er ekteskapsloven § 58 og § 59:
§ 58.Likedeling og gjeldsfradrag.
Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene.
En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har.
En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie:
a.
Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b.
b.
Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen.
c.
For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del
§ 59.Skjevdeling.
Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.
Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien.
Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd.
Er samlivet gjenopptatt etter separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles
Begreper som felleseie, særeie, sameie og eneeie kan være forvirrende. Begrepene eneeie og sameie beskriver om en gjenstand eies av en person alene (eneeie) eller om gjenstanden eies av flere personer sammen (sameie). Ektefeller kan som alle andre eie ting alene eller sammen med andre.
Felleseie og særeie handler ikke om hvem som eier en ting. Felleseie og særeie er hjelpebegrepet som brukes ved avgjørelsen av hvordan formuen i ekteskapet skal fordeles når ekteskapet oppløses. Utgangspunktet er at verdien av felleseiet skal deles likt etter ekteskapsloven § 58. Unntak fra dette utgangspunktet gjelder for midler som ektefellen hadde med seg inn i ekteskapet eller som er gitt i gave fra andre enn ektefellen etter ekteskapsloven § 59. Hvis vi tenker et eksempel der mannen i ekteskapet eier (eneeie) en bil som er verd 200 000. Mannen har krav da krav på å beholde bilen etter ekteskapet, men må betale 100 000 til kona hvis bilen er felleseie som skal deles likt.
Særeie skal ikke deles ved ekteskapets opphør. Dette innebærer at mannen får beholde bilen uten å måtte betale noe til kona hvis bilen er hans særeie. Særeie kan avtales i ektepakt.
Ektefeller som ikke har inngått ektepakt har som regel felleseie. For de fleste vil boligen være deres mest verdifulle eiendel. Men hvordan skal boligen deles hvis en av ektefellene dør eller hvis de skilles? Hvis boligen er skaffet av en av ektefellene før ekteskapets inngåelse, har denne ektefellen krav på å få skjevdelt den «forholdsmessige andel av eiendommens verdi på skjæringstidspunktet som tilsvarer den andelen av eiendommens verdi som ikke var lånefinansiert ved ekteskapets inngåelse». Dette kommer frem av Rt. 2002 s. 1596. Hvis 75 % av eiendommens verdi var belånt ved inngåelsen av ekteskapet har den som eide boligen altså rett til å skjevdele 25 % av boligens verdi.
Hvis boligen er skaffet mens ektefellene var gift, så skal verdien av boligen i utgangspunkt likedeles. Hvis lånet på boligen er nedbetalt med skjevdelingsmidler som for eksempel arv, så vil den som har nedbetalt lånet ikke kunne kreve skjevdelt verdistigningen av boligen. Han kan imidlertid kreve en inflasjonsjustering av beløpet.
