I forskrift om gebyr for visse overtredelser av vegtrafikklovgivningen er satser satt. Dette gir en enklere saksbehandling for myndighetene og det sikrer likebehandling og gir forutberegnelighet ved overtredelser.
Det følger av forskriftens § 1 at
Den som har fylt 15 år kan av politiet eller Statens vegvesen ilegges gebyr for følgende overtredelser: (gebyrets størrelse pr. november 2019 står i parantes).
a)
unnlatt å ha med seg førerkort eller mopedførerbevis (500 kr)
b)
unnlatt å ha med vognkort under kjøringen (500 kr)
c)
kjørt uten hastighetsmåler eller med hastighetsmåler som ikke virker (500 kr)
d)
unnlatt å ha med seg varseltrekant (500 kr)
e)
kjørt ulovlig med piggdekk eller kjettinger (1 000 kr)
f)
kjørt uten å medbringe forskriftsmessige kjettinger (750 kr for motorvogn med tillatt totalvekt inntil 7 500 kg, for motorvogn med tillatt totalvekt over 7 500 kg er gebyret 1 200 kr, for motorvogn med tillatt totalvekt over 7 500 kg som trekker tilhenger med tillatt totalvekt over 3 500 kg, er gebyret 1 500 kr )
g)
kjørt med dekk med mønsterdybde under lovlig minimum, eller uten vinterdekk i perioden der vinterdekk særskilt er påbudt (1 000 kr. For kjøretøy med tillatt totalvekt over 7 500 kg er gebyret 2 000 kr )
h)
kjørt med signalhorn som gir lyd med varierende tonehøyde eller styrke (500 kr)
i)
unnlatt bruk av påbudt verneutstyr (hjelm, bilbelte), jf. forskrift 21. september 1979 nr. 7 om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn (1500 kr)
j)
kjørt i strid med forbud mot bruk av motorvogn, fastsatt i midlertidig vedtak eller forskrift om trafikkregulerende tiltak gitt med hjemmel i vegtrafikkloven § 7 annet ledd som følge av overskridelse eller fare for overskridelse av grenseverdiene i forurensningsforskriften kapittel 7 (1500 kr)
k)
unnlatt å ha med seg bevis for yrkessjåførkompetanse under kjøring (500 kr)
Grensene for fri rettshjelp er fastsatt i forskrift til lov om fri rettshjelp. Dette gjelder grensene for de behovsprøvde sakene som følger av rettshjelpsloven § 11 andre ledd.
§ 1-1.Inntektsgrensen for fri rettshjelp er kr 246 000,- for enslige og kr 369 000,- for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi. Formuesgrensen for fri rettshjelp er kr 100 000,-.
§ 1-2.For ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi skal samlet inntekt og formue legges til grunn for vurderingen av om inntekts- og formuesgrensen er overskredet. Samlet vurdering av inntekt og formue skal også finne sted hvor flere personer sammen søker fri rettshjelp, eller hvor andre enn søkeren har reell interesse i de spørsmål det søkes bistand til.
§ 1-3.Ved vurderingen av inntekten legges bruttoinntekten eller tilsvarende næringsinntekt til grunn. Med bruttoinntekt menes summen av all skattbar inntekt i og utenfor arbeidsforhold, før fradrag. Ved vurderingen av formuen legges nettoformuen til grunn .
I enkelte sakstyper betaler staten for advokatbistand. Disse kalles prioriterte sakstyper og er helt uten egenandel.
De prioriterte sakstypene følger av rettshjelpsloven § 11 første ledd:
for utlending som har rett til fri rettshjelp etter utlendingsloven § 92 første ledd, annet ledd og tredje ledd første punktum, eller for den som har rett til fri rettshjelp etter statsborgerloven § 27 sjuende ledd første eller tredje punktum.
for den som er part i sak hvor barnevernet har fattet vedtak som nevnt i lov om barneverntjenester § 4-6 annet og tredje ledd, § 4-9 første og annet ledd og § 4-25 annet ledd annet punktum, men hvor vedtaket ikke blir etterfulgt av at barnevernet starter forberedelse til sak som skal behandles av fylkesnemnda etter kapittel 7 i lov om barneverntjenester.
for den som er part i sak hvor barnevernet har startet forberedelse til sak som skal behandles av fylkesnemnda etter kapittel 7 i lov om barneverntjenester, men hvor saken likevel ikke blir oversendt fylkesnemnda.
til voldsofre i erstatningssak mot gjerningspersonen.
til vernepliktige i førstegangstjeneste i saker som nevnt i annet ledd.
til den som har vært utsatt for handling som nevnt i straffeprosessloven § 107 a første ledd bokstav a eller b, for å vurdere forhold av betydning for anmeldelse.
til den som er utsatt for tvangsekteskap eller forsøk på sådan som nevnt i straffeloven § 253, jf. straffeloven § 16, men hvor saken ikke er anmeldt og den nødvendige bistand er av samme art som nevnt i straffeprosessloven § 107c eller annen relevant bistand.
for pasienter i saker for fylkesmannen om undersøkelse og behandling uten eget samtykke etter psykisk helsevernloven § 4-4.
I enkelte andre saker dekkes advokatbistand dersom man selv har inntekt under grenser fastsatt i forskrift til fri rettshjelp. Dette kalles behovsprøvde saker. Disse følger av rettshjelpsloven § 11 andre ledd
i saker etter ekteskapsloven, skifteloven annen del, jf. kap. 4 eller barneloven kap. 5, 6, 7 og 8, herunder saker om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring.
i saker etter lov 4. juli 1991 nr. 45 om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphøre
for den skadede eller etterlatte i sak om erstatning for personskade eller tap av forsørger.
I andre saker kan det unntaksvis innvilges fritt rettsråd dersom det økonomiske vilkåret etter annet ledd er oppfylt og saken objektivt sett berører søker i særlig sterk grad. Ved vurderingen skal det legges vekt på om saken har likhetstrekk med saksfeltene i første og annet ledd.
I saker som nevnt i annet og tredje ledd, kan det innvilges fritt rettsråd selv om de økonomiske vilkår i annet ledd ikke er oppfylt dersom utgiftene til juridisk bistand blir betydelige i forhold til søkerens økonomiske situasjon.
I tvisteloven og andre lover er det vilkår for å reise sak. Vilkårene kan være ulike ut fra hva det gjelder, for saker etter barneloven er det andre vilkår enn feks en sak om pengekrav eller om oppløsning av et sameie.
Felles er vilkåret om at motparten har blitt varslet før sak reises. Krav til varslingens innhold er dog forskjellige i enkelte typer saker.
Det følger av tvisteloven § 5-2 at før sak reises, skal parten skriftlig varsle den det er aktuelt å reise sak mot. Varslet skal opplyse om det krav som kan bli fremmet, og grunnlaget for det. Varslet skal oppfordre den annen part til å ta stilling til kravet og grunnlaget. Den som mottar varslet, skal innen rimelig tid ta stilling til kravet og grunnlaget. Bestrides kravet helt eller delvis, skal grunnlaget for dette angis. Mener parten på sin side å ha krav mot den som har gitt varslet, skal parten samtidig skriftlig varsle om sitt krav og grunnlaget for det og oppfordre den annen part til å ta stilling til dette.
Et slikt prosessvarsel er ikke nødvendig i saker etter barneloven. Dette er fordi at det som hovedregel er et vilkår at man har vært til mekling gjennom familievernkontoret og har en gyldig meklingsattest før man kan reise sak etter barneloven. Unntaket er hvis man på mekling behandler helt andre tema enn de tema man stevner inn til tingretten.
Dersom foreldrene ikke blir enige om størrelsen på det bidrag som den av foreldrene som ikke bor fast sammen med barnet skal yte, kan de be NAV om å fastsette størrelsen på bidraget.
Bidragets størrelse avhenger av foreldrenes inntekt og hvor mye samvær som praktiseres.
Det følger av barneloven § 66 at foreldrene til barnet har en fostringsplikt for barnet. Bestemmelsen lyder:
§ 66.Foreldra sin skyldnad til å fostre barnet.
Foreldra skal bere utgiftene til forsyting og til utdanning av barnet etter evne og givnad og etter dei økonomiske kåra til foreldra, når barnet sjølv ikkje har midlar til det. Innbyrdes har begge foreldre skyldnad til å skyte til det som trengst etter evne.
Dersom foreldrene ikke bor sammen vil det som regel være slik at den som ikke bor sammen med barnet må betale sitt bidrag til den av foreldrene som barnet bor sammen med. Dersom foreldrene ikke blir enige om dette kan NAV fastsette et barnebidrag. Bidragets størrelse avhenger av flere faktorer, herunder foreldrenes inntekt og størrelsen på det samvær som praktiseres.
I fjor ble domstolenes aktørportal obligatorisk å bruke i sivile saker. Åtte måneder senere har aktørportalen 10 000 brukere.
Neste trinn er utvidelse med mer funksjonalitet også i straffesaker, slik at advokatene får tilgang til mer saksinformasjon som møter og frister, samt mulighet til å sende inn dokumenter. Dette vil forenkle saksgangen i straffesaker.
Det følger av tvisteloven § 20-11 at saksøkte kan kreve at en saksøker som ikke har bopel i Norge, stiller sikkerhet for mulig ansvar for sakskostnader i instansen.
Sikkerhet kan ikke kreves hvis saksøker har bopel i en EØS-stat, hvis det ville stride mot en folkerettslig forpliktelse til å likebehandle parter bosatt i utlandet og parter bosatt i Norge, eller dersom det ville virke uforholdsmessig ut fra sakens art, partsforholdet og forholdene for øvrig.
Når det kreves sikkerhet for kostnadene, må kravet settes fram innen den første frist parten har til å uttale seg om sakens realitet i den aktuelle instans.
Retten fastsetter størrelsen av det beløp det skal gis sikkerhet for. Stilles ikke sikkerheten innen den frist som er satt, skal saken avvises. Sikkerheten skal frigis hvis det ikke lenger er grunnlag for den.
Ved avslutningen av saken for retten skal hver part inngi en oppgave over sakskostnader når de kreves erstattet, jf. tvisteloven § 20-5 tredje ledd. Dersom man glemmer dette mister man kravet sitt.
Dersom størrelsen på noen av postene ikke er kjent, skal disse suppleres innen en frist som retten fastsetter. Dette kan være eksempelvis reisutgifter, utgifter til sakkyndige vitner o.l.
Retten baserer sin sakskostnadsavgjørelse på sakskostnadsoppgaven som inngis og tar stilling til om kostnadene har vært nødvendige for saken.
Dersom retten idømmer sakskostnader må retten også ta stilling til sakskostnadenes størrelse.
Det følger av tvisteloven § 20-5 at full erstatning for sakskostnadene skal dekke alle partens nødvendige kostnader ved saken som ikke særlige regler gir grunnlag for å unnta. Ved vurderingen av om kostnadene har vært nødvendige, legges det vekt på om det ut fra betydningen av saken har vært rimelig å pådra dem. Parten kan kreve rimelig godtgjøring for eget arbeid med saken når det har vært særlig omfattende eller det ellers måtte ha vært utført av en prosessfullmektig eller annen fagkyndig hjelper. Dette omfatter også rettsgebyr, utgifter til vitner, reisekostnader m.v.
Krav på sakskostnader skal avgjøres for hver instans i den avgjørelsen som avslutter saken i instansen. Dersom retten glemmer å ta stilling til sakskostnadskravet kan retten vanligvis avsi en tilleggsavgjørelse om dette etter tvisteloven § 19-9.
