Sakskostnader

Det fremkommer av tvisteloven § 20-2 at en part som har vunnet saken har krav på full erstatning for sine sakskostnader fra motparten. Saken regnes som vunnet dersom parten har fått medhold i det vesentlige.

Motparten kan fritas for erstatningsansvar hvis tungtveiende grunner gjør det rimelig. Her gjør retten en vurdering og legger da vekt på:

a)om det var god grunn til å få saken prøvd fordi den var tvilsom eller først ble bevismessig avklart etter saksanlegget,​3
b)om den vinnende part kan bebreides at det kom til sak eller har avslått et rimelig forlikstilbud, eller
c)om saken er av velferdsmessig betydning og styrkeforholdet partene imellom tilsier slikt fritak

En part kan også få erstattet sakskostnadene sine dersom den har fått medhold av betydning og tungstveiende grunner tilsier det. Retten gjør da en vurdering av hvor mye parten har fått medhold og hvilken andel av sakskostandene som knytter seg til den delen av saken, jf. tvisteloven § 20-3.

Til sist kan en part uavhengig av sakens utfall tilkjennes sakskostnader etter tvisteloven § 20-4

a)når saken er reist uten fyllestgjørende grunn, og parten snarest godtar kravet,
b)når saken heves på grunn av forhold utenfor partens kontroll, og det er klart at parten ellers hadde vunnet saken, eller
c)i den utstrekning kostnadene skyldes motpartens forsømmelser

Forbud mot pelsdyrhold

I statsråd den 21.06.2019 ble det vedtatt ny lov som forbyr hold av dyr utelukkende eller primært for at dyrene eller deres avkom skal avlives med sikte på salg eller annen utnyttelse av pelsen. 

Overgangsordningen gir eksisterende pelsprodusenter lov til å drive frem til 1. februar 2025

Departementet kan gi forskrift om økonomisk kompensasjon og om tilskudd til omstilling til oppdrettere som holdt pelsdyr 15. januar 2018

Forarbeidene til den nye loven finner du her.

Feriepenger og feriedager

Det nærmer seg tid for ferie og vi får mange henvendelser om rett til ferie og beregning av feriepenger på denne tiden av året.

Ferieloven fastslår hvor mange feriedager en arbeidstaker har rett på og hvordan feriepengene beregnes. Arbeidsgiver skal i god tid før ferien drøfte fastsetting av feriefritid og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte. Oppnås ikke enighet, fastsetter arbeidsgiver tiden for ferien innenfor de grenser som følger av ferieloven §§ 7-9.

Den alminnelige ferietiden er 25 virkedager per ferieår. Ansatte over 60 år har krav på 6 ekstra feriedager, dvs 31 feriedager per ferieår. Arbeidstaker kan kreve at hovedferie som omfatter 18 virkedager gis i hovedferieperioden 1 juni – 30 september. Dette gjelder likevel ikke for arbeidstaker som tiltrer etter 15 august i ferieåret.

Dersom du tiltrer en ny stilling før 30. september, har du rett til full ferie. Det er her viktig å skille mellom rett til ferie og rett til feriepenger. Feriepengene opparbeides normalt året før, jf. ferieloven § 10. Selv om du har rett til ferie hos din nye arbeidsgiver, kan denne trekke deg i lønn for disse feriedagene. Du har krav på å få utbetalt opptjente feriepenger ved opphør av arbeidsforholdet.

Den alminnelige feriepengesatsen er 10, 2 % av feriepengegrunnlaget i opptjeningsåret. For arbeidstakere over 60 år økes denne satsen med 2,3 %.

Vær oppmerksom på at enkelte av bestemmelsene i ferieloven kan fravikes ved tariffavtale.

Arbeidstilsynet kan gi vederlagsfri veiledning om ferieloven.

Gjerdeplikt og gjerderett

Uenigheter om gjerdehold er en kilde til konflikt mellom naboer. Mange spørsmål kan i de store linjer løses gjennom lov om grannegjerde (grannegjerdeloven eller bare gjerdeloven).

Denne loven gjelder bare der hvor det ikke er avtalt noe eller hvor noe annet følger av særlige rettsforhold. Dette kan være ekempelvis forskrifter, reguleringplaner, jordskiftedommer etc.

Lovens § 3 sier at gjerdet skal være laget og vedlikeholdt slik at det ikke er til skade for folk eller husdyr.

Gjerdet skal i utgangspunktet stå i delelinjen mellom to eiendommer, maksimalt 0,5 meter fra delelinjen hver vei, jf. § 4. Man kan fravike dette mot erstatning for grunneieren.

Etter § 6 har man rett til å sette opp gjerde dersom man selv dekker kostnadene. Etter § 7 kan man kreve at det settes opp gjerde dersom begge eiendommene har nytte av det og den sammenlagte nytten oppveier kostnadene med gjerdet. Dette er en skjønnsmessig vurdering som kan by på noen utfordringer. På generelt grunnlag er man ofte tjent med å ha gjerde av ulike hensyn. Dersom naboen har husdyr vil nytten av gjerdet være svært stor.

Man kan be jordskifteretten om avgjørelse i gjerdetvister, noe som ofte er mer hensiktsmessig i det jordskifteretten har anledning til å komme med mer fleksible løsinger enn det tingretten har.

Referatforbud

I medhold av domstolloven § 129 annet ledd kan retten ved kjennelse helt eller delvis forby offentlig gjengivelse av forhandlingene i rettsmøter.

Dette er vanligvis brukt for å legge bånd på journalisters omtale av saken. Borgarting lagmannsrett har i en nylig kjennelse besluttet å nedlegge et referatforbud som er rettet mot partene i en barnevernsak. Dette for å forhindre morens omtale av saken på Facebook, av hensyn til barnet.

Du kan lese artikkel på Rett24 her.

Bålforbud 15. april-15.september

Bålforbud

Mellom 15. april og 15. september er det et generelt bålforbud i skog og utmark i medhold av forskrift 17. desember 2015 nr. 1710 om brannforebygging § 3.

Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann eller med kommunens tillatelse.

Kommunestyret kan gjøre unntak fra bålforbudet i sin kommune, dette kan feks være i forbindelse med St. hansfeiring eller lignende.

Ungdomsstraff – brudd på vilkår

Det følger av straffeloven § 52 c at tingretten etter begjæring kan bestemme at hele eller deler av den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes når den domfelte har brutt bestemmelser gitt i eller i medhold av konfliktrådsloven § 31, eller begått en ny straffbar handling før utløpet av gjennomføringstiden.

Ved omgjøringen skal retten ta hensyn til ungdomsstraff som allerede er gjennomført, som vil si at det skal gis fratrekk ved fastsettelsen av straffen.

Det er kriminalomsorgen eller påtalemyndigheten som fremsetter begjæring, alt etter hva bruddet består i.

Ungdomsstraff

For de mest alvorlige lovbrudd som ellers ville ført til  fengsel eller de strengeste samfunnsstraffene, kan ungdommer mellom 15-18 år idømmes ungdomsstraff. Konfliktrådet er ansvarlig for gjennomføringen av ungdomsstraff – etter at ungdommen er dømt i retten.

Bestemmelsene finnes i straffeloven kapittel 8 a. For å ilegge ungsdommstraff må det foreligge samtykke, jf. straffeloven § 52 a.

Retten skal i dommen fastsette både en gjennomføringstid og en subsidiær fengselsstraff.

Du kan lese mer på konfliktrådets nettsider her.

Erstatning etter frifinnelse

Oslo tingrett har tilkjent frifunnet mann den høyeste erstatningen som så langt er tilkjent noen etter en norsk frifinnelse. Mannen var tiltalt i Yara-saken og ble tilkjent kr 35 millioner i erstatning fra staten, blant annet for tapt lønn, bonus og pensjon. Mannen fikk ikke fullt medhold for sitt krav, men er tilkjent en betydelig sum. Du kan lese mer om denne saken på Rett24 sine nettsider.

Ring oss