Hva er proklama?

Proklama er en kunngjøring som annonseres i Norsk Lysingsblad og lokalavisen hvor avdøde bodde. I kunngjøringen gis kreditorene  en frist på 6 uker til å melde krav mot avdøde. Krav som ikke meldes innen den fastsatte frist bortfaller. Proklamaet gjelder ikke pantekrav eller skatte- og avgiftskrav.

En arving som ønsker at retten skal utstede proklama før gjeldsovertakelse, må be om dette skriftlig og betale gebyret for proklama.

Dersom boet ønskes overtatt til privat skifte, må arvingene påta seg ansvaret for avdødes gjeld. Det kan av ulike grunner være uklart hvor stor gjeldsbyrden er. For å få en avklaring før gjeldsansvaret overtas, kan arvingene be  byfogdembete utstede preklusivt proklama. Proklama kan også utstedes etter at arvingene har påtatt seg gjeldsansvaret, men da må arvingene gjøre det selv. Formålet vil da være å unngå at nye krav fremmes etter at arvingene har fordelt verdiene mellom seg.

 

Bruker noen ditt foretaksnavn?

Retten til et foretaksnavn følger av foretaksnavneloven.

I foretaksnavneloven § 2-1 heter det «Et foretaksnavn må ikke være identisk med et foretaksnavn som er, eller blir, registrert etter allerede innkommet melding til Foretaksregisteret, såfremt det ikke foreligger samtykke fra vedkommende rettighetshaver.»

Hva kan du gjøre dersom noen benytter ditt foretaksnavn?

Du har flere muligheter:

  1. Du kan klage til Foretaksregisteret. Dette gjelder kun dersom ditt eget foretaksnavn allerede er sendt inn til registrering eller allerede registrert, og kun dersom det blir registrert et identisk foretaksnavn i Foretaksregisteret. Identisk tolkes her strengt.
  2. Du kan klage til Patentstyret. Dette gjelder dersom foretaksnavnene ikke er helt identisken, altså kun forvekselbare. Du kan også klage dersom du mener at foretaksnavnet krenker noen av de øvrige vilkårene som fremgår av foretaksnavneloven § 2-6.

Det er viktig å være oppmerksom på at dette kun gjelder for foretaksnavn som er registrert i Foretaksregisteret. Dersom det kun gjelder navn som er registrert i Enhetsregisteret, må du ta ut et sivilt søksmål for å forhindre at noen andre bruker ditt navn.

 

Hvis du lurer på om et foretaksnavn allerede er i bruk, kan du søke på nettsidene til Brønnøysundregistrene.

 

32ProO

 

Ny forsinkelsesrentesats fra 1. juli 2016

Fra 1. juli 2016 er satsen for renter ved forsinket betaling fastsatt til 8,50 % (ned 0,25 %), og det er fastsatt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader. Det er også fastsatt  retningslinjer  for fastsettelse av rentesats for forsinkelsesrente og fastsettelse av standardkompensasjon for inndrivelseskostnader.

Vedtaket er hjemlet i lov 17. desember 1976 nr. 100  om renter ved forsinket betaling m.m. § 3 første ledd 1. og 2. punktum mens kompensasjon for inndrivelseskostnader er fastsatt i § 3a. Du kan lese mer om forsinkelsesrenten på Finansdepartementets hjemmeside.

 

9KaO

Dobbelt statborgerskap

Etter norsk rett, kan man ha dobbelt statborgerskap dersom nærmere vilkår er oppfylte. Når du har dobbelt statsborgerskap, har du rettigheter og forpliktelser overfor to land eller stater.

Det finnes i dag tre tilfeller som gjør at man kan ha to statsborgerskap.

  1. du ønsker norsk statsborgerskap, men av ulike grunner kan du ikke løse deg fra det tidligere statsborgerskapet ditt. I utgangspunktet må du løse deg fra ditt tidligere statborgerskap, men det finnes noen unntak fra dette.
  2. du fikk ett statborgerskap fra hver av dine foreldre da du ble født. Dersom din mor eller far er norsk statborger ved fødselsen, vil du automatisk få norsk statsborgerskap. Hvorvidt dette er tilfelle for det andre statborgerskapet, vil bero på en fortolkning av reglene i det aktuelle landet/staten.
  3. du har norsk statborgerskap, men får et statborgerskap i et annet land uten at du har bedt om det. Dette vil også bero på det andre landet/statens lovgivning. I noen land får man statsborgerskap eksempelvis dersom man gifter seg. Det viktige er at du selv ikke har gjort noe aktivt for å få det andre statsborgerskapet.

 

P_3

 

Har du fått innkallelse til soning?

I utgangspunktet må du møte opp til fastsatt tid og sted, men det er mulig å søke om utsettelse av fullbyrding av straffen. Straffeprosessloven § 459 sier følgende:

Fullbyrding av frihetsstraff eller samfunnsstraff skal utsettes dersom domfelte er blitt alvorlig sinnslidende eller hans helsetilstand ellers gjør fullbyrding utilrådelig.
Ellers kan fullbyrding av frihetsstraff eller samfunnsstraff1 utsettes når vektige grunner tilsier det.
Utsettelse etter annet ledd kan gjøres betinget av sikkerhetsstillelse. Det kan også settes andre vilkår.
Kriminalomsorgen treffer vedtak etter bestemmelsene her. Forvaltningsloven gjelder med de unntak som er nevnt i straffegjennomføringsloven § 7. Oppstår det uenighet om fullbyrdingen skal utsettes fordi domfelte er blitt alvorlig sinnslidende eller hans helsetilstand ellers gjør fullbyrding utilrådelig, kan domfelte kreve spørsmålet avgjort ved kjennelse etter § 462.

 

advokatwulffforsvarer

Hva skjer hvis arbeidsplassen min går konkurs mens jeg er sykemeldt?

Hva skjer hvis arbeidsplassen min går konkurs mens jeg er sykemeldt? selvstendig næringsdrivende, konkurs, sykemeldt, rettigheter, sykepenger, NAV, arbeidsgiver, folketrygdloven, lønnsgarantiordning, forskuttering, inndriving, egenmelding, Ankenemnda, medisinske vilkår, bidragsinnkrevingsloven, dekningsloven, anke, tvist, rettssak, juridisk rådgivning, sykepengegrunnlag, arbeidsgiverperiode, dokumentasjon, fravær, trygderettigheter.

Å oppleve at arbeidsplassen går konkurs mens du er sykemeldt, kan være en utfordrende situasjon som kan føre til usikkerhet og bekymring. I slike tilfeller er det viktig å kjenne til dine rettigheter og hva du kan forvente i henhold til norsk lov. Dette blogginnlegget gir deg en oversikt over hva som skjer hvis arbeidsplassen din går konkurs mens du er sykemeldt, og hvordan sykepenger håndteres i denne situasjonen.

Sykepenger i arbeidsgiverperioden:

Når du er sykemeldt, har du rett til sykepenger. Arbeidsgiveren din er normalt ansvarlig for å utbetale sykepengene i en periode som kalles arbeidsgiverperioden. Dette er vanligvis de første 16 kalenderdagene av sykefraværet ditt.

Men hva skjer hvis arbeidsgiveren din ikke har mulighet til å betale sykepengene på grunn av konkurs eller manglende betalingsevne?

I slike tilfeller har du som arbeidstaker flere alternativer for å sikre at du fortsatt mottar de sykepengene du har krav på.

Valg mellom folketrygdloven og lønnsgarantiordningen:

  1. Folketrygdloven § 8-22: Ifølge denne loven kan trygden utbetale sykepengene hvis arbeidsgiveren ikke er i stand til å gjøre det i arbeidsgiverperioden. Dette gjelder også for omsorgspenger.
  2. Lønnsgarantiordningen: Hvis du er omfattet av lønnsgarantiordningen på grunn av konkurs, kan du også kreve sykepengene fra NAV. Lønnsgarantiordningen er normalt den instansen som utbetaler lønn og vurderer egenmeldinger fra arbeidstakere.

Forskuttering av sykepenger:

Hvis du velger å kreve sykepengene fra NAV i stedet for arbeidsgiveren, kan NAV forskuttere sykepengene dine. Det betyr at de midlertidig gir deg sykepengene mens de undersøker om du har rett til dem.

For å få NAV til å forskuttere sykepengene dine, må du sende inn en søknad om dette. Søknaden trenger ikke å følge noen spesiell form, men den må tydelig indikere at det er en søknad om forskuttering av sykepenger.

Før NAV forskutterer sykepengene dine, vil de undersøke om det er en arbeidsgiverperiode og om arbeidsgiveren din har betalt sykepenger i denne perioden. De vil også vurdere om du oppfyller alle vilkårene for å få sykepenger i arbeidsgiverperioden.

Viktig å merke seg:

  • NAV vil være en part i saken mot arbeidsgiveren din etter at de har forskuttert sykepengene dine.
  • NAV har ikke lov til å forskuttere sykepenger med forbehold om tilbakebetaling hvis de ikke får medhold i en eventuell ankesak.
  • Du kan ha rett til forskuttering for fraværsdager som er dokumentert med egenmelding til arbeidsgiveren din, men dette er normalt begrenset til dager hvor du skulle ha fått lønn.
  • I tilfeller hvor arbeidsgiveren bestrider sykmeldingen din og ikke betaler sykepenger, vil NAV vurdere om du har rett til sykepenger i henhold til vilkårene i folketrygdloven.
  • Ved tvil om de medisinske vilkårene for sykepenger er oppfylt, kan NAV be om journalnotater fra legen din eller rådføre seg med en rådgivende lege.

Innkreving av sykepengene:

Dersom NAV har forskuttert sykepengene dine, kan de kreve tilbakebetaling av beløpet fra arbeidsgiveren din. Dette kan gjøres i henhold til regler i bidragsinnkrevingsloven og dekningsloven.

Hvis arbeidsgiveren din påanker NAVs vedtak om tilbakekreving, vil anken normalt ha oppsettende virkning, noe som betyr at NAV ikke kan kreve tilbakebetaling før arbeidsgiveren har fått Ankenemndas avgjørelse.

Ring oss