Marita Pedersen

Høyesterett slår fast: sykemelding gir ikke automatisk rett til sykepenger

av

Høyesterett har avsagt en dom med referansen
HR-2018-2344-A .

Lovdata sammenfatter dommen slik:
Fastlegen sykmeldte en pasient med diagnosen «psykisk ubalanse situasjonsbetinget», etter at pasientens sønn hadde blitt alvorlig syk. Senere ble sykmeldingen forlenget, etter at pasienten hadde kommet i konflikt med arbeidsgiveren. Høyesterett kom til at det ikke var sannsynliggjort at pasienten selv hadde vært syk. Hun hadde derfor ikke krav på sykepenger etter folketrygdloven § 8-4 første ledd. Det ble lagt avgjørende vekt på de begivenhetsnære bevisene. Verken legejournalen eller utfyllende brev fra fastlegen til NAV i tilknytning til den aktuelle sykmeldingsperioden inneholdt således opplysninger om symptomer og funksjonsnivå som viste at pasienten da hadde en «sykdom» i lovens forstand. Det fikk da ikke avgjørende betydning at fastlegen og pasienten hadde gitt utfyllende opplysninger i lagmannsretten tre år senere. Staten v/Arbeids- og velferdsdirektoratet ble frifunnet.

Folketrygdloven § 8-4 første ledd lyder

§ 8-4.Arbeidsuførhet

Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade.

Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l., gir ikke rett til sykepenger.

Slutt for den store røde

av

I tråd med utviklingen av den digitale verden er det noen tap underveis.
Norges Lover 1687-2018 blir siste utgave av den tradisjonsrike, papirbaserte lovsamlingen.

Redaksjonen har opplyst at salget av hovedutgaven de siste årene har sunket til under 1500 eksemplarer per år. Det som har holdt produksjonen flytende, har vært salget av rundt 10 000 studentutgaver, men nå forsvinner også dette. Årsaken er at de juridiske fakultetene i Oslo, Bergen og Tromsø er i ferd med å gå over til heldigital eksamen.

Du kan lese mer her.

Innløsning av festetomt – unntak

av

Det finnes noen unntak fra den lovbestemte retten til innløsning. Det er bortfester som har bevisbyrden for at unntaket kommer til anvendelse.

Tomtefesteloven § 34 lyder:

§ 34.Unntak frå festarens rett til innløysing

Retten til innløysing​ gjeld berre så langt denne kan sameinast med bortfestarens rettsgrunnlag etter lov eller avtale. Ein tredjeperson med rett til bortfestareigedomen kan ikkje setje seg i mot at tomta seinare vert innløyst, dersom han eller ho må reknast å ha gjeve samtykke til bortfestinga utan atterhald mot innløysing.

Ved krav om innløysing av ei festetomt til bustadhus eller fritidshus​ som høyrer til ein bygdeallmenning,​ kan bortfestaren i staden tilby festaren lenging etter § 33. Det same gjeld ved krav om innløysing av ei festetomt til fritidshus som høyrer til ein statsallmenning eller til Finnmarkseigedomens grunn i Finnmark.​

Kongen kan fastsetje i forskrift at det same som i andre leddet skal gjelde så lenge tomt festa bort til fritidshus​ høyrer til ein landbrukseigedom og inntekta frå festearealet som høyrer til bruket, tilseier at innløysing ikkje finn stad.

Unntaka i paragrafen her gjeld berre så langt innløysingsretten følgjer av § 32

Skjevdeling av aksjer

av

Ekteskapsloven § 59 gir rett til å kreve skjevdeling av verden av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen.

Det er nettoverdien av disse postene som danner utgangspunktet for beregningen av hva som kan skjevdeles. Det er den verdien vedkommende reelt sett bringer med seg inn i ekteskapet. Eventuell gjeld skal altså trekkes fra.

Avkastning av den opprinnelige skjevdelingsposten kan også kreves holdt utenfor delingen. Det må trekkes en grense mellom avkastning av kapital og verdier som skyldes arbeidsinnsats fra ektefellens side. Denne grensen kan by på bevismessige problemer. Hvordan skal man feks skille verdiøkning som skyldes arbeid fra den ene parten og verdiøkning grunnet andre årsaker?

Man kan også få bevismessige problemer i de tilfeller hvor det har skjedd en ombytting av verdier, altså at verdier som stammer fra avkastning har blitt brukt til å kjøpe andre formuesobjekter. For å få skjevdelt ombyttede verdier må det være en klar forbindelse ved at den opprinnelige skjevdelingsposten er skutt inn eller ombyttet i eiendeler som finnes på skjæringstidspunktet.

For begge disse problemstillinger kreves det sannsynlighetsovervekt, og det er den som krever skjevdeling som har bevisbyrden . Rettspraksis uttaler at  en konkrete pengestrømmen ikke nødvendigvis må følges i detalj gjennom alle ombyttinger. Prinsippet om fri bevisbedømmelse gjelder også her. Det bør altså ikke stilles strengere krav til bevis enn det som teoretisk sett kan oppfylles.

Denne problemstillingen kan lede til at det må foretas en forholdsmessig fordeling mellom ektefellene. Dette betyr at skjevdelingskravet kan bli mindre enn hva det opprinnelig var, og det kan være lurt å være oppmerksom på denne problemstillingen dersom du har skjevdelingsmidler med deg inn i ekteskapet. Ved en eventuell skilsmisse er det du som har bevisbyrden for at midlene fantes før ekteskapets inngåelse, og at de finnes i behold ved ekteskapets opphør.

 

 

Ønsker du bistand i din sak? Ring oss på 751 75800

Innløsning av festetomt – innløsningssum

av

Ved en gjennomgang i 2013 fant departementet at det forelå omtrent 170 000 unike tomtefesteforhold til bolig eller fritidshus i Norge. Selv om det inngås færre tomtefesteavtaler enn tidligere utgjør dette fortsatt en stor andel.

En festekontrakt kan slettes gjennom at festeren overtar eiendomsretten til grunnen og innløser festeretten, eller ved at grunneieren får tilbake rådigheten over tomten. Det knytter seg flere vilkår til begge alternativer. Det er viktig å være klar over at det foreligger faste tidspunkter hvor innløsning kan skje. Dersom du oversitter fristen kan det for fritidsboliger være ti år å vente til neste anledning.

Fester av bolig- og fritidstomter har en lovbestemt adgang til å kreve tomten innløst. Fester kan kreve å få kjøpe tomten av bortfester. Uenigheter kan oppstå ved fastsettelsen av innløsningssummen, altså størrelsen på vederlaget til bortfester. Lovens utgangspunkt er enkelt, men i praksis er det mange hensyn som må tas og faktorer som kan spille inn på resultatet.

Tomtefesteloven § 37 oppstiller to alternativer for beregningen av innløsingssummen i de tilfeller dette ikke er avtalt på forhånd:

  • 25 ganger årlig (oppjustert) festeavgift. Dette er hovedregelen som benyttes for festeavtaler som er tidsubegrenset og i de tilfeller bortfester ikke krever 40 % av tomteverdien.
  • For festeavtalene der det er avtalt en tidsbegrensning, kan bortfester kreve 40 % av markedsverdien.

Hva som er markedsverdien for en tomt kan være vanskelig å sette. I tillegg har tomtefesteloven noen spesielle prinsipper som skal benyttes ved verdifastsettelsen.

Vi kan bistå ved innløsning av festetomt, enten du er fester eller bortfester.

Innløsning av festetomt – hva skjer hvis jeg ikke innløser tomten?

av

Tomtefesteloven §  33 omhandler dette og lyder: 

Når festetida er ute for festetomt til bustadhus eller fritidshus,​ og tomta ikkje blir innløyst etter § 32, lauper festet vidare på same vilkår som før, likevel slik at bortfestaren kan krevje regulering etter § 15 fjerde ledd. For feste som er lenga etter fyrste punktum, gjeld § 7 fyrste ledd om festetid.

Tomtefesteloven § 7 regulerer at avtaler som er forlenget etter § 33 gjelder til festet blir sagt opp​ av festeren eller til tomten blir innløst.​

Innløsning av festetomt – innløsningstid

av

Det følger av tomtefesteloven § 32 at festeren kan kreve å få innløst en festetomt til bolighus eller fritidshus når det har gått 30 år av festetiden – dersom kortere tid ikke er avtalt – eller når festetiden er ute. Krav om innløsning må fremsettes senest ett år før innløsningstiden kommer.

Etter at det har gått 30 år av festetiden kan festeren kreve å få innløst tomt til bolighus når det har gått to nye år og tomt til fritidshus når det har gått ti nye år.

Når en tomt er festet bort på livstid og festeren dør kan også festerens ektefelle, livsarving, fosterbarn i samme stilling som livsarving eller samboer til ektefelle kreve innløsning innen ett år etter festerens død.

 

Frifinnelse og dom i samme sak

av

Grunnet forskjell i beviskrav kan man i en straffesak oppleve å bli frifunnet for straff men dømt til å betale oppreisningserstatning. Dette er slått fast gjennom en rekke dommer fra Høyesterett.

For at man skal dømmes til straff må det være bevist ut over enhver rimelig tvil at man oppfyller både de objektive og subjektive vilkårene i loven. For det sivile oppreisningserstatningskravet er det bare et krav om sannsynlighetsovervekt. Ved særlig belastende faktum, som vold eller seksuallovbrudd, skjerpes beviskravet noe ut fra hvor belastende faktum i saken er for tiltalte.

Spørsmålet har nylig vært opp på nytt i sak med referanse HR-2018-1783-A. Høyesterett slår fast at ordningen som sådan ikke er i strid med uskyldspresumpsjonen i Grunnloven § 96 og at det vil være et lovgiverspørsmål dersom ordningen skal endres. Høyesterett opphevet likevel dommen grunnet at domspremissene samlet sett var i strid med uskyldspresumpsjonen etter en gjennomgang av relevant praksis fra den Europeiske menneskerettsdomstol. Opphevelsen skyldes begrepsbruken i dommen fra lagmannsretten, der blant tingrettens fellende dom er gjengitt.  Høyesterett sier i avsnitt 39:

39) Det skal erkjennes at uskyldspresumsjonen kan by på utfordringer ved formulering av begrunnelsen for å tilkjenne oppreisningserstatning, særlig når dette skjer i samme sak som straffekravet behandles. Et grunnvilkår for å ilegge oppreisningserstatning i et tilfelle som dette er jo ifølge skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b jf. § 3-3 at det i tilstrekkelig grad er sannsynliggjort at det er «tilføyd krenking eller utvist mislig adferd» som nevnt i ulike straffebud. Lagmannsretten har vært nøye med å understreke forskjellen på beviskrav i strafferetten og sivilretten, og den gjør også rede for forhold ved bevisførselen som innebærer at det strafferettslige beviskrav ikke er oppfylt. Den uttaler videre at «denne sivilrettslige dom ikke rokker ved, eller stiller i tvil, riktigheten av den fullstendige frifinnelsen for straffekravet som også kommer til uttrykk i domsslutningen

(40) Som nevnt har imidlertid EMD i Orr-dommen [EMD-2004-31283]​1 avsnitt 52-53 uttalt at slike «cautionary statements» ikke uten videre er nok til å overholde uskyldspresumsjonen. Jeg er kommet til at lagmannsrettens begrunnelse, på tross av disse uttalelsene, samlet sett utgjør en krenkelse av uskyldspresumsjonen. Jeg legger da særlig vekt på det omfattende sitatet fra tingrettens dom og lagmannsrettens uklare uttalelse om hva den utleder av sitatet.

(41) Når krenkelsen på denne måten ligger i det samlede inntrykk begrunnelsen gir, kan krenkelsen etter min mening ikke avhjelpes bare ved at Høyesterett konstaterer den. Jeg er derfor kommet til at lagmannsrettens dom, så langt den avgjør det sivilrettslige kravet, må oppheves.

 

Midlertidig tap av førerkort for mobilbruk i bil

av

Eidsivating lagmannsrett behandlet 11. september 2018 anke over tingretttens kjennelse over midlertidig tilbakekall av føreretten til en bilfører som i en politikontroll hadde all oppmerksomhet på sin mobiltelefon.

Politiet fikk med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 33 nr. 3 i tingretten medhold i midlertidig tilbakekall av føreretten. Føreren anket, men fikk ikke medhold. I  lagmannsrettens kjennelse, LE-2018-128867, ble hensynet til trafikksikkerheten tillagt slik vekt at  anken ble forkastet. Lagmannsretten mente at ulovlig bruk av mobiltelefon under kjøring innebærer i seg selv en risiko for ulykker i trafikken. Denne risikoen ble forsterket av at føreren av motorvognen nærmest rettet all sin fokus mot mobiltelefonen. At det her ikke oppsto en farlig situasjon i forhold til politibetjenten, skyldes at politibetjenten var oppmerksom på muligheten for at siktede ikke så ham, og passet på å gå ut av veibanen.

Vegtrafikkloven § 33 nr. kan du lese i sin helhet her. Bestemmelsen gir hjemmel for politiet å midlertidig inndra førerkort når fører eller eier av bil med skjellig grunn er mistenkt for et straffbart forhold som kan medføre tap av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn.

Ring oss