Marita Pedersen

Prøveordning med videopptak av forklaringer i ankesak

av

Den 1. oktober trådte en lovendring i krafts om gjør det mulig for lagmannsretten å benytte videopptak fra tingretten i ankesaker. Samtidig ble det gitt forskrifter om oppbevaring, innsyn i og avspilling av slike opptak.

Ordningen gjelder for både sivile saker og straffesaker.

Foreløpig er det kun Nord-Troms tingrett som omfattes av prøveordningen. Nord-Troms tingrett har hatt et prøveprosjekt der det siden i vår har blitt gjennomført systematiske opptak av hovedforhandlinger.

Ordningen har vært omtvistet og flere høringsinstanser har vært svært kritiske til ordningen.

 

Lovendringen medfører:

  • Straffeprosessloven har fått en ny § 23:
Under hoved- og ankeforhandling skal det foretas opptak av forklaringer fra parter, vitner og sakkyndige. Retten kan beslutte at det skal foretas opptak også av andre deler av forhandlingene og under andre rettsmøter.

Opptak kan unnlates når

a) retten ikke har tilgjengelig nødvendig utstyr for opptak, eller
b) forklaringene innføres i rettsboken, jf. § 21.

Den som skal avhøres, skal varsles om at forklaringen blir tatt opp.

Partene har samme rett til utlån av opptak som til innsyn i rettens øvrige prosessmateriale. Samme rett har den som har fått sin forklaring tatt opp.

Skal opptaket skrives ut, kan retten selv forestå dette eller overlate det til partene.

Opptaket inngår som en del av rettsboken og arkiveres sammen med saken. Kongen kan gi nærmere forskrift om opptaket. 

  • Straffeprosessloven § 331 nytt femte ledd er også endret:

Kongen kan i forskrift gi regler om at opptak foretatt etter § 23 i utpekte domstoler skal spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det. Kongen kan gi nærmere regler om avspilling i forskrift

  • Tvisteloven har fått en ny § 13-7:

Opptak av parts- og vitneforklaringer under hoved- og ankeforhandling

(1) Under hoved- og ankeforhandling skal det foretas opptak av parts- og vitneforklaringer. Retten kan beslutte at det skal foretas opptak også av andre deler av forhandlingene og under andre rettsmøter.
(2) Opptak kan unnlates når
a) saken behandles etter reglene i kapittel 10,
b) retten ikke har tilgjengelig nødvendig utstyr for opptak, eller
c) forklaringene innføres i rettsboken, jf. § 13-8.
(3) Den som skal avhøres, skal varsles om at forklaringen blir tatt opp.
(4) Partene har samme rett til utlån av opptak som til innsyn i rettens øvrige prosessmateriale. Samme rett har den som har fått sin forklaring tatt opp.
(5) Skal opptaket skrives ut, kan retten selv forestå dette eller overlate det til partene.
(6) Opptaket inngår som en del av rettsboken og arkiveres sammen med saken. Kongen kan gi nærmere forskrift om opptaket. 
  • Tvisteloven § 23-2 har fått et nytt fjerde ledd:
(4) Kongen kan i forskrift gi regler om at opptak foretatt etter § 13-7 i utpekte domstoler skal spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten eller bevisopptak, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det. Kongen kan gi nærmere regler om avspilling i forskrift. 
  • Tvisteloven § 24-1 har fått et nytt fjerde ledd:
(4) Kongen kan i forskrift gi regler om at opptak foretatt etter § 13-7 i utpekte domstoler skal spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten eller bevisopptak, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det. Kongen kan gi nærmere regler om avspilling i forskrift

Aktørportalen har blitt obligatorisk

av

Aktørportalen er den digitale portalen der domstoler og aktører utveksler dokumenter og saksinformasjon.

15. september trer forskrift om obligatorisk bruk av Aktørportalen i kraft. Aktørportalen er obligatorisk fra den dagen domstolen tar det i bruk – og i løpet av høsten 2018 er alle tingretter, lagmannsretter og Høyesterett på.

Her er oversikt over domstoler som tilbyr aktørportalen per 15.09.2018.

Her er oversikt over plan for videre utrulling.

Aktørportalen letter arbeidshverdagen med tanke på digitalisering. Ved innsending av dokument i aktørportalen blir det umiddelbart tilgjengelig for alle parter i en sak, og man slipper ventetid med postgang og kostnader for porto. I tillegg spares miljøet for posttransport.

Fravalg av revisjon

av

 

Aksjeselskaper kan på nærmere vilkår beslutte å ikke revidere sine årsregnskaper.

Dette gjelder i hovedsak for små aksjeselskaper med under 10 årsverk og inntekt under en viss sum.

Fravalg av revisjon reguleres i aksjelovens § 7-6, som har følgende ordlyd:

7-6.Beslutning om å unnlate revisjon​

(1) Generalforsamlingen kan med flertall som for vedtektsendring​ beslutte at selskapets årsregnskaper​ for inneværende regnskapsår eller senere ikke skal revideres etter revisorloven​ dersom

1. driftsinntektene av den samlede virksomheten er mindre enn en terskelverdi fastsatt av departementet i forskrift,
2. selskapets balansesum er mindre enn en terskelverdi fastsatt av departementet i forskrift, og
3. gjennomsnittlig antall ansatte ikke overstiger ti årsverk.

Et morselskap​ kan bare beslutte å unnlate revisjon dersom vilkårene etter første punktum er oppfylt for konsernet​ sett som en enhet.

(2) Terskelverdiene etter første ledd nr. 1 og 2 skal baseres på årsregnskapet​ for siste regnskapsår.​ Har selskapet ikke fastsatt sitt første årsregnskap, kan beslutning som nevnt i første ledd treffes hvis selskapets ansatte ikke overstiger ti på tidspunktet for generalforsamlingens beslutning og aksjeinnskuddene i forbindelse med stiftelsen​ er mindre enn en terskelverdi fastsatt av departementet i forskrift.

(3) Viser et årsregnskap​ driftsinntekter, balansesum eller årsverk som overstiger terskelverdiene i første ledd, skal selskapets årsregnskap for påfølgende regnskapsår​ revideres. For morselskap​ gjelder første punktum for konsernet​ sett som en enhet.

(4) Beslutning som nevnt i første ledd kan omgjøres av en senere generalforsamling dersom forslaget får tilslutning fra mer enn en tredel av den aksjekapitalen eller av de stemmene som er representert på generalforsamlingen, eventuelt av en slik andel av aksjekapitalen eller stemmene som etter vedtektsbestemmelse som nevnt i § 5-18 tredje ledd kreves for å hindre vedtektsendring. Dersom beslutning som nevnt omgjøres, skal selskapets årsregnskap​ for påfølgende regnskapsår​ revideres.

(5) Stifterne kan i stiftelsesdokumentet​ unnlate å velge revisor dersom vilkårene i første ledd er oppfylt. Annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende.

(6) Selskapet skal straks gi melding til Foretaksregisteret​ dersom generalforsamlingen har truffet beslutning som nevnt i første ledd eller dersom selskapets årsregnskaper​ igjen skal revideres som følge av at vilkårene for fritak fra revisjon etter revisorloven​4 § 2-1 tredje til sjette ledd ikke lenger er til stede. Det samme gjelder dersom det er truffet beslutning etter fjerde ledd. Beslutning som nevnt i første ledd får ikke virkning før den er registrert i Foretaksregisteret.

(7) Dersom vilkårene for fritak fra revisjon etter revisorloven​4 § 2-1 tredje til sjette ledd ikke lenger er til stede, skal styret straks sørge for at generalforsamlingen kan velge revisor

Dersom du behøver hjelp til å vurdere om vilkårene er oppfylte eller ønsker bistand til å gjennomføre fravalg av revisjon kan vi bistå med dette.

Går du med en gründer i magen?

av

Ved oppstart av eget fima er det en del valg som må gjøres. Valg av selskapsform er ett av de viktigste, og gjøres blant annet ut fra en vurdering av selskapets risiko, størrelse og antall personer som er delaktige.

Vi kan bistå ved veiledning om hvordan selskapsform du skal velge. Vi har også fastpris for registrering av aksjeselskap på kr. 7 000 pluss mva. Vi innhenter da de nødvendige opplysninger, utarbeider stifelsesdokument, vedtekter og åpningsbalanse, samt foretar registreringen i Foretaksregisteret (gebyr til foretaksregisteret på kr 5 666 kommer i tillegg).

Tidligere var det et krav at selskapet måtte ha revisor. På nærmere vilkår kan selskapet beslutte at det ikke skal ha revisor. Vi veileder om hva som er mulig og hensiktsmessig for din virksomhet, og besørger eventuelt fravalg av revisor ved stiftelsen av selskapet.

Vi bistår over hele landet, det er ikke et krav til fysisk møte ved denne typen oppdrag.

 

 

Eiendomsoppgjør

av

Det blir mer og mer vanlig å ikke bruke megler ved kjøp og salg av fast eiendom. Digitalisering av mange nyttige tjenester gjør at man ikke er like avhengig av et fysisk kontorsted som tidligere. Likevel er bruk av megler- eller advokattjenester en sikkerhet ved transaksjoner som innebærer store formuesverdier. Både kjøper og selger får da en sikkerhet for at avtalen oppfylles.

Vi i Advokatfirmaet Wulff AS har lang erfaring med eiendomsoppgjør.  Vi utformer da dokumentene for handelen, tinglyser urådighetserklæring, avholder eventuelt kontraktsmøte, tinglyser skjøte og pantedokument, sletter heftelser, foretar oppgjør til selger. Oppdraget avsluttes ved at kjøper og selger mottar oppgjørsoppstilling og tinglyste dokumenter sendes til hhv. kjøper og bank. Vi har fast pris på eiendomsoppgjør, kr. 12 500 inkl. mva.

 

Ny personopplysningslov

av

Stortinget har vedtatt ny persopplysningslov, men det er ikke fastsatt tidspunkt for ikrafttredelsen. Den nye personopplysningsloven gjennomfører EUs personvernforordning GDPR (General Data Protection Regulation), denne forordningen gjelder fra 25. mai 2018.

Ny personopplysningslov, lovvedtak 54 (2017-2018), avløser gjeldende personopplysningslov, lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven). Loven er ikke sanksjonert. Den nye loven inneholder to hovedelementer. For det første gjøres EUs personvernforordning til norsk lov gjennom en inkorporasjonsbestemmelse, se den nye lovens § 1. I tillegg inneholder loven en rekke bestemmelser som supplerer reglene i forordningen. Det var ment å sette loven i kraft samtidig som forordningen får anvendelse i EU-statene 25. mai 2018, men dette er utsatt og det er per i dag ikke fastsatt når loven skal settes i kraft.

Den nye personopplysningsloven inneholder også en rekke endringer i særlovgivningen, se den nye lovens § 34. Dette dreier seg dels om lovtekniske endringer, hovedsakelig endringer av henvisninger til gjeldende personopplysningslov og dels endringer av innholdsmessig art. Les forarbeidene her.

Vurderer du å bli fosterhjem?

av

Dersom man blir fosterforeldre finnes det en rekke rettigheter og muligheter man kan benytte seg av. Vi opplever til tider at fosterforeldre ikke har fått nok oppfølging av barneverntjenestene. Da er det viktig å vite at man kan finne informasjon og be om den støtten man føler man har behov for.

Fosterhjem skal godkjennes av Bufetat. Du kan lese om prosessen her.

Alle som skal bli fosterforeldre må bli invitert til og gjennomføre PRIDE-kurs.

Det finnes ulike former for fosterhjem. Du kan se de ulike formene her.

Som fosterforelder utfører du et oppdrag på vegne av barneverntjenesten og får fosterhjemsgodtgjørelse.

Fosterhjemsgodtgjørelsen består av

  • en arbeidsgodtgjørelse som du betaler skatt av
  • en utgiftsdekning som er skattefri, skal dekke kost, klær og fritidsaktiviteter

Fosterhjemsgodtgjørelsens størrelse avhenger av barnet eller ungdommens behov og hvilken avtale du gjør med barneverntjenesten i kommunen din. Du/dere og barneverntjenesten skriver kontrakt på fosterhjemsgodtgjørelsen.

Dersom fosterbarnet trenger særlig oppfølging eller tilsyn, kan barneverntjenesten sette inn tiltak som for eksempel ekstra veiledning, avlastning og støttekontakt. Omfanget avtales i forkant av hver plassering.

Noen ganger er det behov for at en av fosterforeldrene er hjemme med fosterbarnet i en periode. I denne perioden blir du helt eller delvis frikjøpt fra din ordinære jobb og barneverntjenesten gir deg en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt, innenfor den veiledende grensen i folketrygden.

Er du fosterhjem for et barn i familien eller nettverket ditt har du de samme rettighetene som andre fosterhjem.

Fosterhjemsforeningen tilbyr hjelp og støtte og er en aktiv bidragsyter i fosterhjemsdebatten. Nettsidene finner du her. Du kan finne relevant informasjon, få rådgivning og tips om kurs samt møte andre fosterhjemsforeldre og utveksle erfaringer.

Saksforberedende møte etter barneloven

av

Det følger av barneloven § 61 at retten skal innkalle til ett eller flere forberedende møter for å for blant annet klarlegge tvistepunktene mellom partene, drøfte videre saksgang og eventuelt mekle mellom partene. Dette er ett av flere tiltak rettsystemet har for å legge til rette for at partene kan komme til en løsning uten at det avsies dom i saken.

De saksforberedende møtenes form kan variere fra domstol til domstol, og fra dommer til dommer. Sør-Trøndelag tingrett har laget 4 videoer som viser hvordan de avholder de saksforberedende møtene og hva du som part kan forvente deg. Flere tingretter har fulgt denne modellen, som kalles for konflikt og forsoning. Du kan finne videoene her. Andre tingretter har en mer formell tone, der man avholder møter i rettssalen. Ofte er det innledende bemerkninger fra advokatene før partene får ordet. Det er her viktig å merke seg at man i de saksforberedende møtene tilstreber å holde konfliktnivået nede. Det lønner seg sjelden å gå hardt ut i innledningsforedraget når man etterpå skal snakke om mulige forliksløsninger.

Vårt hovedfokus som advokater i de saksforberedende møtene er å forberede deg på det som skjer og å bidra til å finne gode løsninger underveis. Dersom man ikke kommer til enighet vil saken gå til hovedforhandling og dom.

Helligdagsfreden

av

I disse mai-tider der røddagene kommer som perler på en snor, kan det være grunn til å minne om helligdagsfreden.

I Lov om helligdager og helligdagsfred (Helligdagsfredloven) kan du lese at

  • For å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet, skal det være helligdagsfred i samsvar med reglene i denne lov. (§ 1)
  • I julen er det første juledag og andre juledag som er helligdager (§ 2 J og K)
  • På helligdag fra kl 00 til kl 24 samt påske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm. (§ 3)
  • På helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. Det finnes en rekke unntak for kiosker, små dagligvarebutikker på under 100 m2 osv. (§ 5)
  • Straffen for å bryte bestemmelsene i helligdagsfredloven er bøter.

 

Europeisk erklæring om kunstig intelligens

av

25 land, deriblant Norge som eneste ikke-EU-land, undertegnet 10. april en samarbeidserklæring om en europeisk tilnærming til kunstig intelligens (AI).

Erklæringen ble undertegnet under «Digital day 2018» i Brussel, hvor det også ble undertegnet erklæringer om blokkjedeteknologi (22 land, også Norge), e-helse (genom-databaser, 13 land) og innovasjon («Innovation Radar», 17 land inkludert Norge), samt avtaler om grensekryssende 5G-testkorridorerer. I AI-erklæringen forplikter landene seg til å samarbeide om en europeisk tilnærming til kunstig intelligens, blant annet knyttet til sosiale, økonomiske, etiske og juridiske spørsmål. Samarbeidet skal blant annet sikre et tilstrekkelig juridisk og etisk rammeverk «building on EU fundamental rights and values, including privacy and protection of personal data, as well as principles such as transparency and accountability». Erklæringen vil være basis for Europakommisjonens AI-strategi som ventes fremlagt 25. april.

I sin åpningstale sa visepresident i Kommisjonen, Andrus Ansip, at Europa har verdens ledende forskningsmiljø på kunstig intelligens, men at det kreves både politiske og finansielle investeringer for å ta igjen det forspranget som andre kontinenter har: «Today, I encourage those EU governments represented here to sign a declaration to work together more on artificial intelligence. This includes pledges to: invest in AI development and deployment; align national research agendas as much as possible; make AI available to all companies and more public sector data available; work together on ethical, legal and socio-economic aspects of AI».

I talen nevnte Ansip Frankrikes AI-strategi, som ble lansert i mars, med investeringer på 1.5 milliarder euro over de neste fire årene, som eksempel på den typen samarbeid som Europa trenger. I et intervju med magasinet Wired trekker Frankrikes president Emmanuel Macron frem en regulert europeisk modell for kunstig intelligens, som en motvekt til USA og Kina: «If we want to defend our way to deal with privacy, our collective preference for individual freedom versus technological progress, integrity of human beings and human DNA, if you want to manage your own choice of society, your choice of civilization, you have to be able to be an acting part of this AI revolution».

Ifølge rapporten The Age of Artificial Intelligence : Towards a European Strategy for Human-Centric Machines – publisert av Kommisjonens tenketank, EPSC – står Europa overfor to hovedutfordringer knyttet til AI-teknologi: En intern utfordring relatert til å få næringsliv og offentlig sektor til å utnytte teknologien, og å få på plass et regulatorisk rammeverk som er fleksibelt nok til å kunne tilegne seg teknologiske fremskritt, og en ekstern utfordring knyttet til strukturelle fordeler i andre land, som det økonomiske rammeverket i amerikanske Silicon Valley, og Kinas manglende kontroll av personopplysninger og store offentlige overføringer til AI-utvikling.

Kommisjonen varslet 9. mars at det ville bli nedsatt en AI-ekspertgruppe, som blant annet skal komme med råd til oppbyggingen av en bred «European AI Alliance», utarbeide forslag til etiske retningslinjer, og støtte implementeringen av Kommisjonens kommende AI-strategi.

Denne artikkelen er i sin helhet hentet fra Stortingets EU/EØS-nytt 11. april 2018. 

Ring oss