Husstandfellesskapsloven

Mockup18

Lov om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører [husstandsfellesskapsloven] er fra 1991 og regulerer rett til å overta bolig i skifte etter ugift samliv (oppgjør etter samboerforhold tar slutt.) Loven regulerer også rett til å overta bolig dersom den ene av husstandsmedlemmene dør (§ 2.)

«Sterke grunner» og «Særlige grunner» vil oftest i praksis være omsorgen for barn. Det er også andre mulige grunner, som f.eks. at huset er tilpasset en som er handicapet med rampe, heis osv.


 

Husstandfellesskapsloven § 3

Dersom husstandsfellesskapet oppløses på annen måte enn ved død, kan én av partene, når sterke grunner taler for det, få følgende rettigheter til deres felles hjem:

1. rett til å tre inn i husleiekontrakt eller avtale om rett til å opprette husleiekontrakt, selv om kontrakten eller avtalen er opprettet i en annen av partenes navn,
2. rett til å løse inn andel, aksje eller obligasjon som tilhører en annen av partene og som retten til felles bolig er knyttet til,
3. rett til å overta boligeiendom eller andel av boligeiendom som tilhører en annen av partene og som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave, og
4. rett til å overta eller tre inn i andel av vanlig innbo.

Når særlige grunner taler for det, kan en av partene få bruksrett til bolig som er nevnt i første ledd nr. 2 eller 3. Dette gjelder selv om den andre parten har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave.

Var det flere enn to som bodde sammen, kan rett etter første eller annet ledd gis til én eller til flere sammen.

Om oppgjør og skiftetakst gjelder ekteskapsloven §§ 69 første ledd og annet ledd annet punktum og 70 annet og fjerde ledd og skifteloven § 125 tilsvarende.


Vi i Advokatfirmaet Wulff jobber mye med skilsmissesaker og samlivsbrudd mellom samboere. Har du behov for vår assistanse så kan du ta kontakt på 751 75 800 eller kontakt oss her: KONTAKTSKJEMA

Eiendommen er solgt som den er etter avhendingsloven

mockups (179)

De fleste salg av eiendom har en klausul som sier at eiendommen er «solgt som den er» etter avhendingsloven § 3-9.

Avhendingsloven § 3-9. Eigedom selt «som han er» e.l.

Endå om eigedomen er selt «som han er» eller med liknande allment atterhald, har eigedomen likevel mangel der dette følgjer av §§ 3-7 eller 3-8. Eigedomen har også mangel dersom han er i vesentleg ringare stand enn kjøparen hadde grunn til å rekne med ut frå kjøpesummen og tilhøva elles.


I de fleste tilfellene har både kjøper og selger forsikring som dekker konflikter som følge av et hussalg hvor kjøper fremsetter et reklamasjonskrav. Har du behov for advokat som jobber med eiendomstvister etter avhendingsloven? kontakt oss i Advokatfirmaet Wulff på 751 75800 eller bruk dette kontaktskjemaet.

Prosessvarsel

mockups (456)

Før du går til sak mot noen skal du i de fleste tilfeller sende et prosessvarsel. Det vil som regel si et brev til motparten eller motpartens advokat hvor man opplyser om at man vil gå til sak og hva man vil kreve. I noen saker, som f.eks. saker etter barneloven om fast bosted, samvær og foreldreansvar, er det ikke nødvendig å sende prosessvarsel i de fleste tilfeller. Dette fordi slike saker krever gyldig meklingsattest og da vet motparten gjennom runden(e) på familievernkontoret hva tvisten handler om og at prosess kan skje. Dersom kravet for retten vil være vesentlig forskjellig fra det som er forhandlet om på familievernkontoret bør fortsatt prosessvarsel sendes.

Prosessvarsel sendes som regel med henvisning til tvisteloven § 5-2.

Tvisteloven § 5-2. Varsel om krav og grunnlag for kravet

(1) Før sak reises, skal parten skriftlig varsle den det er aktuelt å reise sak mot. Varslet skal opplyse om det krav som kan bli fremmet, og grunnlaget for det. Varslet skal oppfordre den annen part til å ta stilling til kravet og grunnlaget.

(2) Den som mottar varslet, skal innen rimelig tid ta stilling til kravet og grunnlaget. Bestrides kravet helt eller delvis, skal grunnlaget for dette angis. Mener parten på sin side å ha krav mot den som har gitt varslet, skal parten samtidig skriftlig varsle om sitt krav og grunnlaget for det og oppfordre den annen part til å ta stilling til dette.

(3) Skriftlig varsel etter første og annet ledd skal være på papir til private parter hvis ikke annet er avtalt eller partene har en løpende forretningsforbindelse hvor skriftlig kommunikasjon vanligvis skjer elektronisk.

Du velger den advokaten du vil ha

Blank branding elements isolated on dark background
Advokatfirmaet Wulff jobber med saker dekket av din forsikring.

Det har blitt mer og mer vanlig at klienter har forsikringer enten tegnet privat eller gjennom sitt arbeid som dekker advokathjelp. HELP er kanskje den mest vanlige. Noen tror de må velge advokater fra HELP eller sitt forsikringsselskap for at kostnadene skal dekkes. Dette er ikke riktig. Du kan velge akkurat den advokaten du vil ha selv. Vi opplever ofte å bli spurt om nettopp dette. Du velger selv om du får den advokaten du ønsker til å kontakte HELP/forsikringsselskapet for deg eller om du kontakter dem og informerer om hvilken advokat du har valgt.

Det kan være at du ønsker en advokat i samme by som du bor eller at du ønsker en ekspertise som forsikringsadvokaten ikke har. Vær oppmerksom på at du bør varsle om advokatvalget med en gang du melder saken. Det sikrer best ditt valg. I vilkårene hos LO Favør som har HELP som samarbeidspartner står det:

«Hvis Sikrede ønsker at saken i stedet skal håndteres av en annen advokat etter Sikredes valg, meldes dette til Selskapet straks, om mulig ved registrering av saken. Sikredes rimelige og nødvendige advokatbistand fra annen advokat etter Sikredes valg, dekkes kun etter uttrykkelig søknad fra Sikrede.»

Les vilkårene her

 

Ektepakter

Mockup11

Når man gjennomgår et samlivsbrudd må man ofte forholde seg til begreper som tidligere ikke har vært så viktige. Sameie, felleseie, eneie, særeie, skjevdeling, ektepakt mm. Grovt skissert kan man si det slik:

Hvis dere har vært gift og skal skille dere så er det ekteskapslovens regler som gjelder og da er utgangspunktet at alt dere har er felleseie. Man kan kreve på visse vilkår å holde noen ting utenfor felleseiet gjennom skjevdelingskrav. Dersom man har ektepakt så er det man der har listet opp særeie og skal ikke deles og man trenger heller ikke bevise noe utover ektepakten.

Har man vært samboere er man eneier av det man har kjøpt og betalt selv og sameier i ting man har vært med å betalt.

I dette innlegget fokuserer jeg på hvordan man oppretter særeie. Dette kan utelukkende gjøres ved å inngå ektepakt. Reglene om ektepakt finner du i ekteskapsloven § 54 og § 55.

 

Ekteskapsloven § 54. Formene for ektepakt.

Ektepakt må inngås skriftlig. Ektefellene må samtidig i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som skal inngås, underskrive ektepakten eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift. Også vitnene skal underskrive ektepakten mens ektefellene er til stede. Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen av ektepakten. Kreves det for en ektefelle samtykke av verge, må dette samtykket gis på samme måte.

Vitnene må være myndige og ved full sans og samling.

En ektepakt som oppfyller kravene i bestemmelsen her, er bindende for ektefellene selv og deres arvinger.

Ekteskapsloven § 55. Tinglysing.

For at ektepakten skal få rettsvern mot ektefellenes kreditorer, må den tinglyses i Ektepaktregisteret ved Registerenheten i Brønnøysund.

En ektepakt som overdrar fast eiendom fra den ene ektefellen til den andre, må dessuten tinglyses hos registerføreren for tinglysing i fast eiendom etter de alminnelige regler. Tilsvarende gjelder for andre eiendeler hvor overdragelse trenger tinglysing eller registrering for å få rettsvern.


Hvis du ønsker advokathjelp til å opprette ektepakt så kan vi bistå deg med dette. Ta kontakt på telefon 751 75 800 eller ved å bruke vårt kontaktskjema 

Trygderetten

Trygderetten beskriver på sine hjemmesider sin virksomhet:

 

Trygderetten er ankeinstans i saker om trygde- og pensjonsspørsmål.
Mer enn 90 prosent av sakene som behandles av Trygderetten gjelder vedtak etter folketrygdloven. De aller fleste av disse bringes inn gjennom NAV Klageinstans, men HELFO (Helseøkonomiforvaltningen) kan også være ankemotpart.

Trygderetten behandler også ankesaker som gjelder retten til offentlig tjenestepensjon. I disse sakene er ankemotparten offentlige tjenestepensjonsordninger, som enten er administrert av Statens pensjonskasse, av livsforsikringsselskaper, eller av kommunale pensjonskasser. Trygderetten behandler ikke vedtak som er truffet av private pensjonskasser.

Er det lov å binde hunden utenfor butikken?

hundeloven

Man ser det ofte. En hun står bundet i en stolpe utenfor en butikk. Som oftest rolige fine hunder som ser på deg når du går inn og ut. Noen ser ut til ikke å ha gjort annet, mens andre ser utilpasse ut. Men er det lov?

Hundeloven §5. Forbud mot å gå fra bundet hund

Hundeholderen skal ikke gå fra en bundet hund rett ved inngangen til en bygning som er åpen for allmennheten eller ved lekeplasser.

Barnerettsbloggen

Ønsker du å vite mer om barnerett eller har du spørsmål om barnerett til advokat Christian Wulff Hansen kan du klikke deg inn på Barnerettsbloggen

07

Her får du belyst mange forskjellige tema knytter til barneloven, barnevernloven og andre lover som berører barneretten.

 

Adgang til å inngå tidsbestemt leieavtale for bolig

mockups (618)

Det er mulig å inngå leieavtaler som gjelder til de blir oppsagt eller avtaler om leie som løper for et gitt tidsrom. Adgangen til å inngå husleieavtaler som gjelder for en tidsbestemt periode følger av husleieloven § 9-3

Hovedregelen er at det er en minstetid på 3 år, men det er likevel slik at man kan sette minstetiden til 1 år i de fleste tilfeller der man leier ut en boenhet i sitt eget hjem.

Har du blitt oppsagt og du vil bestride oppsigelsen så kan du kontakte oss og du vil få fri rettshjelp dersom du fyller de økonomiske vilkårene. Les mer om fri rettshjelp


Husleieloven § 9-3. Adgangen til å inngå tidsbestemt leieavtale for bolig

Det er ikke adgang til å inngå tidsbestemt leieavtale for bolig for kortere tid enn tre år. Minstetiden kan likevel settes til ett år hvis avtalen gjelder lofts- eller sokkelbolig i enebolig eller bolig i tomannsbolig, og utleieren bor i samme hus. Bestemmelsene i første og annet punktum gjelder ikke dersom:

a) husrommet skal brukes som bolig av utleieren selv eller noen som hører til husstanden, eller
b) utleieren har en annen saklig grunn for tidsavgrensningen.

Utleieren kan bare påberope seg unntakene i første ledd bokstav a og b dersom leieren senest ved inngåelsen av avtalen skriftlig ble gjort kjent med grunnen for tidsavgrensningen, og husrommet ved utløpet av den avtalte leietid skal brukes i samsvar med den oppgitte grunnen. Utsettes tidspunktet for når husrommet skal brukes i samsvar med den oppgitte grunnen, kan leieavtalen forlenges fram til dette tidspunktet dersom utsettelsen skyldes en uforutsett omstendighet som har inntrådt etter at avtalen ble inngått.

Er tidsbestemt leieavtale for bolig inngått i strid med bestemmelsene i denne paragrafen, skal avtalen anses som tidsubestemt.

Hvor lenge kan førekortet være tapt ved kjøring i beruset tilstand?

promillekjøring

Tap av førerkort som følge av kjøring i beruset tilstand er regulert i tapsforskriften

§ 3-1.Vegtrafikkloven § 33 nr. 1 annet ledd – overtredelse som nevnt i vegtrafikkloven § 31 annet ledd bokstav a, jf. forskrift om faste grenser

Ileggelse av straff for føring av motorvogn med konsentrasjon av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel i blodet til og med 0,5 promille eller tilsvarende eller til og med 0,25 milligram per liter luft i utåndingsluften, skal normalt ikke medføre tap av førerett, med mindre føreren har føreretten på prøve eller det foreligger skjerpende omstendigheter.

Tap av førerett bør fastsettes til minst 6 måneder dersom

a) det ilegges straff for føring av motorvogn med slik konsentrasjon av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel som nevnt i første ledd for førere som har føreretten på prøve, eller
b) det foreligger skjerpende omstendigheter som dårlig sikt og vanskelige kjøreforhold, fartsovertredelser og uaktsomme forbikjøringer.
0 Endret ved forskrift 27 jan 2012 nr. 70 (i kraft 1 feb 2012).

§ 3-2. Vegtrafikkloven § 33 nr. 1 annet ledd – overtredelse som nevnt i vegtrafikkloven § 31 annet ledd bokstav b og c og andre særlig skjerpende omstendigheter

1. Føring av motorvogn med en alkoholkonsentrasjon i blodet over 0,5 til og med 0,8 promille eller over 0,25 til og med 0,4 milligram per liter luft i utåndingsluften

Når person med førerett blir ilagt straff for å ha ført motorvogn med en alkoholkonsentrasjon i blodet over 0,5 til og med 0,8 promille eller over 0,25 til og med 0,4 milligram per liter luft i utåndingsluften, skal tap av føreretten fastsettes fra 12 til 18 måneder. Ved skjerpende omstendigheter som meget lang kjørestrekning, trafikkuhell mv. fastsettes tapsperioden for mer enn 18 måneder.

2. Føring av motorvogn med en alkoholkonsentrasjon i blodet over 0,8 til og med 2,0 promille eller over 0,4 til og med 1,0 milligram per liter luft i utåndingsluften

Er person med førerett ilagt straff for å ha ført motorvogn med en alkoholkonsentrasjon i blodet over 0,8 til og med 0,9 promille eller over 0,4 til og med 0,45 milligram per liter luft i utåndingsluften skal tapsperioden fastsettes fra 18 til 20 måneder. Er alkoholkonsentrasjonen i blodet over 0,9 til og med 1,1 promille eller over 0,45 til og med 0,55 milligram per liter luft i utåndingsluften, skal tapsperioden fastsettes fra 20 til 22 måneder. Er alkoholkonsentrasjonen i blodet over 1,1 til og med 1,2 promille eller over 0,55 til og med 0,6 milligram per liter luft i utåndingsluften, skal tap av føreretten fastsettes fra 22 til 24 måneder. Ved alkoholkonsentrasjon i blodet over 1,2 promille eller over 0,6 milligram per liter luft i utåndingsluften skal tap av føreretten fastsettes til minst 2 år.

3. Føring av motorvogn under påvirkning av annet berusende eller bedøvende middel, jf. forskrift om faste grenser

Er person med førerett ilagt straff for å ha ført motorvogn med konsentrasjon i blodet av annet berusende eller bedøvende middel svarende til over 0,5 promille til og med 1,2 promille, skal tap av førerett fastsettes fra 12 til 24 måneder. Tapsperioden fastsettes så langt mulig i samsvar med tapsperioden fastsatt for tilsvarende alkoholkonsentrasjon i nr. 1 eller 2.

Er person med førerett ilagt straff for å ha ført motorvogn med konsentrasjon i blodet av annet berusende eller bedøvende middel svarende til over 1,2 promille, skal tap av førerett fastsettes for minst 2 år.

4. Føring av motorvogn i påvirket tilstand – skjerpende omstendigheter

Tap av førerett skal fastsettes fra 2 til 5 år ved skjerpende omstendigheter som betydelige trafikkuhell, særlig høye konsentrasjoner av alkohol eller av annet berusende eller bedøvende middel over 2 promille i blodet eller tilsvarende eller over 1,0 milligram per liter luft i utåndingsluften, kjøring over meget lange strekninger, bilbrukstyveri i tilknytning til lovbruddet mv. Ved alvorlig skadefølge bør tap av førerett fastsettes fra 3 til 5 år eller for alltid. Ved dødsfølge fastsettes tapsperioden til å gjelde for alltid, med mindre helt spesielle omstendigheter tilsier kortere tapsperiode.