skilsmisseadvokat

Når bør man kontakte advokat ved økonomisk oppgjør etter skilsmisse?

av

Hvis uenigheten gjelder eiendeler av lav verdi som sofa, TV eller lignende vil advokatkostnadene raskt kunne bli større en verdien på eiendelene. Hvis uenigheten gjelder mer enn kr. 100 000 kan det imidlertid være fornuftig å kontakte advokat for bistand. En advokat kan ofte avklare raskt hvorvidt man bør ga med på tilbud fra den andre eller om det er fornuftig å gå videre med saken.

Vi svarer gratis på spørsmål i forbindelse med skilsmisse både for små og store verdier, men som sagt vil det sjeldent være verd å ta tvist om de små verdiene inn for domstolene. Kontakt oss for gratis råd her.

Likedeling og skjevdeling av verdistigning i ekteskap.

av

Utgangspunktet ved endt ekteskap er at ektefellenes midler skal likedeles etter § 58. Etter ekteskapsloven § 59 kan verdien av midler som klart kan føres tilbake til før ekteskapet skjevdeles.

Hvis den ene ektefellen eide en bolig da ekteskapet ble inngått oppstår spørsmålet om hvordan verdistigningen på denne boligen skal deles. Svaret på dette spørsmålet avhenger av flere forhold. Hvis boligen var belånt vil det ikke være et skjevdelingskrav, da boligen ikke utgjorde en nettoverdi ved inngåelsen av ekteskapet. Hvis boligen var delvis belånt kan en forholdsmessig andel av verdistigning som skyldes alminnelig markedssvingninger skjevdeles. Det vil si at hvis en bolig var belånt med 750 000 og var verd 1 000 000 ved ekteskapets inngåelse, og verdien er økt til 2 000 000 på grunn av endringer i boligmarkedet, vil ektefellen kunne kreve skjevdelt 500 000. Dette ble endelig avklart av Høyesterett i Rt. 2002 s. 1596.

Hvis verdistigningen skyldes ektefellenes innsats under ekteskapet, som feks i form av oppussing så skal verdistigningen likedeles. Se
NOU 1987:30 Innstilling til ny ekteskapslov side 83 til 84 som ble sitert av Høyesterett i Rt. 2001 s. 1434.

Er den økonomiske fordelingen ved skilsmisse etter ekteskapsloven rettferdig?

av

Ekteskapsloven inneholder regler for hvordan verdiene skal fordeles ved ekteskapets slutt med mindre ektefellene har avtalt noe annet ved ektepakt.

Det er stor variasjon når det gjelder de økonomiske forholdene i ekteskap. I noen ekteskap har begge mye midler. I andre ekteskap har begge lite midler. Det er også mange ekteskap der den ene tjener mye bedre enn den andre. Noen har med seg mye midler inn i ekteskapet. Andre starter ekteskapet på bar bakke.

I og med at variasjonen er stor, er det vanskelig for lovgiver å lage regler som passer alle. Hovedreglene i ekteskapsloven er at alt som er skapt i ekteskapet skal deles likt, mens det som er skapt forut for ekteskapet kan man ta med seg ut av ekteskapet uten å måtte dele med den andre. Arv og gave trenger man heller ikke å dele. Dette følger av ekteskapsloven §§ 58 og 59

Det første, at det som skapes i ekteskapet skal likedeles, skyldes at ektefeller ofte innretter seg slik at det gagner fellesskapet mellom dem og ikke den enkeltes økonomisk stilling. Hvis kona for eksempel er hjemme med barna, er det rimelig at hun får halvparten av verdien som mannen skaper, ved at han er på jobb, noe han ikke kunne vært i samme grad uten konas innsats.

Det andre, at midler ektefellene hadde forut for ekteskapet kan skjevdeles, skyldes at det ikke er rimelig at ekteskapet i seg selv skal endre det økonomiske forholdet mellom partene. Regelen hindrer folk fra å gifte seg til den andres penger.

Disse reglene passer for mange, men ikke for alle. Hvis begge er enige i at de ønsker en annen fordeling kan de skrive ektepakt.

Kontakt oss her hvis du har spørsmål knyttet oppgjør etter ekteskap eller ektepakt.

Avtalefrihet i skilsmisseoppgjør

av

Det er mange lover og regler som regulerer hvordan et økonomisk oppgjør (skift) skal gjennomføres etter endt ekteskap.

Det er likevel sånn at man kan velge å se bort fra disse reglene dersom man er enige om en annen løsning.

Det følger av ekteskapsloven § 65 at ektefellene har avtalefrihet når de velger å skille seg. De kan selv mene at en annen løsning enn den loven gir anvisning på er den rimelige.

  • Inngår man en løsning som avviker vesentlig fra det resultatet som ellers ville blitt er det fornuftig å ha vitner til avtalen og være detaljert i avtalen mht hvorfor en slik avtale inngås.
  • Det kan fort bli en sak om å tilsidesette avtalen dersom den vil virke urimelig. Derfor er vitner og beskrivelser viktig.
  • Terskelen for tilsidesettelse kan være vanskelig for en ikke-jurist å kjenne til. Søk gjerne råd om du er usikker på om avtalen kan kreves satt tilside.

 

Ekteskapsloven § 65. Avtalefrihet ved oppgjøret.

Reglene i denne loven er ikke til hinder for at ektefellene inngår avtale om oppgjøret. En avtale kan likevel helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. I stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan retten bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, blir tilkjent et beløp fra den andre ektefellen.

Søksmål etter første ledd andre og tredje punktum må være reist senest tre år etter at avtalen ble inngått.

Vil du ha en gratis vurdering av din skiftesak?

Kontakt oss her: SKJEMA FOR GRATIS ADVOKATVURDERING

Hva er skjevdeling?

av

Kort fortalt er et skjevdelingskrav et krav om å holde verdier utenfor delingen når det økonomiske oppgjøret i en skilsmisse skal gjennomføres.

  • Skjevdeling er ikke utgangspunktet. Likedeling er utgangspunktet. Ønsker du å skjevdele midler må du kreve det.
  • Det er et krav at det du ønsker skjevdelt fortsatt er i behold. Det vil si at hadde du 10.000 kroner på konto da du giftet deg er det ikke nødvendigvis slik at dette beløpet er i behold selv om du har 12.000 kroner på konto når du skiller deg. Hvis beløpet sto på egen konto og det ikke har vært noen uttak eller ombytting av midler, så vil et slikt beløp kunne skjevdeles. Er det på lønnskontoen og det har vært hundrevis av disposisjoner etter inngått ekteskap fra kontoen så er det ikke mulig å bevise at midlene er i behold. Lettere er det med det store Picasso-bildet på stueveggen.

 

Ekteskapsloven § 59. Skjevdeling.

Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.

Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien.

Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd.

Er samlivet gjenopptatt etter separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles.

Trenger du hjelp til et skifteoppgjør? Kontakt oss på 751 75 800

Hva skjer med gjeld ved skilsmisse?

av

Inngåelse av ekteskap og skilsmisse endrer ikke gjeldsforpliktelsene man har.

Det er imidlertid kompliserte regler for hvordan det gjøres fradrag for gjeld ved skilsmisseoppgjør, men utgangspunktet er ganske enkelt: Gjelden følger tingene lånet er brukt til å kjøpe.

Hvis man ikke har særeie og heller ikke skjevdeler noe (det vil si at alt likedeles) skal det gjøres fradrag for all gjeld i felleseiemidler.

Dette innebærer at hvis du har en bolig som er felleseie, og denne er verd 2 millioner og har et lån på 1 million, så har ektefellen krav på 500 000 som følge av at du får beholde boligen, i og med at det er nettoverdien på 1 million som skal likedeles.

Hvis du har særeiemidler gjøres det fradrag for gjelden i særeiet hvis gjelden knytter seg til særeiemidlene.

For forbrukslån og studielån gjøres det forholdsmessig fradrag.

Har du spørsmål om hva dette innebærer for ditt skilsmisseoppgjør? Ta kontakt for gratis konsultasjon på petter@advokatwulff.no eller på vårt kontaktskjema.

 

Gjeldsfradrag er regulert i ekteskapsloven § 58

 

§ 58.Likedeling og gjeldsfradrag.

Ektefellenes samlede formuer​ skal som utgangspunkt deles likt​ etter at det er gjort fradrag for gjeld​ etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld,​ kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene.

En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har.

En ektefelle som har særeie,​ eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie:

a. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b.
b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen.​
c. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del

 

 

Ektepakt – Avtale om unntak fra deling (særeie)

av

Hovedregelen ved skilsmisse er at alt man eier er felleseie. I tillegg til reglene om skjevdeling (ekteskapsloven § 59) har man regler om særeie.

Særeie kan oppstå på mer enn èn måte, men den vanligste måten er at det opprettes ektepakt.

En ektepakt er et standardisert skjema som du kan laste ned gratis her: Ektepakt (Brønnøysundregistrene) 

Ektepakter kan ikke gjøres på andre måter enn i fastsatte skjema. Husk også at det skal være to vitner som er tilstede samtidig som partene i ektepakten og som skriver under som vitne.

Muligheten til å avtale særeie i ektepakt har sin hjemmel i ekteskapsloven § 42:

 

§ 42. Avtale om unntak fra deling (særeie).

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap.

Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger.

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død. En slik avtale kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først. Den lengstlevende ektefellen kan velge å se bort fra begrensninger som nevnt i første og andre punktum hvis ikke noe annet er avtalt eller klart forutsatt.

 

Skjevdeling

av

felleseieskifte

Krav om skjevdeling i et skifte etter endt ekteskap (felleseieskifte) er hjemlet i ekteskapsloven § 59

Det som oftest er problemstillingen er hvorvidt man klart kan spore verdien nå tilbake til verdien som ble skapt før ekteskapet. Ofte er midlene sammenblandet og vanskelig å skille fra verdier skapt i fellesskap.

 

§ 59. Skjevdeling.

Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.

Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien.

Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd.

Er samlivet gjenopptatt etter separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles.

Anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner

av

skilsmisse

I lov om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner er hovedregelen;

§ 1.

Skilsmisse eller separasjon som er oppnådd i en fremmed stat med bindende virkning der, gjelder her i riket, såframt en av ektefellene på den tid da saken ble reist

a) hadde bopel eller domisil i den fremmede staten, eller
b) var statsborger der.

 

Vi i Advokatfirmaet Wulff jobber mye med skilsmisser og bistår klienter over hele Norge. Ta kontakt ved behov for hjelp på telefon 751 75 800

Ring oss