Advokat Christian Wulff Hansen

Hvilken gjeld er begge ektefellene ansvarlige for?

av
Hvilken gjeld er begge ektefellene ansvarlige for?

Ektefeller kan ha felles ansvar for gjeld som er pådratt i løpet av ekteskapet. I slike tilfeller kan det bli et spørsmål om hvordan denne gjelden skal fordeles når ekteskapet oppløses. Dette er temaet for ekteskapsloven § 64.

Hvis begge ektefellene er ansvarlige for gjelden, kan hver av dem kreve at den delen av gjelden som faller på den andre ektefellen, blir betalt før delingen. Det kan også kreves at midler av egen formue settes av til dekning av gjelden, eller at sikkerhet blir stilt. Hvis det ikke er satt av tilstrekkelige midler eller stilt sikkerhet, kan det kreves at det overskytende blir sikret av det som tilfaller den andre ektefellen ved oppgjøret.

Hensikten med denne bestemmelsen er å sikre at begge ektefellene blir ansvarlig for den gjelden de selv har pådratt seg, og at ingen blir tvunget til å bære mer av gjelden enn det de er ansvarlige for. Dette gir også en økonomisk trygghet for begge parter, da det vil begrense risikoen for at en ektefelle sitter igjen med en større gjeldsbyrde enn det som er rimelig.

Det er viktig å merke seg at denne bestemmelsen gjelder kun for gjeld som er pådratt i løpet av ekteskapet, og ikke for gjeld som en av ektefellene hadde før ekteskapet ble inngått. Slike tilfeller reguleres av andre bestemmelser i ekteskapsloven.

I sum er § 64 en bestemmelse som gir begge ektefellene trygghet når det kommer til ansvar for gjeld som begge er ansvarlige for. Det er en viktig bestemmelse som sikrer at begge ektefellene får dekket sine deler av gjelden, og at ingen blir tvunget til å bære mer enn det de selv er ansvarlige for.

Skjevdeling ved skilsmisse (skifte)

av
Skjevdeling ved skilsmisse (skifte)

Skjevdeling er et tema som ofte blir diskutert i forbindelse med ekteskapsloven. Det er et tema som har betydning for mange, og som kan påvirke utfallet av en deling etter et samlivsbrudd. I denne artikkelen vil vi se nærmere på ekteskapsloven § 59, som regulerer skjevdeling.

Skjevdeling er en bestemmelse som gir ektefeller rett til å kreve at visse midler holdes utenfor delingen ved en skilsmisse eller separasjon. Det kan dreie seg om midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått, eller midler som senere er ervervet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen.

Det er imidlertid ikke alltid at retten til skjevdeling fører til et åpenbart urimelig resultat. Det kan være situasjoner der ektefeller har delt felles økonomi, og at det derfor ikke vil være rettferdig om en av partene skal få beholde hele sin formue. I slike tilfeller kan retten til skjevdeling helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen av dette skal det legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien.

Det er også situasjoner der en ektefelle kan gis rett til å holde hele eller deler av verdien av felleseie utenfor delingen. Dette kan være dersom det foreligger sterke grunner for det. Det kan for eksempel være at en ektefelle har bidratt til familien på en måte som ikke kan verdsettes på vanlig måte.

En viktig ting å merke seg er at dersom samlivet blir gjenopptatt etter en separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles. Dette er en viktig bestemmelse som sikrer at begge ektefeller blir behandlet likt ved en ny deling.

I praksis vil skjevdeling være et tema som må vurderes konkret i hver enkelt sak. Det er derfor viktig å få hjelp fra en advokat som kan gi råd og veiledning om hva som vil være riktig i den enkelte situasjon.

Hva er Ektepaktregisteret?

av
Hva er Ektepaktregisteret?

Ektepaktregisteret er en viktig institusjon for å sikre ektefellers rettigheter i Norge. Det gir muligheten for å regulere formuesforhold på andre måter enn det som følger av loven, og det gir rettsvern overfor eventuelle kreditorer. I dette innlegget vil vi se nærmere på hva Ektepaktregisteret er, og hvordan det fungerer.

Ektepaktregisteret er en offentlig database som inneholder tinglyste ektepakter mellom ektefeller eller registrerte partnere. Det betyr at dersom du har opprettet en ektepakt, må den tinglyses i Ektepaktregisteret for å være gyldig og få rettsvern overfor tredjeparter.

Ektepakter kan inneholde avtaler om alt fra særeie til hvordan felleseiet skal fordeles ved en eventuell skilsmisse. Det kan også inkludere avtaler om fordeling av arv eller pensjon. Det er viktig å merke seg at ektepakten kun gjelder mellom ektefellene, og ikke mot tredjeparter som for eksempel kreditorer.

For å få opplysninger om tinglyste ektepakter fra før 1981, må man oppgi navn og adresse på en av partene. Etter 1981 må man oppgi fødselsnummer. Dette er for å sikre personvernet til partene i ektepakten.

Det er enkelt å få tilgang til Ektepaktregisteret. Man kan enten ta muntlig eller skriftlig kontakt med Brønnøysundregistrene for å bestille en kopi. Det koster en avgift å få tilgang til opplysningene.

Ektepaktregisteret er viktig for å sikre ektefellers rettigheter og beskytte mot eventuelle kreditorer. Det gir ektefellene muligheten til å regulere formuesforholdene på en måte som passer dem best, og det er enkelt å få tilgang til opplysningene. Derfor er det viktig å opprette en ektepakt og tinglyse den i Ektepaktregisteret dersom man ønsker å sikre seg økonomisk.

Når gjelder forbrukerkjøpsloven?

av
Når gjelder forbrukerkjøpsloven?

Forbrukerkjøpsloven er en norsk lov som regulerer forholdet mellom selger og forbruker ved kjøp av varer. Loven er viktig for å beskytte forbrukeren og sikre at selgeren følger bestemte regler og standarder. Men når gjelder egentlig forbrukerkjøpsloven?

Ifølge § 1 i loven gjelder den for forbrukerkjøp, som betyr salg av ting til en forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet. Dette betyr at loven gjelder når du kjøper noe fra en selger som driver med næringsvirksomhet, for eksempel en butikk eller en nettbutikk. Hvis du kjøper noe fra en privatperson, gjelder ikke forbrukerkjøpsloven.

En forbruker i denne sammenheng er definert som en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Det vil si at hvis du kjøper noe til privat bruk, er du en forbruker, og loven gjelder for deg. Hvis du derimot kjøper noe til bruk i din egen virksomhet, eller hvis du handler på vegne av en virksomhet, gjelder ikke forbrukerkjøpsloven.

Hvis selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet, er representanten solidarisk ansvarlig med selgeren for dennes forpliktelser, med mindre forbrukeren blir gjort uttrykkelig oppmerksom på at representanten bare opptrer som mellommann og ikke er solidarisk ansvarlig. Dette betyr at både selgeren og representanten kan holdes ansvarlige hvis noe går galt med kjøpet.

Forbrukerkjøpsloven gjelder også for bytte av ting, så lenge den passer. Dette betyr at hvis du bytter en vare som du har kjøpt fra en selger som driver med næringsvirksomhet, vil loven gjelde for bytteavtalen.

I tillegg til dette, gjelder forbrukerkjøpsloven også for noen spesielle situasjoner, som er beskrevet i § 2 i loven. Disse inkluderer blant annet bestilling av ting som skal tilvirkes (tilvirkningskjøp), levering av vann, kjøp av fordringer eller rettigheter og avtale med et nettselskap om overføring av elektrisk energi. Loven gjelder imidlertid ikke for kjøp av fast eiendom, avtale om oppføring av bygning eller annet anlegg på fast eiendom, avtale med en kraftleverandør om levering av elektrisk energi eller avtale som pålegger den part som skal levere tingen, også å utføre et arbeid eller annen tjeneste, dersom dette utgjør den overveiende del av hans eller hennes forpliktelser.

Plikter en advokat å fullføre sitt oppdrag?

av
advokaten sa meg opp

Alle advokater har opplevd at en klient bytter advokat, men også advokater kan avslutte oppdraget under visse forutsetninger. Utgangspunktet er en plikt til å gjennomføre oppdraget, men regler for god advokatskikk punkt 3.1.6 legitimerer at advokaten selv bestemmer å avslutte oppdraget i noen tilfeller.

3.1.6 En advokat som har påtatt seg et oppdrag, plikter å fullføre det hvis klienten ønsker dette, med mindre det viser seg:

  • at advokaten har fått feilaktig eller ufullstendige opplysninger
  • at klienten ikke vil følge advokatens råd i saken
  • at klienten ikke på anmodning betaler forskudd eller stiller sikkerhet for salær og omkostninger
  • at klienten ikke på anmodning betaler à konto regning for utført arbeid og/eller påløpte omkostninger
  • at klienten foranlediger eller medvirker til offentliggjørelse i strid med advokatens anmodning om å avstå fra slik offentliggjørelse, eller
  • at det inntreffer slike omstendigheter at det ikke rimeligvis kan forlanges at advokaten fortsetter oppdraget.

Før advokaten frasier seg et oppdrag, plikter han å utføre det som ikke kan utstå uten at klienten utsettes for rettstap.

Hva er målet med politiets virksomhet?

av
politiinstruksen

Målet med politiets virksomhet er nedfelt i Alminnelig tjenesteinstruks for politiet (politiinstruksen) fra 1990 – § 2-1

§ 2-1.Målet med politiets virksomhet.

Målet med politiets virksomhet er å opprettholde den offentlige orden og sikkerhet, forfølge lovbrudd og utføre andre oppgaver fastsatt etter lov eller sedvane.

I ethvert tilfelle gjør politiet best nytte for seg hvis det på forhånd lykkes i å forebygge eller avverge lovbrudd eller ordensforstyrrelser.

Gjennom sin virksomhet skal politiet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme borgernes rettssikkerhet, trygghet og velferd forøvrig.

Ny digital advokathverdag

av
digital advokathverdag

Da Norge gikk i lås for noen uker siden ble rettssaker utsatt på bestemt og ubestemt tid og tid som ellers ville gått til å forberede rettssaker og gjennomføre rettssaker gikk til de advokatoppgavene som gjensto og som kunne gjennomføres uten fysiske møter.

Nå som det offentlige ser at nedstengningen skaper en større og større flaskehals i fremtiden er systemet tilbake igjen med gjennomføringer av rettssaker. Det som har endret seg er at nå har vi flere saker på kalenderen i april som skal gjennomføres uten fysisk å være i en rettssal.

På mange måter er det noe forlokkende over å kunne være på kontoret med kaffekoppen, med et bedre PC-oppsett (flerskjermoppsett) og alle andre komfortable innretninger som har bygget seg opp over år. På den andre siden vet vi ikke helt hva vi går glipp av. Går vi glipp av kroppsspråk? Noen vil være på video og da får vi sett bare ansiktet. Andre vitner vil bli tatt på telefon og da i større grad enn til vanlig. Hva med samtale mellom advokat og klient. Hvis disse ikke er i samme rom skal de da ha svært hyppige pauser eller kan man få til en slags chattetjeneste som går samtidig på skjermen? Hva med høytideligheten og følelsen av at det nå er alvor? Spiller det inn på hvordan man skal oppleve en rettsprosess? Kan det føles litt som en hurtigmatvariant av rettssikkerheten? Jeg har allerede fått klienter som sier at de ikke vil være alene i prosessen. Da forstår jeg dem slik at de vil ikke sitte i sitt hjem uten å ha advokaten nært seg. Tryggheten av å ha tillitspersonen fysisk i nærheten handler nok om mer enn bare hvilke ord som skal formidles til dommeren. Kan det være at disse digitale prosessene i større grad fører til ankesaker? Hva med rettsmeklinger? Hvordan vil det være når det i stor grad utføres særmøter? Er det lettere eller vankseligere å utøve et «meklingspress» over video?

Noen av svarene får vi allerede de neste 2 ukene.

Når anses et tyveri for grovt?

av
hva er et grovt tyveri

Bestemmelsen om grovt tyveri er nedfelt i straffeloven § 322 og supplerer § 321 som omhandler grunnvilkårene for når man anser handlingen å være et tyveri. Som man kan se i bestemmelsen er det ikke bare verdien på det som blir stjålet som har betydning, men også om gjerningspersonen har gjort innbrudd har opptrådt profesjonelt eller om handlingen er særlig farlig eller samfunnsskadelig.

Straffeloven § 322.Grovt tyveri

Grovt tyveri straffes med bot eller fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om tyveriet er grovt skal det særlig legges vekt på om

a)det gjaldt en betydelig verdi,
b)gjerningspersonen har tatt seg inn i bolig eller fritidshus,
c)det har et profesjonelt preg, eller
d)det av andre grunner er av en særlig farlig eller samfunnsskadelig art.

Tilsmussing er ikke greit

av
Tilsmussing

Tilsmussing er omtalt to ganger i straffeloven. I § 353 om mindre skadeverk og i § 184 om ordenskrenkelse av fremmed stat.

Straffeloven § 353. Mindre skadeverk

Mindre skadeverk straffes med bot. Ved avgjørelsen av om skadeverket er mindre, skal det særlig legges vekt på dets art og objekt, skadeomfanget og hvilke følger det har hatt eller lovbryteren burde ha skjønt at det kunne ha fått.

For mindre skadeverk straffes også den som tilsmusser en gjenstand som tilhører en annen.

Straffeloven § 184. Ordenskrenkelse av fremmed stat

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som her i riket krenker en fremmed stat ved å

a)øve vold mot eller opptre truende eller fornærmelig overfor en representant for den, eller
b)trenge seg inn i, gjøre skade på eller tilsmusse et område, en bygning eller et rom som brukes av en slik representant.
Ring oss