Advokaten

Advokat med prosesserfaring siden februar 2004. Ekspert i barnerett (barnefordeling, barnevern mm)

Krav for å etablere serveringssted

av

Dersom du ønsker å etablere et serveringssted som næringsvirksomhet må du tillatelse fra kommunen. Dette følger av Lov om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 3, første ledd.

Kravene til bevilling følger i paragrafene 4-6 hvor det fremgår:

  • Serveringsstedet skal ha en daglig leder som har det reelle ansvar for den daglige drift av serveringsstedet. Daglig leder må være myndig. (§ 4)
  • Serveringsstedets daglige leder må ha gjennomført en etablererprøve. (§ 5)
  • Bevillingshaver, daglig leder og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten, må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til straffelovgivningen, skatte- og avgiftslovgivningen, regnskapslovgivningen, lov om forbud mot diskriminering på grunnlag av etnisitet, religion mv.​1 Personer som nevnt i første punktum må heller ikke ha begått lovbrudd i forhold til annen lovgivning på en måte som vil være uforenlig med drift av serveringssted. (§ 6)

Har du behov for juridisk bistand for å klage på avslag fra kommunen? Kontakt oss på 751 75800

Lov om klimamål

av

1. januar 2018 trådte 40 lover og endringslover i kraft, blant dem var ny lov om klimamål (LOV-2017-06-16-60).

Klimalovens formål følger av § 1:

Loven skal fremme gjennomføring av Norges klimamål som ledd i omstilling til et lavutslippssamfunn i Norge i 2050.

Loven skal fremme åpenhet og offentlig debatt om status, retning og framdrift i dette arbeidet.

Loven skal ikke være til hinder for at klimamål fastsatt i eller i medhold av denne lov kan gjennomføres felles med EU.

Hovedformålet med loven er å bidra til at Norge blir et lavutslippssamfunn i 2050. For nå dette målet fastsetter loven  konkrete mål for reduksjon av klimagasser for 2030 og 2050.

§ 3. Klimamål for 2030

Målet skal være at utslipp av klimagasser i 2030 reduseres med minst 40 prosent fra referanseåret 1990.

§ 4. Klimamål for 2050

Målet skal være at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Med lavutslippssamfunn menes et samfunn hvor klimagassutslippene, ut fra beste vitenskapelige grunnlag,​1 utslippsutviklingen globalt og nasjonale omstendigheter, er redusert for å motvirke skadelige virkninger av global oppvarming som beskrevet i Parisavtalen 12. desember 2015 artikkel 2 nr. 1 bokstav a.

Målet skal være at klimagassutslippene i 2050 reduseres i størrelsesorden 80 til 95 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990. Ved vurdering av måloppnåelse skal det tas hensyn til effekten av norsk deltakelse i det europeiske klimakvotesystemet for virksomheter.

Innholdet i målene og hvordan det skal oppfylles framgår av Norges NDC til Parisavtalen, som ble utarbeidet i tråd med Meld. St. 13 (2014-2015) Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU, som Stortinget har sluttet seg enstemmig til. Du finner Meldingen til Stortinget her.

For en fullstendig oversikt over de nye lovene og endringslovene trykk her.

Hva kan du krever av spesifikasjon av en faktura?

av

Dersom du kjøper varer eller tjenester og får faktura eller kvittering kan du kreve spesifikasjon i tråd med forskrift om bokføring § 5-1-1

§ 5-1-1.Salgsdokumentets innhold

Dokumentasjon av salg av varer og tjenester skal minst inneholde:

1. Nummer og dokumentasjonsdato,
2. angivelse av partene,
3. ytelsens art og omfang,
4. tidspunkt og sted for levering av ytelsen,
5. vederlag og betalingsforfall, og
6. eventuell merverdiavgift og andre avgifter knyttet til transaksjonen som kreves spesifisert i lov eller forskrift. Merverdiavgift skal angis i norske kroner.
7. Hvis kjøper skal beregne og betale merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 11-1 annet eller tredje ledd, skal salgsdokumentet merkes: «Omvendt avgiftsplikt – Merverdiavgift ikke beregnet».

Dokumentasjonsdato er dato for utstedelse av dokumentet med mindre annet følger av denne forskrift.

Særeie i live, felleseie ved død?

av
særeie og felleseie

Særeie i live, felleseie ved død kalles også for «skilsmissesæreie».  Kort fortalt innebærer denne ordningen at formuesforholdet mellom ektefellene i live er særeie, men at formuesforholdet ved dødsfall endres til felleseie.

Ektefellens adgang til denne ordningen følger av ekteskapsloven § 42 tredje ledd:

 § 42. Avtale om unntak fra deling (særeie).

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap.

Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger.

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død. En slik avtale kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først. Den lengstlevende ektefellen kan velge å se bort fra begrensninger som nevnt i første og andre punktum hvis ikke noe annet er avtalt eller klart forutsatt. 

Med denne ordningen vil ektefellene gardere seg mot en eventuell skilsmisse, samtidig som gjenlevende ektefelle vil nyte godt av de fordeler og rettigheter som tilfaller gjenlevende ektefelle ved arv. Ordningen etableres gjennom ektepakt. Det er et eget punkt i skjema for ektepakt hvor en kan krysse av for denne ordningen

 

Denne ordningen garderer imidlertid ikke ektefellene mot arvingenes adgang etter ekteskapsloven § 77 til å kreve skjevdeling hvis ikke gjenlevende ektefelle velger å sitte i uskifte. Ønsker man en likedeling av avdødes tidligere særeie er det derfor ikke alltid tilstrekkelig å avtale fellesseie; det må i tillegg avtales at felleseiet skal likedeles. Adgangen til å avtale unntak fra skjevdeling ved dødsfall følger ekteskapsloven § 44 tredje ledd

 

§ 44. Avtale om unntak fra § 59 om skjevdeling.

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at reglene om skjevdeling i § 59 første og/eller tredje ledd ikke skal gjelde ved et senere skifteoppgjør.

Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres betinget av at skifte skjer etter et bestemt tidspunkt eller av at ektefellene får felles livsarvinger.

Avtalen kan også begrenses til å gjelde ved oppgjør etter en av ektefellenes eller en bestemt av ektefellenes død.

Også denne ordningen kan en velge ved utfylling av ektepakt

Ta kontakt for nærmere veiledning vedrørende formuesforholdet mellom ektefeller, samt for bistand til utfylling av ektepakt på telefon 751 75 800

God jul – Regler om jul og helligdagsfred

av

i Lov om helligdager og helligdagsfred (Helligdagsfredloven) kan du lese at

  • For å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet, skal det være helligdagsfred i samsvar med reglene i denne lov. (§ 1)
  • I julen er det første juledag og andre juledag som er helligdager (§ 2 J og K)
  • På helligdag fra kl 00 til kl 24 samt påske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm.
  • På juleaften skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere stenge kl 16:00 (men det er en reke unntak for kiosker, små dagligvarebutikker på under 100 m2 osv)
  • Faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20.
  • Straff for å bryte bestemmelsene i helligdagsfredloven er bøter..

 

 

Forskrift om arbeidsavklaringspenger

av

Forskrift om arbeidsavklaringspenger trer i kraft 1. januar 2018.

Hvor mye fravær kan jeg ha uten å miste ytelse?

§ 3.Fravær fra fastsatt aktivitet

Fravær som skyldes sterke velferdsgrunner skal ikke føre til stans av ytelsen, se folketrygdloven § 11-8 tredje ledd. Fravær utover ti virkedager per kalenderår skal likevel føre til stans. Det kan blant annet godkjennes fravær:

a) i inntil tre dager for tilvenning av barn i barnehage, førskole eller hos dagmamma,
b) pleie i hjemmet av en nær pårørende, eller
c) i inntil tre dager ved dødsfall i nær familie eller vennekrets.

 

Hva skjer om jeg ikke møter hos NAV eller på arbeidstiltaket som bestemt?

§ 4.Reduksjon av arbeidsavklaringspenger ved brudd på nærmere bestemte aktivitetsplikter

Arbeidsavklaringspengene skal reduseres med hjemmel i folketrygdloven § 11-9 tilsvarende én dags ytelse, dersom medlemmet unnlater å:

a) møte hos Arbeids- og velferdsetaten etter innkalling, se folketrygdloven § 11-7, eller
b) møte som avtalt på arbeidsrettet tiltak, behandling eller utredning, se folketrygdloven § 11-7, eller
c) gi de opplysningene og levere de dokumentene som Arbeids- og velferdsetaten krever framlagt i medhold av folketrygdloven § 21-3 innen angitt frist.

Dersom medlemmet hadde rimelig grunn til å unnlate å oppfylle aktivitetsplikten etter første ledd bokstavene a til c, skal reduksjonen i ytelsen tilbakeføres til medlemmet.

Vedtaket kan påklages etter reglene i folketrygdloven § 21-12 til det nærmeste overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Vedtaket kan ikke ankes inn for Trygderetten, se forskrift om unntak fra anke til Trygderetten § 1.

Hvor lenge varer et vedtak om arbeidsavklaringspenger?

§ 6.Vedtaksperiode og oppfølging

Et vedtak om arbeidsavklaringspenger kan fattes for inntil ett år om gangen.

Et medlem som mottar arbeidsavklaringspenger skal få fastsatt oppfølgingstidspunkter i tråd med folketrygdloven § 11-11. Det skal være minst ett årlig oppfølgingstidspunkt.

Får jeg noen tillegg fordi jeg har barn?

§ 8.Barnetillegg

Til et medlem som forsørger barn ytes et barnetillegg på 27 kroner per dag for hvert barn fem dager i uka.

Stønad ved barns og andre nærståendes sykdom

av

 

Hvilke vilkår er det for at jeg skal få støtte for å ta meg av mine barns (eller andre nærståendes) sykdom?

  • For å få rett til stønad må medlemmet ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før fraværet fra arbeidet (opptjeningstid). Folketrygdloven § 9-2
  • Et medlem som har tapt pensjonsgivende inntekt (§ 3-15) ved fravær fra arbeidet på grunn av et barns, en barnepassers eller en nærståendes sykdom, har rett til stønad etter bestemmelsene i dette kapitlet. Det ytes ikke stønad til medlem som er fylt 70 år. Folketrygdloven § 9-3

  • Til en arbeidstaker, frilanser eller selvstendig næringsdrivende som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er borte fra arbeidet

    a) på grunn av nødvendig tilsyn med og pleie av et sykt barn i hjemmet eller i helseinstitusjon,
    b) fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk,
    c) fordi den som har det daglige barnetilsynet er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon, eller
    d) fordi barnet på grunn av sykdom trenger oppfølging i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende den aktuelle dagen.

    Retten til omsorgspenger etter første ledd gjelder også fosterforeldre.

    Retten til omsorgspenger gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til og med det året barnet fyller 18 år.

  • Omsorgspenger etter § 9-5 første ledd ytes til den enkelte arbeidstaker i opptil 10 stønadsdager for hvert kalenderår. Har vedkommende omsorgen for mer enn to barn, ytes det omsorgspenger i opptil 15 stønadsdager. Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, økes antallet stønadsdager til henholdsvis 20 og 30.

    Dersom en arbeidstaker har kronisk syke eller funksjonshemmete barn og dette fører til en markert høyere risiko for fravær fra arbeidet, ytes det omsorgspenger etter reglene i første ledd med tillegg av 10 stønadsdager for hvert kronisk sykt eller funksjonshemmet barn. Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, dobles antall stønadsdager

    Arbeidstakeren regnes for å ha aleneomsorg for et barn også hvis den andre av barnets foreldre i lang tid ikke kan ha tilsyn med barnet fordi han eller hun er funksjonshemmet, innlagt i helseinstitusjon e.l.

    For at arbeidstakeren skal få utvidet rett til omsorgspenger etter andre ledd, må Arbeids- og velferdsetaten ha godtatt at barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet.

    Selv om den ene av foreldrene er alene om den daglige omsorgen, kan stønadsdagene fordeles mellom foreldrene i forhold til omfanget av avtalt samvær. Det er et vilkår at Arbeids- og velferdsetaten får skriftlig erklæring fra begge foreldrene om samværsfordelingen.

    Når en av foreldrene er alene om den daglige omsorgen, kan opptil 10 av stønadsdagene overføres til ektefelle, eller til samboer når samboerforholdet har vart i minst 12 måneder. Det er et vilkår at Arbeids- og velferdsetaten får skriftlig melding om overføringen.

    Reglene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for frilansere og selvstendig næringsdrivende, men slik at det ytes omsorgspenger etter utløpet av ventetiden, se § 9-9 første ledd.

    Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragrafen, herunder om hvilke sykdommer og funksjonshemninger som skal gi utvidet rett til omsorgspenger etter andre ledd.

  • For at arbeidstakeren skal få rett til omsorgspenger fra arbeidsgiveren, må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres med egenmelding eller legeerklæring.

    Med egenmelding menes det at arbeidstakeren uten å legge fram legeerklæring melder fra til arbeidsgiveren om at fraværet skyldes sykt barn eller syk barnepasser.

    Arbeidstakeren kan gi skriftlig eller muntlig egenmelding for de første tre kalenderdagene i hvert enkelt tilfelle. Fravær fra en arbeidsøkt som strekker seg over et døgnskille, skal regnes som en egenmeldingsdag. Fra den fjerde dagen kan arbeidsgiveren kreve at barnets eller barnepasserens sykdom blir dokumentert med legeerklæring.

    For at arbeidstakeren, frilanseren eller den selvstendige næringsdrivende skal få rett til omsorgspenger fra trygden må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres med legeerklæring.

Brev- og besøksforbud under fengsling

av

Den som sitter fengslet kan som utgangspunkt motta besøk, telefoner, brev osv fra hvem som helst. Den innsatte kan også fritt sende ut slik kommunikasjon, men kan selvfølgelig ikke fritt dra på besøk. Retten kan bestemme at det skal være brev- og besøksforbud eller at det skal være brev- og besøkskontroll. I tillegg kan retten bestemme at den innsatte skal utelukkes fra fellesskapet med de andre innsatte.

Straffeprosessloven § 186. Den som er pågrepet eller fengslet, har rett til ukontrollert skriftlig og muntlig samkvem med sin offentlige forsvarer.

For øvrig kan retten, i den utstrekning hensynet til etterforskingen i saken tilsier det, ved kjennelse bestemme at den fengslede ikke skal kunne motta besøk eller sende eller motta brev eller annen sending, eller at besøk eller brevveksling bare kan finne sted under kontroll av politiet. Dette gjelder ikke korrespondanse med og besøk fra offentlig myndighet med mindre det er uttrykkelig fastsatt i kjennelsen. Fengslede under 18 år skal kunne motta besøk av, eller sende eller motta brev fra, nær familie, med mindre det foreligger særlige omstendigheter. Retten kan også bestemme at den fengslede ikke skal ha adgang til aviser eller kringkasting eller at han skal utelukkes fra samvær med bestemte andre innsatte (delvis isolasjon). Retten kan overlate til påtalemyndigheten å bestemme hvilke innsatte den fengslede skal utelukkes fra samvær med.

Kjennelsen skal angi på hvilken måte etterforskningen vil bli skadelidende om ikke den fengslede blir underlagt forbud eller kontroll etter bestemmelsen her. Det skal også gå frem av kjennelsen at bruken av forbud eller kontroll ikke er et uforholdsmessig inngrep.

§ 187 a gjelder tilsvarende.

Ellers gjelder reglene i straffegjennomføringsloven kapittel 4.

Straffeprosessloven § 186 a. Retten kan ved kjennelse beslutte at den fengslede skal utelukkes fra fellesskap med de andre innsatte (fullstendig isolasjon) når varetektsfengsling er besluttet etter § 184 annet ledd, jf § 171 første ledd nr. 2, og det er nærliggende fare for at den fengslede vil forspille bevis i saken dersom han ikke holdes isolert. Er den siktede under 18 år, kan isolasjon ikke besluttes.

Retten skal fastsette en bestemt tidsfrist for isolasjonen. Fristen skal være så kort som mulig, og må ikke overstige 2 uker. Den kan forlenges ved kjennelse med inntil 2 uker om gangen. Dersom etterforskningens art eller andre særlige omstendigheter tilsier at fornyet prøving etter 2 uker vil være uten betydning, og den siktede er fylt 18 år, kan fristen forlenges med inntil 4 uker om gangen.

Den fengslede kan ikke holdes isolert i et sammenhengende tidsrom på mer enn

a) 6 uker når siktelsen gjelder en straffbar handling som kan medføre straff av fengsel inntil 6 år. Dersom siktelsen gjelder flere straffbare handlinger som samlet kan føre til en straff av mer enn 6 års fengsel, og tungtveiende hensyn gjør det nødvendig, kan den fengslede likevel holdes fortsatt isolert utover 6 uker.
b) 12 uker når siktelsen gjelder en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 år. Dersom tungtveiende hensyn gjør det nødvendig, kan den fengslede holdes fortsatt isolert utover 12 uker.

§ 186 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Fra mistenkt til siktet

av

Underveis i en etterforskingssak benyttes ulike begreper for å beskrive status i etterforskningen:

  • Mistenkt
  • Siktede
  • Tiltalte
  • Domfelte

En kan få beskjed at man er «mistenkt» i en straffesak og videre at man er «siktet» i en straffesak, men når går man fra den ene til den andre og hva er forskjellen?

En mistenkt er en person det pågår etterforskning mot uten at vedkommende har fått status som siktet. Det er imidlertid verdt å merke seg at status som mistenkt ikke oppstår uten videre fordi en person anmeldes for en straffbar handling. Dersom politiet ikke iverksetter etterforskning får ingen status som mistenkt. I de saker der politiet etterforsker en sak mot en bestemt person vil denne oppnå status som mistenkt.

Mistenkte har visse rettigheter under etterforskninger:

  • Adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, dersom dette kan skje uten skade eller fare for etterforskningens formål jf. straffeprosessloven § 242
  • Rett til å begjære overfor retten at rettergangsskritt iverksettes til avkreftelse av mistanken jf. straffeprosessloven § 241
  • Rett til å la seg bistå av advokat under avhør jf. påtaleinstruksen § 8-1. En mistenkt vil imidlertid ikke få oppnevnt offentlig forvarer og må således selv dekke utgiftene.
  • En mistenkt har ikke forklaringsplikt og skal gjøres kjent med dette jf. straffeprosessloven § 232.

Status som siktet vil en mistenkt få når det kommer visse kvalifiserende momenter. Bestemmelser om når en mistenkt får status som siktet er gitt i straffeprosessloven § 82

  1. Påtalemyndigheten erklærer den mistenkte som siktet ved en uttrykkelig erklæring.
  2. Bruk av tvangsmidler i etterforskningen; pågripelse, ransaking beslag, blodprøve etter veitrafikkloven § 22 a.

Unntak:

En mistenkt vil imidlertid ikke oppnå status som siktet ved at det besluttes bruk av et såkalt hemmelig tvangsmiddel, for eksempel telefonavlytting. Ved bruk av slike tvangsmidler er poenget at vedkommende ikke skal underrettes om dette.

Innbringelse til politistasjonen etter 4-timers regelen i  politiloven § 8 medfører ikke stilling som siktet.

  1. Forfølgning innledes av retten. Praktisk viktigst er der det utferdiges en tiltalebeslutning.

Når en person går fra å være mistenkt til siktet inntrer ytterligere rettigheter og rettsvirkninger

  • Rett og plikt til å møte på rettsmøter, samt rett til å uttale seg.
  • Rett til å få oppnevnt offentlig forsvarer jf. straffeprosessloven  § 94
  • Påtalemyndigheten har begrenset adgang til å opp igjen en innstilt forfølgning overfor en som har vært siktet i saken, men ikke overfor den som bare har vært mistenkt jf. straffeprosessloven § 74 og § 75 annet ledd.
  • Det er bare den som har vært siktet som kan gjøre krav på erstatning for uberettiget forfølgning hvis forfølgningen ikke fører til domfellelse jf. straffeprosessloven §§ 444-446.

Plikten til å avlegge forsikring ved vitneførsel

av

Forsikring er en betegnelse på en høytidelig erklæring som vitnet må avlegge før vitneførsel. Denne plikten gjelder både i sivile saker og straffesaker.

For sivile saker følger dette av tvisteloven § 24-8 fjerde ledd

«Før forklaring gis, skal retten formane vitnet til å forklare seg sannferdig og fullstendig og gjøre klart for vitnet det ansvar som følger med uriktig forklaring og forsikring. Retten spør deretter vitnet: «Forsikrer du at du vil forklare den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe?» Til dette svarer vitnet stående: «Det forsikrer jeg på ære og samvittighet». 

For straffesaker følger dette av straffeprosessloven § 131

«Før forklaring avgis, spør rettens leder vitnet: «Forsikrer du at du vil forklare den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe?» Til dette svarer vitnet stående: «Det forsikrer jeg på ære og samvittighet.»

Nektelse av å avgi forsikring kan medføre bøtestraff og erstatningsansvar etter domstolloven § 206

«Negter et vidne at avgi forklaring eller at avlægge forsikring, og det ikke opgir nogen grund eller bare opgir en grund, som er forkastet ved retskraftig kjendelse, kan det straffes med bøter og paalegges helt eller delvis at erstatte de omkostninger, som er voldt. Straffes med bøter kan dessuten den som i en sak om utlegg eller arrest unnlater å gi namsmyndigheten opplysninger som vedkommende er pålagt å gi etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-12.»

Det er videre straffbart å avgi falsk forklaring under forsikring jf. straffeloven § 221.

Vitner som er mindreårige eller alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad avgir ikke forsikring.

Tvisteloven § 24-10. Barn som vitner

«Er vitnet et barn under 16 år, bestemmer retten hvordan avhøret skal gjennomføres under hensyn til barnets interesser og til en forsvarlig opplysning av saken. Forsikring avgis ikke.»

Tvisteloven § 24-11. Alvorlig sinnslidende og psykisk utviklingshemmede som vitner

«For avhør av vitne som er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad, gjelder § 24-10 første til tredje ledd tilsvarende.»

Straffeprosessloven § 132

«Forsikring avgis ikke av:

1) vitne som er under 15 år, eller som på grunn av forstandssvakhet eller av andre årsaker ikke kan ha noen klar forståelse av forsikringens betydning,

2) vitne som er eller mistenkes for å være skyldig eller medskyldig i forhold som berøres av saken,

3) vitne som kan kreve seg fritatt for å avgi forklaring.»

 

 

Ring oss