Advokater på Helgeland – Side 13

Folketrygdloven og egenmelding: Arbeidstakeres rettigheter og plikter

14. desember 2023 av Advokaten

Folketrygdloven, egenmelding, sykepenger, arbeidsgiverperiode, rettigheter ved sykdom, legeerklæring, fravær i arbeid, sykemelding, egenmeldingsordning, arbeidsuførhet, norsk lov, arbeidsrettigheter, sykdomsfravær, folketrygd, arbeidsliv, lovverk, sykdomsdokumentasjon, arbeidstakeres plikter, arbeidsgiverens plikter, sykefraværsgrense, sykmeldingsregler, sykepengeloven, helsefravær, arbeidstakerrettigheter, rettferdighet i arbeidslivet.

I arbeidslivet er sykdom en uunngåelig realitet, og i slike situasjoner er det viktig for både arbeidstakere og arbeidsgivere å være klar over sine rettigheter og plikter i henhold til norsk lov. Folketrygdloven, spesielt § 8-23 om egenmelding, er en sentral del av dette regelverket. La oss dykke inn i hva denne loven innebærer og hva den krever av oss.

Definisjon av egenmelding

Først og fremst gir § 8-23 i Folketrygdloven oss en klar definisjon av begrepet «egenmelding». Dette begrepet, som tidligere ikke var definert i loven, ble endret med virkning fra 1. juli 2004. Endringen innebærer at fravær dokumentert med sykmelding fra lege fra den fjerde fraværsdagen nå teller som brukte egenmeldingsdager.

Det er viktig å merke seg at loven fastsetter minimumskravene. Arbeidsgivere har frihet til å akseptere egenmelding for flere dager innenfor arbeidsgiverperioden.

Rett til sykepenger ved egenmelding

§ 8-23 andre ledd fastsetter når en arbeidstaker har rett til å bruke egenmelding i stedet for å fremlegge legeerklæring. Egenmelding kan kun brukes i arbeidsgiverperioden som er definert i loven.

En arbeidstaker har rett til sykepenger basert på egenmelding uten å måtte dokumentere sykdom ved legeerklæring. Imidlertid må meldingen gis så raskt som mulig. Sykepengene fra arbeidsgiveren blir utbetalt tidligst fra den dagen arbeidstakeren har varslet arbeidsgiveren om arbeidsuførheten, i henhold til § 8-18 tredje ledd.

Selv når sykefravær dokumenteres med egenmelding, må arbeidstakeren fortsatt oppfylle andre vilkår for å ha rett til sykepenger, som arbeidsuførhet og lignende.

Tidspunkt for melding

Egenmelding om sykdom må nå arbeidsgiveren senest den første dagen av fraværet. Det er arbeidstakerens ansvar å sørge for at meldingen når arbeidsgiveren, uavhengig av hvordan egenmeldingen blir levert. Postlegging den første fraværsdagen er ikke tilstrekkelig. Denne praksisen ble fastslått av Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden, og ansvaret for at egenmeldingen når riktig mottaker er også arbeidstakerens.

Egenmeldingen kan leveres skriftlig, muntlig, via telefon, bud eller på andre praktiske måter for den syke.

Dersom arbeidstakeren ikke melder fra i tide, vil retten til sykepenger ikke gjelde før melding er gitt, selv om arbeidsuførheten senere blir bekreftet av lege. For eventuelle unntak, se § 8-7 nr. 1 andre ledd med merknader.

Trygderett/pensjoner: Regler om etterlattepensjon

8. januar 202412. oktober 2023 av Advokaten

Etterlattepensjon, Lovendringer, Omstillingsstønad, Gjenlevende ektefelle, Folketrygdloven, Etterlattes rettigheter, Pensjonsgivende inntekt, Regler om etterlattepensjon, Pårørendes rettigheter, Endringer i folketrygdloven, Ny etterlatteytelser, Tidsbegrenset stønad, Etterlattepensjonens størrelse, Barnepensjon, Grunnbeløp (G), Pårørendeomsorg, Nytt regelverk, Etterlattes økonomi, Pensjonsberegning, Omstillingsstønadens varighet, Etterlattes situasjon, Juridisk oppdatering, Trygdeytelser, Folketrygdreformen, Arv og pensjon, Stønadsperiodens forlengelse

Lovendringer har brakt med seg vesentlige endringer i reglene om etterlattepensjon, og det er viktig å forstå disse endringene for å sikre rettighetene til etterlatte og deres pårørende. Vi skal nå se nærmere på de sentrale endringene som trådte i kraft i desember 2020 og hvordan de påvirker etterlatte.

Erstattet pensjon med omstillingsstønad

En av de mest betydningsfulle endringene er avskaffelsen av retten til pensjon for gjenlevende ektefelle basert på avdødes opptjening. Denne er nå erstattet med en omstillingsstønad, som er tidsbegrenset. Stønaden utgjør 2,25 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), som per 1. mai 2023 er 22 241 kroner per måned (G = 118 620 kroner). Stønadens størrelse avhenger av avdødes trygdetid og utbetales i inntil tre år etter ektefellens bortgang. Stønadsperioden kan forlenges med opptil to år hvis den etterlatte er under nødvendig utdanning eller behøver tiltak for å komme i arbeid. For de etterlatte født i 1963 eller tidligere, kan stønaden likevel utbetales inntil de fyller 67 år. Dersom den etterlattes inntekt overstiger 0,5 ganger G (nå kr 59 310), vil stønaden bli redusert. Det er viktig å merke seg at stønaden regnes som pensjonsgivende inntekt.

Ny plassering av reglene

De nye reglene for etterlattepensjon finnes nå i folketrygdloven kapittel 17, og de omfatter gjenlevende ektefelle, fraskilt gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier. Tidligere var disse reglene i kapittel 16, nå er de § 17-15. Reglene for barnepensjon er også vesentlig endret og finnes nå i folketrygdloven kapittel 18. Barn som har mistet én av foreldrene, har rett til barnepensjon til de fyller 20 år. Beløpet utgjør G, 118 620 kroner per år. For barn som har mistet begge foreldrene, er beløpet 2,25 ganger G, 266 895 kroner per år.

Hva skjer hvis arbeidsplassen min går konkurs mens jeg er sykemeldt?

14. desember 202325. februar 2016 av Marita Pedersen

Å oppleve at arbeidsplassen går konkurs mens du er sykemeldt, kan være en utfordrende situasjon som kan føre til usikkerhet og bekymring. I slike tilfeller er det viktig å kjenne til dine rettigheter og hva du kan forvente i henhold til norsk lov. Dette blogginnlegget gir deg en oversikt over hva som skjer hvis arbeidsplassen din går konkurs mens du er sykemeldt, og hvordan sykepenger håndteres i denne situasjonen.

Sykepenger i arbeidsgiverperioden:

Når du er sykemeldt, har du rett til sykepenger. Arbeidsgiveren din er normalt ansvarlig for å utbetale sykepengene i en periode som kalles arbeidsgiverperioden. Dette er vanligvis de første 16 kalenderdagene av sykefraværet ditt.

Men hva skjer hvis arbeidsgiveren din ikke har mulighet til å betale sykepengene på grunn av konkurs eller manglende betalingsevne?

I slike tilfeller har du som arbeidstaker flere alternativer for å sikre at du fortsatt mottar de sykepengene du har krav på.

Valg mellom folketrygdloven og lønnsgarantiordningen:

Folketrygdloven § 8-22: Ifølge denne loven kan trygden utbetale sykepengene hvis arbeidsgiveren ikke er i stand til å gjøre det i arbeidsgiverperioden. Dette gjelder også for omsorgspenger.
Lønnsgarantiordningen: Hvis du er omfattet av lønnsgarantiordningen på grunn av konkurs, kan du også kreve sykepengene fra NAV. Lønnsgarantiordningen er normalt den instansen som utbetaler lønn og vurderer egenmeldinger fra arbeidstakere.

Forskuttering av sykepenger:

Hvis du velger å kreve sykepengene fra NAV i stedet for arbeidsgiveren, kan NAV forskuttere sykepengene dine. Det betyr at de midlertidig gir deg sykepengene mens de undersøker om du har rett til dem.

For å få NAV til å forskuttere sykepengene dine, må du sende inn en søknad om dette. Søknaden trenger ikke å følge noen spesiell form, men den må tydelig indikere at det er en søknad om forskuttering av sykepenger.

Før NAV forskutterer sykepengene dine, vil de undersøke om det er en arbeidsgiverperiode og om arbeidsgiveren din har betalt sykepenger i denne perioden. De vil også vurdere om du oppfyller alle vilkårene for å få sykepenger i arbeidsgiverperioden.

Viktig å merke seg:

NAV vil være en part i saken mot arbeidsgiveren din etter at de har forskuttert sykepengene dine.
NAV har ikke lov til å forskuttere sykepenger med forbehold om tilbakebetaling hvis de ikke får medhold i en eventuell ankesak.
Du kan ha rett til forskuttering for fraværsdager som er dokumentert med egenmelding til arbeidsgiveren din, men dette er normalt begrenset til dager hvor du skulle ha fått lønn.
I tilfeller hvor arbeidsgiveren bestrider sykmeldingen din og ikke betaler sykepenger, vil NAV vurdere om du har rett til sykepenger i henhold til vilkårene i folketrygdloven.
Ved tvil om de medisinske vilkårene for sykepenger er oppfylt, kan NAV be om journalnotater fra legen din eller rådføre seg med en rådgivende lege.

Innkreving av sykepengene:

Dersom NAV har forskuttert sykepengene dine, kan de kreve tilbakebetaling av beløpet fra arbeidsgiveren din. Dette kan gjøres i henhold til regler i bidragsinnkrevingsloven og dekningsloven.

Hvis arbeidsgiveren din påanker NAVs vedtak om tilbakekreving, vil anken normalt ha oppsettende virkning, noe som betyr at NAV ikke kan kreve tilbakebetaling før arbeidsgiveren har fått Ankenemndas avgjørelse.