Høyesterett kom i enstemmig dom 25. juni 2020 – HR-2020-1331-A – til at når en fører av fritidsbåt straffes for brudd på småbåtloven § 33 om føring av båt med promille over 0,8 – som er promillegrensen til sjøs – så besluttes samtidig som den klare hovedregel tap av føreretten i minst ett år, jf. småbåtloven § 28 a første ledd første punktum.
Dommen er omtalt i Advokatbladet.
I offentlig sak kan påtalemyndigheten på begjæring fra fornærmede eller andre skadelidte fremme sivile rettskrav. Den som kravet tilkommer, må da gi nærmere opplysninger om grunnlaget for og størrelsen av kravet og om hvilke bevis han kan oppgi.
Dette gjelder såfremt rettskravet springer ut av samme handling som saken gjelder.
Dette er prosessøkonomisk slik at skadelidte slipper å fremme kravet i egen sak. Skadelidte sparer også den økonomiske belastningen med å engasjere egen advokat og i mange tilfeller vil det være raskere å få kravet pådømt i straffesaks form.
Dersom skadelidte har fått oppnevnt bistandsadvokat er det denne som fremmer kravet i forbindelse med straffesaken.
Du som fornærmet i en straffesak kan ha rett til å få dekket advokat på det offentliges regning, jf. straffeprosessloven § 107 a.
Dette gjelder for enkelte typer lovbrudd. Ved overtredelse av straffeloven §§ 168, 253, 257, 282, 284, 291, 294, 295, 296, 299, 302, 304, 312 og 314 vil du automatisk få oppnevnt en bistandsadvokat.
Man får også bistandsadvokat hvor det er grunn til å tro at fornærmede som følge av handlingen får betydelig skade på kropp eller helse.
Retten kan også oppnevne bistandsadvokat i andre tilfeller der sakens art og alvor, hensynet til de berørte eller andre særlige forhold tilsier at det er behov for advokat.
Advokatfirmaet Wulff AS har lang erfaring med bistandsadvokatoppdrag. Vi har også fast verv som bistandsadvokat ved lokal tingrett. Ta kontakt for å få vurdert din sak.
Du har sikkert sett fra norske domstoler at advokater og dommere har på seg svarte kapper. Det er utarbeidet en forskrift om bruk av rettskapper med hjemmel i domstolloven § 142.
Lurer du på hva kravet til selve kappen er? Det er regulert i § 6 i forskriften:
§ 6. Kappetyper
Rettskappen skal være av sort ullstoff med vide ermer og rekke til midt på leggen. Rundt halsen skal det være en brem som lages som en flatt liggende krave som fortsetter på kappens forside til dennes nederste kant. Det skal også være en brem nederst på ermene.
For dommere i Høyesterett skal bremmen være av rød fløyel. Dommere i lagmannsrett og tingrett samt Riksadvokaten skal ha brem i sort fløyel. Advokater og aktorer skal ha brem i sort silke.
Bremmen skal være mellom 14 og 15 cm bred bakerst i nakken og smalne til 13 cm foran. På kappens forside skal den smalne jevnt fra 13 cm øverst til 10 cm ved kappens nederste kant. Bremmen nederst på ermet skal være 9 cm bred.
Rettskappe for protokollførere skal ha en smal krave uten brem.
Regjeringen har fremmet forslag om at hele konkurslovens del 1, om gjeldsforhandlinger, inntil videre skal erstattes av en ny lov om «rekonstruksjon» av selskaper. Preposisjonen kan leses her.
Hovedformålet med lovforslaget er å redusere risikoen for unødige konkurser i levedyktige virksomheter som er rammet av en akutt svikt i inntektene som følge av utbruddet.
Lovforslaget var på høring i 2016 og utredningen kan leses her.
For tre år siden vedtok regjeringen å halvere reisegodtgjørelsen for advokater, sakkyndige og tolker oppnevnt av retten.
Virkningene av dette skulle evalueres etter tre år, og nå er rapporten klar. Du kan lese denne her.
Konklusjonen er at redusert reisefraværsgodtgjørelse et lite treffsikkert virkemiddel for å redusere unødvendig reising; all reising blir mindre attraktivt, også nødvendig reising, som det er en del av, særlig i områder der reiseavstandene er store. Det vil være mer treffsikkert å fokusere på en streng, men pragmatisk, håndhevelsen av bostedsforbeholdet, kombinert med over tid å legge mer til rette for bruk av fjernmøteteknikk, slik at det så godt som mulig tilrettelegges for å erstatte reiser med virtuelle møter der dette kan være hensiktsmessig.
Halveringen i reisefraværsgodtgjørelsen har gitt en direkte budsjettvirkning på anslagsvis i størrelsesorden 90 mill. kroner årlig. Satsreduksjonen har dermed frigjort midler til andre formål. Svært lav godtgjørelse for reise risikerer imidlertid å ha utilsiktede effekter som ikke er ubetydelige, med store geografiske fordelingsvirkninger.
Da Norge gikk i lås for noen uker siden ble rettssaker utsatt på bestemt og ubestemt tid og tid som ellers ville gått til å forberede rettssaker og gjennomføre rettssaker gikk til de advokatoppgavene som gjensto og som kunne gjennomføres uten fysiske møter.
Nå som det offentlige ser at nedstengningen skaper en større og større flaskehals i fremtiden er systemet tilbake igjen med gjennomføringer av rettssaker. Det som har endret seg er at nå har vi flere saker på kalenderen i april som skal gjennomføres uten fysisk å være i en rettssal.
På mange måter er det noe forlokkende over å kunne være på kontoret med kaffekoppen, med et bedre PC-oppsett (flerskjermoppsett) og alle andre komfortable innretninger som har bygget seg opp over år. På den andre siden vet vi ikke helt hva vi går glipp av. Går vi glipp av kroppsspråk? Noen vil være på video og da får vi sett bare ansiktet. Andre vitner vil bli tatt på telefon og da i større grad enn til vanlig. Hva med samtale mellom advokat og klient. Hvis disse ikke er i samme rom skal de da ha svært hyppige pauser eller kan man få til en slags chattetjeneste som går samtidig på skjermen? Hva med høytideligheten og følelsen av at det nå er alvor? Spiller det inn på hvordan man skal oppleve en rettsprosess? Kan det føles litt som en hurtigmatvariant av rettssikkerheten? Jeg har allerede fått klienter som sier at de ikke vil være alene i prosessen. Da forstår jeg dem slik at de vil ikke sitte i sitt hjem uten å ha advokaten nært seg. Tryggheten av å ha tillitspersonen fysisk i nærheten handler nok om mer enn bare hvilke ord som skal formidles til dommeren. Kan det være at disse digitale prosessene i større grad fører til ankesaker? Hva med rettsmeklinger? Hvordan vil det være når det i stor grad utføres særmøter? Er det lettere eller vankseligere å utøve et «meklingspress» over video?
Noen av svarene får vi allerede de neste 2 ukene.
Norge er i dag delt inn i 60 rettskretser med til sammen 69 rettssteder. Rettskretsen er domstolens geografiske område, rettsstedet er stedet hvor en domstol holder til.
Domstolkommisjonens hovedanbefaling er å ha færre, men større rettskretser. Den anbefaler også å halvere antall rettssteder, slik at Norge får 22 rettskretser, de fleste med ett rettssted, noen med flere.
Justis- og beredskapsdepartementet anbefaler derimot å opprettholde alle dagens rettssteder, men slå sammen rettskretser.
Du kan lese NOU 2019:17 her. Høringsfristen er 2. mai 2020.
Advokat Christian Wulff Hansen har i over 16 år jobbet svært mye med saker etter barneloven. Innlegg om barnerett er samlet på siden Barnerettsbloggen.no
Her finner du tusenvis av innlegg fra de siste 11 årene og kontaktinformasjon for henvendelser om saker etter barneloven og barnevernloven.
Barnerettsbloggen er omtalt og trukket frem i flere mediesaker
Trenger du bistand i sak om fast bosted, samvær eller foreldreansvar? Ring advokat Christian Wulff Hansen på 751 75800