Advokatforeningen har en kjekk samleside for infomasjonen som gis av de norske domstoler her.
Rettssaker går som planlagt inntil videre, men det anbefales å følge myndighetenes råd om økt håndhygiene, å unnlate håndhilsing og reising utenfor rushtidene.
Vi anbefaler deg å følge med på denne samlesiden for oppdatert informasjon dersom du har en pågående rettssak.
Barne- og familiedepartementet har med hjemmel i lov 16. juni 2017 nr. 47 om gjeldsinformasjon ved kredittvurdering av privatpersoner (Gjeldsinformasjonsloven) § 3 gitt Gjeldsregisteret AS tillatelse til å drive virksomhet som gjeldsinformasjonsforetak.
Gjeldsregisteret inneholder informasjon om følgende kreditter du måtte ha:
Nedbetalingslån: Kreditt med avtalt avdragstid (f.eks forbrukslån), uavhengig av om gjelden tilbakebetales over tid i flere terminbeløp eller i sin helhet på forfall, og hvor kunden ikke kan trekke opp igjen allerede tilbakebetalt hovedkrav uten godkjennelse fra kreditor.
Rammekreditt: Kreditt hvor kunden kan trekke opp igjen allerede tilbakebetalt hovedkrav uten godkjennelse fra kreditor innenfor et innvilget beløp (f.eks kredittkort). Rammekreditter kan ha en avtalt løpetid, bestemmelser om regelmessig fornyelse eller være uten avtale om løpetid/fornyelse. Kredittkort med fast ramme er rammekreditt.
Faktureringskort: Betalingskort uten avtalt kredittramme der samlet saldo må betales ved forfall.
Du finner gjeldsregisteret her.
Å nyte den friske luften og det idylliske landskapet på hytta er noe mange drømmer om. Noen går enda lenger og ønsker å installere en vindmølle for å generere egen elektrisitet og bidra til en mer bærekraftig livsstil. Men før du går i gang med å montere vingene på din egen vindmølle, er det viktig å kjenne til regelverket som omgir dette prosjektet. Her skal vi utforske de lovene og tillatelsene som er nødvendige for å sette opp en vindmølle på hytta.
Energiloven og konsesjoner
Energiloven i Norge regulerer produksjon, distribusjon og bruk av energi. Når det kommer til vindkraftverk på land, definerer energilovforskriften § 3-1 kriterier for når et anlegg krever konsesjon. For å være mer spesifikk, må vindkraftverket ha en installert effekt på 1 MW eller mer, eller det må bestå av mer enn fem vindturbiner for å kreve konsesjon. Dette er betydelig høyere enn det som normalt vil være relevant for en hytte eller privat bruk.
Eiendomsrett og tillatelser
Dersom du ikke eier tomten der du planlegger å sette opp vindmøllen, må du nøye undersøke hvilke tillatelser og rettigheter som kreves. Den norske oreigningslova kan være relevant i slike tilfeller. Eiendomsrett og bruksrettigheter er avgjørende faktorer når det kommer til å gjennomføre slike prosjekter.
Byggesaksbehandling
Selv om mindre vindkraftanlegg ikke nødvendigvis krever konsesjon, må de fortsatt behandles som byggesaker i henhold til plan- og bygningsloven. Enkeltturbiner og mindre vindkraftanlegg er søknadspliktige tiltak etter pbl § 20-1. Før du begynner byggearbeidet, må du sende inn en søknad til kommunen og få nødvendig byggetillatelse. Ytterligere retningslinjer om søknadsprosessen og byggesaksbehandlingen finner du i byggesaksforskriften, tilgjengelig på hjemmesiden til Direktoratet for byggkvalitet (DiBK).
Miljøaspekter og andre lover
Vindkraftverk må også vurderes i henhold til andre lover, som for eksempel kulturminneloven, forurensningsloven og naturmangfoldloven. Disse lovene har som mål å ivareta kulturminner, miljø og biodiversitet. Derfor er det viktig å være oppmerksom på eventuelle miljøvurderinger og tillatelser som kan være nødvendige i forbindelse med ditt vindmølleprosjekt.
Forskrift om faste forsvarere og bistandsadvokater trådte i kraft 4. april 2011.
I forskriften finner du hvor lange åremålene er, hvilke oppsigelsesfrister som gjelder og hva som er den øvre aldersgrensen for vervet.
Kan jeg ringe rundt til mange advokater for en kort prat om saken og dermed hindre at motparten kan ansette advokaten?
Reglene for god advokatskikk er tatt inn i domstolloven kapittel 11 og regulerer alle sider av advokatetiske spørsmål.
| 3.2.4 | (Oppdrag mot tidligere klient) |
En advokat skal være varsom med å ta oppdrag mot en tidligere klient.
Advokaten skal avstå fra å påta seg oppdrag mot en tidligere klient dersom advokatens kjennskap til den tidligere klients forhold vil kunne brukes til urettmessig fordel for den nye klient eller medføre skade for den tidligere klient.
Som regel vil ikke det å motta en samtale og kort prate litt om saken bety at advokaten har hatt et oppdrag for klienten. Det må vurderes konkret om advokaten har påtatt seg et oppdrag eller ikke. Faktorer som om det er tatt betalt, om det er oppdragsbekreftelse, om rådgivningen er konkret eller generell osv bør være med i vurderingen. I tillegg bør også tidsforløpet være av betydning. Dersom en person ringer og 5 minutter senere ringer motparten så tilsier nærheten i tid forsiktighet. Har derimot den ene ringt ett år tidligere og fått noen generelle råd og så går det ett år og motparten ringer og vil etablere et betalt oppdrag, så tenker jeg at det ikke er noe i veien for å ta oppdraget for motparten. Man bør selvfølgelig gjøre en helhetsvurdering og da om man har lært noe i samtalen med den første man kan bruke imot han eller henne. Men samtidig er det vanskelig da å unngå at noen bare ringer rundt og slår av en prat til alle de advokatene som man ikke ønsker at motparten skal ansette.
Det er advokaten selv som først og fremst må gjøre denne vurderingen.
Straffeloven endrer seg over tid. Enkelte handlinger gjøres straffbar ettersom utviklingen teknologisk eller i samfunnet tilsies det, mens andre handlinger avkriminaliseres ettersom den politiske vinden snur.
Spørsmålet blir hvilken versjon av straffeloven skal anvendes dersom den har endret seg etter handlingen, men før dom?
Det følger av straffeloven § 3 at det er lovgivningen slik den var på handlingstidspunktet som gjelder, men at dersom lovendringen fører til et gunstigere resultat or den som er siktet så skal likevel lovgivningen slik den er på avgjørelsestidspunktet gjelde.
Straffeloven § 3. Straffelovgivningens virkeområde i tid
Straffelovgivningen på handlingstidspunktet anvendes. Likevel anvendes lovgivningen på tidspunktet for avgjørelsen når dette fører til et gunstigere resultat for den siktede og lovendringen skyldes et endret syn på hvilke handlinger som bør straffes, eller på bruken av strafferettslige reaksjoner.
Når et sammenhengende straffbart forhold fortsetter etter at en lovendring i skjerpende retning har trådt i kraft, anvendes handlingstidspunktets lov på de deler av forholdet som faller på hver sin side av tidspunktet for ikrafttredelsen.
Er noen siktet, jf. straffeprosessloven § 82, tas det ikke hensyn til at påtalen ville ha vært foreldet etter en nyere lov, eller at den ikke lenger er ubetinget.
Er fullbyrdingen av en reaksjon begynt, tas det ikke hensyn til at adgangen til å fullbyrde ville ha vært foreldet etter en nyere lov.
Ved domfellelse etter gjenåpning anvendes samme lovgivning som ved den opprinnelige avgjørelsen.
I forskrift om gebyr for visse overtredelser av vegtrafikklovgivningen er satser satt. Dette gir en enklere saksbehandling for myndighetene og det sikrer likebehandling og gir forutberegnelighet ved overtredelser.
Det følger av forskriftens § 1 at
Den som har fylt 15 år kan av politiet eller Statens vegvesen ilegges gebyr for følgende overtredelser: (gebyrets størrelse pr. november 2019 står i parantes).
| a) | unnlatt å ha med seg førerkort eller mopedførerbevis (500 kr) |
| b) | unnlatt å ha med vognkort under kjøringen (500 kr) |
| c) | kjørt uten hastighetsmåler eller med hastighetsmåler som ikke virker (500 kr) |
| d) | unnlatt å ha med seg varseltrekant (500 kr) |
| e) | kjørt ulovlig med piggdekk eller kjettinger (1 000 kr) |
| f) | kjørt uten å medbringe forskriftsmessige kjettinger (750 kr for motorvogn med tillatt totalvekt inntil 7 500 kg, for motorvogn med tillatt totalvekt over 7 500 kg er gebyret 1 200 kr, for motorvogn med tillatt totalvekt over 7 500 kg som trekker tilhenger med tillatt totalvekt over 3 500 kg, er gebyret 1 500 kr ) |
| g) | kjørt med dekk med mønsterdybde under lovlig minimum, eller uten vinterdekk i perioden der vinterdekk særskilt er påbudt (1 000 kr. For kjøretøy med tillatt totalvekt over 7 500 kg er gebyret 2 000 kr ) |
| h) | kjørt med signalhorn som gir lyd med varierende tonehøyde eller styrke (500 kr) |
| i) | unnlatt bruk av påbudt verneutstyr (hjelm, bilbelte), jf. forskrift 21. september 1979 nr. 7 om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn (1500 kr) |
| j) | kjørt i strid med forbud mot bruk av motorvogn, fastsatt i midlertidig vedtak eller forskrift om trafikkregulerende tiltak gitt med hjemmel i vegtrafikkloven § 7 annet ledd som følge av overskridelse eller fare for overskridelse av grenseverdiene i forurensningsforskriften kapittel 7 (1500 kr) |
| k) | unnlatt å ha med seg bevis for yrkessjåførkompetanse under kjøring (500 kr) |
I de fleste sammenhenger er gave et uproblematisk begrep som de fleste forstår innholdet av. Tvilen oppstår ved såkalte gavesalg, som er både gave og salg. Det vil si at en ting selges til underpris på grunn av et giverløfte. Gavesalg vil både være en gave og et salg og det vil avhenge av konteksten og spørsmålet om det skal legges vekt på gaveaspektet eller salgaspektet ved transaksjonen.
Det er flere grunner til å skille mellom overføringer av verdier i form av gaver og i form av salg. Her er noen av de viktigste:
Grensene for fri rettshjelp er fastsatt i forskrift til lov om fri rettshjelp. Dette gjelder grensene for de behovsprøvde sakene som følger av rettshjelpsloven § 11 andre ledd.
§ 1-1.Inntektsgrensen for fri rettshjelp er kr 246 000,- for enslige og kr 369 000,- for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi. Formuesgrensen for fri rettshjelp er kr 100 000,-.
§ 1-2.For ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi skal samlet inntekt og formue legges til grunn for vurderingen av om inntekts- og formuesgrensen er overskredet. Samlet vurdering av inntekt og formue skal også finne sted hvor flere personer sammen søker fri rettshjelp, eller hvor andre enn søkeren har reell interesse i de spørsmål det søkes bistand til.
§ 1-3.Ved vurderingen av inntekten legges bruttoinntekten eller tilsvarende næringsinntekt til grunn. Med bruttoinntekt menes summen av all skattbar inntekt i og utenfor arbeidsforhold, før fradrag. Ved vurderingen av formuen legges nettoformuen til grunn .
I enkelte sakstyper betaler staten for advokatbistand. Disse kalles prioriterte sakstyper og er helt uten egenandel.
De prioriterte sakstypene følger av rettshjelpsloven § 11 første ledd:
I enkelte andre saker dekkes advokatbistand dersom man selv har inntekt under grenser fastsatt i forskrift til fri rettshjelp. Dette kalles behovsprøvde saker. Disse følger av rettshjelpsloven § 11 andre ledd
I andre saker kan det unntaksvis innvilges fritt rettsråd dersom det økonomiske vilkåret etter annet ledd er oppfylt og saken objektivt sett berører søker i særlig sterk grad. Ved vurderingen skal det legges vekt på om saken har likhetstrekk med saksfeltene i første og annet ledd.
I saker som nevnt i annet og tredje ledd, kan det innvilges fritt rettsråd selv om de økonomiske vilkår i annet ledd ikke er oppfylt dersom utgiftene til juridisk bistand blir betydelige i forhold til søkerens økonomiske situasjon.