Advokatfirmaet Wulff

Kan jeg holdes ansvarlig for skade kjæredyret mitt gjør?

av
erstatningsansvar for dyr

Skadeerstatningsloven § 1-5 regulerer erstatningsansvar for skade voldt av dyr:

§ 1-5.(ansvar for dyr)

1. Eier og innehaver av dyr plikter uansett skyld fra sin side å erstatte skade som dyret volder på person eller på klær eller andre vanlige bruksting mens noen har dem på seg.
2. Eier og innehaver av hund eller ville dyr som holdes i fangenskap, plikter uansett skyld fra sin side å erstatte også tingskade som dyret volder.
3. Ansvar uten skyld for skade på person, klær eller bruksting som nevnt i nr. 1, gjelder ikke så langt skaden er dekket av en motorvogns trafikkforsikring.​ Ansvar uten skyld etter nr. 2 gjelder ikke skade som hund volder på annen hund eller motorvogn.
4. Skade som voldes av dyr og som ikke går inn under bestemmelsene om ansvar uten skyld i nr. 1 til 3 ovenfor, plikter eier og innehaver å erstatte dersom han har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller på annen måte ikke har gjort det som er rimelig å kreve for å hindre skade.
5. Bestemmelsene i paragrafen gjør ikke noen endring i de særlige regler om ansvar for dyr som er gitt i annen lov​ eller det ansvar uten skyld som følger av alminnelige erstatningsregler

Hvem er ansvarlig? Eier eller innehaver. Med innehaver menes den som har dyret i sin besittelse når skade oppstår. Hvis en venn av deg passer hunden mens du er på ferie vil han være ansvarlig for skaden hunden gjør på dette tidspunktet. Dette fordi han vil være den nærmeste til å avverge skade.

Hva erstattes? For det første erstattes skader på person eller på klær og andre vanlig bruksting mens noen har det på seg. For disse tilfellene gjelder et objektivt ansvar. Det vil si ansvar uansett skyld.

Tingskader utover dette erstattes bare hvis eier/innehaver har utvist feil eller forsømmelse. Fra dette er det imidlertid et unntak og det gjelder hvis det skadevoldende dyret er en hund eller ville dyr som holdes i fangenskap. I disse tilfellene gjelder det igjen et objektivt ansvar.

Hvor mye kan man få erstattet? Erstatningen fastsettes etter alminnelige erstatningsregler. Det vil si:

Tingskade: Dekke skadelidtes økonomiske tap. Hverken mer eller mindre

Personskade: Erstatning for lidt skade, tap i fremtidig erverv og utgifter som personskaden antas å påføre skadelidte i fremtiden. Også menerstatning kan kreves.

Vilkår for å reise sak

av
forutsetninger for å gå til retten

I tvisteloven og andre lover er det vilkår for å reise sak. Vilkårene kan være ulike ut fra hva det gjelder, for saker etter barneloven er det andre vilkår enn feks en sak om pengekrav eller om oppløsning av et sameie.

Felles er vilkåret om at motparten har blitt varslet før sak reises. Krav til varslingens innhold er dog forskjellige i enkelte typer saker.

Det følger av tvisteloven § 5-2 at før sak reises, skal parten skriftlig varsle den det er aktuelt å reise sak mot. Varslet skal opplyse om det krav som kan bli fremmet, og grunnlaget for det. Varslet skal oppfordre den annen part til å ta stilling til kravet og grunnlaget. Den som mottar varslet, skal innen rimelig tid ta stilling til kravet og grunnlaget. Bestrides kravet helt eller delvis, skal grunnlaget for dette angis. Mener parten på sin side å ha krav mot den som har gitt varslet, skal parten samtidig skriftlig varsle om sitt krav og grunnlaget for det og oppfordre den annen part til å ta stilling til dette.

Et slikt prosessvarsel er ikke nødvendig i saker etter barneloven. Dette er fordi at det som hovedregel er et vilkår at man har vært til mekling gjennom familievernkontoret og har en gyldig meklingsattest før man kan reise sak etter barneloven. Unntaket er hvis man på mekling behandler helt andre tema enn de tema man stevner inn til tingretten.

Barnebidragets størrelse

av
Barnebidragets størrelse

Dersom foreldrene ikke blir enige om størrelsen på det bidrag som den av foreldrene som ikke bor fast sammen med barnet skal yte, kan de be NAV om å fastsette størrelsen på bidraget.

Bidragets størrelse avhenger av foreldrenes inntekt og hvor mye samvær som praktiseres.

Du kan selv regne ut bidragets størrelse på NAVs bidragskalkulator. Kalkulatoren krever ikke innlogging og er anonym å bruke. Du finner kalkulatorer her: https://www.nav.no/no/Person/Familie/Barne+og+ektefellebidrag/beregn-barnebidrag

Når kan to eiendommer sammenføyes?

av
Matrikkelloven, sammenføyning av to eiendommer

Matrikkelloven med tilhørende forskrift inneholder bestemmelser om sammenføyning av to eller flere matrikkelenheter

§ 18.Samanslåing av eksisterande matrikkeleiningar

Matrikkeleiningar​ som ligg i same kommune og har same heimelshavar,​ kan slåast saman. Festeeiningar kan slåast saman dersom dei ligg til eller er utskilt frå same grunneigedom, og festekontraktane3har same innhald og gjeld mellom same partar. Samanslåing kan ikkje skje i strid med føresegner gitt i eller i medhald av anna lovgiving.


Samanslåing kan krevjast av den som har grunnboksheimel​ som eigar til vedkommande matrikkeleiningar.​


Departementet kan gi forskrift om samanslåing, under dette innskrenke og utvide høvet til samanslåing

Matrikkelforskriften inneholder detaljer om fremgangsmåten ved en slik sammenslåing

§ 43.Sammenslåing av eksisterende matrikkelenheter

(1) Krav om sammenslåing av eksisterende matrikkelenheter skal sendes kommunen skriftlig eller i likeverdig digitalt dokument. Med kravet skal følge
a)kart over grenser og grensemerker for de matrikkelenheter eller grensestrekninger som saken gjelder
b)bekreftelse på at eventuell hjemmelshaver til bruksrett er varslet
c)dokumenter som er nødvendige for å få tinglyst sammenslåingen.


(2) Matrikkelenheter som skal slås sammen, skal utgjøre et sammenhengende areal eller volum. Kommunen kan gjøre unntak fra dette når ett av følgende vilkår er oppfylt:
a)det følger av krav med hjemmel i jordlova, eierseksjonsloven, jordskifteloven eller plan- og bygningsloven
b)en eller flere av matrikkelenhetene som skal slås sammen, har flere teiger
c)kommunen finner at sammenslåing vil gi mer oversiktlige eiendomsforhold.


(3) Kommunen kan nekte sammenslåing av matrikkelenheter med forskjellig gårdsnummer.


(4) To grunneiendommer hvor registrert eier til hver av grunneiendommene er forskjellige eierseksjonssameier, kan slås sammen til en grunneiendom dersom det samtidig etableres ett samlet eierseksjonssameie på den sammenslåtte grunneiendommen bestående av alle sameierne i de to opprinnelige grunneiendommene og vilkårene for sammenslåing ellers er oppfylt. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for sammenslåing av grunneiendom med anleggseiendom eller to anleggseiendommer.


(5) Festegrunn på forskjellige grunneiendommer kan ikke slås sammen. Hvis festegrunn endres som følge av sammenslåingen, skal registrert fester ha signert på samtykke til sammenslåing.


(6) Når kommunen finner at vilkårene for sammenslåing er oppfylt, gir kommunen sin godkjenning. I forbindelse med sak for jordskifteretten er det jordskiftedommeren som avgjør om vilkårene for sammenslåing er oppfylt. Jordskifteretten sender melding om dette til kommunen.


(7) Kommunen sender melding om godkjenningen til tinglysing. Tinglysingsmyndigheten avgjør endelig om vilkårene for sammenslåing er oppfylt og sender melding om sammenslåingen til kommunen. Kommunen skal likevel ikke sende melding til tinglysing i saker hvor ingen matrikkelenhet skal føres som utgått av grunnboken. I slike saker avgjør kommunen sammenslåingen.


(8) Sammenslåing kan ikke gjennomføres hvis den vil føre til prioritetskollisjon mellom panthavere. Tinglysingsmyndigheten kan også forlange at det blir tinglyst avtale om hvilken prioritetsrekkefølge andre rettigheter skal ha i forhold til hverandre såframt dette må antas å ha betydning ved eventuell tvangsdekning. Ved sammenslåing utvides panterett til hele den sammenføyde enheten. Når sammenslåingen er gjennomført i grunnboken, sender tinglysingsmyndigheten melding om dette til kommunen som fullfører matrikkelføringen.


(9) For eierseksjoner gjelder bestemmelsene om reseksjonering i eierseksjonsloven. Gjelder sammenslåingen seksjon med uteareal, gjelder dessuten bestemmelsene i første ledd tilsvarende

Bestemmelsens åttende ledd er verd å merke seg. Dersom sammenføyningen medfører prioritetskollisjon mellom panthaverne kan det ikke gjennomføres. Dette kan imidlertid løses ved at grunneier og de berørte panthaverne blir enige i en annen prioritetsrekkefølge.

Lurer du på hva matrikkelen er? Les vårt innlegg om matrikkelen her.

Første møte med advokat

av
første møtet med advokat

Hva skal jeg huske og hva skal jeg ta med meg i det første møtet med advokat. Som regel vet advokaten når du kommer i grove trekk hva saken handler om ettersom time som regel (hos oss) kommer som resultat av en epost eller en telefonsamtale. Dersom ikke annet er sagt eller avtalt så kan det være greit å huske:

  • Det bør avklares tidlig hvordan oppdraget betales (fri rettshjelp, forsikring eller selvbetalende)
  • Advokaten som har erfaring (forhåpentligvis) med rettsområdet vet ofte hvilken nøkkelinformasjon som er viktig å få på plass tidlig for å forstå saken. La advokaten først spørre om de viktige tingene.
  • Ta med det du har av relevant dokumentasjon. Det kan være avtaler, brev, skjøter, journaler osv.
  • Er det en komplisert sak med flere involverte personer vil mange sette pris på at du har tegnet opp et kart om hvordan ting henger sammen.
  • Møter du på vegne av noen (person eller selskap) er det viktig at du har de riktige fullmaktene. Advokater har streng taushetsplikt og vil ikke diskutere andres saker uten å være sikre på at klienten har akseptert det.

Ledig stilling som advokatfullmektig

av
ledig stilling

Vi søker en advokatfullmektig til vårt kontor i Mosjøen. Hos oss får du jobbe med egne saker og du får prosedyreerfaring.

Du vil da jobbe med tre advokater og ha et variert saksfelt.

Søknader vurderes fortløpende. Elektronisk søknad med kopi av vitnemål + karakterutskrift, attester og CV sendes snarest, og senest innen 15.10.19 til christian@advokatwulff.no

Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til advokat Christian Wulff Hansen, tlf. 97 07 44 99. Ytterligere informasjon om vårt firma finner du på vår hjemmeside: www.advokatwulff.no

Gjerdeplikt

av
gjerdeplikt, gjerdeloven,

Gjerdelovens hovedregel er at man har rett til å sette opp gjerde på grenselinjen, og kostnadene til dette dekkes selv.

Gjerdeloven § 7 hjemler imidlertid gjerdeplikt for naboen. Etter gjerdeloven § 8 skal utgiftene ved gjerdeplikt deles mellom naboene:

§ 7.Der grannegjerde er til nytte for eigedomane kvar for seg, kan granne krevje gjerdehald av granne,​ så framt det er klårt at samanlagt for båe eigedomane er nytta av gjerdehaldet større enn kostnaden.

Gjerde som er der frå før, må ikkje leggjast ned utan vedlikehaldskostnaden er større enn nytta for båe eigedomane under eitt.

Mot hyttetuft i utmark har utmarkeigaren ingen skyldnad til å halda gjerde

§ 8.​ Der det er gjerdehaldstvang etter § 7, ber kvar av grannane sin halvpart av gjerdehaldet.​ Fell det då urimeleg mykje av gjerdehaldsskyldnaden på ein av grannane etter den nytta han har av gjerdet, kan gjerdehaldsskyldnaden delast mellom dei av jordskifteretten.​

Vil den eine grannen ha dyrare gjerde enn den andre har skyldnad til å vera med på, har han rett til det mot at han tek på seg meirkostnaden

Forutsetningen for gjerdeplikten er:

  1. Gjerde er til nytte for begge eiendommene hver for seg
  2. Den samlede fordelen for eiendommene er større enn kostnadene.

Utgangspunktet er at kostnadene deles likt, men § 8 åpner for en annen fordeling dersom det blir en urimelig belastning sett hen til fordelen med gjerdet.

Blir ikke naboene enige i gjerdeplikten eller utgiftene til dette kan det begjæres gjerdeskjønn. Det er Jordskifteretten som avgjør spørsmål om gjerdehold:

§ 14.​Jordskifteretten avgjer spørsmål om gjerdehald i samband med sak for jordskifterett, eller som eiga sak. Jordskiftelova § 5-7 gjeld for behandlinga i jordskifteretten av saker etter lova her.

I spørsmål om gjerdehaldstvang og gjerdehaldsdeling kan ny avgjerd krevjast når minst 15 år er gått. Det same gjeld etter eigedomsdeling​ og etter andre særlege omskifte i dei tilhøva som låg til grunn for avgjerda

§ 15.​Kjem jordskifteretten​ til at der er skyldnad til å halde gjerde, tek jordskifteretten turvande avgjerder om korleis gjerdet skal vera, og kva tid det seinast skal bli sett i lovleg stand. Slike avgjerder skal mest mogeleg retta seg etter det grannane sjølve ynskjer, og etter skikk og bruk på staden.

Er det jordbruks- eller skogbrukseigedom på ei av sidene, skal gjerdet vera minst 1,10 meter høgt og så sterkt og tett, at det fredar mot hest, naut og sau, så langt ikkje anna fylgjer av vedtekt etter § 18 b, eller avtale​ partane imellom. Der det er rein jordbruks- eller skogbrukseigedom på båe sider, er det ingen skyldnad til å halda gjerdet i stand utanom den tida på året då marka er tenleg til beiting (jfr. § 18 c)

§ 16.Kostnaden ved avgjerd om gjerdehald etter §§ 7 og 8 ber partane i høve til den nytta kvar av dei har av gjerde, såframt ikkje jordskifteretten finn grunn til ei anna deling. Om kostnaden elles gjeld det som er fastsett i tvisteloven​ kapittel 20

Ta kontakt med oss på telefon 751 75 800 eller via vårt kontaktskjema hvis du ønsker en vurdering av din sak.

Nabovarsel

av
Nabovarsel, naboloven, plan-ogbygningloven

Nabovarsel er varsel til naboene om at det planlegges og iverksette tiltak. Naboene blir da gitt anledning til å gjøre innvendinger hvis de mener tiltaket vil være til skade eller ulempe for deres eiendom. Bestemmelser om nabovarsel finnes i naboloven og plan- og bygningsloven.

Naboloven § 6:

Når nokon vil gå i gang med planting, graving, bygging, industriverksemd eller anna tiltak som kan verta til skade eller ulempe på granneeigedom, skal han varsla grannen i rimeleg tid føreåt.​1

Er det ikkje råd å finna den som skal varslast eller er det uvisst kor mange som skal ha varsel, skal det lysast ut i minst eitt blad som er mykje lest på staden. Same varslingsmåten kan nyttast når det av andre grunnar er vanskeleg å få varsla grannen direkte på vanleg måte.

Grannevarsel er ikkje påkrevd når tiltaket har slik oreigningsrett som nemnd i § 10 første stykket bokstav (b)

Plan- og bygningsloven § 21-3:

Før​ søknad sendes inn, skal naboer og gjenboere varsles av søker hvis ikke disse skriftlig har meddelt at de ikke har merknader til søknaden. I varselet skal det gis melding om at mulige merknader må være kommet til søker innen en frist på minst 2 uker etter at varselet er sendt og grunnlagsmaterialet for søknaden er gjort tilgjengelig. Dersom grunneiers adresse ikke er kjent eller ikke finnes i matrikkelen, kan varsling unnlates.

Varsel etter første ledd kan unnlates når arbeidet ikke, eller i liten grad, berører interessene til naboer og gjenboere. Kommunen​ kan likevel kreve varsling av naboer og gjenboere som ikke er varslet, dersom den finner at vilkårene for unnlatt varsling ikke er oppfylt. Kommunen kan også kreve at andre eiere eller festere enn de som er nevnt i første ledd, skal varsles.

Ved riving skal søkeren også varsle dem som har pengeheftelser​5 i eiendommen.

Ved delt søknad skal det bare sendes nabovarsel for søknad om rammetillatelse og søknad om tiltak som nevnt i § 20-1 første ledd bokstav m som ikke er avklart i rammetillatelsen, eller endringssøknad om det samme.

Det kreves ikke nabovarsel som nevnt i første ledd når tiltaket er i samsvar med reguleringsplan som er så detaljert at naboer og gjenboere kunne vurdere konsekvensene av tiltaket opp mot sine interesser ved planbehandlingen, og naboer og gjenboere ble varslet i samsvar med § 12-10 tredje ledd. Er det mer enn 5 år siden naboer og gjenboere fikk slikt varsel, gjelder ikke unntaket fra nabovarsling.

Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om nabovarsling

Etter naboloven skal naboene varsles innen rimelig tid før tiltaket iverksettes, men det stilles ikke særlige krav til varslet. Nabovarslet bør imidlertid ha et slikt innhold at naboen gjøres godt kjent med tiltaket og kan ta en vurdering av hvorvidt det vil kunne bli til skade eller ulempe for eiendommen.

Etter plan- og bygningsloven skal grunnlagsmaterialet for søknaden til kommunen legges ved varslet. Det er i rettspraksis lagt til grunn at varsel etter plan- og bygningsloven også anses som et varsel etter naboloven.

Hvis varsel etter naboloven unnlates, kan det få konsekvenser ved vurderingen av om retting etter naboloven § 10 skal skje.

Når skal en dom fullbyrdes?

av
Når skal en dom fullbyrdes?

En dom skal fullbyrdes med en gang den er rettskraftig. Dette fremkommer av § 452, med det unntak at dersom annet er bestemt, så skal den ikke det.

I praksis er det slik at det er domskontoret hos politiet som sender den rettskraftige dommen over til kriminalomsorgen som da innkaller til f.eks fengselssoning. Dessverre kan en oppleve at dommer som er rettskraftige blir liggende lenge på domskontoret hos politiet før de oversendes kriminalomsorgen. For den det gjelder kan dette føles som en soningskø, mens det i realiteten er sendrektighet hos politiet.

Straffeprosessloven § 452.

En dom skal fullbyrdes straks den er rettskraftig, når ikke annet er særskilt bestemt. Det samme gjelder en kjennelse som ilegger straff eller saksomkostninger eller annen erstatning til staten.

Angripes en rettskraftig dom ved anke eller er en begjæring om gjenåpning tatt til følge, kan den rett som skal behandle saken, ved kjennelse beslutte at fullbyrding helt eller delvis skal utstå.

Advokatfirmaet Wulff har lang erfaring med straffesaker. Har du behov for hjelp i din sak kan du kontakte oss på 751 75 800

Ring oss