Bestemmelsen om grovt tyveri er nedfelt i straffeloven § 322 og supplerer § 321 som omhandler grunnvilkårene for når man anser handlingen å være et tyveri. Som man kan se i bestemmelsen er det ikke bare verdien på det som blir stjålet som har betydning, men også om gjerningspersonen har gjort innbrudd har opptrådt profesjonelt eller om handlingen er særlig farlig eller samfunnsskadelig.
Straffeloven § 322.Grovt tyveri
Grovt tyveri straffes med bot eller fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om tyveriet er grovt skal det særlig legges vekt på om
a)
det gjaldt en betydelig verdi,
b)
gjerningspersonen har tatt seg inn i bolig eller fritidshus,
c)
det har et profesjonelt preg, eller
d)
det av andre grunner er av en særlig farlig eller samfunnsskadelig art.
Hvilke opplysninger som kommer på politiattesten er avhengig av hvilken type politiattest du trenger. Politiregisterloven skiller mellom ordinær- , uttømmende, utvidet- og begrenset politiattest.
Politiregisterloven § 40 om ordinær politiattest: 1. Med mindre annet er særskilt angitt i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov, skal det utstedes ordinær politiattest.
2. Med mindre annet fremgår av nr. 5, 6 eller 7, skal det i ordinær politiattest oppgis a) dom på betinget og ubetinget fengsel, b) dom på forvaring, eventuelt sikring, c) dom på samfunnsstraff, eventuelt samfunnstjeneste, d) dom på ungdomsstraff, e) dom på rettighetstap, f) bot for lovbrudd med øvre strafferamme på fengsel i mer enn 6 måneder, og g) dom på overføring til tvungent psykisk helsevern5 eller tvungen omsorg, eventuelt sikring.
3. Med unntak av tilfellene omhandlet i nr. 4, skal det i ordinær politiattest ikke oppgis a) betinget dom hvor fastsetting av straff utstår, b) påtaleunnlatelse etter straffeprosessloven6 §§ 69 og 70, c) bot for lovbrudd med øvre strafferamme på fengsel inntil 6 måneder, d) forenklet forelegg, e) overføring til behandling i konfliktråd,8 jf. straffeprosessloven § 71a, eller f) overføring til barneverntjenesten.9
4. Er det i samme reaksjonsileggelse ilagt reaksjoner som er omhandlet både i nr. 2 og 3, kan den samlede reaksjonen angis i attesten.
5. I ordinær politiattest skal det ikke oppgis reaksjoner som er ilagt ved dom avsagt eller forelegg vedtatt mer enn 3 år før utstedelsen, med mindre annet følger av nr. 6, 7 eller 8. Varig rettighetstap oppgis alltid.
6. I ordinær politiattest skal det ikke oppgis a) dom på betinget fengsel eller bot, dersom lovbruddet er begått av person under 18 år mer enn 2 år før utstedelsen av attesten, eller b) dom på ungdomsstraff eller samfunnsstraff, dersom lovbruddet er begått av person under 18 år mer enn 5 år før utstedelsen av attesten.
7. På ordinær politiattest skal oppgis dom på a) ubetinget fengsel over 6 måneder, dersom den dømte er løslatt mindre enn 10 år før politiattesten utstedes, b) forvaring, eventuelt sikring, dersom den dømte er løslatt mindre enn 10 år før politiattesten utstedes, c) samfunnsstraff, eventuelt samfunnstjeneste, der den subsidiære fengselsstraff er over 6 måneder og samfunnsstraffen er gjennomført mindre enn 10 år før politiattesten utstedes, d) rettighetstap, som er opphørt mindre enn 10 år før politiattesten utstedes, og e) overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg,6 eventuelt sikring, dersom reaksjonen opphørte mindre enn 10 år før politiattesten utstedes. Tilsvarende skal opphør av slik reaksjon anmerkes på attesten.
8. Har en person flere dommer på ubetinget fengsel i 6 måneder eller mer, sikring, forvaring eller overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg, tas alle dommene med i politiattesten, selv om bare en av dem skal oppgis etter tidsfristen i nr. 7. 9. Kongen gir i forskrift nærmere regler om anmerkning av utenlandske reaksjoner og tiltak på politiattest
Politiregisterloven § 41 om uttømmende og utvidet politiattest:
§ 41.Uttømmende og utvidet politiattest 1. På uttømmende politiattest skal det anmerkes alle straffer, andre strafferettslige reaksjoner og andre tiltak som er registrert i reaksjonsregisteret som følge av lovbrudd. Tidsbegrensningene i § 40 gjelder ikke. På uttømmende politiattest skal det likevel ikke anmerkes a) overføring til konfliktråd etter straffeprosessloven1 § 71a første og annet ledd, dersom vedkommende ikke har begått nye lovbrudd 2 år etter at det er inngått godkjent avtale, ungdomsplan eller plan i konfliktrådet, b) forenklet forelegg, og c) reaksjon ilagt en person som var under 18 år på gjerningstidspunktet og som ikke har begått alvorlig eller gjentatte lovbrudd, og som heller ikke har begått nye lovbrudd. Kongen gir i forskrift nærmere regler om blant annet hvor lenge lovbrudd begått i ung alder skal anmerkes på uttømmende politiattest og hva som skal anses som alvorlig og gjentatte lovbrudd.
2. På politiattest som nevnt i nr. 1 og § 40 kan verserende saker bare anmerkes dersom det følger av lov eller forskrift gitt i medhold av lov (utvidet politiattest). Anmerkes verserende saker, skal politiattesten gi en kort forklaring på hva den verserende saken gjelder, hva slags straffebud saken gjelder og hvor langt saken har kommet i den påtalemessige behandlingen
En begrenset politiattest tar kun med bestemte typer
lovbrudd. Det er formålet og lovhjemmelen som avgjør hvilke typer lovbrudd
attesten skal vise.
En begrenset politiattest kan være både uttømmende og utvidet, eller den kan være ordinær, eller en kombinasjon av disse. En barneomsorgsattest, jf. politiregisterloven § 39, er en begrenset politiattest.
I fjor ble domstolenes aktørportal obligatorisk å bruke i sivile saker. Åtte måneder senere har aktørportalen 10 000 brukere.
Neste trinn er utvidelse med mer funksjonalitet også i straffesaker, slik at advokatene får tilgang til mer saksinformasjon som møter og frister, samt mulighet til å sende inn dokumenter. Dette vil forenkle saksgangen i straffesaker.
Heleri er definert i straffeloven § 332 hvor det fremgår at en har begått heleri dersom en «mottar eller skaffer seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling. Likestilt med utbytte er en gjenstand, fordring eller tjeneste som trer istedenfor det. «
Det er altså heleri dersom man mottar en gjenstand man vet er stjålet. Dette gjelder selv om man bare har tenkt å oppbevare gjenstanden og ikke bruke den selv. Det er også heleri dersom man er den som omsetter de stjålne varene for en annen. I straffeloven har man heleri, grovt heleri og mindre heleri:
Straffeloven § 332. Heleri
For heleri straffes den som mottar eller skaffer seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling. Likestilt med utbytte er en gjenstand, fordring eller tjeneste som trer istedenfor det. Heleri straffes selv om ingen kan straffes for handlingen som utbyttet stammer fra på grunn av utilregnelighet, jf. § 20.
Første ledd anvendes ikke på den som mottar utbyttet til vanlig underhold av seg eller andre fra en som plikter å yte slikt underhold, eller den som mottar utbytte som normalt vederlag for vanlige forbruksvarer, bruksting eller tjenester.
Straffen for heleri er bot eller fengsel inntil 2 år.
Straffeloven § 333. Grovt heleri
Grovt heleri straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om heleriet er grovt skal det særlig legges vekt på hva slags handling utbyttet stammer fra, om fordelen gjerningspersonen har skaffet seg er betydelig, og om den skyldige har drevet heleri regelmessig. Gjelder heleriet utbytte av narkotikalovbrudd, skal det også legges vekt på arten og mengden av det stoffet utbyttet knytter seg til.
Dersom utbyttet stammer fra grovt ran, grov menneskehandel eller særlig grov narkotikaovertredelse, er straffen fengsel inntil 15 år.
Straffeloven § 334. Mindre heleri
Med bot straffes den som gjør seg skyldig i heleri når straffskylden er liten fordi handlingen som utbyttet stammer fra, størrelsen på utbyttet eller omstendighetene for øvrig tilsier det.
Det følger av Lov om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m. (voldsoffererstatningsloven) § 13 , 2. ledd at det er Erstatningsnemnda for voldsofre som er klageinstansen for vedtak fattet av kontoret for voldsoffererstatning.
Søknader om voldsoffererstatning avgjøres av Kontoret for voldsoffererstatning.
Erstatningsnemnda for voldsofre er klageinstans for vedtak fattet av Kontoret for voldsoffererstatning etter loven her. Nemnda har en leder og en varaleder og to medlemmer med personlige varamedlemmer oppnevnt av departementet for 4 år av gangen. Lederen og varalederen skal ha juridisk embetseksamen.
Saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål, kan avgjøres av nemndas leder alene. I slike saker kan nemnda også delegere vedtaksmyndighet til nemndas sekretariat.
Har du behov for bistand etter å ha blitt utsatt for vold eller andre straffbare handlinger kan du kontakte oss på 751 75 800 eller på vårt kontaktskjema for en vurdering av din sak.
Det følger av tvisteloven § 20-11 at saksøkte kan kreve at en saksøker som ikke har bopel i Norge, stiller sikkerhet for mulig ansvar for sakskostnader i instansen.
Sikkerhet kan ikke kreves hvis saksøker har bopel i en EØS-stat, hvis det ville stride mot en folkerettslig forpliktelse til å likebehandle parter bosatt i utlandet og parter bosatt i Norge, eller dersom det ville virke uforholdsmessig ut fra sakens art, partsforholdet og forholdene for øvrig.
Når det kreves sikkerhet for kostnadene, må kravet settes fram innen den første frist parten har til å uttale seg om sakens realitet i den aktuelle instans.
Retten fastsetter størrelsen av det beløp det skal gis sikkerhet for. Stilles ikke sikkerheten innen den frist som er satt, skal saken avvises. Sikkerheten skal frigis hvis det ikke lenger er grunnlag for den.
Ved avslutningen av saken for retten skal hver part inngi en oppgave over sakskostnader når de kreves erstattet, jf. tvisteloven § 20-5 tredje ledd. Dersom man glemmer dette mister man kravet sitt.
Dersom størrelsen på noen av postene ikke er kjent, skal disse suppleres innen en frist som retten fastsetter. Dette kan være eksempelvis reisutgifter, utgifter til sakkyndige vitner o.l.
Retten baserer sin sakskostnadsavgjørelse på sakskostnadsoppgaven som inngis og tar stilling til om kostnadene har vært nødvendige for saken.
Veitrafikkloven § 34 gir politiet hjemmel til tilbakekall av føreretten på grunn av særlige forhold. Femte ledd i bestemmelsen omhandler edruelighet og vandel for øvrig:
Dersom innehaveren av føreretten ikke er edruelig eller hans vandel for øvrig er slik at han ikke anses skikket til å føre motorvogn, kan politimesteren eller den han gir myndighet, tilbakekalle retten til å føre førerkortpliktig motorvogn for en bestemt tid eller inntil videre, hvis hensynet til trafikksikkerheten eller allmenne hensyn ellers krever det
Formålet med bestemmelsen er å tilbakekalle føreretten til personer som på grunn av særlige forhold utgjør en særskilt risiko for seg selv og for andre som ferdes i trafikken. I Politidirektorates rundskriv (RPOD-2017-3) gis det nærmere retningslinjer for vurderingen vandelskravet i punkt 3.2.1:
Ved straffbare forhold som gir grunnlag for tap av førerett i henhold til tapsforskriften, typisk grove fartsovertredelser og kjøring i påvirket tilstand, er kompetansen til å fastsette tap av førerett lagt til domstolene, eventuelt påtalemyndigheten ved ileggelse av forelegg. Dersom påtalemyndigheten skulle glemme å nedlegge påstand om tap av førerett, og slikt tap heller ikke ilegges av domstolen, vil det i ettertid ikke være anledning til å tilbakekalle føreretten ved et forvaltningsmessig vedtak med grunnlag i det straffbare forholdet. Konsekvensene for føreretten er her rettskraftig avgjort ved dommen, eventuelt forelegget.
Dette stiller seg annerledes når det straffbare forholdet er av en slik karakter at det ikke gir grunnlag for tap av førerett etter tapsforskriften. Det vil i slike situasjoner ikke være det straffbare forholdet som sådan som vil begrunne et eventuelt forvaltningsmessig tilbakekall av føreretten etter vegtrafikkloven § 34 femte ledd. Men det straffbare forholdet kan ha avdekket egenskaper – eventuelt mangel på egenskaper – som gir berettiget grunn til å frykte at vedkommende ikke vil ferdes i trafikken med den tilstrekkelige hensynsfullhet og aktsomhet.
Politidirektoratet viser til forhold som er fremhevet under punkt 3.1.5.3 om at erverv av førerett kan nektes dersom de(t) straffbare forhold viser at vedkommende førerkortsøker har så vesentlige personlighetsavvik og mangler ved vurderingsevnen at det er grunn til berettiget tvil om han har evne og vilje til den tilpasning som sikker ferdsel i trafikken forutsetter, herunder å utvise den nødvendige hensynsfullhet. Slik berettiget tvil vil foreligge dersom vedkommende har forvoldt alvorlig legemskrenkelse eller vist hensynsløs adferd av annen art, slik at vedkommende fremstår som ustabil eller lett kommer i affekt (manglende sinnemestring). Som det videre fremgår under punkt 3.1.5.3 vil det samme gjelde mer eller mindre veloverveide handlinger som gir et klart inntrykk av manglende respekt for andres integritet (grov hensynsløshet). Flere domfellelser/forelegg for uprovosert vold vil derfor klart kunne gi grunnlag for nektelse av førerett, og eventuelt senere forvaltningsmessig tilbakekall
Et vedtak om tilbakekall av føreretten etter vegtrafikkloven § 34 femte ledd er et enkeltvedtak, og forvaltningslovens regler kommer til anvendelse. Det medfører at du kan påklage vedtaket.
Vedtak om tilbakekall av føreretten påklages til Politidirektoratet.
