Testament

Hvem går arven til hvis jeg ikke har barn?

av

Arveloven § 2 fastsetter følgende:

§ 2.​Har arvelataren ikkje livsarving,​ går arven til foreldra​ hans.

Foreldre arvar likt. Er far eller mor død, går arvelotten til hans eller hennar livsarvingar, med lik part på kvar grein.

Er ein av foreldra død, og er det ikkje livsarving etter han, går heile arven til den andre av foreldra eller til hans eller hennar livsarvingar. Døyr arvelataren før fylte 18 år, går likevel halve arven til besteforeldra på den døde fars eller mors side eller til deira livsarvingar i samsvar med § 3, dersom foreldra ikkje var gifte med kvarandre då den første døydde eller det låg føre omstende som nemnt i § 8. Er det heller ingen slike arvingar i live, gjeld reglane i første punktum.

Dersom arvelataren også etterlet seg ektemake,​ gjeld reglane i kapittel II og III.​

Hvis du ikke har barn vil arven gå til dine foreldre. Hvis foreldrene dine er døde vil arven gå til søsken.

Det er viktig å bemerke seg at arv til foreldre og andre slektninger ikke er pliktdelsarv. Det vil si at du står fritt til å testamentere hele din formue. For noen er det ønskelig at søsken arver fremover foreldre, dette må i såfall fastsettes i testament.

Er du gift ved dødsfallet vil ektefellen arve halvparten av arven og foreldrene den andre halvparten, men likevel slik at ektefellen arver minst seks ganger grunnbeløpet i folketrygden ved dødsfallet.

Hvis foreldrene dine ikke lever og du ikke har søsken og ikke ektefelle arver besteforeldre:

§ 3.Har arvelataren ikkje livsarving​ eller ektemake,​ og lever ikkje far eller mor, eller livsarving etter far eller mor, går arven til besteforeldra​ hans eller til livsarvingar etter dei, slik at reglane i § 2 andre ledd gjeld tilsvarande. Fjernare slektningar enn barnebarn til besteforeldre har likevel ikkje arverett etter loven.

Er ein av besteforeldra død utan barn eller barnebarn i live, går arvelotten hans til den andre av besteforeldra på same side eller til barn eller barnebarn til denne. Er det ikkje arvingar på den eine sida, går heile arven til arvingane på den andre sida

Vi i Advokatfirmaet Wulff har lang erfaring i å bistå med utforming av testament eller arvetvister rundt testament. Ring oss på 751 75800 og tast 5 når du kommer til svareren, så hjelper vi deg.

Har du innsigelser mot et testament?

av

Et testament kan være ugyldig av flere ulike årsaker, men hvordan går man fram hvis man mener testamentet er ugyldig?

Hvis du har innsigelser mot et testament må du varsle tingretten.

Arveloven § 70 annet ledd:

Motsegn som går ut på at ein testamentarisk disposisjon er ugyldig, kan ikkje gjerast gjeldande av ein arving etter loven eller etter testament, med mindre minst ein av arvingane har varsla tingretten innan 6 månader etter at han fekk kunnskap om disposisjonen og om at testator er død og om grunnlaget for påstanden om at disposisjonen er ugyldig. Retten til å gjøre motsegn mot disposisjonen står likevel ved lag så langt slikt varsel er gitt til kvar einskild av dei som har føremon etter testamentet

Varslingsplikten løper fra du fikk kunnskap om:

  1. Testamentets innhold
  2. At testator er død, og
  3. Grunnlaget for påstanden om at disposisjonen er ugyldig.

Arvingen må kunnskap om alle disse forhold før fristen begynner å løpe.

Loven stiller ingen krav til innsigelsens form eller innhold. Spørsmålet er imidlertid behandlet i Høyesterett hvor det ble fastslått at det klart må fremgå av henvendelsen til tingretten at testamentet er ugyldig eller at det vil bli krevd at testamentet skal settes til side som ugyldig. Det kreves imidlertid ikke at man angir hvorfor testamentet er ugyldig.

Ny arvelov med større pliktdel – betydningen for testament som allerede eksisterer.

av

Justis- og beredskapsdepartementet har kommet med et forslag til ny arvelov. I forslaget foreslås det endringer i pliktdelsreglene, det vil si reglene som hindrer arvelater å frata livsarvinger arv gjennom testament. Per i dag er pliktdelen til livsarvingene 2/3 av verdiene, eller 1 million per livsarving. Det er denne siste delen om om 1 million per livsarving som endres til 25 ganger grunnbeløpet som i dag er i overkant av 2,4 millioner.

I følge forslaget fra departementet vil reglene også få betydning for testament som er gjort før lovendringen. Dette innebærer at ektefeller eller samboere som tror de har sikret hverandre gjennom testament kanskje mister den sikkerheten de trodde de fikk. Det vil derfor være lurt å undersøker om det finnes andre løsninger for å sikre hverandre.

Om overgangsreglene skriver departementet følgende i Prop. 107 L (2017-2018) side 277:

«Når det gjelder overgangsordninger i relasjon til pliktdelsreglene, er det behov for en ytterligere særregulering. Lovforslaget innebærer på visse punkter at testasjonsfriheten reduseres. I § 50 første ledd annet punktum foreslås det at beløpsbegrensningen for pliktdelsarven endres fra en million kroner til 25 ganger grunnbeløpet. Det foreslås også enkelte andre endringer av pliktdelsreglene som innebærer en begrensning av testasjonsfriheten, se nærmere punkt 10.2. Blant annet er gjeldende § 33 ikke videreført, og §§ 32 og 34 har fått et snevrere virkeområde (se de tilsvarende bestemmelsene i lovforslaget §§ 53 og 55). Skulle man også for pliktdelsreglene la det være avgjørende om testasjonen var foretatt før eller etter ikrafttredelsen av den nye loven (jf. den nevnte overgangsregelen i § 180 fjerde ledd første punktum), ville det innebære at 1972-lovens pliktdelsregler ville få anvendelse i mange tiår fremover. Den nye lovens regler ville få betydning bare for testamenter som opprettes etter ikrafttredelsen. Etter departementets syn er dette ikke en heldig løsning. Departementet foreslår derfor særlige overgangsregler også for anvendelsen av den nye lovens pliktdelsregler, se § 180 fjerde ledd annet og tredje punktum. Det følger av disse bestemmelsene at dersom arvelateren dør senere enn ett år etter lovens ikrafttredelse, er det den nye lovens pliktdelsregler som setter rammene for hva testasjonen kan gå ut på. Dør arvelateren før dette tidspunktet, skal testasjonen vurderes etter pliktdelsreglene i 1972-loven. For anvendelsen av pliktdelsreglene er det med andre ord dødsfallstidspunktet som er avgjørende, ikke tidspunktet for opprettelsen eller endringen av testamentet.»

 

Kollisjon mellom to testamenter

av

I noen tilfeller etterlater avdøde seg flere testamenter. Utgangspunktet er da at alle legges til grunn.

Men hva skjer dersom Per gis arverett til sommerhytten på Herøy i et testament og Pål gis samme arverett i et annet testament? Her oppstår det en direkte kollisjon mellom to testamenter. Spørsmålet blir da om arvelater har ment at sommerhytten skal være et sameie, eller om arvelater har endret mening underveis men glemt å tilbakekalle et av testamentene. Her må man prøve å finne frem til hva som var arvelaterens siste vilje. Dette imidlertid kan være svært vanskelig å avdekke.

I mangel på holdepunkter for hva som er arvelaterens siste vilje faller man tilbake på arvelovens bestemmelsen i § 66 nr. 5:

«Er det meir enn eitt testament etter testator, gjeld alle, med mindre eit yngre testament kallar tilbake eller står i strid med noko som er fastsett før. Rekk ikkje buet til, skal nyare disposisjonar gå føre eldre.»

Bestemmelsen fastsetter at nyere testament går foran eldre. Det nyere testamentet anses som et tilbakekall selv om dette ikke er uttrykkelig uttalt av arvelateren.

Et viktig unntak fra dette er dersom det eldste testamentet er gjort ugjenkallelig etter arveloven § 56. Da vil det eldste testamentet gå foran alle senere disposisjoner.

Hva skjer med arven hvis avdøde er uten arvinger og ikke etterlater seg testament?

av

Kapittel VII i arveloven inneholder bestemmelser for disponering av formuen når avdøde ikke har arvinger og det ikke er skrevet testament.

Tidligere fastsatte arveloven § 46 at

«Har arvelataren ikkje slektningar eller ektemake som arvar han, og har han ikkje gjort testament om arven, går arven til staten».

Bestemmelsen ga uttrykk for statens arverett. Statens arverett ble imidlertid avviklet ved lovendring i 2015.

Det følger nå av § 46 første ledd:

«Har avdøde ikkje slektningar,​ ektemake​ eller sambuar som arvar han,​ og har han ikkje gjort testament om arven, skal nettoformuen fordelast til frivillig verksemd til fordel for barn og unge. Kongen​ kan i forskrift gi nærmare føresegner om ordninga for fordeling av formuen til slik verksemd.

Nå er det slik at dersom avdøde ikke etterlater seg arvinger eller testament går nettoformuen til frivillige organisasjoner for barn og unge. Frivillige organisasjoner og frivillig innsats har spilt en viktig rolle i oppbygningen av det norske samfunnet. Det anses viktig at slike organisasjoner får midler til å drive det viktige arbeidet fremover.

Men hva med en person som sto avdøde svært nært som kanskje har hjulpet ham i mange år, men som ikke er slektarving etter loven? Kan han arve til tross for at det ikke er fastsatt i testament?

Lovgiver har tatt slike tilfeller i betraktning i bestemmelsens annet ledd:

«I særlege høve kan departementet​ etter søknad avgjere at formuen heilt eller delvis skal fordelast til slektningar eller andre som har stått avdøde nær. Kongen​ kan i forskrift gi nærmare føresegner om slik fordeling av formuen.»

Det fastsettes at departementet i «særlige tilfeller» kan fordele formuen til fordel for slektninger eller andre som har stått avdøde nær. Det uttales i forarbeidene til bestemmelsen at praktiseringen bør være restriktiv. Eksempler på der utdeling kan være aktuelt etter annet ledd er der avdøde har utformet et testament uten å tilfredsstille formkravene, men det er klart hva som er avdøde sin siste vilje. Et annet eksempel lovgiver nevner er der det har vært et nært forhold mellom den avdøde og den andre personen på grunn av regelmessig forsørgelse, felles hushold over tid eller ekstraordinær bistand. 

Oppbevaring av testament

av

Etter arveloven kapittel VIII må et testament opprettes i bestemte former for å være gyldig. Det må være skriftlig, og testator må undertegne det i nærvær av to vinter, som også må undertegne testamentet mens testator er til stede. Det er imidlertid ingen krav etter arveloven hvor testamentet oppbevares. Som testator står du dermed fritt til å velge hvor testamentet oppbevares. De vanligste løsningene er å oppbevare testamentet hjemme, i bankboks, hos en slektning eller hos en advokat. Det ikke mange er klar over er at testamentet kan oppbevares hos tingretten. Dette er også den sikreste formen for oppbevaring. Da sikrer du deg både mot at det endres, at det holdes tilbake eller at ingen er oppmerksom på dokumentet den dagen arven skal fordeles.

Alle kan levere inn et testament i tingretten i distriktet der man bor. Oppbevaring av testament koster per dags dato 839 kroner. Oversikten over innleverte testament er landsdekkene. Det medfører at når et dødsfall registreres, vil det automatisk bli undersøkt om det er registrert et testament på fødselsnummeret.

Det er viktig å presisere at retten ikke kan hjelpe deg med selve opprettelsen av testament eller vurdere dets innhold og gyldighet. Tingretten kontrollerer kun om det foreligger nødvendig påtegning av vitner, samt testators fødselsnummer. Tingrettens personale kan heller ikke være testamentsvitner. Det er dermed viktig å ta kontakt med en advokat for hjelp til opprettelse av testament.

Du finner mer informasjon om oppbevaring av testament hos tingretten her. En hensiktsmessig løsning for oppbevaring av testamentet er at original testament oppbevares hos tingretten, mens det gis en kopi av testamentet til familien.

Trenger du hjelp til opprettelse av testament, eller har du et testament du ønsker en vurdering av?  Ta kontakt via vårt kontaktskjema så hjelper vi deg gjerne!

Testament skrevet i utlandet

av

Et testament som er skrevet i utlandet, kan være gyldig i Norge. Hvis testamentet følger de norske testamentseglene er det i utgangspunktet gyldig i Norge. Eksempler på norske testamentsegler er kravet til skriftlighet og kravet til vitnebekreftelser.

Er testamentet ikke gyldig etter de norske reglene, vil det fortsatt kunne være gyldig i Norge. Vilkårene følger av arveloven § 54:

§ 54.1 Jamvel om eit testament ikkje oppfyller formkrava i dette kapitlet, skal det likevel reknast for gyldig når det gjeld form dersom det fyller formkrava i loven

a. på den staden der testamentet vart gjort,
b. i ein stat der testator var statsborgar anten då testamentet vart gjort eller då han døydde, eller
c. på den staden der testator hadde sin bustad anten då testamentet vart gjort eller då han døydde, eller
d. på den staden der testator hadde domisil anten då testamentet vart gjort eller då han døydde, såframt lovgjevinga i denne staten legg ulikt innhald i domisil og bustad, og testator etter den framande lovgjeving det gjeld, vert rekna for å ha domisil der, eller
e. på den stad ein fast eigedom ligg, så langt det gjeld denne eigedomen.

Testamentsvitner

av

testament

Når du skriver testament er kravet at det skal være to vitner tilstede. Vitnene skal være tilstede samtidig som du skriver under testamentet. Vitnene skal skrive under på at de har vært tilstede samtidig og sett at du har skrevet under testamentet i deres nærvær. Vitnene må vite at det er et testament de bevitner og de må være ønsket som vitner av testator.

 

Arveloven § 49.
Når ikkje anna er fastsett i dette kapitlet, skal testament gjerast skriftleg med to vitner som testator har godtatt og som er til stades saman og veit at dokumentet skal vere testament. Testator skal, medan dei er til stades, skrive under dokumentet eller vedkjenne seg underskrifta. Vitna skal skrive namna sine på dokumentet medan testator er til stades og etter hans ønske.

Har vitna gitt testamentet påskrift om at reglane i første ledd er følgde, er dette prov nok, når ikkje særlege tilhøve gir grunn til å tvile på innhaldet i påskrifta.

Loven er ikkje til hinder for at fleire personar gjer felles testament. Heller ikkje er loven til hinder for at fleire personar gjer testament til føremon for kvarandre (gjensidig testament).

Arveloven§ 50.
Testamentsvitna bør i påskrift på dokumentet opplyse om testator gjorde testamentet av fri vilje og var ved sans og samling. Påskrifta bør innehalde yrket og adresse til vitna. Testamentet bør også daterast.

Pliktdelsarv

av

pliktdelsarvSlik arveloven er utformet står en person som har livsarvinger ikke fritt til å testamentere bort hele sin formue.

Livsarving er barn til arvelateren, jf. arveloven § 1. Barn har krav på arv etter sine foreldre. Dette kalles i arveloven for pliktdelsarv. Pliktdelsarven er i arveloven beskrevet slik:

  • 29.1To tredjepartar av formuen til arvelataren er pliktdelsarv for livsarvingane.2Men pliktdelsarven er aldri større enn 1.000.000 kroner til kvart av barna til arvelataren eller til kvart barns linje, likevel såleis at grensa for ein fjernare livsarving er minst 200.000 kroner til kvar einskild.

Gjensidig testament

av

To eller flere personer kan opprette et testament der de tilgodeser hverandre. Testamentet som opprettes er et gjensidig testament.

Så lenge partene som inngår i testamentet lever, kan det gjensidige testamentet endres eller tilbakekalles etter reglene i kapittel 8 i arveloven. Et vilkår for endring eller tilbakekalling for gjensidige testament er imidlertid at den eller de andre partene får kunnskap om endringene eller tilbakekallet før den som har gjort endringene eller tilbakekalt testamentet er død, jf. arveloven § 57 tredje ledd.

Adgangen til å gjøre endringer eller å tilbakekalle det gjensidige testamentet blir sterkt begrenset når en av partene dør og arven overtas av den eller de andre. Arveloven åpner imidlertid for at endring kan gjøres:

  • Arveloven § 58.Har attlevande ektemake1tatt over arven etter eit gjensidig testament2som fastset noko om fordelinga av arven når båe er døde, kan attlevande ektemake tilbakekalle eller endre det som er fastsett om at arven eller ein del av den skal gå til arvingane til attlevande ektemake etter loven. Men attlevande ektemake kan ikkje tilbakekalle eller endre det som er fastsett om arverett til andre arvingar.Attlevande ektemake kan likevel tilbakekalle eller endre alt som er fastsett om arv til nokon som er innsett til arving etter særskilt ønske frå den attlevande ektemake, eller som ein må gå ut frå er innsett etter slikt ønske.

Selv om bestemmelsen legger opp til at det er gjenlevende ektefelle som har adgang til å gjøre endringer eller tilbakekalle testamentet, er det lagt til grunn i juridisk teori at bestemmelsen også kan anvendes analogisk for samboer og søsken.

Ring oss