Testament

Kan arvelater gjøre ektefellen arveløs?

av

Reglene om arv på grunnlag av ekteskap er inntatt i arveloven kapittel II.

I arveloven § 7 gis arvelater hjemmel til å avgrense ektefellens arverett:

§ 7.Ektemakens rettar etter § 6, jfr. kap. III, kan berre avgrensast ved testament som han har fått kunnskap om før arvelatarens død.​Vilkåret om at ektemaken må ha fått kunnskap om testamentet, gjeld likevel ikkje, dersom det var umogeleg eller det etter tilhøva ville være urimeleg vanskeleg å varsle han.​ Ektemaken sin rett til minstearv på 4 eller 6 ganger grunnbeløpet i folketrygda​3 kan likevel ikkje avgrensast

Vilkåret er at ektefellen har fått kunnskap om at det er opprettet testament der ektefellens arverett er avgrenset. Hva som nærmere ligger i dette kunnskapskravet er behandlet i forarbeidene til bestemmelsen
NUT 1962: 2 side 201 :

Det bør være tilstrekkelig at testators ektefelle faktisk har fått kunnskap om testamentet før testators død, selv om dette ikke er skjedd ved at testator eller noen annen har bragt testamentet til ektefellens kunnskap. Hensikten med bestemmelsen er jo at ektefellen skal ha fått kunnskap om testamentet, slik at han på sin side kan overveie om han bør opprette tilsvarende testament til skade for testator eller treffe andre mottiltak. Det vil bli et konkret bevisspørsmål om gjenlevende ektefelle har hatt kunnskap om testamentet.

Ektefellen har imidlertid uansett rett på minstearv på 4 eller 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Arvelater kan dermed ikke gjøre ektefellen arveløs.

Har du flere spørsmål i tilknytning til testament?
Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktet samtale. Vi står klare til å hjelpe deg på telefon 751 75 800 eller vår gratistjeneste: Gratis kontaktskjema

Hva er sammensatt skifte?

av

Sammensatt skifte betegnelse på tilfeller der det må gjennomføres både en deling av bo etter ekteskapsloven og etter arveloven. Sammensatt skifte er nødvendig der en ektefelle dør, og den andre ektefellen ikke vil eller kan sitte i uskiftet bo, eller når den gjenlevende ektefellen som sitter i uskiftet bo dør.

Ved gjennomføring av sammensatt skifte skal deling etter ekteskapsloven gjøres først. Etter deling etter ekteskapsloven sitter man igjen med et dødsbo og en gjenlevende ektefelle, eventuelt to dødsbo der det skiftes etter at ektefelle som satt i uskifte døde. Dødsboene gjøres opp på vanlig måte etter arveloven.

Det er på grunn av sammensatt skifte at ektefeller kan sikre hverandre ved død gjennom ektepakt. En ektepakt regulerer skiftet etter ekteskapsloven.  Ektefellene kan også sikre hverandre ved død gjennom testament som regulerer skifte etter arveloven.

Har du spørsmål om skifte etter ekteskapsloven eller arveloven, eller spørsmål om ektepakt eller testament. Ta kontakt på vårt kontaktskjema for gratis råd og veiledning.

Trenger du advokat for å skrive testament eller ektepakt?

av

Som utgangspunkt er det ikke et krav om advokat for å skrive testament. Grunnen til at det likevel kan være lurt å bruke advokat er at testamentet vil ikke være gyldig hvis man ikke har fulgt formkravene i arveloven. Videre vil testament som strider med pliktdelsreglene være ugyldig. Får du hjelp av en advokat som er oppdatert på reglene kan du sikre et gyldig testament der du oppnår så mye som mulig av du ønsker.

Ønsker du hjelp til å skrive testament eller bistand i forbindelse med arv. Kontakt oss for gratis konsultasjon på petter@advokatwulff.no eller på vårt kontaktskjema.

 

 

Trenger du testament? Hva arver barna?

av

Hvis du ikke skriver testament arver barna alt som ikke ektefelle eller samboer arver. Ektefelles arverett er beskrevet her. Samboers arverett er beskrevet her.

Alle barna arver like mye. Hvis et barn har dødd og etterlatt seg barn, arver barnets barn den arven barnet i utgangspunkt skulle hatt. Dette kan illustreres med ett eksempel.

La oss si at du har en sønn og en datter. Sønnen dør før deg og etterlater seg to barn. Fordelingen av arven mellom barna blir da 1/2 til datter og 1/4 til hver av sønnens barn. Hvis datteren også dør før deg og etterlater seg ett barn, får dette barnet 1/2 av arven mens sønnens barn fortsatt får 1/4 hver. Det er altså ikke slik at alle barnebarn får like mye.

Har du spørsmål om testament eller trenger hjelp i forbindelse med arveoppgjør? Kontakt oss for gratis råd på petter@advokatwulff.no eller på vårt kontaktskjema.

 

Barns arverett er beskrevet i arveloven § 1

«Næraste slektsarvingar er avkomet​ (livsarvingane) til arvelataren.

Barna til arvelataren arvar likt dersom ikkje anna går fram av særskilde lovreglar.​ Er eit barn død, går arvelotten til livsarvingane etter barnet, med lik part på kvar grein.

Dersom arvelataren også etterlet seg ektemake,​ gjeld reglane i kapittel II og III.​»

 

Krav til testamentsvitner

av

Ett av grunnvilkårene for at et testament er gyldig er at to vitner er til stede når testamentet signeres av testator. Testamentsvitnene skal signere navnene sine på testamentet og bør også i påskrift opplyse at testator gjorde testamentet av fri vilje og var ved sans og samling.

Det er imidlertid ikke slik at hvem som helst kan være testamentvitne. Arveloven stiller enkelte krav til vitnene. 

Et første krav står i arveloven § 52:

§ 52.​ Testamentsvitna skal vere minst 18 år og ikkje sinnssjuke eller i høg grad hemma i sjeleleg utvikling eller i høy grad sjeleleg svekte

I arveloven § 61 stilles det krav til habilitet:

§ 61.Disposisjon i testament til føremon for eit av testamentsvitna er ugyldig. Det same gjeld disposisjon til føremon for ektemaken til eit testamentsvitne, for slektning i rett opp- eller nedstigande linje eller sysken, eller til føremon for ektemaken til ein så nær slektning eller for ein like nær slektning til ektemaken til eit vitne. Adoptivbarn​1 vert rekna for barn til adoptanten, og dei naturlege slektskapstilhøva til barnet skal det berre leggjast vekt på dersom vitnet kjende tilhøvet på testasjonstida.

Disposisjon i testament til føremon for nokon som vitnet er i teneste hos på testasjonstida, er ugyldig. Som teneste vert og rekna funksjon som styremedlem og liknande i selskap, lag, stifting eller offentleg institusjon. Disposisjonen er likevel gyldig når tilknytinga er fjern og truleg ikkje har hatt noko å seie for innhaldet i testamentet.

At nokon er innsett til testamentsfullførar, gjeld jamvel om den innsette eller nokon i hans teneste har vore testamentsvitne

Denne bestemmelsen har regler om ugyldighet for disposisjoner i testamentet som er til fordel for et testamentsvitne, hans ektefelle, visse nære slektninger eller arbeidsgiver og lignende til vitnet.

Det er viktig å merke seg at det er kun er den enkelte begunstigelsen og ikke testamentet i sin helhet som bli ugyldig. 

Ta gjerne kontakt med oss om du har spørsmål til arv og testament. Vi er tilgjengelig per telefon 751 75 800 (valg 5) eller på vårt kontaktskjema. 

Må man være ektefeller eller samboere for å opprette felles testament?

av

Felles testament er testament opprettet av to eller flere personer i fellesskap. En særlig form for felles testament er gjensidig testament som er et testament der to eller flere personer testamenterer til fordel for hverandre. 

Om felles og gjensidig testament står følgende i arveloven § 49 tredje ledd:

Loven er ikkje til hinder for at fleire personar gjer felles testament. Heller ikkje er loven til hinder for at fleire personar gjer testament til føremon for kvarandre (gjensidig testament).​

Det er ikke et vilkår etter arveloven at personene er gifte eller samboere. 

Tidligere var det imidlertid slik at kun ektefeller kunne opprette felles testament. I forarbeidene til arveloven drøftes behovet andre enn ektefeller har for å opprette felles testament. Utkast 1962 s. 217:

Komitéen mener tvert om at adgangen til å opprette gjensidig, felles testament bør utvides slik at den blir generell. Det er behov for en slik utvidelse, bl.a. når det gjelder testasjoner som forlovede personer, forretningskompanjonger eller søsken og andre slektninger ønsker å gjøre til fordel for hverandre. I den forbindelse kan nevnes at et forlovet par kan opprette ektepakt før de gifter seg; da bør de også kunne opprette gjensidig testament. – Med den restriktive ordning som nå gjelder, løper man risikoen for at en i og for seg respektabel og vel gjennomtenkt testasjon må tilsidesettes bare fordi partene har overtrådt en særlig formforskrift, som har svært liten betydning ved siden av de alminnelige formkrav. Videre kan det være en reell fordel om testasjonene i slike tilfelle kommer til uttrykk i ett og samme dokument. Ofte er det nemlig en slik sammenheng mellom dem, at dersom en av testatorene ønsker å endre eller tilbakekalle sin disposisjon, så bør den eller de andre få anledning til å overveie om de skal treffe lignende tiltak. Regler som man av denne grunn bør ha (jfr. utk. § 57 tredje ledd), lar seg imidlertid vanskelig oppstille, dersom disposisjonene er kommet til uttrykk i flere dokumenter

Ta gjerne kontakt med oss om du ønsker bistand til å opprette testament. Vi er tilgjengelig  på vårt kontaktskjema eller på telefon 751 75 800. 

Trenger du testament? Hva arver samboeren?

av

Det er bare samboere som har, har hatt eller venter barn sammen som har rett på arv fra den andre. Arven man har krav på er 4 ganger grunnbeløpet. Grunnbeløpet er p.t. 96 883 og arveretten er derfor på kr. 387 532.

Samboere med felles barn kan også har krav på å få sitte i uskifte.

Samboere som ikke fyller kriteriet om felles barn må tilgodese hverandre i testament for å kunne arve hverandre.

Har du spørsmål knyttet til arveoppgjør eller hvordan samboere kan sikre hverandre økonomisk? Kontakt oss for gratis råd på petter@advokatwulff.no eller på vårt kontaktskjema.

Er du gift? Ektefellers arverett er nærmere beskrevet her.

 

Samboeres arverett er regulert i arveloven § 28b:

«Den som var sambuar​ med den avdøde ved dødsfallet og har, har hatt eller ventar barn med den avdøde, har rett til arv svarande til 4 gonger grunnbeløpet i folketrygda​ ved dødsfallet, jamvel om det er livsarvingar​ etter arvelataren. Same retten til arv utan omsyn til livsarvingar har også den som har vore sambuar med den avdøde i minst dei siste fem åra før dødsfallet, dersom den avdøde har fastsett det i testament.

Sambuaren sin rett til arv etter første ledd første punktum kan berre avgrensast ved testament som han eller ho har fått kunnskap om før arvelataren døydde.​ Vilkåret om at den attlevande sambuaren må ha fått kunnskap om testamentet, gjeld likevel ikkje dersom det var umogeleg eller det etter tilhøva ville vere urimeleg vanskeleg å varsle han eller henne.

Nyttar ein sambuar retten til uskifte etter § 28 c, skal det berre reknast med arv frå den førstavdøde til den lengstlevande sambuaren etter første ledd dersom uskiftebuet blir skift med dei andre arvingane til den førstavdøde medan den lengstlevande sambuaren lever.​»

Samboeres rett til å sitte i uskifte er regulert i arveloven § 28c:

«Den som var sambuar​ med den avdøde ved dødsfallet, og som har, har hatt eller ventar barn med den avdøde, har rett til å ta over følgjande eigedelar som den avdøde åtte, uskift med den avdøde sine andre arvingar etter lova

a) felles bustad og innbu,
b) bil og fritidseigedom med innbu som tente til felles bruk for sambuarane.​

Den attlevande kan på same vis ta over også andre eigedelar uskift enn dei som er nemnde i første punktum, dersom det er fastsett i testament eller arvingane samtykkjer.​

Har den avdøde særskilt livsarving, gjeld § 10 tilsvarande for uskifterett etter første ledd. Den attlevande kan ikkje ta over eigedelar uskift etter første ledd dersom han eller ho allereie sit i uskift bu etter ein tidlegare sambuar eller ektemake. Dersom den avdøde sat i uskift bu etter ein tidlegare sambuar eller ektemake, kan den attlevande heller ikkje ta over eigedelar frå det første uskiftebuet før dette buet er skift.​

Sambuaren sin rett til å sitte i uskifte kan berre avgrensast ved testament som han eller ho har fått kunnskap om før arvelataren døydde. Vilkåret om at den attlevande sambuaren må ha fått kunnskap om testamentet, gjeld likevel ikkje dersom det var umogeleg eller det etter tilhøva ville vere urimeleg vanskeleg å varsle han eller henne.​

Alt den attlevande sambuaren er eller blir eigar av som høyrer naturleg saman med dei eigedelane han eller ho har tatt over uskift, går inn i uskiftebuet.​»

Trenger du testament? Hva arver ektefellen?

av

Ektefellen har krav på å sitte i uskifte med arv til felles barn. For unge enker eller enkemenn vil det ofte lønne seg å ta arv i stedet for å sitte i uskifte.

Har du ektefelle og barn arver ektefellen 1/4, men likevel minst 4 ganger grunnbeløpet. Grunnbeløpet økes hvert år og er i p.t. 96 883.

Hvis du ikke har barn, men foreldre, søsken eller nieser/nevøer så arver ektefellen 1/2, men likevel minst 6 ganger grunnbeløpet.

Har du ikke barn eller foreldre, eller etterkommere av dine foreldre arver ektefellen alt.

Ønsker du at ektefellen skal få mer eller mindre enn det som er nevnt kan du ordne dette gjennom testament, ektepakt og livsforsikring.

 

Lurer du på om du trenger testament? Kontakt oss for gratis råd på petter@advokatwulff.no eller på vårt kontaktskjema. Vi kan også gi råd i forbindelse med arveoppgjør eller arvekonflikter.

Ektefellens arverett etter loven er regulert i arveloven § 6:

Ektemaken har rett til fjerdeparten av arven når det er livsarvinger​ etter arvelateren. Minstearven skal likevel tilsvare 4 ganger grunnbeløpet i folketrygda​ ved dødsfallet. Er dei næraste slektsarvingane til arvelateren foreldra hans eller avkom etter desse, har ektemaken rett til halvparten av arven, likevel minst 6 ganger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet.

Er det ikkje arvingar som nemnt i første ledd, arvar ektemaken alt.

I høve til arvingar som nemnt i første ledd har ektemaken rett til uskifte etter reglane i kap. III.

Har ektemaken nytta denne retten, blir det ikkje rekna med arv frå førstavdøde til lengstlevande ektemake etter første ledd dersom buet først blir skift med dei andre arvingane til arvelataren etter at lengstlevande ektemake er død.

Hvem bestemmer over gravferden?

av

Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) fastsetter blant annet hvem som sørger for gravferden i lovens § 9:

§ 9.Hvem som sørger for gravferden.

Den som har fylt 18 år, kan i skriftlig erklæring fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for gravferden. Erklæringen skal være underskrevet og datert.

Dersom det ikke foreligger erklæring som nevnt i første ledd, har avdødes nærmeste etterlatte over 18 år i følgende rekkefølge rett til å besørge gravferden: ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Ektefelles rett etter første punktum gjelder likevel ikke dersom ektefellene på tidspunktet for dødsfallet var separert ved dom eller bevilling. Ektefelles rett etter denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for person som levde i ekteskapsliknende samboerskap med avdøde da dødsfallet fant sted.

Ved uenighet om hvem som skal sørge for gravferden, treffes nødvendig avgjørelse av kommunen på grunnlag av bestemmelsene i første og annet ledd. Avgjørelsen kan ikke påklages.

Den som besørger gravferden skal gis anledning til å være ansvarlig for graven, med mindre noen etterlatte skriftlig krever spørsmålet avgjort av kommunen.

Dersom ingen sørger for gravferd, skal denne besørges av kommunen hvor avdøde hadde bopel ved dødsfallet, eller om avdøde ikke hadde bopel her i landet, av den kommunen hvor dødsfallet fant sted. Kommunen kan kreve utgiftene ved gravferden dekket av dødsboet.

Etter bestemmelsens første ledd kan avdøde selv bestemme hvem som skal sørge over gravferden. Dette gjøres ved at det skrives en erklæring.  Hvem som skal sørge for gravferden og øvrige ønsker rundt dette kan også tas med som del av et testament. 

I følge forarbeidene til bestemmelsen vil det å sørge for gravferden innebærer at vedkommende avgjør alle spørsmål vedrørende denne, herunder om det skal være kirkelig medvirkning og hvor avdøde skal gravlegges. 

Hvis avdøde ikke har en erklæring om hvem som sørger for gravferden følger det av annet ledd en lovbestemt rekkefølge hvem som gis denne oppgaven. 

Oppstår det uenigheter omkring hvem som skal besørge gravferden er det opp til kommunen å treffe en avgjørelse om dette. 

 

Hva koster det å oppbevare et testament hos tingretten?

av

Hvis du har laget et testament selv eller en advokat skal lage et testament for deg kan du velge (frivillig) å oppbevare testamentet hos din lokale domstol (i Oslo er det Oslo byfogdembete.)

Tidligere var det gratis å oppbevare testamentet ditt i domstolen men nå (pr desember 2018) koster det kr. 904 å oppbevare testamentet hos domstolen.

  • Dette er en engangskostnad og ikke en løpende utgift.
  • Du blir vanligvis fakturert beløpet etterskuddsvis.
  • Dersom du vil endre testamentet eller erstatte det så påløper det på nytt samme beløp.

Advokatfirmaet Wulff kan hjelpe deg med ditt testament. Kontakt oss på 751 75 800 (tast 5 ved svarer)

Ring oss