tvisteloven

Hva er et prosesskriv?

av

Prosesskriv er betegnelsen på de skriftlig innlegg som partene sender inn til retten. Partenes kontakt med domstolene skjer gjennom prosesskriv. Skal det fremlegges nye bevis, anførsler eller annen informasjon vedrørende saken må dette gjøres i prosesskrivs form.

Reglene om prosesskriv er inntatt i tvisteloven kapittel 12:

§ 12-1.Generelt om prosesskriv

(1) Partenes innlegg til retten om saken utenom rettsmøter​ skal skje i prosesskriv. Reglene i dette kapittel gjelder tilsvarende for partshjelpere​ og ved innlegg etter § 15-8 og § 30-13.
(2)​ Parter uten prosessfullmektig kan muntlig inngi stevning,​ tilsvar,​ anke,​ begjæring om oppfriskning​ og begjæring om gjenåpning​9 ved personlig oppmøte i retten. For andre prosessfullmektiger​10 enn advokater kan retten tillate slike muntlige prosesshandlinger. Retten setter prosesshandlingen opp som prosesskriv. Hvis frammøte for retten ikke lar seg gjøre eller er urimelig byrdefullt eller kostnadskrevende, kan retten tillate at den muntlige henvendelsen skjer som fjernavhør.​§ 21-10 annet ledd gjelder tilsvarende.
(3) Dersom en ansatt ved domstolen som ikke er dommer, yter bistand som nevnt i annet ledd, bør prosesskrivet forevises en dommer før det undertegnes.
(4) En dommer som har gitt bistand etter annet ledd, kan ikke delta i den videre behandling av saken


§ 12-2.Utforming av prosesskriv

(1) Prosesskriv skal nevne
-domstolen,
-sakens nummer,
-partene,
-prosessfullmektigene og
-bilag som følger med, og om de kreves unntatt fra innsynsrett etter § 14-4.
(2) Prosesskriv skal være undertegnet.​
(3) Prosesskriv skal tjene til å klarlegge tvistespørsmålene og redegjøre for partenes syn på behandlingen av saken.
(4) Prosesskriv skal utformes og ekspederes slik at hensynet til orden i kontakten mellom retten og partene ivaretas


§ 12-3.Innsending av prosesskriv

(1) Prosesskriv med bilag sendes til retten.
(2) Mellom parter som er representert ved advokat,​1 skal prosesskriv med bilag sendes direkte til motparten samtidig som det sendes til retten.
(3) Blir prosesskriv med bilag sendt som papirdokument, skal det sendes så mange eksemplarer at retten kan beholde ett


§ 12-4.Forkynnelse av prosesskriv

Retten sørger for at prosesskriv som innleder en sak,​1 bringer nye krav inn i saken eller angriper en rettslig avgjørelse,​2 forkynnes​3 for motparten

Er møtene i forliksrådet offentlige?

av

Hovedregelen i norsk rett er at rettsmøter er offentlige, hvis ikke annet er bestemt i lov eller av retten i medhold av lov.

Om offentlighet i forliksrådet står følgende i tvisteloven § 6-9:

6-9.Offentlighet, innsynsrett og rettsbok

(1) Forliksrådets møter er offentlige i den utstrekning det er bestemt i domstolloven​1 kapittel 7. Hvis partene har erklært at de ikke ønsker dom i forliksrådet, kan meklingen gjennomføres for lukkede dører​ hvis begge parter ber om det.

(2) Partene og allmennheten har rett til innsyn i forliksrådets saksdokumenter i den utstrekning det følger av kapittel 14.

(3) Rettsboken fra forliksrådets møte skal inneholde det som er bestemt i § 13-6.

Hovedregelen om offentlighet gjelder også for møter i forliksrådet. Om adgangen til å la møtet gå for lukkede dører vises det i forarbeidene til bestemmelsen hensynet til en vellykket gjennomføring av meklingen.

Som det fremgår av bestemmelsen forutsetter imidlertid dette at begge parter ber om dette, samt at det ikke er ønskelig med dom i saken. 

Hovedforhandling i sivile saker

av

Tvistelovens tredje del kapittel III inneholder bestemmelser om hovedforhandling i sivile saker. Tvisteloven § 9-15 første ledd inneholder de enkelte ledd i hovedforhandlingen

§ 9-15.​De enkelte ledd i hovedforhandlingen

(1) Påstander, påstandsgrunnlag​ og bebudet bevisføring klarlegges av retten.
(2) Saksøkeren gir en konsentrert saksframstilling med gjennomgåelse av dokumentbevis​3 og andre bevis som ikke skal gis gjennom forklaringer eller befaring.
(3) Saksøkte gis anledning til å framstille sitt syn. Innlegget skal fortrinnsvis begrenses til korrigeringer og suppleringer.
(4) Partene avgir forklaring.​ Når ikke særlige grunner tilsier noe annet, forklarer saksøkeren seg først.
(5) Vitner avhøres.​
(6) Det foretas annen bevisføring,​ herunder avhør av sakkyndige.​
(7) Partene får ordet to ganger hver til avsluttende innlegg. Saksøkeren får ordet først hvis ikke retten av særlige grunner bestemmer noe annet.

1.Rettsmøte innledes: 

I den innledende fasen av rettsmøte blir retten satt og rettens leder tar protokollasjon om hvem som er til stede. Rettens leder vil presentere seg selv og eventuelle meddommere, og det vil reises spørsmål om det er habilitetsinnsigelser mot rettens sammensetning.

Videre vil rettens leder foreta en innledende gjennomgang av saken, herunder hvilke vitner som er innkalt og vil møte og  tidsplanen for rettsmøtet gjennomgås.

2. Innledningsforedrag fra saksøker:

Saksøker ved sin prosessfullmektig gis først ordet til en presentasjon av saken, gjennomgang av faktum med dokumentasjon av skriftlige bevis og gjennomgang av faktiske og rettslige anførsler. Avslutningsvis nedlegges påstand.

3.Innledningsforedrag fra saksøkte:

Saksøkte ved sin prosessfullmektig gis nå ordet til korrigeringer og suppleringer. Her vil det gis mulighet til fremheve hvor partene er uenige, samt nærmere redegjøre for saksøktes anførsler og dokumentbevis.

4. Partsforklaringer:

Saksøker forklarer seg først. Det er saksøkers egen prosessfullmektig som i utgangspunktet får ordet først, deretter saksøktes prosessfullmektig til krysseksaminasjon og deretter retten dersom den sitter igjen med spørsmål.

Samme utgangpunkt gjelder for saksøktes forklaring.

5.Vitneførsel:

Som utgangspunkt skal saksøkerens vitne høres først hvor saksøkeres prosessfullmektig først får ordet, deretter saksøktes prosessfullmektig for krysseksaminasjon og deretter retten.

6.Annen bevisførsel:

Annen bevisførsel inkluderer avhør fra sakkyndig, fremleggelse av av reelle bevismidler, gransking og åstedsbefaring.

Retten vil nå erklære bevisførsel for avsluttet før man går videre til de avsluttende innlegg- prosedyrer. Det er som utgangspunkt ikke anledning til å fremlegge ytterligere bevis etter at bevisførsel er erklært avsluttet.

7.Prosedyrer

Saksøker får først holde sin prosedyre, deretter saksøkte.

For begge vil det foreligge en oppsummering av fakta og rettslig argumentasjon med nedleggelse av påstand avslutningsvis.

Etter saksøktes prosedyre vil saksøkeren får ordet til replikk. Replikken skal ikke ta opp nye forhold, men begrenses til å kommentere saksøktes prosedyre.

Etter saksøkers replikk får saksøkte ordet til duplikk som er en kommentar til replikken.

Partene vil deretter legge frem saksomkostningsoppgave og hver av partene gis anledning til å kommentere hverandres.

Rettens leder vil nå erklære forhandlingene for avsluttet og saken tas opp til doms. Rettens leder vil også si noe om når det kan forventes at dom i sak vil foreligge.

Ordinær mekling og rettsmekling- hva er forskjellen?

av

Det følger av tvisteloven § 8-1 at retten på ethvert trinn av saken skal vurdere muligheten for å få rettstvisten helt eller delvis løst i minnelighet gjennom mekling eller rettsmekling, om ikke sakens karakter eller forholdene for øvrig taler imot en slik løsning.

Bestemmelsen skiller mellom «mekling» og «rettsmekling». Med «mekling» siktes det til mekling som ledd i ordinær saksbehandling ved andre domstoler enn forliksrådet. Reglene om ordinær mekling reguleres i tvisteloven § 8-2. Rettsmekling er relativt nytt og reguleres av tvisteloven §§ 8-3 til 8-7. Dette er også en form for domstolsmekling og kan i korthet sies å være en mer intensiv form for mekling enn ordinær mekling ved at det bringer særlige regler til anvendelse.

Det vil i noen grad være en flytende overgang mellom disse meklingsformene, det er imidlertid viktig å markere et skille. Nedenfor gis en kort oversikt over viktige forskjeller.

Pålegg om mekling

Retten har etter tvisteloven § 8-1 en aktiv plikt til å vurdere muligheten for en minnelig løsning av tvisten. For det tilfelle at mekling fremstår som en hensiktsmessig løsning skal forslag om dette fremsettes partene. Det ligger i meklingens natur at begge parter bør ønske å løse saken gjennom mekling. Ved rettsmekling har retten imidlertid en videre adgang til å pålegge partene mekling enn det som følger av ordinær mekling. Etter tvisteloven § 8-3 kan retten avgjøre om rettsmekling skal foretas i stedet for eller i tillegg til ordinær mekling. Avgjørelse om dette forutsetter en formell beslutning.  Før en slik beslutning tas har partene anledning til å uttale seg. Partenes holdning til mekling vil være styrende, men bestemmelsen gir retten adgang til pålegge et forsøk på rettsmekling dersom særlige grunner taler for det. Beslutningen om rettsmekling kan bare angripes på det grunnlag at avgjørelsen er uforsvarlig eller urimelig, eller at oppnevnt mekler er inhabil.

Hvem foretar meklingen?

Ved ordinær mekling for retten kan det ikke brukes andre meklere enn den dommer som ellers behandler saken.

Ved rettsmekling oppnevnes en særskilt rettsmekler. Etter tvisteloven § 8-4 første ledd kan rettsmekleren være

  • forberedende dommer i saken
  • en av domstolens øvrige dommere
  • en person fra utvalget av rettsmeklere for domstolene
  • Rettsmekler utenfor utvalget rettsmeklere dersom partene samtykker til dette

Meklerens rolle

Ved ordinær mekling skal den samme dommer fortsatt behandle saken dersom meklingen mislykkes. Det er derfor viktig at dommeren ikke setter frem forslag, gi råd eller synspunkter som er egnet til å svekke tilliten til rettens upartiskhet, jf. tvisteloven § 8-2.

Rettsmekleren har på sin side adgang til å opptre mer aktivt under rettsmeklingen, og kan fremsette forslag til løsning. Som en konsekvens av dette kan en dommer som har vært rettsmekler i saken bare delta i den videre behandlingen av saken hvis partene ber om det, og dommeren selv finner det betenkelig, jf. tvisteloven § 8-7 annet ledd.

Gjennomføring av meklingen

Ordinær mekling foregår i hovedsak i rettsmøte. Spørsmålet om det skal foregå for åpne eller lukkede dører følger av domstollovens regler. Tas spørsmålet om mekling opp i et rettsmøte som foregår for åpne dører, vil meklingen normalt måtte foregå for åpne dører.

Rettsmekling foregår utenfor rettsmøte. Det vil si at meklingen ikke er offentlig og foregår for lukkede dører.

En annen viktig forskjell hva gjelder gjennomføring av meklingen er adgangen til separate møter mellom mekler og partene.  Det foreligger et absolutt forbud mot at det holdes separate møter med partene ved ordinær mekling. Dette gjelder selv om partene skulle samtykke til slike møter. Bakgrunnen for forbudet er å forhindre at det oppstår usikkerhet og uklarhet som er egnet til å svekke tilliten til rettens upartiskhet. Ved rettsmekling er imidlertid slike separate møter en normal del av gjennomføringen av meklingen. Særmøter har i praksis vist seg å være en helt nødvendig forutsetning for den mer vidtgående og intensive meklingen som tilstrebes ved rettsmekling.

En tredje forskjell gjelder partenes møteplikt til mekling. Ved ordinær mekling er det de alminnelige reglene om partenes møteplikt som er avgjørende for om parten selv må være til stedet i rettsmøte hvor det mekles. Ved rettsmekling må parten selv møte, men har anledning til å ta med seg prosessfullmektig.

Taushetsplikt

Ved rettsmekling er det regler om bevisforbud og taushetsplikt. Tilsvarende regler gjelder ikke ved ordinær mekling. Bakgrunnen for disse reglene er at meklingen skal kunne foregå mest mulig fritt. Partene skal være ikke behøve å være redd for at det som blir sagt blir kjent og brukt mot dem ved en senere domstolsbehandling.

Den videre saksbehandlingen hvis enighet ikke oppnås. 

Kommer partene til enighet gjennom ordinær mekling eller rettsmekling kan enigheten nedfelles i et rettsforlik. Et rettsforlik har samme virkning som en dom i saken. Blir det ikke enighet i saken vil behandlingen av saken fortsette ved domstolen. Forskjellen til ordinær mekling er her som nevnt at en dommer ved rettsmekling kun kan delta i den videre behandlingen av saken hvis partene ber om det og dommeren selv finner det ubetenkelig.

 

 

 

Ring oss