Grensene for fri rettshjelp er fastsatt i forskrift til lov om fri rettshjelp. Dette gjelder grensene for de behovsprøvde sakene som følger av rettshjelpsloven § 11 andre ledd.
§ 1-1.Inntektsgrensen for fri rettshjelp er kr 246 000,- for enslige og kr 369 000,- for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi. Formuesgrensen for fri rettshjelp er kr 100 000,-.
§ 1-2.For ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi skal samlet inntekt og formue legges til grunn for vurderingen av om inntekts- og formuesgrensen er overskredet. Samlet vurdering av inntekt og formue skal også finne sted hvor flere personer sammen søker fri rettshjelp, eller hvor andre enn søkeren har reell interesse i de spørsmål det søkes bistand til.
§ 1-3.Ved vurderingen av inntekten legges bruttoinntekten eller tilsvarende næringsinntekt til grunn. Med bruttoinntekt menes summen av all skattbar inntekt i og utenfor arbeidsforhold, før fradrag. Ved vurderingen av formuen legges nettoformuen til grunn .
Rettsbøker har fått et eget kapittel i tvisteloven, kapittel 2. Her fremgår det at det skal føres rettsbok i rettsmøter med det innhold som § 13-6 til § 13-9 gir anvisning på.
§ 13-6. Rettsbokens innhold
(1) Rettsboken skal angi
a)
domstolen, tiden og stedet for møtet, dommernes og partenes navn, sakens nummer og møtets tema,
b)
om partene møter personlig, hvem som møter for dem, og navnene på vitner og sakkyndige,
c)
partenes påstander,
d)
de bevis som er gjennomgått,
e)
begjæringer og innsigelser om saksbehandlingen, og
f)
rettslige avgjørelser og pålegg dersom disse ikke utferdiges som selvstendige dokumenter.
(2) Forhandlingens gang nedtegnes etter hvert. En part som setter fram et forlikstilbud, kan kreve det inntatt i rettsboken.
(3) Nedtegning kan skje ved henvisning til tidligere rettsbok eller til vedlagte dokumenter. Møter en part ved prosessfullmektig, kan retten kreve at de påstander og begjæringer som settes fram, skal settes opp slik at de kan vedlegges rettsboken.
(4) Rettsboken undertegnes av rettens leder og protokollføreren.
I enkelte sakstyper betaler staten for advokatbistand. Disse kalles prioriterte sakstyper og er helt uten egenandel.
De prioriterte sakstypene følger av rettshjelpsloven § 11 første ledd:
for utlending som har rett til fri rettshjelp etter utlendingsloven § 92 første ledd, annet ledd og tredje ledd første punktum, eller for den som har rett til fri rettshjelp etter statsborgerloven § 27 sjuende ledd første eller tredje punktum.
for den som er part i sak hvor barnevernet har fattet vedtak som nevnt i lov om barneverntjenester § 4-6 annet og tredje ledd, § 4-9 første og annet ledd og § 4-25 annet ledd annet punktum, men hvor vedtaket ikke blir etterfulgt av at barnevernet starter forberedelse til sak som skal behandles av fylkesnemnda etter kapittel 7 i lov om barneverntjenester.
for den som er part i sak hvor barnevernet har startet forberedelse til sak som skal behandles av fylkesnemnda etter kapittel 7 i lov om barneverntjenester, men hvor saken likevel ikke blir oversendt fylkesnemnda.
til voldsofre i erstatningssak mot gjerningspersonen.
til vernepliktige i førstegangstjeneste i saker som nevnt i annet ledd.
til den som har vært utsatt for handling som nevnt i straffeprosessloven § 107 a første ledd bokstav a eller b, for å vurdere forhold av betydning for anmeldelse.
til den som er utsatt for tvangsekteskap eller forsøk på sådan som nevnt i straffeloven § 253, jf. straffeloven § 16, men hvor saken ikke er anmeldt og den nødvendige bistand er av samme art som nevnt i straffeprosessloven § 107c eller annen relevant bistand.
for pasienter i saker for fylkesmannen om undersøkelse og behandling uten eget samtykke etter psykisk helsevernloven § 4-4.
I enkelte andre saker dekkes advokatbistand dersom man selv har inntekt under grenser fastsatt i forskrift til fri rettshjelp. Dette kalles behovsprøvde saker. Disse følger av rettshjelpsloven § 11 andre ledd
i saker etter ekteskapsloven, skifteloven annen del, jf. kap. 4 eller barneloven kap. 5, 6, 7 og 8, herunder saker om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring.
i saker etter lov 4. juli 1991 nr. 45 om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphøre
for den skadede eller etterlatte i sak om erstatning for personskade eller tap av forsørger.
I andre saker kan det unntaksvis innvilges fritt rettsråd dersom det økonomiske vilkåret etter annet ledd er oppfylt og saken objektivt sett berører søker i særlig sterk grad. Ved vurderingen skal det legges vekt på om saken har likhetstrekk med saksfeltene i første og annet ledd.
I saker som nevnt i annet og tredje ledd, kan det innvilges fritt rettsråd selv om de økonomiske vilkår i annet ledd ikke er oppfylt dersom utgiftene til juridisk bistand blir betydelige i forhold til søkerens økonomiske situasjon.
Skifte betyr deling og brukes i for å beskrive delingen delingen som skjer ved opphører av ekteskap eller ved fordeling av arv i forbindelse med død eller skifte av uskifte.
hvis ekteskapet oppløses ved skilsmisse må felleseiet skiftes. Felleseie er et begrep for alt ektefellene eier som ikke er særeie. Særeie er bare det som er bestemt som særeie i ektepakt eller fra giver eller arvelater. Felleseiet kan skiftes privat eller offentlig. I de fleste sakene er privat skifte det som har mest for seg ved skifte mellom ektefellene, men begge kan begjære offentlig skifte, og i enkelte saker kan offentlig skifte være fornuftig.
Hvis ekteskapet oppløses ved død kan kan den gjenlevende under gitte forutsetninger sitte i uskifte, eller velge å skifte. Når et skifte innebærer både fordelingen etter ekteskapet og fordelingen av dødsboet kalles det for et sammensatt skifte. Gangen i et sammensatt skift er at det først gjøres en fordeling mellom gjenlevende og dødsboet etter ekteskapslovens regler før dødsboet gjøres opp etter arvelovens regler.
Prosessen med å gjøre opp et dødsbo kalles også skifte. Ved skifte av dødsbo kan arvingene velge hvorvidt de ønsker å overta boet til privat skifte, eller om de ønsker offentlig skifte. Om offentlig eller privat skifte er fornuftig avhenger av om det er tvist, hva tvisten gjelder, samt gjelds- og formuesforholdene i boet. Privat skifte er rimeligst og er derfor som hovedregel å foretrekke.
Straffeloven benytter ikke begrepet sovevoldtekt, men bestemmelsen som regulerer «sovevoldtekt» omfatter seksuelle handlinger med noen som ikke kan motsette seg handlingene fordi man sover, men da bestemmelsen omfatter også andre situasjoner hvor man ikke kan motsette seg handlingen (sterk beruselse mm) så benyttes ikke begrepet sovevoldtekt i lovteksten.
Seksuallovbrudd er regulert i straffelovens kapittel 26 og i § 291 som er voldtektsbestemmelsen fremgår det av bokstav b hjemmel for at det er straffbart å ha seksuell omgang med noen som ikke kan motsette seg handlingen.
§ 291.Voldtekt
Med fengsel inntil 10 år straffes den som
a)
skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd,
b)
har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen, eller
c)
ved vold eller truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.
Trenger du bistandsadvokat eller forsvarer i voldtektssak? kontakt oss på 751 75 800 eller bruk vårt kontaktskjema: Kontaktskjema
Skadeerstatningsloven § 1-5 regulerer erstatningsansvar for skade voldt av dyr:
§ 1-5.(ansvar for dyr)
1. Eier og innehaver av dyr plikter uansett skyld fra sin side å erstatte skade som dyret volder på person eller på klær eller andre vanlige bruksting mens noen har dem på seg. 2. Eier og innehaver av hund eller ville dyr som holdes i fangenskap, plikter uansett skyld fra sin side å erstatte også tingskade som dyret volder. 3. Ansvar uten skyld for skade på person, klær eller bruksting som nevnt i nr. 1, gjelder ikke så langt skaden er dekket av en motorvogns trafikkforsikring. Ansvar uten skyld etter nr. 2 gjelder ikke skade som hund volder på annen hund eller motorvogn. 4. Skade som voldes av dyr og som ikke går inn under bestemmelsene om ansvar uten skyld i nr. 1 til 3 ovenfor, plikter eier og innehaver å erstatte dersom han har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller på annen måte ikke har gjort det som er rimelig å kreve for å hindre skade. 5. Bestemmelsene i paragrafen gjør ikke noen endring i de særlige regler om ansvar for dyr som er gitt i annen lov eller det ansvar uten skyld som følger av alminnelige erstatningsregler
Hvem er ansvarlig? Eier eller innehaver. Med innehaver menes den som har dyret i sin besittelse når skade oppstår. Hvis en venn av deg passer hunden mens du er på ferie vil han være ansvarlig for skaden hunden gjør på dette tidspunktet. Dette fordi han vil være den nærmeste til å avverge skade.
Hva erstattes? For det første erstattes skader på person eller på klær og andre vanlig bruksting mens noen har det på seg. For disse tilfellene gjelder et objektivt ansvar. Det vil si ansvar uansett skyld.
Tingskader utover dette erstattes bare hvis eier/innehaver har utvist feil eller forsømmelse. Fra dette er det imidlertid et unntak og det gjelder hvis det skadevoldende dyret er en hund eller ville dyr som holdes i fangenskap. I disse tilfellene gjelder det igjen et objektivt ansvar.
Hvor mye kan man få erstattet? Erstatningen fastsettes etter alminnelige erstatningsregler. Det vil si:
Tingskade: Dekke skadelidtes økonomiske tap. Hverken mer eller mindre
Personskade: Erstatning for lidt skade, tap i fremtidig erverv og utgifter som personskaden antas å påføre skadelidte i fremtiden. Også menerstatning kan kreves.
I tvisteloven og andre lover er det vilkår for å reise sak. Vilkårene kan være ulike ut fra hva det gjelder, for saker etter barneloven er det andre vilkår enn feks en sak om pengekrav eller om oppløsning av et sameie.
Felles er vilkåret om at motparten har blitt varslet før sak reises. Krav til varslingens innhold er dog forskjellige i enkelte typer saker.
Det følger av tvisteloven § 5-2 at før sak reises, skal parten skriftlig varsle den det er aktuelt å reise sak mot. Varslet skal opplyse om det krav som kan bli fremmet, og grunnlaget for det. Varslet skal oppfordre den annen part til å ta stilling til kravet og grunnlaget. Den som mottar varslet, skal innen rimelig tid ta stilling til kravet og grunnlaget. Bestrides kravet helt eller delvis, skal grunnlaget for dette angis. Mener parten på sin side å ha krav mot den som har gitt varslet, skal parten samtidig skriftlig varsle om sitt krav og grunnlaget for det og oppfordre den annen part til å ta stilling til dette.
Et slikt prosessvarsel er ikke nødvendig i saker etter barneloven. Dette er fordi at det som hovedregel er et vilkår at man har vært til mekling gjennom familievernkontoret og har en gyldig meklingsattest før man kan reise sak etter barneloven. Unntaket er hvis man på mekling behandler helt andre tema enn de tema man stevner inn til tingretten.
Etter ekteskapsloven § 59 kan en ektefelle skjevdele «verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen.»
Det må altså foreligge verdier som stammer fra arv, gave eller fra før ekteskapet. Verdiene må klart kunne føres tilbake til slike midler. I dette ligger det at hvis midlene er blitt sammenblandet slik at midlenes identitet er tapt, så kan midlene ikke klart føres tilbake til før ekteskapet.
Ta kontakt med oss her hvis du lurer på om du har et skjevdelingskrav.
Dersom foreldrene ikke blir enige om størrelsen på det bidrag som den av foreldrene som ikke bor fast sammen med barnet skal yte, kan de be NAV om å fastsette størrelsen på bidraget.
Bidragets størrelse avhenger av foreldrenes inntekt og hvor mye samvær som praktiseres.
Det følger av barneloven § 66 at foreldrene til barnet har en fostringsplikt for barnet. Bestemmelsen lyder:
§ 66.Foreldra sin skyldnad til å fostre barnet.
Foreldra skal bere utgiftene til forsyting og til utdanning av barnet etter evne og givnad og etter dei økonomiske kåra til foreldra, når barnet sjølv ikkje har midlar til det. Innbyrdes har begge foreldre skyldnad til å skyte til det som trengst etter evne.
Dersom foreldrene ikke bor sammen vil det som regel være slik at den som ikke bor sammen med barnet må betale sitt bidrag til den av foreldrene som barnet bor sammen med. Dersom foreldrene ikke blir enige om dette kan NAV fastsette et barnebidrag. Bidragets størrelse avhenger av flere faktorer, herunder foreldrenes inntekt og størrelsen på det samvær som praktiseres.
