Arv

Arveregler og testamentets betydning

av
testament, arv, arverett, gyldig testament, nødtestament, formelle krav, vitnekrav, pliktdelsarv, arv etter døden, arv og skifte, testamentariske disposisjoner, familiestrukturer, arvelov, testasjonsprosess, testamenttyper, arvefordeling, testamentopprettelse, arv og uenigheter, samboer arverett, testament for livsarvinger, testamentbeskyttelse, testamentgyldighet, arv og konflikter, arverettslige spørsmål, testament og vitner, testamentendringer, testamentopplæring, testamentsskriving, nødtestamentregler, arverettslig rådgivning

Hva er et testament?
La oss begynne med det grunnleggende. Et testament er et juridisk dokument som regulerer fordelingen av eiendeler og formue etter en persons bortgang. Det gir deg muligheten til å påvirke hvordan din arv skal fordeles, og det kan være spesielt viktig i tilfeller med sammensatte familiestrukturer.

Ulike typer testament
Det finnes forskjellige typer testament, hver med sine egne særegenheter. Enten det er et individuelt testament, et gjensidig testament eller et felles testament, hver type har spesifikke formelle krav som må oppfylles for at det skal være gyldig. Mens individuelle testamenter gir mulighet for personlig disposisjon, er gjensidige testamenter aktuelle for partnere som ønsker å sikre hverandre. Felles testamenter derimot, er sjeldne grunnet begrensninger i praktisk gjennomføring.

Hvorfor skrive testament?
Å skrive et testament handler ikke bare om å fordele arv, men også om å unngå konflikter og uenigheter blant etterlatte. Spesielt i dagens samfunn, der familier kan bestå av både biologiske og stebarn, er et godt utformet testament en måte å forhindre fremtidige stridigheter.

Hvem kan skrive testament?
Ifølge arveloven må en person være myndig og ved full sans og samling for å skrive testament. Dette betyr at de må være i stand til å forstå og fatte beslutninger ved testamentopprettelsen. Personer med nedsatt dømmekraft, demens eller rusmisbruk på testasjonstidspunktet, kan risikere at testamentet senere blir erklært ugyldig.

Når bør du skrive tTestament?
Er du i en situasjon der du ønsker å fordele arven annerledes enn det loven dikterer? Da bør du opprette et testament. Dette gjelder spesielt hvis du vil tilgodese samboer, ektefelle, barn eller andre med mer enn det loven gir dem rett til. Å opprette et testament er også viktig hvis du ønsker å tilgodese noen som ikke er omfattet av lovens definisjon av arving.

Nødtestament – en ekstraordinær mulighet
I noen situasjoner, som for eksempel alvorlig sykdom eller nødsituasjoner, kan det være nødvendig å opprette et nødtestament. Dette er et ekstraordinært tiltak som innebærer strenge krav for å sikre gyldighet. Det kan være et muntlig testament med to vitner til stede eller et skriftlig testament uten vitner. Nødtestamenter brukes sjelden, men er viktige å forstå i tilfelle uforutsette situasjoner.

Formelle krav for gyldige testamenter
For å opprette et gyldig testament, må visse formelle krav være oppfylt. Testamentet må være skriftlig og signert av testator, og det må være to vitner til stede ved signeringen. Vitnene skal vite at de signerer et testament, men trenger ikke kjenne innholdet. Vitnene må være over 18 år og uten tilknytning til testamentet. Kravene er strenge for å sikre testamentets integritet.

Pliktdelsarv – livsarvingenes rettighet
Livsarvinger, som inkluderer barn og barnebarn, har krav på en pliktdelsarv. Dette er en del av arven som de har rett til uavhengig av testament. Testator kan begrense pliktdelen til 1 million kroner per barn, men dette må spesifiseres i testamentet. Livsarvinger kan bestride testamentets gyldighet hvis det ikke respekterer pliktdelsreglene.

Oppbevaring og endring av testament
Det er viktig å oppbevare testamentet på et trygt sted, som hos en advokat eller i en bankboks. Du kan også oppbevare det hos tingretten, som registrerer det sentralt. Hvis du ønsker å endre eller tilbakekalle testamentet, følg de samme formelle kravene som ved opprettelsen. Du har rett til å tilbakekalle et testament med mindre du har bundet deg til ikke å gjøre det.

En dypere forståelse av Arveloven § 117: Frist for å kreve privat skifte

av
Å inngå ekteskap under vergemål: Hvordan norsk lov håndterer det

Arveloven § 117 gir klare retningslinjer om fristene for å kreve privat skifte etter et dødsfall. Denne bestemmelsen, som har vært gjeldende siden lovens ikrafttredelse i 2019, spiller en viktig rolle i skifteprosessen etter et dødsfall, da den kan påvirke hvordan arven fordeles.

Første ledd i § 117 viderefører fristen fra skifteloven § 81. Ifølge denne bestemmelsen må en eller flere arvinger innen 60 dager etter dødsfallet, eller innen en annen frist som retten bestemmer, påta seg ansvaret for den avdødes forpliktelser hvis boet skal skiftes privat. Denne fristen er av stor betydning da den angir tidsperioden som tingretten har til å åpne offentlig skifte av eget tiltak.

Hvis arvingene ikke klarer å overholde denne fristen, er det tingrettens oppgave og plikt å åpne offentlig skifte. Det er imidlertid verdt å merke seg at retten kan forlenge denne fristen basert på en skjønnsmessig vurdering. Et eksempel på et tilfelle der det kan være rimelig å forlenge fristen, er hvis det er utstedt proklama og fristen for proklamaet ikke er utløpt.

Annet ledd i § 117 erstatter skifteloven § 32 første ledd annet punktum. Dette punktet bekrefter at overføring fra offentlig til privat skifte kan finne sted uten hindring av fristen i første ledd. Reglene om slik overføring følger av § 158 i lovforslaget.

Dette betyr at muligheten til å skifte boet privat ikke er utelukket selv om fristen utløper. Dette er et viktig poeng, da det gir arvinger mer fleksibilitet og valgmuligheter når det kommer til å håndtere boet etter et dødsfall.

Selv om Arveloven § 117 setter klare grenser for når privat skifte kan kreves, gir den også mulighet for forlengelse og endring, noe som reflekterer lovens evne til å tilpasse seg de varierte omstendighetene som kan oppstå i etterkant av et dødsfall.

Forståelse av Arveloven § 118: Utførelse og Innhold i Skifteattest

av
Advokat i Mosjøen, Mosjøen advokater, Arv advokat Mosjøen, Advokater arv Mosjøen, Arverett advokat i Mosjøen, Skifteadvokat Mosjøen, Arvefordeling advokat Mosjøen, Arverettsadvokater Mosjøen, Advokattjenester arv Mosjøen, Juridisk hjelp arv Mosjøen, Advokatbyrå Mosjøen arv, Arveprosess hjelp Mosjøen, Arveplanlegging advokat Mosjøen, Arveprosess advokat Mosjøen, Advokater i Mosjøen Nordland, Advokat Helgeland, Helgeland arverett advokat, Advokater arv Helgeland, Arverettsadvokater Helgeland, Nordland advokater, Arv advokat Nordland, Arverett Nordland, Arvefordeling advokat Nordland, Arverettsadvokater Nordland, Skifteadvokat Nordland, Advokattjenester arv Nordland, Juridisk hjelp arv Nordland, Arveprosess hjelp Nordland, Arveplanlegging advokat Nordland, Arveprosess advokat Nordland.

Arvelovens § 118 gir veiledning om utførelsen og innholdet i en skifteattest. Dette er et sentralt juridisk dokument i behandlingen av et dødsbo. Skifteattesten utstedes etter oppfylte vilkår for privat skifte når fristen i henhold til Arveloven § 117 er utløpt. Skifteattesten kan også utstedes tidligere, dersom alle arvingene samtykker.

Skifteattesten utstedes til den eller de av arvingene som har påtatt seg ansvaret for avdødes forpliktelser innen fristens utløp. I tilfeller hvor en arving har verge, skal vergen også angis i skifteattesten. Denne attesten gir også opplysninger om hvem som har påtatt seg ansvaret for avdødes forpliktelser.

Etter at skifteattesten er utstedt, er dødsboet formelt overtatt til privat skifte. Den personen eller personene som skifteattesten er utstedt til, er deretter legitimert til å råde over avdødes eiendeler og til å forplikte boet.

Hvis det er vesentlige feil ved skifteattesten, kan attesten kreves rettet. Dette kan for eksempel være tilfellet hvis skifteattesten er utstedt til feil person, eller hvis en arving som har påtatt seg ansvaret for gjelden, er utelatt. Avslag på utstedelse av skifteattest kan ankes.

Retten har plikt til å underrette alle kjente arvinger om innholdet i skifteattesten. Hvis noen av arvingene er mindreårige eller fratatt rettslig handleevne, skal retten sende kopi av skifteattesten til statsforvalteren. I tilfeller hvor et testament innebærer at det skal opprettes en stiftelse, skal retten sende kopi av skifteattesten til Stiftelsestilsynet.

Departementet kan gi nærmere regler om skifteattester gjennom forskrifter, herunder om hvem skifteattester skal utstedes til, og innholdet i skifteattester. Dermed gir Arveloven § 118 grunnlaget for utstedelse og innhold i skifteattesten, og gir samtidig mulighet for at disse reglene kan presiseres ytterligere ved hjelp av forskrifter.

Hva gjelder arveloven?

av
Hva gjelder arveloven

Arveloven § 1 gir en oversikt over hva loven gjelder for. Lovens hovedområde er fordelingen av arv etter loven eller testament, samt ektefellers og samboeres rett til å sitte i uskifte og avtaler om arv. Videre gjelder loven også dødsfallsbehandling og skifte av dødsbo, inkludert deling av ektefellenes eiendeler etter den ene ektefellens død og skifte av uskiftebo.

Det er verdt å merke seg at lovens bestemmelser står på egne ben, og det er egentlig ikke behov for en saklig avgrensning av hvilke saker loven gjelder for. Departementet har imidlertid funnet det hensiktsmessig å inkludere en slik bestemmelse for å gi en oversikt over hva loven handler om, og for å klargjøre de to hoveddelene i loven (andre del om arv og tredje del om dødsboskifte).

Første ledd gir en kort oppsummering av hva lovens andre del om arv omhandler, mens annet ledd gjelder skiftereglene, som er beskrevet i lovens tredje del. Det kan være nyttig å sammenligne annet ledd i Arveloven § 1 med § 1-2 i Skiftelovutvalgets lovforslag i NOU 2007:16, da disse to bestemmelsene svarer til hverandre i stor grad.

Samlet sett gir Arveloven § 1 en oversikt over hva loven gjelder for, og gir en god innledning til de forskjellige områdene loven tar for seg. Det er en ny bestemmelse i forhold til tidligere lovverk, og viser til lovens formål med å være mer pedagogisk og oversiktlig for leserne.

Skiftetakst

av
separasjon, ekteskapsloven, rettsvirkning, atskillelse, kortvarige forsøk, norsk skilsmisse, utenlandsk separasjon, separasjonstid, samlivsbrudd, ekteskapsprosess, separasjonsguide, separasjonsregler, ektefelle, separasjonstiden, separasjonsbevilling, rettslig skritt, separasjon og skilsmisse, juridisk betydning, separasjonsprosessen, anerkjennelse av separasjon, statsforvalter, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, rettspraksis, administrativ praksis, adskilt liv, skilsmissekrav, ubetinget krav på skilsmisse, overgangsperiode, separasjonsmyker, samlivsutfordringer

Skiftetakst, også kjent som arvetakst, refererer til en juridisk bindende verdifastsettelse av gjenstander, vanligvis satt til objektets omsetningsverdi. Omsetningsverdi eller markedsverdi er ingen fast størrelse, men skal reflektere den prisen markedet til enhver tid er villig til å betale.

Skiftetakst blir brukt i forskjellige kontekster, for eksempel ved ekteskapsbrudd, opphør av samboerforhold, ved skifte av dødsbo, ved konkurs, i forbindelse med odelsrett og pant, og mer. Det er mest vanlig å bruke skiftetakst når sameiere ikke kan bli enige om verdifastsettelsen av gjenstander.

Tidligere ble det henvist til Skifteloven § 125 for regler rundt både privat og offentlig skifte, men det er viktig å merke seg at Skifteloven er nå opphevet og gjelder ikke lenger. I stedet har Arveloven og Skiftelovens bestemmelser blitt innarbeidet i annen lovgivning. I denne prosessen kan skiftetakst kreves, og det hører under tingretten som herunder tiltres av skjønnsmedlemmer. Det er en relativt kostbar prosess og kostnaden må bæres av partene eller boet. Hvis mulig, bør man derfor se på andre løsninger for verdifastsettelse, som å bruke takstmann eller legge gjenstander ut for salg for å få bekreftet hva markedet er villig til å betale.

En rettskraftig skiftetakst er endelig i den forstand at det bare kan kreves ny skiftetakst etter reglene om gjenåpning i Tvisteloven kapittel 31.

Begjæring om skiftetakst fremsettes i prosesskrift eller muntlig overfor tingretten, jf. Skjønnsprosessloven § 8, jf. Tvisteloven § 12-1.

Det er flere spesifikke situasjoner hvor skiftetakst kan bli brukt, inkludert:

  1. Skiftetakst ved ekteskapsbrudd
  2. Skiftetakst ved opphør av samboerforhold
  3. Skiftetakst ved dødsbo
  4. Skiftetakst ved konkurs
  5. Skiftetakst ved odelsrett

For hver av disse situasjonene er det viktig å være oppmerksom på de relevante lovene og prosedyrene, og søke råd fra en juridisk profesjonell hvis nødvendig. Selv om Skifteloven ikke lenger er i kraft, er mange av prinsippene rundt skiftetakst fortsatt relevante og anvendelige.

Har du barn med mye gjeld?

av
Har du barn med mye gjeld?

I testament har du mulighet til å lage et privat beslagsforbud som sikrer at ditt barns kreditorer ikke kan søke dekning i eventuell eiendom og løsøre du etterlater deg, jf. dekningsloven §§ 3-1 og 3-2.

Man kan lage beslagsforbud for både eldre og fremtidig gjeld, men det medfølger noen begrensninger for arvingens råderett over arven dersom beslagsforbudet også skal gjelde for fremtidig gjeld.

Testamentet må oppfylle formkravene angitt i arveloven for å være gyldig.

Beslagsforbudet må sikres ved at det oppnås rettsvern for dette før boet overtas til skifte. Dette følger av dekningsloven § 3-3.

Ved beslagsforbud i fast eiendom eller andre registrerbare formuesgoder må beslagsforbudet og i tilfelle som nevnt i § 3-2 også rådighetsinnskrenkingen tinglyses i grunnboken​ eller registreres i tilsvarende register.

Ved beslagsforbud i andre formuesgoder må en spesifisert liste over disse tinglyses i løsøreregisteret. Rådigheten over penger, verdipapirer og enkle fordringer som er beheftet med beslagsforbud, må dessuten overføres til en tillitsmann, jf § 3-4.​ Penger og verdipapirer må overleveres til tillitsmannen; når det gjelder enkle fordringer, må skyldneren etter disse underrettes om at rådigheten over fordringene er gått over til tillitsmannen.​ Beslagsforbud fastsatt ved testament har rettsvern inntil boet er overtatt til privat skifte og under offentlig skiftebehandling, selv om reglene i første og annet ledd ikke er fulgt.

Vi kan hjelpe deg med å sette opp et slikt testament, ta kontakt på tlf 751 75800.

Legitimering ved innsendelse av testament

av

Testamentet bør du oppbevare på et trygt sted hvor det er grunn til å tro at det vil bli funnet etter din død. Den sikreste måten er å oppbevare testamentet ved en domstol. Domstolen vil i så fall sørge for at det blir tatt fram når dødsfallet blir registrert. Dette gjelder også om du har flyttet og testamentet er oppbevart ved en annen domstol enn i det distriktet du dør. Fra 1. januar 2021 kan du som tidligere levere det til domstolen på stedet du bor. Du kan også velge å levere det ved enhver annen domstol i Norge.

Det må legges ved ved kopi av godkjent legitimasjon som har bilde og din signatur, eksempelvis pass, førerkort eller bankkort med signatur og bilde. Dette gjelder både når du leverer testamentet selv, eller dersom det leves av en fullmektig/advokat.

Du kan lese mer om deponering av testamente her.

Når bør man velge uskifte og når bør man velge arv?

av
Uskifte

Når en ektefelle dør, har gjenlevende rett til å sitte i uskifte med felles livsarvinger. Det samme har samboere, men uskifte er begrenset til felles bolig og innbo samt fritidsbolig og bil som har tjent til felles personlig bruk. En livsarving er barn, barnebarn, oldebarn etc. En ektefellen eller samboer kan istedet for å sitte i uskifte velge å motta arv. Det er ikke mulig å både motta arv og sitte i uskifte, men velger man uskifte vil man motta arv hvis man skifter senere mens man fortsatt lever. Arveretten for en ektefelle er på 1/4 av dødsboets nettoverdier eller 4 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Samboere har bare krav på 4 G.

Hvorvidt det er fornuftig å velge arv eller uskifte avhenger av flere forhold. Er den gjenlevende ung, vil det som regel være fornuftig å velge å motta arv. Grunnen til dette er at alt gjenlevende har av inntekt etter at uskifteboet tok til vil inngå i uskifteboet. Den som sitter i uskifte må videre skifte hvis han eller hun gifter seg eller har en samboer i mer enn to år. Skal man uansett skifte mens man lever, er det som regel lurt å gjøre dette så tidlig som mulig.

Hvis dødsboets formue var på 4 G eller mindre er det aldri fornuftig å velge usikifte. Grunnen til dette er at ektefellen i stedet kan velge å arve verdiene i boet og vil sitte igjen med like mye uten uskifteboets begrensninger.

Hvis avdøde hadde flere arvinger, og noen av disse var ikke gjenlevendes livsarvinger, vil det ofte være fornuftig å ta arv i stedet for å sitte i uskifte, hvis man ønsker å sikre egne arvinger.

Eksempel: A og B er gift. A har sønnene C og D i fra før av som ikke er B sønner. A og B har datteren E sammen. A dør. A og B har en samlet formue på kr. 4 millioner. De har bare likedelingsmidler jf. ekteskapsloven § 58. I dette tilfeller vil det være kr. 2 millioner i arv som skal fordeles. Velger B å ta arv, mottar hun 1/4 i arv det vil si kr. 500 000, mens hennes datter E mottar kr. 500 000, og C og D mottar kr. 500 000 hver. Velger B i stedet å sitte i uskifte kan hun sitte med kr. 666 667 i uskifte, mens sønnene C og D har krav på 666 667 kr hver i arv. B sitter i dette tilfellet igjen med kr. 166 667 mer ved å velge uskifte, men blir underlagt begrensingene som uskifte medfører, og hennes datter må vente til hun dø før hun mottar arv.

Ønsker du hjelp i din skiftesak? Kontakt vår skifteekspert her: Kontaktskjema

Få vurdert ditt testament opp mot den nye arveloven

av

Har man skrevet testament og tror alt er i orden, bør man kontakte advokat i forbindelse med at den nye arveloven trer i kraft første januar 2021.

Den viktigste grunnen til dette er at disposisjoner som var gyldige etter den tidligere loven, nå kan være ugyldige. Dette gjelder særlig den tidligere regelen at man kunne testamentere bort alt som oversteg en million per barn (Lex Michelsen). Denne er nå endret til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp etter arveloven § 50

En annen grunn til å få testamentet gjennomgått er at det nå er ting som er mulig å fastsette i testament, som tidligere ikke var mulig. Eksempel på dette er adgangen til bestemme over eiendeler, selv om disse er omfattet av pliktdelsarven.

Arverettsadvokat

Ny arvelov nye muligheter

av
Arverettsadvokat

Den nye arveloven § 51 åpner for at testator kan bestemme over hvilke av arvingene som skal ha krav på de ulike eiendelene etter han, selv om arven er pliktdelsarv. Det samme var det ikke anledning til etter arveloven § 29 og § 30. Det er også mulighet til å bestemme at en arving skal få sin arv utlagt i kontanter.

Dette innebærer at en arvelater nå kan bestemme hvem som skal gis rett til å overta eiendelene etter han. Det som er tilgodesett i et slik testament må selvsagt betale ut de andre arvingene, og pliktdelen er fortsatt 1/3.

Har du spørsmål knyttet til den nye arveloven, ta kontakt med oss for gratis konsultasjon.

Ring oss