skilsmisse

Skjevdeling i ektepakt – Når og hvordan kan man fravike retten?

av
Skjevdeling i ektepakt – Når og hvordan kan man fravike retten?

Skjevdeling er en av de økonomiske ordningene som kan påvirke utfallet av et ekteskap når det opphører. Ved å inngå en ektepakt kan dere avtale om retten til skjevdeling og tilpasse den etter deres individuelle behov og ønsker.

Det er mulig å inngå en ektepakt hvor dere avtaler at retten til skjevdeling skal fravikes, helt eller delvis. Dette kan gjelde verdier dere hadde med inn i ekteskapet, samt verdier dere har fått i arv eller gave fra andre enn ektefellen under ekteskapet.

Videre kan dere også avtale ulike betingelser for skjevdelingsformuen:

  1. Tidsbegrensning: Dere kan avtale at skjevdelingsformuen skal deles likt hvis skiftet skjer etter et bestemt tidspunkt. Dette kan gi økonomisk trygghet for begge parter, spesielt i lengre ekteskap.
  2. Ved felles barn: Dere kan avtale at skjevdelingsformuen skal deles likt hvis dere får barn sammen. Dette kan bidra til økonomisk stabilitet for familien og sikre en rettferdig fordeling av verdier.
  3. Ulik rett ved skilsmisse og død: Dere kan avtale at retten til å kreve skjevdeling skal være ulik ved skilsmisse og død. Dette gir muligheten for å skreddersy avtalen etter deres personlige forhold og ønsker.

Det er viktig å merke seg at dere ikke kan avtale i en ektepakt hva som skal skjevdeles når ekteskapet opphører. Hensikten med skjevdeling er å bevare hver parts personlige verdier og beskytte dem mot deling ved ekteskapets opphør.

Konklusjon: En ektepakt gir dere muligheten til å tilpasse skjevdelingsreglene etter deres individuelle behov og ønsker. Ved å avtale ulike betingelser og kombinere alternativer, kan dere skape en avtale som passer deres unike situasjon og bidrar til en rettferdig og trygg økonomisk ordning ved ekteskapets opphør.

Trenger man en ektepakt?

av
Trenger man en ektepakt?

Det er en stor beslutning å inngå ekteskap, og det er naturlig at man ønsker å ta forhåndsregler for å sikre en trygg og rettferdig fremtid. En av disse forhåndsreglene er å vurdere om man trenger en ektepakt. Men er det virkelig nødvendig?

  1. Uten ektepakt – Felleseie og muligheten for skjevdeling Uten en ektepakt gjelder hovedregelen om felleseie, som innebærer at formuen skal deles likt mellom ektefellene ved skilsmisse eller død, etter at gjeld er trukket fra. Det finnes likevel noen unntak, som muligheten til å kreve skjevdeling. Dette betyr at man kan holde verdier man hadde før ekteskapet, samt verdier man har mottatt i arv eller gave utenfor delingen.
  2. Rett til å sitte i uskiftet bo med felleseie Ved dødsfall har den gjenlevende ektefellen rett til å sitte i uskiftet bo med felleseiemidler. Dette betyr at man overtar alt man eide sammen, og at arveoppgjøret utsettes. Det krever imidlertid samtykke fra eventuelle barn avdøde har med andre enn den gjenlevende ektefellen.
  3. Pålagt særeie Noen ganger kan arv eller gaver bestemmes å være særeie av giveren eller testator. Dette betyr at verdiene holdes utenfor deling ved ekteskapets opphør.
  4. Ektepaktens muligheter Ved å opprette en ektepakt kan ektefellene avtale forskjellige former for særeie, som for eksempel fullt særeie, delvis særeie, eller særeie i live og felleseie ved død. Man kan også avtale rett til å sitte i uskiftet bo med særeie, samt gi hverandre gaver som ektefeller.
  5. Bindende avtale, men med avtalefrihet En ektepakt er en bindende avtale mellom ektefellene og deres arvinger, forutsatt at den er signert i samsvar med formkravene i ekteskapsloven. Men, selv om man har en ektepakt, har man fortsatt avtalefrihet ved skilsmisse. Det betyr at ektefellene kan fordele verdiene på en annen måte enn avtalt i ektepakten, dersom de er enige om det.

Hvilken gjeld er begge ektefellene ansvarlige for?

av
Hvilken gjeld er begge ektefellene ansvarlige for?

Ektefeller kan ha felles ansvar for gjeld som er pådratt i løpet av ekteskapet. I slike tilfeller kan det bli et spørsmål om hvordan denne gjelden skal fordeles når ekteskapet oppløses. Dette er temaet for ekteskapsloven § 64.

Hvis begge ektefellene er ansvarlige for gjelden, kan hver av dem kreve at den delen av gjelden som faller på den andre ektefellen, blir betalt før delingen. Det kan også kreves at midler av egen formue settes av til dekning av gjelden, eller at sikkerhet blir stilt. Hvis det ikke er satt av tilstrekkelige midler eller stilt sikkerhet, kan det kreves at det overskytende blir sikret av det som tilfaller den andre ektefellen ved oppgjøret.

Hensikten med denne bestemmelsen er å sikre at begge ektefellene blir ansvarlig for den gjelden de selv har pådratt seg, og at ingen blir tvunget til å bære mer av gjelden enn det de er ansvarlige for. Dette gir også en økonomisk trygghet for begge parter, da det vil begrense risikoen for at en ektefelle sitter igjen med en større gjeldsbyrde enn det som er rimelig.

Det er viktig å merke seg at denne bestemmelsen gjelder kun for gjeld som er pådratt i løpet av ekteskapet, og ikke for gjeld som en av ektefellene hadde før ekteskapet ble inngått. Slike tilfeller reguleres av andre bestemmelser i ekteskapsloven.

I sum er § 64 en bestemmelse som gir begge ektefellene trygghet når det kommer til ansvar for gjeld som begge er ansvarlige for. Det er en viktig bestemmelse som sikrer at begge ektefellene får dekket sine deler av gjelden, og at ingen blir tvunget til å bære mer enn det de selv er ansvarlige for.

Skjevdeling ved skilsmisse (skifte)

av
Skjevdeling ved skilsmisse (skifte)

Skjevdeling er et tema som ofte blir diskutert i forbindelse med ekteskapsloven. Det er et tema som har betydning for mange, og som kan påvirke utfallet av en deling etter et samlivsbrudd. I denne artikkelen vil vi se nærmere på ekteskapsloven § 59, som regulerer skjevdeling.

Skjevdeling er en bestemmelse som gir ektefeller rett til å kreve at visse midler holdes utenfor delingen ved en skilsmisse eller separasjon. Det kan dreie seg om midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått, eller midler som senere er ervervet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen.

Det er imidlertid ikke alltid at retten til skjevdeling fører til et åpenbart urimelig resultat. Det kan være situasjoner der ektefeller har delt felles økonomi, og at det derfor ikke vil være rettferdig om en av partene skal få beholde hele sin formue. I slike tilfeller kan retten til skjevdeling helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen av dette skal det legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien.

Det er også situasjoner der en ektefelle kan gis rett til å holde hele eller deler av verdien av felleseie utenfor delingen. Dette kan være dersom det foreligger sterke grunner for det. Det kan for eksempel være at en ektefelle har bidratt til familien på en måte som ikke kan verdsettes på vanlig måte.

En viktig ting å merke seg er at dersom samlivet blir gjenopptatt etter en separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles. Dette er en viktig bestemmelse som sikrer at begge ektefeller blir behandlet likt ved en ny deling.

I praksis vil skjevdeling være et tema som må vurderes konkret i hver enkelt sak. Det er derfor viktig å få hjelp fra en advokat som kan gi råd og veiledning om hva som vil være riktig i den enkelte situasjon.

Når kan en deling skje etter ekteskapsloven

av
Når kan en deling skje etter ekteskapsloven skilsmisseadvokat

Ekteskapet er en institusjon som binder to mennesker sammen i en juridisk og sosial avtale. Den norske ekteskapsloven regulerer mange aspekter ved ekteskap, og en av de mest sentrale bestemmelsene er deling av formuen i tilfelle ekteskapet oppløses.

Ekteskapsloven § 57 fastsetter de tilfellene hvor en ektefelle kan kreve deling av samlede formue som er felleseie. Det kan være når det er gitt bevilling til eller avsagt dom for separasjon eller skilsmisse, når ektefellene har avtalt ved ektepakt at deling skal skje, eller når den andre ektefellen har vanskjøttet sine økonomiske forhold slik at det har ført til alvorlig fare for at familien vil miste det felles hjemmet.

Det er viktig å merke seg at hvis ektefellen er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, må vergen samtykke. Kravet avgjøres ved dom av den tingretten som delingen hører under. Reglene om behandling av skiftetvister gjelder så langt de passer. En dom om deling skal tinglyses etter reglene for ektepakter.

Videre kan deling også kreves når det foreligger endelig dom for at ekteskapet er ugyldig eller når det foreligger endelig dom for at ekteskapet skal oppløses i medhold av § 24 første eller andre ledd. Hvis en ektefelle dør etter at vilkårene for å kreve deling etter bokstav a eller b foreligger, eller etter at det foreligger endelig avgjørelse etter bokstav c, d eller e, kan ektefellens arvinger kreve delingen gjennomført.

Det er viktig å merke seg at også en ektefelles kreditor kan kreve deling gjennomført dersom det er nødvendig for at han eller hun skal få dekning. Det er derfor viktig å være klar over delingsreglene i ekteskapsloven og sørge for å ha en klar og tydelig ektepakt hvis det er ønskelig.

Alt i alt gir § 57 i ekteskapsloven en klar oversikt over når deling av formuen skal skje, og dette er et viktig verktøy for å sikre at både ektefellen og arvingene får det de har krav på etter oppløsningen av ekteskapet.

Betydningen av eierskap for verdifordelingen ved ekteskapets oppløsning

av
eierskap skilsmisse

Når et ekteskap tas slutt skal verdiene deles etter ekteskapslovens regler. Utgangspunktet for fordelingen etter disse reglene er at verdiene skal likedeles uavhengig av hvem som eier eiendelene.

Det oppstår likevel ofte situasjoner der eierskapet får betydning for verdifordeling.

For det første vil eierforholdene være avgjørende der ektefellene har avtalt fullt ut særeie. Der ektefellene har fullt ut særeie beholder ektefellene tingen og verdien av tingen de eier.

For det andre er eierskap av betydning for skjevdelingskrav. Det er ikke mulig å skjevdele midler på den andres rådighetsdel, så man kan ikke ha skjevdelingskrav i noe den andre ektefellen eier fullt ut.

For det tredje vil det ved fradrag for annen gjeld være av betydning hvor mye midler man har på sin rådighetsdel og dette får man ved eierskap til tingene.

Og for det fjerde vil det være av betydning der den ene ektefellen har mer passiva enn aktiva. I disse situasjonene vil ektefellen kunne overta eiendelen han og gjøre fullt ut fradrag for verdien slik at det ikke blir nødvendig å betale den andre ektefellen noe for eiendelen.

Hvordan beregne krav ved skilsmisse – Fradrag for gjeld

av

Utgangspunktet ved skilsmisse er likedeling av verdiene. Det er imidlertid flere forhold som kan gi skjevdeling. Den praktisk viktigste skjevdelingsregelen er midler ektefellen brakte med seg inn i ekteskapet eller har fått i arv eller gave jf. ekteskapsloven § 59. Dette innebærer ved kortvarige ekteskap er skjevdeling den praktiske hovedregelen.

Hvordan beregne krav ved skilsmisse - Fradrag for gjeld

Det er nettomidlene som skal deles. Dette innebærer at det må gjøres fradrag for gjeld. For at dette skal blir riktig må midlene til ektefellene holdes adskilt i oppsettet.

Tabellen nedenfor viser et ekteskap der ektefellene ikke har skjevdelingsmidler. Ektefellene kan da gjøre fullt ut fradrag for gjeld før fordeling etter ekteskaploven § 58 andre ledd. De eier halve huset hver som selges til kr. 4 000 000. Gjelden på boligen var kr. 3 000 000. Vi forutsetter her at partene ellers beholder det de selv eier

GjenstandMannenKvinnen
1/2 hus2 000 0002 000 000
Bil100 000
Hytte500 000
Huslån1 500 0001 500 000
Billån80 000
Forbrukslån300 000
Studielån300 000
Innbo50 00050 000
Netto1 050 000– 30 000

Ved salg av bolig vil megler gjøre opp boliggjelden som er sikret med pant i boligen. Ektefellen får da utbetalt kr. 500 000 hver fra megler etter salget. Kvinnen kan etter dette fremme et likedelingskrav mot mannen. Han sitter igjen med netto verdier til kr 1 050 000 som hun har krav på halvparten av. Hun kan derfor kreve at han betaler henne kr. 525 000.

Hun sitter igjen med netto gjeld på kr. 30 000 på sin rådighetsdel. Hun kan ikke kreve at mannen dekker gjelden hennes. Mannen kan ikke gjøre et likedelingskrav mot kvinnen da hun er netto i minus.

I neste tabell har jeg lagt til en sekundærbolig verd kr. 1 000 000 som mannen hadde med seg inn i ekteskapet på mannens side og kr. 570 000 i arv på kvinnens side. Oppgjøret blir da straks mer komplisert.

GjenstandMannenKvinnen
1/2 hus2 000 0002 000 000
Bil100 000
Hytte500 000
Sekundærbolig1 000 000
Kontanter fra arv570 000
Huslån1 500 0001 500 000
Billån80 000
Forbrukslån300 000
Studielån300 000
Innbo50 00050 000

For mannen blir regnestykket ikke så forskjellig fra sist. Han har netto kr 1 050 000 i likedelingsmidler og kr. 1 000 000 han kan skjevdele.

Når partene har skjevdelingsmidler kan det for annen gjeld bare gjøres forholdsmessig fradrag jf. ekteskapsloven § 58 tredje ledd. I dette tilfellet er «annen gjeld» forbrukslånet og studiegjelden.

Kvinnens likedelingsmidler består av huset innbo og bilen, og hun kan gjøre fullt ut fradrag for billånet og boliglånet jf ekteskapsloven § 58 tredje ledd. Det innebærer at hun har netto kr 570 000 i likedelingsmidler før fradrag for annen gjeld. Hun har også kr 570 000 i skjevdelingsmidler fra hytta. For annen gjeld skal det gjøres et forholdsmessig fradrag, og i og med at netto likedelingsmidler og netto skjevdelingsmidler er like mye kan hun kreve fradrag for halvparten av annen gjeld i likedelingsmidlene. Det er totalt kr 600 000 annen gjeld og fradraget blir da på kr 300 000. Til likedeling fra kvinnen går da 270 000.

Vi ser da at kvinnen kan gjøre et like stort krav mot mannen som i det første eksemplet, mens mannen her kan gjøre et krav på kr 135 000 fra kvinnen. Konsekvensene for likedeling ved at vi la til hytta som skjevdelingsmiddel hos kvinnen er at hun bare kan kreve netto kr 390 000 fra mannen istedet for kr 525 000 som i det første eksemplet.

Ønsker du hjelp til ditt skifte? Bruk dette kontaktskjemaet

Hvem eier huset? Samboere og ektefeller

av
eneeie sameie felleseie særeie

Et spørsmål som ofte oppstår i skiftesaker er hvem som eier partenes felles bolig. Er det den ene ektefelles om eier boligen alene, eller eier de den sammen?

Det er ikke slik som mange tror at det avgjørende er hvem som står som eier i grunnboken. Det er ikke noe i veien for at to parter kan eie en bolig sammen, selv om den bare står registrert på den ene. Det avgjørende er hva ektefellene eksplisitt eller implisitt har avtalt om eierskap. For ektefeller kompliseres dette ytterligere ved at gaver bare kan gis i ekteskaps form. En avtale om at halve huset gis i gave, uten at dette gjøres i ektepakt, vil derfor være ugyldig.

Tinglysningen danner imidlertid et utgangspunkt. Det skal svært mye til av bevis for at man skal anse at en av partene er eier alene hvis begge parter er tinglyst som eiere. En ektepakt med gave kan være et slikt bevis. Det skal ikke like mye til for å anse begge som eiere selv om bare den ene er tinglyst som eier, men tinglysningen danner også her et utgangspunkt.

Det sentrale vurderingstema er hvem som anskaffet eiendommen. Ble dette gjort sammen eller av en av ektefellene alene. Hvordan kjøpet ble finansiert er av stor betydning i denne sammenheng.

Det er derfor viktig hvem som er og har vært ansvarlig for boliggjelden. Hvis begge er ansvarlig for lånet og har vært det siden kjøpet, tilsier det at begge kan være eiere selv om bare den ene står tinglyst som eier.

Hvis det kan fastslås at den ene ektefellen anskaffet eiendommen alene, skal det mye til for at den andre skal anses som eier. Eiendomsretten må da enten være opparbeidet gjennom gave (som for ektefeller må gjøres i ektepakt), eller det må være et betydelig direkte eller indirekte bidrag til eiendommens verdi. Betydelig arbeid ved en stor utbygging eller restaurering, kan være et slikt bidrag. Videre kan arbeid i hjemmet og med felles barn som frigir tid til arbeid med boligen eller arbeid som gir inntekt som brukes på boligen være noe som kan føre til opparbeidelse. I tillegg til bidrag må boligen også ha vært et felles prosjekt.

Ønsker du hjelp i ditt skilsmisseoppgjør/skifte? Kontakt advokat Nilsskog her: Kontaktskjema

Skilsmisse der gjeld overstiger midlene

av
Advokat på Helgeland

Kravet på midler fra den andre ektefellen i forbindelse med likedeling etter ekteskapsloven § 58 forutsetter at det netto er midler til likedeling. Det vil si at hvis gjeld overstiger eiendelene på den ene ektefellens rådighetsdel vil det ikke være midler til deling. Ektefellen kan da beholde sine eiendeler uten å betale den andre noe for dette. I slike tilfeller vil eierforholdene være av stor betydning.

Betydningen av eierforhold ved skilsmisse etter en av ektefellenes død.

av
Skifteadvokater på Helgeland

Når et ekteskap tar slutt skal verdiene som hovedregel likedeles mellom ektefellene. Det er likevel flere grunner til at eierforhold kan være av betydning ved skifte etter endt ekteskap.

For det første gir eierskap rett til å beholde selve tingen etter ekteskapsloven § 66. Det er noen unntak fra dette etter ekteskapsloven § 67 for felles bolig og innbo, men det kreves her «særlige grunner» for at man skal få overta en annens eiendel. Eiendeler skal verdsettes til markedsverdi, og ofte er markedsverdien lav i forhold til bruksverdien av egne ting. Som eksempel kan man tenke en sofa som ble kjøpt for en måned siden. Hvis denne skal selges brukt vil man få begrenset igjen for denne og det er dette som er sofaens markedsverdi. For ektefellene kan det derfor være av stor betydning å få beholde sofaen selv om halve verdien av sofaen må betales til den andre ektefellen.

For det andre knyttes skjevdelingskrav og de fleste forloddskrav etter ekteskapsloven § 59 og § 63 seg til eiendeler som man selv eier. Det samme gjelder at man bare kan ha særeie i det man selv eier.

For det tredje vil eierforholdene være av betydning ved fradrag for annen gjeld etter ekteskapsloven § 58 tredje ledd bokstav c.

Og for det fjerde vil eierskap være av betydning der en, eller begge av ektefellene har mer gjeld enn verdier. Ektefeller blir ikke ansvarlig for den andres gjeld, men det er mulig å gjøre fradrag i gjeld før likedeling. Hvis den andre ektefellen har mer gjeld enn verdier, går det ikke noe til likedeling fra denne, så denne vil ikke betale deg noe for eiendelene denne beholder.

Ring oss