Advokater i Mosjøen – Side 13 – Advokatfirmaet Wulff

Feriepenger av sykepenger

18. desember 2023 av Advokaten

I vår kontinuerlige innsats for å forstå de komplekse aspektene av norsk lov, dykker vi denne gangen ned i § 8-33 i Folketrygdloven. Denne paragrafen dreier seg om feriepenger av sykepenger til arbeidstakere, og den har betydelig innvirkning på mange arbeidstakeres økonomi.

§ 8-33 i Folketrygdloven er hvor hovedreglene om feriepenger av sykepenger er samlet. Utbetalingsbestemmelser for feriepengene finner vi derimot i § 22-10 femte ledd. For å forstå denne paragrafen bedre, kan vi også henvise til Ot.prp.nr.29 (1995–1996), som bemerker at den ikke gjelder for feriepenger etter § 8-21, der feriepenger ytes i henhold til en forsikring.

Feriepenger til arbeidstaker

§ 8-33 første ledd gir oss hovedregelen om feriepenger av sykepenger til arbeidstakere. Den avgjørende faktoren for en sykmeldt persons rett til feriepenger etter denne paragrafen er statusen på tidspunktet for sykmeldingen. Her blir det viktig å merke seg at trygdekontoret skal ta hensyn til ligningskontorets vurdering av status. Dette inkluderer også fiskere. Dersom en fisker skattes som arbeidstaker, har de rett til feriepenger av de første 48 sykepengedagene. På den andre siden, hvis en fisker skattes som selvstendig næringsdrivende, har de ingen rett til feriepenger i henhold til § 8-33.

Selv om § 8-33 dekker hovedreglene for feriepenger av sykepenger til arbeidstakere, finnes det også særbestemmelser i Kapittel 8 som berører bestemte grupper arbeidstakere og andre enn arbeidstakere. La oss ta en rask oversikt over hvilke grupper som har rett til feriepenger og hvilke som ikke har det:

Grupper som har rett til feriepenger:

Arbeidstakere
Vernepliktige
Sjømenn
Fiskere som lignes som arbeidstakere

Grupper som ikke har rett til feriepenger:

Selvstendig næringsdrivende
Frilansere
Medlemmer som får sykepenger etter § 8-47 og midlertidig har vært ute av inntektsgivende arbeid
Arbeidsløse
Fiskere som lignes som næringsdrivende

Opptjeningsåret

Når det gjelder opptjeningsår for feriepengene, er det sykepengeperioden som er avgjørende, ikke tidspunktet for utbetaling fra trygdekontoret. Dette gjelder også når arbeidsgiveren forskutterer sykepenger utover arbeidsgiverperioden.

Feilutbetalte sykepenger

Viktig å merke seg er at feilutbetalte sykepenger ikke gir rett til feriepenger, uavhengig av om sykepengene kan kreves tilbake eller ikke. Hvis sykepengene delvis er feilutbetalt, vil feriepengene bli redusert.

Utbetalingstidspunkt

Ifølge § 22-10 femte ledd utbetales feriepenger av sykepenger i andre halvdel av mai måned året etter opptjeningsåret. Spørsmål om forskuttering av feriepenger kan besvares ved å henvise til de retningslinjene som er gitt i rundskrivet til § 22-10.

Beregning av feriepenger

For arbeidstakere som har fylt 59 år i opptjeningsåret, skal det beregnes et tillegg på 2,3%, noe som gir totalt 12,5% av feriepengegrunnlaget. Ferienpengegrunnlaget skal fremgå av lønns- og trekkoppgavene for opptjeningsåret.

Fastsettelse av sykepengegrunnlag i henhold til § 8-30 i folketrygdloven

18. desember 2023 av Advokaten

Sykepengegrunnlag, Fastsettelse av sykepengegrunnlag, Arbeidstakeres sykepenger, Skjønnsvurdering sykepengegrunnlag, Inntektstap ved sykmelding, Beregning av årsinntekt, Sykepengegrunnlag for lærere, EØS-problematikk og sykepenger, Sammenligningsgrunnlag for sykepengegrunnlag, Mangelfull rapportering til a-ordningen, Tidsbegrenset arbeidsforhold og sykepenger, Avvik i rapportert inntekt, Unntak fra hovedregelen, Sykepenger ved flere arbeidsforhold, Inntektsforhold ved sykmelding, Skjønnsmessig vurdering av inntektstap, Lønnskompensasjon og sykepengegrunnlag, Feriemidler i sykepengegrunnlag, Årsinntekt ved sykmelding, Inntektsvurdering for sykepenger, Rapportering av inntekt til a-ordningen, Sykepengegrunnlag ved graviditet, Sesongarbeid og ferievikarer, Beregning av sykepengegrunnlag etter første ledd, Endring i tidsbegrenset arbeidsforhold.

I henhold til § 8-30 i Folketrygdloven fastsetter Arbeids- og velferdsetaten sykepengegrunnlaget når de utbetaler sykepenger. Dette er en viktig del av trygdesystemet som sikrer økonomisk støtte til arbeidstakere som er sykmeldt og trenger inntektssikring. Her vil vi se nærmere på hvordan sykepengegrunnlaget fastsettes og hvilke regler som gjelder i ulike situasjoner.

Hovedregelen etter første ledd: Hovedregelen er at sykepengene fastsettes ut fra den aktuelle månedsinntekten til personen som er sykmeldt. Den aktuelle månedsinntekten er omregnet til årsinntekt, og det er arbeidsgiveren som fastsetter denne inntekten. Det er viktig å merke seg at kun inntekt fra inntektsforhold den sykmeldte hadde på skjæringstidspunktet skal regnes med i den aktuelle månedsinntekten.

Unntak fra hovedregelen i andre ledd: Det finnes imidlertid unntak fra hovedregelen i andre til fjerde ledd. Ett av unntakene er når det foreligger et avvik på mer enn 25 prosent mellom omregnet årsinntekt og rapportert inntekt de siste 12 kalendermånedene før personen ble arbeidsufør. Dette avviket skal fastsettes ved skjønn, og sykepengegrunnlaget blir deretter basert på den årsinntekten som kan godtgjøres på arbeidsuførhetstidspunktet.

Skjønnsfastsettelse ved mangelfull eller uriktig rapportering i tredje ledd: I tredje ledd er det bestemmelser for fastsettelse av sykepengegrunnlaget når rapporteringen til a-ordningen er mangelfull eller uriktig. Sykepengegrunnlaget fastsettes skjønnsmessig basert på den årsinntekten som kan dokumenteres på arbeidsuførhetstidspunktet.

Sykepenger ved tidsbegrensede arbeidsforhold i fjerde ledd: I fjerde ledd finner vi regler for beregning av sykepengegrunnlaget når arbeidsforholdet er avtalt å være tidsbegrenset under seks måneder. Dette kan omfatte sesongarbeidere og ferievikarer. Regelen sier at sykepengegrunnlaget fastsettes etter første ledd for den perioden arbeidsforholdet skulle vare. Etter dette tidspunktet fastsettes sykepengene etter andre ledd.

Det er viktig å merke seg at for tidsbegrensede arbeidsforhold under seks måneder, skal sykepengegrunnlaget likevel fastsettes etter første ledd selv om det avviker mer enn 25 prosent fra sykepengegrunnlaget etter andre ledd. Dette gjelder så lenge det tidsbegrensede arbeidsforholdet varer.

Sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden – En gjennomgang av bestemmelsene

18. desember 2023 av Advokaten

Sykepengegrunnlag, Arbeidsgiverperiode, Folketrygdloven, Sykepengeberegning, Aktuell månedsinntekt, Skjæringstidspunkt, Beregningsperioden, Direkte overgang, Foreldrepenger, Omsorgspenger, Arbeidsuførhet, Sykmelding, Inntektsopplysninger, A-ordningen, Beregning av sykepenger, Trygdeordning, Arbeidstakere, Sykefravær, Fastsettelse av grunnlag, Sykepengeutbetaling, Sykepengeordning, Sykepengeberettiget, Inntektsmelding, Lønnsberegning, Arbeidsinntekt.

Sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden er et viktig element i trygdeordningen som sikrer arbeidstakere økonomisk støtte ved sykdom. Dette grunnlaget fastsettes i henhold til bestemmelsene i § 8-28 i folketrygdloven, og det er arbeidsgiverens ansvar å beregne og utbetale sykepengene i denne perioden. I dette innlegget skal vi gjennomgå hovedelementene i bestemmelsen og hvordan sykepengegrunnlaget fastsettes.

Generell kommentar

§ 8-28 i folketrygdloven gir regler for fastsettelse av sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden, som varer i de første 16 kalenderdagene med fravær på grunn av sykdom. Dette grunnlaget gjelder for alle arbeidstakere, definert som de som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse.

Arbeidsgiverperioden starter fra første hele fraværsdag på grunn av sykdom eller fra første dag med delvis fravær hvis personen er sykmeldt av lege. For at fraværet skal kvalifisere for sykepenger, må det skyldes en funksjonsnedsettelse som tydelig skyldes sykdom eller skade.

Sykepengegrunnlaget, som er grunnlaget for beregning av sykepengene, fastsettes av arbeidsgiveren i arbeidsgiverperioden. Arbeids- og velferdsetaten mottar inntektsopplysningene digitalt gjennom inntektsmeldingen hvis arbeidsuførheten varer lenger enn arbeidsgiverperioden.

Når arbeidsgiver fastsetter sykepengegrunnlaget, skal det bare tas hensyn til opplysninger som var tilgjengelige på sykmeldingstidspunktet, og dette forhindrer etterfølgende tilpasning. Hvis det oppstår nytt sykefravær innenfor samme arbeidsgiverperiode, skal det fastsettes et nytt sykepengegrunnlag hvis det har vært endringer siden det forrige grunnlaget ble fastsatt.

Skjæringstidspunktet

Første fraværsdag på grunn av arbeidsuførhet er utgangspunktet for fastsettelsen av sykepengegrunnlaget, og dette kalles skjæringstidspunktet. Inntekter før skjæringstidspunktet er relevante for fastsettelsen av grunnlaget.

§ 8-28 første ledd – Beregnet aktuell månedsinntekt

I første ledd av § 8-28 står det at sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden skal fastsettes ut fra en beregnet aktuell månedsinntekt. Hvordan den aktuelle månedsinntekten beregnes, fremkommer av andre ledd.

§ 8-28 andre ledd – Månedsinntekten i arbeidsforholdet

Den aktuelle månedsinntekten skal beregnes ut fra den gjennomsnittlige arbeidsinntekten personen hadde i arbeidsforholdet. Dette tar utgangspunkt i en nærmere bestemt periode før arbeidsuførheten oppstod, kalt beregningsperioden. Arbeidsgiver fastsetter sykepengegrunnlaget basert på inntekt rapportert til a-ordningen.

§ 8-28 tredje ledd – Fastsetting av beregningsperioden

Dette leddet angir hvordan beregningsperioden skal fastsettes, fra tre måneder før arbeidsuførheten inntraff. Dette sikrer at sykepengegrunnlaget i størst mulig grad samsvarer med faktisk bortfalt arbeidsinntekt, uten unødige utslag i inntekten.

Direkte overgang fra foreldrepenger til sykepenger

Når det er en direkte overgang fra foreldrepenger til sykepenger, skal sykepengegrunnlaget fastsettes på nytt. Dette gjelder ulike scenarier, inkludert tilfeller der arbeidsgiveren har forskuttert lønn under foreldrepermisjon og tilfeller der personen har et arbeidsforhold å gå tilbake til.

Etterbetalinger i beregningsperioden

I noen tilfeller kan inntektene for de siste tre månedene før arbeidsuførheten inneholde lønn som er opptjent tidligere. Beregningsperioden er basert på den faktiske rapporterte inntekten i a-ordningen i henhold til a-opplysningsloven de siste tre månedene før tidspunktet for arbeidsuførhet (skjæringstidspunktet).

Tariffendringer

Når hovedtariffavtalene endres, kan det medføre endringer i lønnen til arbeidstakere. Slike tariffendringer anses som

endringer i forhold som påvirker sykepengegrunnlaget, og derfor skal arbeidsgiveren ta hensyn til disse endringene i beregningen av sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden.

Omsorgspenger og foreldrepenger under arbeidsgiverperioden

Dersom arbeidstakeren mottar omsorgspenger eller foreldrepenger i løpet av arbeidsgiverperioden, vil disse inntektene bli lagt til sykepengegrunnlaget. Dette er for å sikre at sykepengegrunnlaget i størst mulig grad gjenspeiler den faktiske arbeidsinntekten som ble opptjent i arbeidsgiverperioden.

Folketrygdloven og egenmelding: Arbeidstakeres rettigheter og plikter

14. desember 2023 av Advokaten

Folketrygdloven, egenmelding, sykepenger, arbeidsgiverperiode, rettigheter ved sykdom, legeerklæring, fravær i arbeid, sykemelding, egenmeldingsordning, arbeidsuførhet, norsk lov, arbeidsrettigheter, sykdomsfravær, folketrygd, arbeidsliv, lovverk, sykdomsdokumentasjon, arbeidstakeres plikter, arbeidsgiverens plikter, sykefraværsgrense, sykmeldingsregler, sykepengeloven, helsefravær, arbeidstakerrettigheter, rettferdighet i arbeidslivet.

I arbeidslivet er sykdom en uunngåelig realitet, og i slike situasjoner er det viktig for både arbeidstakere og arbeidsgivere å være klar over sine rettigheter og plikter i henhold til norsk lov. Folketrygdloven, spesielt § 8-23 om egenmelding, er en sentral del av dette regelverket. La oss dykke inn i hva denne loven innebærer og hva den krever av oss.

Definisjon av egenmelding

Først og fremst gir § 8-23 i Folketrygdloven oss en klar definisjon av begrepet «egenmelding». Dette begrepet, som tidligere ikke var definert i loven, ble endret med virkning fra 1. juli 2004. Endringen innebærer at fravær dokumentert med sykmelding fra lege fra den fjerde fraværsdagen nå teller som brukte egenmeldingsdager.

Det er viktig å merke seg at loven fastsetter minimumskravene. Arbeidsgivere har frihet til å akseptere egenmelding for flere dager innenfor arbeidsgiverperioden.

Rett til sykepenger ved egenmelding

§ 8-23 andre ledd fastsetter når en arbeidstaker har rett til å bruke egenmelding i stedet for å fremlegge legeerklæring. Egenmelding kan kun brukes i arbeidsgiverperioden som er definert i loven.

En arbeidstaker har rett til sykepenger basert på egenmelding uten å måtte dokumentere sykdom ved legeerklæring. Imidlertid må meldingen gis så raskt som mulig. Sykepengene fra arbeidsgiveren blir utbetalt tidligst fra den dagen arbeidstakeren har varslet arbeidsgiveren om arbeidsuførheten, i henhold til § 8-18 tredje ledd.

Selv når sykefravær dokumenteres med egenmelding, må arbeidstakeren fortsatt oppfylle andre vilkår for å ha rett til sykepenger, som arbeidsuførhet og lignende.

Tidspunkt for melding

Egenmelding om sykdom må nå arbeidsgiveren senest den første dagen av fraværet. Det er arbeidstakerens ansvar å sørge for at meldingen når arbeidsgiveren, uavhengig av hvordan egenmeldingen blir levert. Postlegging den første fraværsdagen er ikke tilstrekkelig. Denne praksisen ble fastslått av Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden, og ansvaret for at egenmeldingen når riktig mottaker er også arbeidstakerens.

Egenmeldingen kan leveres skriftlig, muntlig, via telefon, bud eller på andre praktiske måter for den syke.

Dersom arbeidstakeren ikke melder fra i tide, vil retten til sykepenger ikke gjelde før melding er gitt, selv om arbeidsuførheten senere blir bekreftet av lege. For eventuelle unntak, se § 8-7 nr. 1 andre ledd med merknader.

Fremtidsfullmakt: Planlegg for fremtiden din med trygghet

14. desember 2023 av Advokaten

Fremtidsfullmakt, Demens, Fullmaktsgiver, Framtidsfullmektig, Vergemålsloven, Juridisk bistand, Privatrettslig, Interesser, Helseutfordringer, Svekket helse, Advokat, Planlegging, Trygghet, Helse, Beslutning, Kontroll, Sinnslidelse, Alvorlig sykdom, Fremtidsplanlegging, Omsorg, Selvbestemmelse, Fullmaktsordning, Rettigheter, Beskyttelse, Fremtidssikring, Helseforvaltning, Juridisk veiledning, Livsplanlegging, Fullmaktspapir, Sårbarhet, Eldreomsorg.

Når livet fører oss gjennom ulike stadier, er det klokt å være forberedt på det som kan komme. For enkelte av oss kan fremtiden innebære helsemessige utfordringer som demens eller alvorlig sykdom. I slike tilfeller kan en fremtidsfullmakt være den avgjørende forskjellen mellom å bevare ens interesser og å miste kontrollen over dem.

Hva er egentlig en fremtidsfullmakt?

Vergemålsloven gir en klar definisjon: En fremtidsfullmakt er en fullmakt gitt til en eller flere personer, med formål om å representere fullmaktsgiveren når vedkommende grunnet sinnslidelse, inkludert demens, eller alvorlig svekket helse, ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innenfor de områdene som fullmakten dekker.

Hvordan fungerer det i praksis?

I denne sammenhengen er du fullmaktsgiveren. Du velger en person, som blir omtalt som «fullmektig» eller «framtidsfullmektig,» til å ivareta dine interesser når du selv ikke lenger kan. Dette er en viktig beslutning som krever nøye overveielse.

Det er viktig å merke seg at opprettelsen av en fremtidsfullmakt er i utgangspunktet kostnadsfri. Du har muligheten til å utforme fullmakten selv, men hvis du ønsker juridisk bistand, kan du velge å engasjere en advokat, som vil ta betalt for sine tjenester.

Framtidsfullmakt: Et privatrettslig alternativ

Framtidsfullmakt representerer et alternativ til det mer formelle vergemålet. Det gir deg en mer skreddersydd tilnærming til hvordan dine interesser skal ivaretas når du ikke lenger er i stand til å gjøre det selv. Planlegging er nøkkelen til å sikre din fremtidige trygghet.

Hvis du vurderer å opprette en fremtidsfullmakt, oppfordrer vi deg til å ta deg tid til å sette deg grundig inn i temaet. Informasjonen du trenger finner du på denne siden, hvor du kan utforske ulike aspekter ved fremtidsfullmakten. Du kan enkelt navigere gjennom menyen til venstre for å få svar på dine spørsmål og veiledning gjennom prosessen.

Å ta beslutningen om en fremtidsfullmakt er en viktig del av planleggingen for din fremtidige trygghet. Ved å forstå hva det innebærer og hvordan det fungerer, kan du ta styringen over din egen skjebne, selv når omstendighetene blir utfordrende.

Trygderett/pensjoner: Regler om etterlattepensjon

8. januar 202412. oktober 2023 av Advokaten

Etterlattepensjon, Lovendringer, Omstillingsstønad, Gjenlevende ektefelle, Folketrygdloven, Etterlattes rettigheter, Pensjonsgivende inntekt, Regler om etterlattepensjon, Pårørendes rettigheter, Endringer i folketrygdloven, Ny etterlatteytelser, Tidsbegrenset stønad, Etterlattepensjonens størrelse, Barnepensjon, Grunnbeløp (G), Pårørendeomsorg, Nytt regelverk, Etterlattes økonomi, Pensjonsberegning, Omstillingsstønadens varighet, Etterlattes situasjon, Juridisk oppdatering, Trygdeytelser, Folketrygdreformen, Arv og pensjon, Stønadsperiodens forlengelse

Lovendringer har brakt med seg vesentlige endringer i reglene om etterlattepensjon, og det er viktig å forstå disse endringene for å sikre rettighetene til etterlatte og deres pårørende. Vi skal nå se nærmere på de sentrale endringene som trådte i kraft i desember 2020 og hvordan de påvirker etterlatte.

Erstattet pensjon med omstillingsstønad

En av de mest betydningsfulle endringene er avskaffelsen av retten til pensjon for gjenlevende ektefelle basert på avdødes opptjening. Denne er nå erstattet med en omstillingsstønad, som er tidsbegrenset. Stønaden utgjør 2,25 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), som per 1. mai 2023 er 22 241 kroner per måned (G = 118 620 kroner). Stønadens størrelse avhenger av avdødes trygdetid og utbetales i inntil tre år etter ektefellens bortgang. Stønadsperioden kan forlenges med opptil to år hvis den etterlatte er under nødvendig utdanning eller behøver tiltak for å komme i arbeid. For de etterlatte født i 1963 eller tidligere, kan stønaden likevel utbetales inntil de fyller 67 år. Dersom den etterlattes inntekt overstiger 0,5 ganger G (nå kr 59 310), vil stønaden bli redusert. Det er viktig å merke seg at stønaden regnes som pensjonsgivende inntekt.

Ny plassering av reglene

De nye reglene for etterlattepensjon finnes nå i folketrygdloven kapittel 17, og de omfatter gjenlevende ektefelle, fraskilt gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier. Tidligere var disse reglene i kapittel 16, nå er de § 17-15. Reglene for barnepensjon er også vesentlig endret og finnes nå i folketrygdloven kapittel 18. Barn som har mistet én av foreldrene, har rett til barnepensjon til de fyller 20 år. Beløpet utgjør G, 118 620 kroner per år. For barn som har mistet begge foreldrene, er beløpet 2,25 ganger G, 266 895 kroner per år.

Hva skjer hvis arbeidsplassen min går konkurs mens jeg er sykemeldt?

14. desember 202325. februar 2016 av Marita Pedersen

Å oppleve at arbeidsplassen går konkurs mens du er sykemeldt, kan være en utfordrende situasjon som kan føre til usikkerhet og bekymring. I slike tilfeller er det viktig å kjenne til dine rettigheter og hva du kan forvente i henhold til norsk lov. Dette blogginnlegget gir deg en oversikt over hva som skjer hvis arbeidsplassen din går konkurs mens du er sykemeldt, og hvordan sykepenger håndteres i denne situasjonen.

Sykepenger i arbeidsgiverperioden:

Når du er sykemeldt, har du rett til sykepenger. Arbeidsgiveren din er normalt ansvarlig for å utbetale sykepengene i en periode som kalles arbeidsgiverperioden. Dette er vanligvis de første 16 kalenderdagene av sykefraværet ditt.

Men hva skjer hvis arbeidsgiveren din ikke har mulighet til å betale sykepengene på grunn av konkurs eller manglende betalingsevne?

I slike tilfeller har du som arbeidstaker flere alternativer for å sikre at du fortsatt mottar de sykepengene du har krav på.

Valg mellom folketrygdloven og lønnsgarantiordningen:

Folketrygdloven § 8-22: Ifølge denne loven kan trygden utbetale sykepengene hvis arbeidsgiveren ikke er i stand til å gjøre det i arbeidsgiverperioden. Dette gjelder også for omsorgspenger.
Lønnsgarantiordningen: Hvis du er omfattet av lønnsgarantiordningen på grunn av konkurs, kan du også kreve sykepengene fra NAV. Lønnsgarantiordningen er normalt den instansen som utbetaler lønn og vurderer egenmeldinger fra arbeidstakere.

Forskuttering av sykepenger:

Hvis du velger å kreve sykepengene fra NAV i stedet for arbeidsgiveren, kan NAV forskuttere sykepengene dine. Det betyr at de midlertidig gir deg sykepengene mens de undersøker om du har rett til dem.

For å få NAV til å forskuttere sykepengene dine, må du sende inn en søknad om dette. Søknaden trenger ikke å følge noen spesiell form, men den må tydelig indikere at det er en søknad om forskuttering av sykepenger.

Før NAV forskutterer sykepengene dine, vil de undersøke om det er en arbeidsgiverperiode og om arbeidsgiveren din har betalt sykepenger i denne perioden. De vil også vurdere om du oppfyller alle vilkårene for å få sykepenger i arbeidsgiverperioden.

Viktig å merke seg:

NAV vil være en part i saken mot arbeidsgiveren din etter at de har forskuttert sykepengene dine.
NAV har ikke lov til å forskuttere sykepenger med forbehold om tilbakebetaling hvis de ikke får medhold i en eventuell ankesak.
Du kan ha rett til forskuttering for fraværsdager som er dokumentert med egenmelding til arbeidsgiveren din, men dette er normalt begrenset til dager hvor du skulle ha fått lønn.
I tilfeller hvor arbeidsgiveren bestrider sykmeldingen din og ikke betaler sykepenger, vil NAV vurdere om du har rett til sykepenger i henhold til vilkårene i folketrygdloven.
Ved tvil om de medisinske vilkårene for sykepenger er oppfylt, kan NAV be om journalnotater fra legen din eller rådføre seg med en rådgivende lege.

Innkreving av sykepengene:

Dersom NAV har forskuttert sykepengene dine, kan de kreve tilbakebetaling av beløpet fra arbeidsgiveren din. Dette kan gjøres i henhold til regler i bidragsinnkrevingsloven og dekningsloven.

Hvis arbeidsgiveren din påanker NAVs vedtak om tilbakekreving, vil anken normalt ha oppsettende virkning, noe som betyr at NAV ikke kan kreve tilbakebetaling før arbeidsgiveren har fått Ankenemndas avgjørelse.