Advokatfirmaet Wulff på Helgeland – Ring 751 75 800
Er du ikke jurist bør dette innlegget leses først. Ved spørsmål om gjelden kan trekkes fra likedelingsmidlene har det ingen betydning hvilken pantesikkerhet gjelden har.
Hvis kvinnen som eksempel har en bolig som er skjevdelingsmidler, og det blir tatt opp et lån i boligen for anskaffelse av en hytte som er likedelingsmidler, kan det gjøres fradrag for lånet som ble brukt til erverv eller anskaffelse av hytta i likedelingsmidlene. Dette innebærer at skjevdelingskravet knyttet til boligen er i behold selv om boligen er blitt belånt.
Hvis det er tatt opp forbruksgjeld på boligen vil det kunne gjøres forholdsmessig fradrag for dette som «annen gjeld», selv om lånet er pantesikret i boligen.
Som utgangspunkt vil begge ektefelle få mindre ved en skilsmisse hvis den ene av ektefellene har brukt opp likedelingsmidlene. Hvis den ene har brukt penger på en utilbørlig måte som har svekket delingsgrunnlaget kan det imidlertid kreves vederlag etter ekteskapsloven § 63 (2).
Det kan også kreves vederlag etter samme bestemmelse hvis ektefellen kort tid før ekteskapets slutt har brukt likedelingsmidler for å betale ned på gjeld som som ikke skal trekkes fra likedelingsmidlene etter § 58. Som eksempel kan tilfelle nevnes der en ektefelle dager før skjæringstidspunktet bruker midler på konto som er likedelingsmidler til å betale ned på studielån som det ikke fullt ut kan gjøres fradrag for i likedelingsmidlene. En slik disposisjon, hvis den fremstår motivert av det forestående skifte, vil fremstår som utilbørlig svekking av delingsgrunnlaget.
Hvis den ene ektefellen bruker midler som ellers skulle blitt likedelt etter ekteskapsloven § 58 til å øke verdien på eiendeler som skal skjevdeles etter ekteskapsloven § 59, vil verdiøkningen som følge av dette være gjenstand for likedeling. Dette følger av NOU 1987:30 Innstilling til ny ekteskapslov side 83 til 84 som ble sitert av Høyesterett i Rt. 2001 s. 1434.
Dette kan illustreres med et eksempel. Hvis mannen har en bolig med seg inn i ekteskapet og boligen ikke var belånt ved inngåelsen av ekteskapet, er boligen ved ekteskapets slutt fullt ut skjevdelingsmidler etter ekteskapsloven § 59. Har han i ekteskapet bruk lønnen sin, som er likedelingsmidler til å øke verdien på eiendommen, er verdiøkningen fullt ut gjenstand for likedleing etter ekteskapsloven § 59.
Bruker han derimot likedelingsmilder til å øke verdien på særeie, er det imidlertid ingen automatikk i at verdiøkningen blir likedelingsmidler. Etter ekteskapsloven § 63 kan det imidlertid kreves vederlag for de midlene som er brukt.
Høyesterett har i Rt 2000 s. 988 forstått den tilsvarende bestemmelsen i ektefelleloven § 19 som gjaldt frem til ekteskapsloven slik at vederlaget som utgangspunkt skal settes til det beløpet som er brukt.
Etter ekteskapsloven § 61 bokstav e) kan eiendeler som er kjøpt til særskilt bruk for barna holdes utenfor deling som forloddskrav av den av foreldrene som har den daglige omsorgen for barna. Dette innebærer at det ikke skal gjøres et økonomisk oppgjør knyttet til barnas eiendeler.
Før ekteskapsloven ble vedtatt i 1991 var det en tilsvarende regel i skifteloven § 48 andre ledd. I denne regelen var det forbehold om at regelen bare gjaldt så lenge det ikke gav et «åpenbart urimelig» resultat. Ved utarbeidelsen av ekteskapsloven fant verken utvalget eller departementet grunn til å videreføre forbeholdet om åpenbart urimelig resultat. Regelen må altså anses å gjelde selv om det fører til et resultat som fremstår urimelig.
Midler på konto som er satt på barnas konto er ikke en del av skifteoppgjøret. Hvis kontoen står i en av ektefellenes navn skal dette likedeles hvis midlene ikke stammer fra før ekteskapet eller fra arv eller gave fra andre enn ektefellen. En fornuftig minnelig løsning i en slik situasjon er at det opprettes en egen konto for barnet som midlene settes inn på og at dette holdes utenfor det videre oppgjøret.
Når noe holdes utenfor delingen som forloddskrav innebærer det at verdien av eiendelen må ses bort fra i det videre oppgjøret. Når en verdi skjevdeles vil det innebære at ektefellen beholder både verdien av tingen.
Denne forskjellen får betydning fradrag for gjeld, men ikke for eiendeler som holdes utenfor som forloddskrav etter ekteskapsloven § 61 bokstav b) eller c). Disse eiendelene skal behandles som skjevdelingsmidler når det gjelder fradrag for gjeld. Dette følger av ekteskapsloven § 58 tredje ledd bokstav b).
En ektefelle som ikke krever noe skjevdelt eller har særeie kan fullt ut gjøre fradrag for all gjeld i likedelingsmidlene. Dette innebærer at summen av all gjeld trekkes fra summen av alle verdier, og så deles den nettoen som gjenstår.
Hvis midler skjevdeles ved oppløsning av ekteskapet ved skilsmisse og eller død, gjelder det bestemte regler for fradrag for gjeld. Gjelden skal trekkes fra de midler den er brukt til å anskaffe.
Det finnes imidlertid gjeld som ikke er brukt til å anskaffe ting. Dette er typisk forbruksgjeld som er brukt til sydentur eller studiegjeld. Denne gjelden skal deles forholdsmessig etter hvor stor netto likedelingsmidler og netto skjevdelingsmidler er.
Har man netto 100 000 likedelingsmidler og netto 50 000 skjevdelingsmidler vil det kunne gjøres fradrag for 2/3 av studiegjelden i likedelingsmidlene.
Rådighetsdel er et uttrykk som brukes for å beskrive det ektefellen eide ved skjæringstidspunktet.
En ektefelle har som utgangspunkt rett til å beholde eiendelene på sin rådighetsdel etter ekteskapsloven § 66, men må ofte fordele verdien av eiendelene etter reglene om likedeling i ekteskapsloven § 58.
Når noe går til likedeling etter ekteskapsloven § 58 innebærer det at verdien av tingen på personens rådighetsdel skal deles likt mellom ektefellene. Når noe går til skjevdeling etter ekteskapsloven § 59 innebærer det at verdien tingen ikke skal deles.
I et innlegg i Dagens Næringsliv skriver leder for Oslo Høyre Heidi Nordby Lunde at det er økonomisk høyrisikosport for kvinner å være hjemmeværende med barna. Det vises i denne sammenheng til tapte trygde- og pensjonsrettigheter.
Reglene for alderspensjon og uføretrygd er kompliserte, og man kan, på grunn av beregningsreglene i folketrygdloven § 12-9 jf. § 12-11, få en ubehagelig overraskelse hvis man ikke har hatt pensjonsgivende inntekt i minst 3 av de siste 5 årene. Videre vil retten til alderspensjon bli mindre som følge av lavere inntekt.
Et annet problem, som ikke løftes av Lunde, er at mange velger å bo sammen uten å gifte seg. I en slik situasjon vil den som velger å være hjemme med barna som utgangspunkt ikke ha krav på deler av verdien av den andres eiendeler ved samlivsbrudd.
Når to personer lever som samboere endrer det som utgangspunkt ikke formuesforholdet mellom partene. Hvis de gifter er imidlertid utgangspunktet likedeling av verdiene som skapes i ekteskapet. Når den ene ektefellen er hjemme med barna og den andre har inntekt og kan opparbeide seg formue, er det rimelig at denne formuen deles.
Det er imidlertid de færreste som gifter seg for å inngå en juridisk avtale. For mange samboere er derfor en samboerkontrakt et godt alternativ.
Å være hjemme med barn uten å gifte seg er derfor økonomisk høyrisikosport. Det finnes imidlertid noe som kan gjøres for å redusere denne risikoen. Dette er forsikringer og ekteskap eller samboerkontrakt.
Den andre siden av mynten, er at det i barnefordelingssaker vektlegges av domstolene hvem som har hatt hoveddelen av omsorgen for barne frem til samlivsbrudd. I og med at norske domstoler er varsomme med i idømme delt bosted blir det som regel enten mor eller far som får den daglige omsorgen for barna hvis saken skulle havne i rettsystemet. I en slik situasjon vil den forelderen som har vært ute i arbeid stille dårligere enn den som har vært hjemme med barna. Barnefordelingssaker avgjøres imidlertid konkret, og det er flere andre faktorer som spiller inn.
Utgangspunktet ved skilsmisse er likedeling. Det vil si at ektefellen har krav på halvparten av verdiene. Det gjelder imidlertid unntak fra dette for midler som klart kan føres tilbake til føre ekteskapet, arv eller gave fra andre enn ektefellen eller midler i særeie. Som oftest innebærer dette at det meste skjevdeles ved korte ekteskap og det meste likedeles ved langvarige ekteskap.
Det kan imidlertid være store skjevdelingskrav ved langvarige ekteskap. Dette gjelder særlig der en av partene har brakt med seg en bolig inn i ekteskapet. Det er her verdt å vite at det bare er nettoverdien av bolig som tas inn i ekteskapet som kan skjevdeles. Det innebærer at hvis en ektefelle tar en belånt bolig inn i ekteskapet skal denne likedeles.
Har du spørsmål i forbindelse med skilsmisse. Kontakt oss her for gratis råd og vurdering av saken.
Hvis uenigheten gjelder eiendeler av lav verdi som sofa, TV eller lignende vil advokatkostnadene raskt kunne bli større en verdien på eiendelene. Hvis uenigheten gjelder mer enn kr. 100 000 kan det imidlertid være fornuftig å kontakte advokat for bistand. En advokat kan ofte avklare raskt hvorvidt man bør ga med på tilbud fra den andre eller om det er fornuftig å gå videre med saken.
Vi svarer gratis på spørsmål i forbindelse med skilsmisse både for små og store verdier, men som sagt vil det sjeldent være verd å ta tvist om de små verdiene inn for domstolene. Kontakt oss for gratis råd her.
