Hvis man er gift og ikke har skrevet ektepakt, og ikke har mottatt arv der det er bestemt at arven skal være særeie, så er alt av eiendeler felleseie. Det at noe er felleseie betyr ikke at ektefellene eier dette sammen. Felleseie betyr at verdien av midlene som utgangspunkt skal likedeles. Eier du en bil til en verdi av 100 000 har du altså rett til å beholde bilen, men du må betale ektefellen halve verdien hvis du ikke kan gjøre gjeldende skjevdelingskrav. Skjevdelingskrav kan gjøres gjeldende for midler som klart kan føres tilbake til før ekteskapet eller til arv eller gave fra andre enn ektefellen.
Har du spørsmål i forbindelse med skilsmisse, kontakt oss her for gratis konsultasjon.
Utgangspunktet ved endt ekteskap er at ektefellenes midler skal likedeles etter § 58. Etter ekteskapsloven § 59 kan verdien av midler som klart kan føres tilbake til før ekteskapet skjevdeles.
Hvis den ene ektefellen eide en bolig da ekteskapet ble inngått oppstår spørsmålet om hvordan verdistigningen på denne boligen skal deles. Svaret på dette spørsmålet avhenger av flere forhold. Hvis boligen var belånt vil det ikke være et skjevdelingskrav, da boligen ikke utgjorde en nettoverdi ved inngåelsen av ekteskapet. Hvis boligen var delvis belånt kan en forholdsmessig andel av verdistigning som skyldes alminnelig markedssvingninger skjevdeles. Det vil si at hvis en bolig var belånt med 750 000 og var verd 1 000 000 ved ekteskapets inngåelse, og verdien er økt til 2 000 000 på grunn av endringer i boligmarkedet, vil ektefellen kunne kreve skjevdelt 500 000. Dette ble endelig avklart av Høyesterett i Rt. 2002 s. 1596.
Hvis verdistigningen skyldes ektefellenes innsats under ekteskapet, som feks i form av oppussing så skal verdistigningen likedeles. Se NOU 1987:30 Innstilling til ny ekteskapslov side 83 til 84 som ble sitert av Høyesterett i Rt. 2001 s. 1434.
Ekteskapsloven § 61 inneholder regler om eiendeler man kan holde utenfor skifte etter ekteskapet. I motsetning til retten til å få beholde eiendeler etter §§ 66 og følgende innebærer et forloddskrav at ektefellen får beholde både tingen og verdien av tingen.
I det følgende vil det gis en gjennomgang av hovedreglene om forloddskrav:
Etter ekteskapsloven § 61 bokstav a) kan man holde utenfor deling «Eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk, hvis det ikke vil være åpenbart urimelig å holde eiendelene utenfor delingen. På samme vilkår kan en ektefelle ta ut familiebilder og familiepapirer som kommer fra hans eller hennes slekt. »
Dette er typisk klær eller lignende. Hjelpemidler i forbindelse med skade eller sykdom som trygdebil eller krykker vil kunne holdes utenfor etter denne bestemmelsen.
Etter § 61 bokstav b) kan man holde utenfor «Rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlige eller private pensjonsordninger, og krav etter en livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi som ektefellen eller ektefellene i fellesskap kan realisere.»
Dette innebærer at trygde-, pensjon, og forsikrings-rettigheter som gir krav på utbetalinger i fremtiden og som ikke kan realiseres i forbindelse med skilsmissen, vil kunne holdes utenfor delingen. Grunnen til denne regelen er at hvis ektefellen med disse rettighetene måtte kjøpe ut den andre ektefellen, så ville det raskt stilt han i likviditetsproblemer. Videre kan disse rettighetene ses på som noe som tjenes ved utbetaling, altså etter ekteskapet er opphørt.
Etter bokstav c) kan en ektefelle holde utenfor «Andre eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter»
Regelen har likhetstrekk med bokstav a). Forskjellen er at bokstav c) retter seg mot eiendeler av personlig karakter, mens vurderingstemaet etter bokstav a) er mer hva tingen er brukt til. Bokstav c) gir også anledning til å holde utenfor rettigheter av rent personlig karakter. Verdien av arbeidsavtalen eller et medlemskap en klubb eller forening kan altså holdes utenfor deling.
Bokstav d) gir rett til å holde utenfor erstatning for fremtidig erverv og men- og oppreisningerstatning ved personskade. Bakgrunnen for denne regelen er at erstatningssummen knytter seg til tap i fremtiden og traumer og nedsatt livskvalitet som personen må leve med også etter ekteskapet.
Bokstav e) gir rett til å holde barnas ting utenfor deling. Det er den med den daglige omsorgen for barna som får denne retten.
Ekteskapsloven inneholder regler for hvordan verdiene skal fordeles ved ekteskapets slutt med mindre ektefellene har avtalt noe annet ved ektepakt.
Det er stor variasjon når det gjelder de økonomiske forholdene i ekteskap. I noen ekteskap har begge mye midler. I andre ekteskap har begge lite midler. Det er også mange ekteskap der den ene tjener mye bedre enn den andre. Noen har med seg mye midler inn i ekteskapet. Andre starter ekteskapet på bar bakke.
I og med at variasjonen er stor, er det vanskelig for lovgiver å lage regler som passer alle. Hovedreglene i ekteskapsloven er at alt som er skapt i ekteskapet skal deles likt, mens det som er skapt forut for ekteskapet kan man ta med seg ut av ekteskapet uten å måtte dele med den andre. Arv og gave trenger man heller ikke å dele. Dette følger av ekteskapsloven §§ 58 og 59
Det første, at det som skapes i ekteskapet skal likedeles, skyldes at ektefeller ofte innretter seg slik at det gagner fellesskapet mellom dem og ikke den enkeltes økonomisk stilling. Hvis kona for eksempel er hjemme med barna, er det rimelig at hun får halvparten av verdien som mannen skaper, ved at han er på jobb, noe han ikke kunne vært i samme grad uten konas innsats.
Det andre, at midler ektefellene hadde forut for ekteskapet kan skjevdeles, skyldes at det ikke er rimelig at ekteskapet i seg selv skal endre det økonomiske forholdet mellom partene. Regelen hindrer folk fra å gifte seg til den andres penger.
Disse reglene passer for mange, men ikke for alle. Hvis begge er enige i at de ønsker en annen fordeling kan de skrive ektepakt.
Kontakt oss her hvis du har spørsmål knyttet oppgjør etter ekteskap eller ektepakt.
Ved skilsmisse skal det gjennomføres et økonomisk oppgjør. Utgangspunktet er at hver av partene beholder sine ting. Hvis man eier ting sammen må man bli enige om hvem som skal beholde tingen, eller selge den.
Når tingene er fordelt skal det gjøres et økonomisk oppgjør. Utgangspunktet er at verdien av tingene skal likedeles. Dette gjelder imidlertid ikke midler som ektefellen hadde med seg inn i ekteskapet eller midler han har fått i arv eller gave fra andre enn ektefellen. Hvis en ektefelle beholder bilen sin med en verdi på kr. 100 000 som ble kjøpt under ekteskapet, så må han som utgangspunkt betale den andre kr. 50 000.
Men hvis bilen ble finansiert gjennom lån, og dette lånet er på 100 000 eller mer, så tar ikke ektefellen med seg en nettoverdi ut av boet, og må følgelig heller ikke betale den andre ektefellen noe.
Hvis ektefellene bare har likedelingsmidler. Det vil si at de ikke skjevdeler noe som følge av arv eller gave, og ikke har midler fra før ekteskapet eller særeie, så kan de gjøre fradrag for all gjeld i likedelingsmidlene. Dette fører til at verdien av eiendelene ektefellen tar med seg ut av ekteskapet summeres opp. Etter dette gjøres det fradrag for all gjeld ektefellen er ansvarlig for. Det nettobeløp som gjenstår er det som skal likedeles.
Hvis en ektefelle har skjevdelingsmidler eller særeie skal det gjøres fradrag fra gjeld etter hvilke aktiva gjelden knytter seg til. Gjeld knyttet til likedelingsmidler kan det gjøres fradrag for i likedelingsmidlene. Gjeld knyttet til skjevdelingsmidler kan det bare kreves fradrag for hvis skjevdelingsmildlenes aktiva er mindre enn passiva knyttet til disse midlene.
For annen gjeld skal det gjøres forholdsmessig fradrag. «Annen gjeld» er midler som ikke knytter seg til objekter, som for eksempel forbrukgjeld eller studiegjeld. Hvis netto likedelingsmidler er kr. 100 000 og netto skjevdelingsmidler er kr. 200 000 mens studiegjelden er 150 000 kan det kreves fradrag for 50 000 i likedelingsmidlene.
Har du spørsmål knyttet til det økonomiske oppgjøret etter ekteskap kan du kontakte oss her for gratis råd.
Fradrag for gjeld er regulert i ekteskapsloven § 58 andre og tredje ledd:
«En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har.
En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie:
a.
Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b.
b.
Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen.
c.
For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del»
I Ot.prp. nr. 28 (1990–1991) Om lov om ekteskap side 120 gir departementet følgende kommentarer til bestemmelsen:
Andre ledd regulerer fradrag for gjeld når en ektefelle bare har formue som er gjenstand for deling; det vil si verken særeie eller midler som holdes utenfor delingen etter § 59 om skjevdeling. Bestemmelsen kommer til anvendelse selv om ektefellen også har eiendeler som er særskilt unntatt fra deling etter § 61. I tilfellene som omfattes av andre ledd, kan ektefellen fullt ut gjøre fradrag for gjeld i sin del av formue som er felleseie. Særreglene i tredje ledd kommer ikke til anvendelse. Det gjelder uansett hva slags gjeld det er snakk om. Regelen er i samsvar med gjeldende rett. Den er også i samsvar med utvalgets forslag, men her er regelen bare forutsatt. Av pedagogiske grunner har departementet valgt å stille opp en uttrykkelig regel i loven.
Tredje ledd har særregler om i hvilken utstrekning det kan gjøres fradrag for gjeld i formue som er felleseie, når en ektefelle har særeie eller holder midler utenfor delingen etter § 59 om skjevdeling. Etter § 59 skal skjevdeling ikke skje automatisk; det er et vilkår at en ektefelle begjærer at skjevdeling skal finnes sted. § 58 tredje ledd gjelder bare der skjevdeling faktisk er begjært, jf formuleringen «holder».
Bokstav a fastsetter at gjeld som en ektefelle har pådratt seg ved erverv eller påkostning av eiendeler som er felleseie, fullt ut skal kunne trekkes fra i den delen av ektefellens formue som er felleseie. Slik er det også etter gjeldende rett. Unntak gjelder etter utkastet for gjeld som knytter seg til felleseiemidler som omfattes av bokstav b, f.eks midler som skal skjevdeles. Se nærmere om bestemmelsen i delinnstilling II s 128 til 129 (merknadene til andre ledd andre punktum).
Bokstav b første punktum omfatter gjeld som en ektefelle har pådratt seg ved erverv eller påkostning av eiendeler som er særeie eller som holdes utenfor delingen etter § 59 om skjevdeling. Slik gjeld kan bare trekkes fra i formue som er felleseie, hvis den samledeverdien av særeie- og skjevdelingsmidler ikke er stor nok til å dekke gjelden. Det innebærer at hvis gjelden som knytter seg til særeiemidler, er større enn verdien av disse midlene, kan differansen likevel ikke trekkes fra i formue som er felleseie, hvis ektefellen også har skjevdelingsmidler som har en nettoverdi som overstiger differansen. Bestemmelsen svarer langt på vei til skifteloven § 45 andre ledd. Det har skjedd en utvidelse av regelens anvendelsesområde ved at den også skal gjelde gjeld som knytter seg til eiendeler som skal skjevdeles. «Påkostning» i utkastet tilsvarer «forøkelse» i skifteloven § 45 andre ledd. For eksempel må vedlikehold omfattes.
Andre punktum gjelder for det første gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c. I tillegg omfatter den gjeld som en ektefelle har pådratt seg ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. Slik gjeld kan bare trekkes fra i fellesmidler hvis verdien av særeiemidlene eller skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Om alternativet gjeld som ektefellen har pådratt seg ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen, se delinnstilling II s 129. Andre punktum tilsvarer skifteloven § 45 andre ledd, bortsett fra at skjevdelingsmidler også skal tas i betraktning etter utkastet. – Se nærmere om bokstav b første og andre punktum i delinnstilling II s 128 til 129.
Bokstav c er ny. Den omfatter gjeld som verken faller inn under bokstav a eller bokstav b, f.eks studiegjeld eller annen forbruksgjeld. For slik gjeld kan det gjøres fradrag i felleseiemidler med en forholdsmessig del. Se nærmere delinnstilling II s 128 om beregningen av fradraget
Ved endt samboerskap er utgangspunktet at hver part beholder sine eiendeler og verdien av disse eiendelene. Ved endt ekteskap har partene også rett til å beholde sine eiendeler. Verdien av eiendelene skal imidlertid som utgangspunkt likedeles. Har du en bil som er verd 100 000 får du altså beholde bilen, men må betale 50 000 til ektefellen, fordi verdien likedeles.
Likedelingsregelen i ekteskapsloven § 58 gjelder imidlertid ikke for verdier man hadde med seg inn i ekteskapet og verdier man har mottatt i arve eller gave fra andre enn ektefellen.
Ekteskapet innebærer altså at alt av verdier som skapes i ekteskapet skal deles likt. Et samboerskap medfører ingen slik likedelingsregel. Hvis man ønsker å gifte seg uten at likedelingsregelen skal gjelde så kan man inngå ektepakt.
Har du spørsmål om delingen ved samlivsbrudd så kan du kontakte oss her for gratis konsultasjon.
Et særeie kan både gjøres tidsbestemt og være betinget. Det kan for eksempel avtales at særeie begrenses til å gjelde for et bestemt antall år eller frem til et bestemt tidspunkt. Det kan også avtales at særeie blir felleseie hvis ektefellene får barn sammen. Sistnevnte er såkalt betinget særeie.
Ta gjerne kontakt med oss hvis du ønsker bistand til å opprette ektepakt.
Vi står klare til å hjelpe deg på telefon 751 75 800.
For bistand til ektepakt har vi en faspris på kr 3 000 + 25 % mva ( 3 750 inkl.mva)
I forbindelse med skilsmisse kan det være fornuftig å snakke med advokat. Selv om man skilles som venner er det greit å vite hva man har krav på. Når et samliv gjøres opp kan det dreie seg om betydelige summer.
Det kan også være greit å vite hva man ikke har krav på. Kanskje den andre ikke fremstår som så urimelig hvis man vet at han bare krever det han faktisk har krav på.
Det er også mulig å dra til advokat sammen og be advokaten om råd i forbindelse med skifte etter ekteskapet. Hvis det er en begynnende konflikt og uenigheter så kan dette være en grei løsning for å få avklart hvem som har juridisk rett.
Ønsker du eller dere en gratis konsultasjon med advokat kan dere kontakte oss her.
Sammensatt skifte betegnelse på tilfeller der det må gjennomføres både en deling av bo etter ekteskapsloven og etter arveloven. Sammensatt skifte er nødvendig der en ektefelle dør, og den andre ektefellen ikke vil eller kan sitte i uskiftet bo, eller når den gjenlevende ektefellen som sitter i uskiftet bo dør.
Ved gjennomføring av sammensatt skifte skal deling etter ekteskapsloven gjøres først. Etter deling etter ekteskapsloven sitter man igjen med et dødsbo og en gjenlevende ektefelle, eventuelt to dødsbo der det skiftes etter at ektefelle som satt i uskifte døde. Dødsboene gjøres opp på vanlig måte etter arveloven.
Det er på grunn av sammensatt skifte at ektefeller kan sikre hverandre ved død gjennom ektepakt. En ektepakt regulerer skiftet etter ekteskapsloven. Ektefellene kan også sikre hverandre ved død gjennom testament som regulerer skifte etter arveloven.
Har du spørsmål om skifte etter ekteskapsloven eller arveloven, eller spørsmål om ektepakt eller testament. Ta kontakt på vårt kontaktskjema for gratis råd og veiledning.
Det er mange lover og regler som regulerer hvordan et økonomisk oppgjør (skift) skal gjennomføres etter endt ekteskap.
Det er likevel sånn at man kan velge å se bort fra disse reglene dersom man er enige om en annen løsning.
Det følger av ekteskapsloven § 65 at ektefellene har avtalefrihet når de velger å skille seg. De kan selv mene at en annen løsning enn den loven gir anvisning på er den rimelige.
Inngår man en løsning som avviker vesentlig fra det resultatet som ellers ville blitt er det fornuftig å ha vitner til avtalen og være detaljert i avtalen mht hvorfor en slik avtale inngås.
Det kan fort bli en sak om å tilsidesette avtalen dersom den vil virke urimelig. Derfor er vitner og beskrivelser viktig.
Terskelen for tilsidesettelse kan være vanskelig for en ikke-jurist å kjenne til. Søk gjerne råd om du er usikker på om avtalen kan kreves satt tilside.
Ekteskapsloven § 65. Avtalefrihet ved oppgjøret.
Reglene i denne loven er ikke til hinder for at ektefellene inngår avtale om oppgjøret. En avtale kan likevel helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. I stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan retten bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, blir tilkjent et beløp fra den andre ektefellen.
Søksmål etter første ledd andre og tredje punktum må være reist senest tre år etter at avtalen ble inngått.
