§ 71 a.Når straffeskyld anses bevist, kan påtalemyndigheten beslutte at saken skal overføres til megling i konfliktrådet eller til oppfølging i konfliktrådet med varighet på inntil ett år. Overføring forutsetter at saken egner seg for slik behandling, og at det foreligger samtykke fra både fornærmede og siktede og deres eventuelle verger.
For siktede som var mellom 15 og 18 år på handlingstidspunktet, kan påtalemyndigheten, når straffeskyld anses bevist, beslutte at saken skal overføres til ungdomsoppfølging i konfliktrådet med varighet på inntil ett år. Overføring forutsetter at saken egner seg for slik behandling, og at det foreligger samtykke fra siktede og dennes eventuelle verger.
Det kan settes som vilkår for overføring til oppfølging i konfliktrådet etter første ledd og ungdomsoppfølging i konfliktrådet etter annet ledd at siktede ikke begår nye straffbare handlinger under oppfølgingen.
Overføring til ungdomsoppfølging etter annet ledd kan gjøres betinget av at siktede yter slik erstatning og oppreisning som den fornærmede eller andre skadelidte har rett til og gjør krav på, og som påtalemyndigheten mener den siktede har evne til å betale.
For at saken skal kunne overføres til konfliktrådet må fornærmede og siktede samtykke, i tillegg må saken være egnet for en slik behandling. Riksadvokatens rundskriv gir nærmere retningslinjer for hvilke typer saker som er egnet for behandling i konfliktrådet
II. Overføring fra påtalemyndigheten til konfliktrådet etter straffeprosessloven § 71a
1. Anvendelsesområdet
a) Saken må egne seg for konfliktrådsbehandling
Etter straffeprosessloven § 71a er det et vilkår for konfliktrådsbehandling at saken egner seg. Vurderingen av hvilke saker som er egnet, hører under påtalemyndigheten, og kan ikke overprøves av konfliktrådet. Fra et påtalemessig synspunkt er konfliktrådsbehandlingen først og fremst egnet hvor individualpreventive hensyn taler for slik behandling, og ikke sterke allmennpreventive hensyn taler mot.
b) Ikke alternativ til ubetinget fengsel
Ligger saken etter rettspraksis an til ubetinget fengsel, vil det svært sjelden være grunnlag for konfliktrådsbehandling etter straffeprosessloven § 71a. I utgangspunktet vil heller ikke saker som må antas å føre til samfunnsstraff, være egnet for overføring til konfliktrådet. Høyesterett har fremholdt at samfunnsstraff er en streng reaksjon.7 Slike saker bør derfor normalt fremmes for retten.
c) Må være en skadelidt
Det følger både av konfliktrådsloven § 1 og (forutsetningsvis) av straffeprosessloven § 71a at det må finnes en fornærmet eller skadelidt for at saken skal kunne sendes til konfliktrådet. (Konfliktrådsloven åpner for eksempel ikke for at «ideelle samfunnsinteresser» kan representeres ved interesseorganisasjoner eller myndighetsrepresentanter.) Finnes ingen direkte fornærmet kan ikke saken overføres til konfliktråd, jf. straffeprosessloven § 71a. Narkotikalovbrudd kan derfor for eksempel ikke overføres. Det samme gjelder vegtrafikkovertredelser som ikke har rammet noen enkeltperson.
Det kreves ikke at fornærmede er myndig for at saken skal kunne behandles i konfliktrådet, men fornærmede må være gammel nok til å forstå hva saken gjelder.8
Er fornærmede et lite barn, har det oppstått spørsmål om vergen kan møte på vegne av barnet. Det passer dårlig med lovens system å gjennomføre et meglingsmøte uten at den egentlige
Side 3
fornærmede er til stede. I hvilken grad den fornærmedes verge kan få sitt klagemål behandlet i konfliktrådet som sivil sak, avgjøres av konfliktrådet.
I tillegg til privatpersoner kan foretak opptre som part i konfliktrådet.9
Til tross for at konfliktrådsloven bare omhandler foretak som skadelidte, må det antas at også et foretak i prinsippet kan få straffesak mot seg behandlet i konfliktrådet.
Det er bare en person «i foretakets tjeneste» som kan møte på dets vegne. Ansatte i et vaktselskap som utfører oppdrag for den skadelidte, kan altså ikke møte på vegne av foretaket.
d) Sakstyper
Overføring til konfliktråd egner seg, som nevnt ovenfor, der allmennpreventive hensyn ikke taler for en strengere reaksjon, og hvor individualpreventive hensyn taler for en reaksjon som konfliktråd. Konfliktråd egner seg derfor særlig godt i følgende sakstyper:
– Vinningsforbrytelser som naskeri og tyveri.
– Skadeverk.
– Enkelte legemsfornærmelser, særlig de som springer ut av en forutgående konflikt.
Overføring til konfliktråd kan også vurderes selv om lovbryteren har begått flere lovbrudd, for eksempel flere naskerier fra butikk.
Også andre sakstyper kan egne seg for overføring til konfliktråd. Det gjelder for eksempel mindre alvorlige trusler, brudd på reglene om privatlivets fred, herunder ulovlig offentliggjøring av personbilder,10 overtredelse av straffeloven § 349 a (nekting av varer eller tjenester, eller adgang til offentlig forestilling m.v. pga. religion, livssyn, etnisk opprinnelse, seksuell orientering m.m.) og krenkelser av en opphavsmanns rettigheter eller andre rettigheter som er vernet etter åndsverkloven.
e) Lovbryteren
Konfliktrådsloven krever ikke at lovbryteren skal være tidligere ustraffet, men ordningen vil være mest aktuell i slike tilfeller. Overføring til konfliktråd kan likevel være en adekvat reaksjon til tross for tidligere straffbare forhold, særlig dersom den forrige reaksjonen ligger noe tilbake i tid og livssituasjonen nå er endret (eller er i ferd med å bli det).
I utgangspunktet taler det mot å avgjøre en straffesak ved overføring til konfliktrådet at lovbryteren tidligere har fått straffesak avgjort på denne måten eller at konfliktsrådsbehandling tidligere er satt som vilkår for betinget dom.11
Konfliktråd kan likevel være aktuelt hvis dette etter politiets oppfatning fremstår som en god løsning for fornærmede. I vurderingen bør også inngå lovbryterens alder ved forrige konfliktrådsbehandling og hvor lang tid som er gått siden forrige megling.
Tidligere sivile konfliktrådssaker vil normalt ikke tale mot å overføre en straffesak til konfliktråd dersom lovbryteren har vist vilje til oppgjør i konfliktrådet eller har oppfylt inngåtte avtaler.
Side 4
I straffeloven 2005, som ennå ikke er trådt i kraft, fastsettes at fengselsstraff overfor lovbrytere under 18 år på gjerningstiden bare skal brukes når det er «særlig påkrevd».12 Dette prinsippet må anses å gjelde også etter straffeloven 1902.13 Likevel bør saker om handlinger som ville ført til fengselsstraff (eller samfunnsstraff) for voksne lovbrytere, normalt ikke avgjøres ved overføring til konfliktråd. For eksempel bør legemsbeskadigelser eller vold mot offentlig tjenestemann iretteføres med krav om betinget dom eller samfunnsstraff (hvis ikke forholdet er så alvorlig at fengselsstraff bør anvendes til tross for at lovbryteren er under 18 år).
I det tidligere rundskriv om konfliktråd (nr. 2/1993) (RA-1993-2) het det at behandling i konfliktråd «antas likevel å være best egnet for lovbrytere under 25 år». Dette har i enkelte tilfeller vært misforstått slik at det skulle mye til for at eldre lovbrytere skulle få sine saker overført til konfliktråd etter straffeprosessloven § 71a, og riksadvokaten viderefører ikke denne retningslinjen. Egner saken seg for overføring, er det i dag vanskelig å tenke seg at lovbryterens alder skal tale avgjørende mot konfliktrådsbehandling.
