Hva er kontradiksjon?

kontradiksjonsprinsippet

Kontradiksjon er et grunnleggende prinsipp i norsk rett og betyr at domstolen ikke skal bygge på et grunnlag som partene ikke har fått mulighet til å forklare seg om eller føre bevis rundt. Kontradiksjonsprinsippet er veldig praktisk og drøftes i mange prosesser. Det er nedfelt i tvisteloven § 11-1 (3) og er også sentral i EMK artikkel 6 om rettferdig rettegang.

Det kan være at noen ønsker å legge frem et skriv under en hovedforhandling og at skrivet medfører et behov for å føre et vitne som kan svare for den informasjonen som er i skrivet. Dersom det ikke blir anledning til å føre vitnet da vil det være et brudd på kontradiksjonsprinsippet.

Tvisteloven § 11-1. Grunnlaget for rettens avgjørelser

(1) Avgjørelser etter hovedforhandling, ankeforhandling, sluttbehandling i småkravprosess og § 9-5 fjerde ledd treffes på grunnlag av behandlingen i rettsmøtet. Skriftlige redegjørelser inngår i avgjørelsesgrunnlaget bare i den utstrekning dette er bestemt i loven.
(2) Andre avgjørelser treffes på grunnlag av sakens dokumenter og behandlingen i rettsmøter.
(3) Retten kan ikke bygge avgjørelsen på et faktisk grunnlag partene ikke har hatt foranledning til å uttale seg om. Retten må i tilfelle gi partene veiledning etter § 11-5 og om nødvendig fortsette behandlingen etter § 9-17 annet ledd.

Overføring av straffesak til konfliktrådet

Påtalemyndigheten kan overføre en straffesak til konfliktrådet:

§ 71 a.Når straffeskyld anses bevist, kan påtalemyndigheten beslutte at saken skal overføres til megling i konfliktrådet eller til oppfølging i konfliktrådet med varighet på inntil ett år. Overføring forutsetter at saken egner seg for slik behandling, og at det foreligger samtykke fra både fornærmede og siktede og deres eventuelle verger.

For siktede som var mellom 15 og 18 år på handlingstidspunktet, kan påtalemyndigheten, når straffeskyld anses bevist, beslutte at saken skal overføres til ungdomsoppfølging i konfliktrådet med varighet på inntil ett år. Overføring forutsetter at saken egner seg for slik behandling, og at det foreligger samtykke fra siktede og dennes eventuelle verger.

Det kan settes som vilkår for overføring til oppfølging i konfliktrådet etter første ledd og ungdomsoppfølging i konfliktrådet etter annet ledd at siktede ikke begår nye straffbare handlinger under oppfølgingen.

Overføring til ungdomsoppfølging etter annet ledd kan gjøres betinget av at siktede yter slik erstatning og oppreisning som den fornærmede eller andre skadelidte har rett til og gjør krav på, og som påtalemyndigheten mener den siktede har evne til å betale.

For at saken skal kunne overføres til konfliktrådet må fornærmede og siktede samtykke, i tillegg må saken være egnet for en slik behandling.  Riksadvokatens rundskriv gir  nærmere retningslinjer for hvilke typer saker som er egnet for behandling i konfliktrådet

RA-2008-2:

II. Overføring fra påtalemyndigheten til konfliktrådet etter straffeprosessloven § 71a

1. Anvendelsesområdet

a)    Saken må egne seg for konfliktrådsbehandling

Etter straffeprosessloven § 71a er det et vilkår for konfliktrådsbehandling at saken egner seg. Vurderingen av hvilke saker som er egnet, hører under påtalemyndigheten, og kan ikke overprøves av konfliktrådet. Fra et påtalemessig synspunkt er konfliktrådsbehandlingen først og fremst egnet hvor individualpreventive hensyn taler for slik behandling, og ikke sterke allmennpreventive hensyn taler mot.

b) Ikke alternativ til ubetinget fengsel

Ligger saken etter rettspraksis an til ubetinget fengsel, vil det svært sjelden være grunnlag for konfliktrådsbehandling etter straffeprosessloven § 71a. I utgangspunktet vil heller ikke saker som må antas å føre til samfunnsstraff, være egnet for overføring til konfliktrådet. Høyesterett har fremholdt at samfunnsstraff er en streng reaksjon.​7 Slike saker bør derfor normalt fremmes for retten.

c) Må være en skadelidt

Det følger både av konfliktrådsloven § 1 og (forutsetningsvis) av straffeprosessloven § 71a at det må finnes en fornærmet eller skadelidt for at saken skal kunne sendes til konfliktrådet. (Konfliktrådsloven åpner for eksempel ikke for at «ideelle samfunnsinteresser» kan representeres ved interesseorganisasjoner eller myndighetsrepresentanter.) Finnes ingen direkte fornærmet kan ikke saken overføres til konfliktråd, jf. straffeprosessloven § 71a. Narkotikalovbrudd kan derfor for eksempel ikke overføres. Det samme gjelder vegtrafikkovertredelser som ikke har rammet noen enkeltperson.

Det kreves ikke at fornærmede er myndig for at saken skal kunne behandles i konfliktrådet, men fornærmede må være gammel nok til å forstå hva saken gjelder.​8

Er fornærmede et lite barn, har det oppstått spørsmål om vergen kan møte på vegne av barnet. Det passer dårlig med lovens system å gjennomføre et meglingsmøte uten at den egentlige

Side 3

fornærmede er til stede. I hvilken grad den fornærmedes verge kan få sitt klagemål behandlet i konfliktrådet som sivil sak, avgjøres av konfliktrådet.

I tillegg til privatpersoner kan foretak opptre som part i konfliktrådet.​9

Til tross for at konfliktrådsloven bare omhandler foretak som skadelidte, må det antas at også et foretak i prinsippet kan få straffesak mot seg behandlet i konfliktrådet.

Det er bare en person «i foretakets tjeneste» som kan møte på dets vegne. Ansatte i et vaktselskap som utfører oppdrag for den skadelidte, kan altså ikke møte på vegne av foretaket.

d) Sakstyper

Overføring til konfliktråd egner seg, som nevnt ovenfor, der allmennpreventive hensyn ikke taler for en strengere reaksjon, og hvor individualpreventive hensyn taler for en reaksjon som konfliktråd. Konfliktråd egner seg derfor særlig godt i følgende sakstyper:

–          Vinningsforbrytelser som naskeri og tyveri.

–          Skadeverk.

–          Enkelte legemsfornærmelser, særlig de som springer ut av en forutgående konflikt.

Overføring til konfliktråd kan også vurderes selv om lovbryteren har begått flere lovbrudd, for eksempel flere naskerier fra butikk.

Også andre sakstyper kan egne seg for overføring til konfliktråd. Det gjelder for eksempel mindre alvorlige trusler, brudd på reglene om privatlivets fred, herunder ulovlig offentliggjøring av personbilder,​10 overtredelse av straffeloven § 349 a (nekting av varer eller tjenester, eller adgang til offentlig forestilling m.v. pga. religion, livssyn, etnisk opprinnelse, seksuell orientering m.m.) og krenkelser av en opphavsmanns rettigheter eller andre rettigheter som er vernet etter åndsverkloven.

e) Lovbryteren

Konfliktrådsloven krever ikke at lovbryteren skal være tidligere ustraffet, men ordningen vil være mest aktuell i slike tilfeller. Overføring til konfliktråd kan likevel være en adekvat reaksjon til tross for tidligere straffbare forhold, særlig dersom den forrige reaksjonen ligger noe tilbake i tid og livssituasjonen nå er endret (eller er i ferd med å bli det).

I utgangspunktet taler det mot å avgjøre en straffesak ved overføring til konfliktrådet at lovbryteren tidligere har fått straffesak avgjort på denne måten eller at konfliktsrådsbehandling tidligere er satt som vilkår for betinget dom.​11

Konfliktråd kan likevel være aktuelt hvis dette etter politiets oppfatning fremstår som en god løsning for fornærmede. I vurderingen bør også inngå lovbryterens alder ved forrige konfliktrådsbehandling og hvor lang tid som er gått siden forrige megling.

Tidligere sivile konfliktrådssaker vil normalt ikke tale mot å overføre en straffesak til konfliktråd dersom lovbryteren har vist vilje til oppgjør i konfliktrådet eller har oppfylt inngåtte avtaler.

Side 4

I straffeloven 2005, som ennå ikke er trådt i kraft, fastsettes at fengselsstraff overfor lovbrytere under 18 år på gjerningstiden bare skal brukes når det er «særlig påkrevd».​12 Dette prinsippet må anses å gjelde også etter straffeloven 1902.​13 Likevel bør saker om handlinger som ville ført til fengselsstraff (eller samfunnsstraff) for voksne lovbrytere, normalt ikke avgjøres ved overføring til konfliktråd. For eksempel bør legemsbeskadigelser eller vold mot offentlig tjenestemann iretteføres med krav om betinget dom eller samfunnsstraff (hvis ikke forholdet er så alvorlig at fengselsstraff bør anvendes til tross for at lovbryteren er under 18 år).

I det tidligere rundskriv om konfliktråd (nr. 2/1993) (RA-1993-2) het det at behandling i konfliktråd «antas likevel å være best egnet for lovbrytere under 25 år». Dette har i enkelte tilfeller vært misforstått slik at det skulle mye til for at eldre lovbrytere skulle få sine saker overført til konfliktråd etter straffeprosessloven § 71a, og riksadvokaten viderefører ikke denne retningslinjen. Egner saken seg for overføring, er det i dag vanskelig å tenke seg at lovbryterens alder skal tale avgjørende mot konfliktrådsbehandling.

Hva koster det å føre en sak for forliksrådet?

Den som ønsker å ta inn en sak til forliksrådet for behandling må betale et rettsgebyr. Per 2019 utgjør gebyret kr 1 322,50.
I tillegg risikerer du å må betale motpartens saksomkostninger hvis du taper saken. Hvilke sakskostnader det kan kreves dekning av er fastsatt i tvisteloven § 6-13:


§ 6-13. Sakskostnader

(1) Erstatning for sakskostnader i forliksrådet gis bare for følgende poster:
a)gebyr
 for behandlingen i forliksrådet, samt gebyret for utleggsbegjæringen når en sak behandles i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7,
b)reiseutgifter for parter med personlig møteplikt,

c)et beløp inntil halvt rettsgebyr for utgifter til møte for parter uten personlig møteplikt,
d)et beløp inntil fire ganger rettsgebyret for rettshjelp ved forliksklage eller tilsvar og saksforberedelse ellers, men inntil rettsgebyret dersom klageren i tillegg krever erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving etter annet ledd, og
e)et tillegg til beløpene i bokstav c og d for den generelle satsen for merverdiavgift når ikke sakens rettsforhold hovedsakelig skriver seg fra virksomhet hos parten som er merverdiavgiftspliktig.


(2) Krav om erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving (inkasso)
 regnes ikke som sakskostnader etter denne paragrafen.


(3) Krav om erstatning fra staten etter § 20-12 for feil ved behandlingen i forliksrådet settes fram for tingretten.


(4) Kongen kan gi forskrift om normalsatser for rettshjelp etter første ledd bokstav d

Er du usikker på om du har en sak eller ikke? Ta gjerne kontakt med oss via vårt kontaktskjema for en gratis vurdering av din sak eller ring oss på 751 75 800.

Hva er et prosesskriv?

Prosesskriv er betegnelsen på de skriftlig innlegg som partene sender inn til retten. Partenes kontakt med domstolene skjer gjennom prosesskriv. Skal det fremlegges nye bevis, anførsler eller annen informasjon vedrørende saken må dette gjøres i prosesskrivs form.

Reglene om prosesskriv er inntatt i tvisteloven kapittel 12:

§ 12-1.Generelt om prosesskriv

(1) Partenes innlegg til retten om saken utenom rettsmøter skal skje i prosesskriv. Reglene i dette kapittel gjelder tilsvarende for partshjelpere og ved innlegg etter § 15-8 og § 30-13.
(2) Parter uten prosessfullmektig kan muntlig inngi stevning, tilsvar, anke, begjæring om oppfriskningog begjæring om gjenåpning​9 ved personlig oppmøte i retten. For andre prosessfullmektiger​10 enn advokater kan retten tillate slike muntlige prosesshandlinger. Retten setter prosesshandlingen opp som prosesskriv. Hvis frammøte for retten ikke lar seg gjøre eller er urimelig byrdefullt eller kostnadskrevende, kan retten tillate at den muntlige henvendelsen skjer som fjernavhør.§ 21-10 annet ledd gjelder tilsvarende.
(3) Dersom en ansatt ved domstolen som ikke er dommer, yter bistand som nevnt i annet ledd, bør prosesskrivet forevises en dommer før det undertegnes.
(4) En dommer som har gitt bistand etter annet ledd, kan ikke delta i den videre behandling av saken


§ 12-2.
Utforming av prosesskriv

(1) Prosesskriv skal nevne
-domstolen,
-sakens nummer,
-partene,
-prosessfullmektigene og
-bilag som følger med, og om de kreves unntatt fra innsynsrett etter § 14-4.
(2) Prosesskriv skal være undertegnet.

(3) Prosesskriv skal tjene til å klarlegge tvistespørsmålene og redegjøre for partenes syn på behandlingen av saken.
(4) Prosesskriv skal utformes og ekspederes slik at hensynet til orden i kontakten mellom retten og partene ivaretas


§ 12-3.Innsending av prosesskriv

(1) Prosesskriv med bilag sendes til retten.
(2) Mellom parter som er representert ved advokat,
​1 skal prosesskriv med bilag sendes direkte til motparten samtidig som det sendes til retten.
(3) Blir prosesskriv med bilag sendt som papirdokument, skal det sendes så mange eksemplarer at retten kan beholde ett


§ 12-4.Forkynnelse av prosesskriv

Retten sørger for at prosesskriv som innleder en sak,​1 bringer nye krav inn i saken eller angriper en rettslig avgjørelse,​2 forkynnes​3 for motparten

Hva skjer hvis jeg velger å ikke vedta et forelegg?

Forelegg er et tilbud fra påtalemyndigheten til å gjøre opp overtredelser av mindre alvorlige straffebud utenfor rettssystemet.
Reglene om forelegg er inntatt i straffeprosessloven kapittel 20. Forutsetningen er inntatt i straffeprosessloven § 255:

§ 255.Finner påtalemyndigheten at en sak bør avgjøres med bot,inndragning eller rettighetstap, kan den utferdige forelegg i stedet for å reise tiltale. Reaksjoner som nevnt i § 2 nr. 3 kan også avgjøres ved forelegg og kan også ilegges sammen med reaksjoner som nevnt i første punktum.

Rettighetstap som avgjøres ved forelegg, kan bare gjelde for inntil 3 år og kan ikke gjelde tap av stilling, retten til å inneha stilling eller tap av retten til å utøve næringsvirksomhet, med unntak for binæring

Å gjøre opp saken ved forelegg er som nevnt et tilbud fra påtalemyndigheten og du står fritt til å velge om du vil vedta forelegget eller ikke. Påtalemyndigheten har ikke myndighet til å gi forelegg med bindende virkning.

Velger du å ikke vedta forelegget sendes saken normalt til retten for pådømmmelse. Forelegget brukes videre som tiltalebeslutning.

Du har normalt ikke krav på forsvarer når en sak fremmes på grunnlag av et ikke vedtatt forelegg. Ønsker du å bistås av forsvarer må du betale for dette selv.

Retten vil foreta en bevisvurdering og hvis det finner at påtalemyndighet har bevist utover en hver rimelig tvil at tiltalte er skyldig kan forelegget opprettholdes eller det kan gis en annen straffereaksjon.

Er møtene i forliksrådet offentlige?

Hovedregelen i norsk rett er at rettsmøter er offentlige, hvis ikke annet er bestemt i lov eller av retten i medhold av lov.

Om offentlighet i forliksrådet står følgende i tvisteloven § 6-9:

6-9.Offentlighet, innsynsrett og rettsbok

(1) Forliksrådets møter er offentlige i den utstrekning det er bestemt i domstolloven​1 kapittel 7. Hvis partene har erklært at de ikke ønsker dom i forliksrådet, kan meklingen gjennomføres for lukkede dører​ hvis begge parter ber om det.

(2) Partene og allmennheten har rett til innsyn i forliksrådets saksdokumenter i den utstrekning det følger av kapittel 14.

(3) Rettsboken fra forliksrådets møte skal inneholde det som er bestemt i § 13-6.

Hovedregelen om offentlighet gjelder også for møter i forliksrådet. Om adgangen til å la møtet gå for lukkede dører vises det i forarbeidene til bestemmelsen hensynet til en vellykket gjennomføring av meklingen.

Som det fremgår av bestemmelsen forutsetter imidlertid dette at begge parter ber om dette, samt at det ikke er ønskelig med dom i saken. 

Kan jeg ha med meg en støtteperson i forliksrådet?

Du har rett til å la deg bistå av en prosessfullmektig eller en medhjelper i forliksrådsmøte:

§ 6-7.Prosessfullmektiger og medhjelpere

(1) Som prosessfullmektig for forliksrådet kan partene bruke
a) advokat og autorisert advokatfullmektig,
b) rettshjelper etter domstolloven​3 § 218 annet ledd nr. 1 til 3,
c)inkassobevillingshaver​ med inkassooppdrag for saken,
d)ektefelle eller samboer, slektning i rett opp- eller nedstigende linje eller søsken,
e)ansatt eller annen person med tilknytning til næringsvirksomhet saken gjelder, eller
f)en skikket myndig person etter tillatelse fra forliksrådet i den enkelte sak.


(2) Som prosessfullmektig under møte kan partene dessuten bruke
a)myndig person som er ansatt hos og står under faglig ledelse av en prosessfullmektig etter første ledd bokstav a til c, eller
b)medlem av utvalget av faste møtefullmektiger etter sjette ledd.


(3) Som prosessfullmektig for forliksrådet kan ikke brukes en person som
a)utfører arbeid eller verv for forliksrådet, eller
b) driver ervervsmessig eller stadig rettshjelpsvirksomhet uten å være omfattet av første eller annet ledd.


(4) Som rettslig medhjelperunder møte kan partene la seg bistå av en som kan være prosessfullmektig for forliksrådet.

(5) Vil en part møte med advokat som prosessfullmektig, medhjelper eller stedfortreder,7 skal motparten og forliksrådet ha melding om dette senest en uke før møtet. I så fall kan motparten møte med advokat uten særskilt varsel.


(6) Ved hvert forliksråd skal det være et utvalg av faste møtefullmektiger. Medlemmene av utvalget oppnevnes av kommunen for inntil fire år av gangen. Kongen gir forskrift om antall møtefullmektiger, deres kvalifikasjoner og godtgjøring mv

Etter bestemmelsen er er kretsen av personer som kan bistå i forlikrådsmøte nokså vid.

Ta gjerne kontakt om du ønsker bistand fra en av våre advokater i forliksrådet. Vi er tilgjengelig på telefon 751 75 800.,

Aktørportalen

Aktørportalen er et nettsted med sikker innlogging drevet av domstoladministrasjonen hvor kontakten mellom domstolene og advokatene foregår. Da primært stevning, tilsvar, brev, prosesskriv og dommer/kjennelser. DA skriver selv om Aktørportalen:

I domstolenes aktørportal (Aktørportalen) kan domstoler og advokater i sivile skjønns- og tvistesaker utveksle saksinformasjon og dokumenter. Salærbehandling for både tviste- og straffesaker inngår også. Løsningen er utviklet i samarbeid med Advokatforeningen.

Du kan se en oversikt HER over hvilke domstoler som er med på ordningen.

 

Ring oss