Prosess – Side 5 – Advokatfirmaet Wulff

Hvordan foregår et saksforberedende møte?

29. juli 2014 av Advokaten

forberedende saksmøte — Saksforberedende møte

Lurer du på hvordan et saksforberedende møte foregår når tingretten innkaller til saksforberedende møte i en barnefordelingssak etter barneloven § 61? Dette lurer de fleste på. Også advokatene ettersom tingrettene og dommerne innad i tingrettene synes å håndtere dette forskjellig. De mer erfarne dommerne benytter vanligvis møterom hvor partene, advokatene, dommer og sakkyndig sitter rundt møtebordet. Det er ikke vanlig å holde innledningsforedrag eller kryssforhøre partene. Desverre er det ofte at både dommere og dommerfullmektiger uten særlig erfaring med mekling, som er hovedtemaet i slike saker, velger å føre dette som minirettssaker hvor det bes om innledningsforedrag og man tillater lengre utspørring av partene. At dette er en mindre heldig fremgangsmåte er tydelig etter denne prosessen og dommeren ber partene diskutere en løsning. Da har dommeren misforstått. Gjennom først å skjerpe konflikten for så å overlate partene til seg selv og med formaning om å bli enig vises manglende forståelse for hva som fungerer i slike saker.

Innledningsforedrag er vanskelig å holde uten å skjerpe konflikten. Påpeke motpartens svakheter er ikke taktisk når en senere skal be motparten komme en i møte i et forliksforslag. Utspørring av partene, spesielt motparten, har samme utfordring. Skal man la være å spørre motparten om de store poengene i saken hvor uenigheten er størst? Ja, hvis det ikke er begjært midlertidig avgjørelse og enighet alene beror på partenes velvilje, så er det riktig.

Problemet er når en klient spør; hva kan jeg forvente meg? Da må vi som advokater som regel gi 4-5 forskjellige mulige måter dette kanskje kan komme til å gjennomføres på. vi kan ikke være sikre. Det er retningslinjer i Q15-2004, men mange tingretter kjenner ikke til denne veiledningen og bryr seg lite om den. Kultur og ukultur får vokse i den enkelte domstol og skaper store forskjeller på hvilken meklingsmulighet du faktisk kan forvente deg å få avhengig av hvor du bor i Norge. Det er store behov for klare føringer fra lovgiver på gjennomføringsmåtene. Det er ikke slik at en måte passer alle saker, men det bør enten avklares i forberedelsesmøte på telefon mellom domstol og advokater eller på annen måte gjøre det forutsigbart hvilken situasjon en møter i domstolen når det innkalles til saksforberedende møter.

Forskrift om hunder | Hundeforskriften

25. juli 2014 av Advokaten

Vi har både lov om hunder og forskrift om hunder. I forskrift om hunder fra 2004 kan du i § 1 lese om hvilke hunder som er forbudt i Norge:

§ 1.Forbud mot farlige hunder

Det er forbudt å holde, avle eller innføre farlige hunder, eller å innføre sæd eller embryo fra farlige hunder.

Hunder av følgende typer, og blandinger der en eller flere av disse er med, anses som farlige hunder, uansett blandingsforhold:

a) Pitbullterrier,
b) amerikansk staffordshire terrier,
c) fila brasileiro,
d) toso inu,
e) dogo argentino.

Som farlige hunder anses også hunder og hundetyper som er en blanding av hund og ulv, uansett blandingsforhold. For hunderaser med opprinnelig blanding av ulv som er registrert i Norge av Norsk Kennel Klub 1. januar 2003, gjelder første punktum bare for tsjekkoslovakisk ulvehund. Hvis ulv er iblandet rasen etter den internasjonale raseetableringen, gjelder første punktum for hunder som kan være etterkommere etter denne ulven.

Gebyrer for domstolbehandling

20. juli 2014 av Advokaten

Advokat domstol rettsgebyr — Domstol | Rettsgebyr

Domstolene tar betalt for å behandle de fleste sakene. Gebyrene er relativt lave ut fra hva det koster å drifte domstolene og i noen tilfeller så er sakstypen gebyrfri. Til eksempel er saker etter barneloven gebyrfrie.

Gebyrene oppgis som regel i antall rettsgebyr. Et rettsgebyr er i dag på kr. 860. En dag i retten koster i utgangspunktet fem rettsgebyr og den som tar saken inn for retten (sender inn stevning) må belage seg på å betale 5 x kr. 860 = kr. 4.300.

På domstol.no finner du en oversikt over Rettsgebyrene

Bostedsforbehold

19. desember 202318. juli 2014 av Advokaten

Når man står overfor en juridisk konflikt som krever rettshjelp, åpner muligheten for fri sakførsel en dør til rettssystemet. Likevel, før du begynner å forberede din søknad om fri sakførsel, er det en viktig faktor du må ta hensyn til – bostedsforbeholdet. Dette er en ofte oversett, men likevel vesentlig del av prosessen som kan ha stor innvirkning på dine rettigheter og økonomi.

Bostedsforbeholdets Essens

Bostedsforbeholdet er kort og godt en regel som bestemmer om din rett til fri sakførsel også inkluderer dekke av reiseutgifter for advokaten din, spesielt hvis advokaten har sitt kontor i et annet distrikt enn der saken hører hjemme. Du har rett til å velge en advokat hvor som helst i Norge, men som hovedregel dekker fri sakførsel ikke kostnadene for reise og opphold for din advokat i slike tilfeller.

Praksisvariasjoner i Norge

Det er viktig å merke seg at praksisen rundt bostedsforbehold kan variere fra sted til sted i Norge. Noen distrikter, som for eksempel Helgeland, har valgt å oppheve bostedsforbeholdet mellom de fire byene hvor advokater er tilgjengelige – Mosjøen, Sandnessjøen, Brønnøysund og Mo i Rana. Dette er et positivt unntak som gir mer fleksibilitet for klienter i disse områdene.

Søknad om Opphevelse

Dersom du likevel ønsker å bruke en advokat utenfor ditt distrikt, er det mulig å søke om opphevelse av bostedsforbeholdet. Normalt er det advokaten din som må sende inn en slik søknad. Det er imidlertid viktig å ha en god grunn for å søke om opphevelse, og det er domstolen som vil vurdere om grunnen er akseptabel. To av de vanligste argumentene som ofte aksepteres, er:

Tidligere samarbeid: Dersom du har samarbeidet med samme advokat i en lignende sak tidligere, er dette ofte en overbevisende grunn for opphevelse av bostedsforbeholdet.
Samme distrikt: Hvis du bor i samme distrikt som advokaten, kan dette også være en akseptabel grunn, siden det ofte er mer praktisk og kostnadseffektivt å ha møter med advokaten på dennes kontor.

Forskriftens Klare Retningslinjer

For å avklare reglene ytterligere, er det viktig å nevne at forskriften om salær fra det offentlige til advokater, § 9, klart fastslår at det offentlige ikke godtgjør merutgifter som følge av valg av advokat utenfor rettskretsen. Dette inkluderer reise- og oppholdsutgifter.

Mer om bostedsforbehold kan du lese her:

Salærforskriften (se § 8 og § 9)

Om saksbehandlingsregler i barnefordelingssaker for domstolene og høring av barn

2. juli 2014 av Advokaten

Veileder Q-15/2004 hvor temaet er «saksbehandlingsregler i barnefordelingssaker for domstolene og høring av barn» er fortsatt den sist publiserte veilederen om gjennomføring av barnefordelingssaker for domstolene. I møte med flere tingretter kan det virke som at domstolene ikke har satt seg inn i veilederen utgitt av Barne- og familiedepartementet.

Av viktige føringer du finner i denne veilederen er:

Også når det gjelder domstolens egne ressurser vil det kunne være
nødvendig med en viss tilrettelegging. Den enkelte dommer bør ha
engasjement og interesse for sakstypen og behandle et tilstrekkelig
antall saker til å opparbeide seg erfaring og holde sine kunnskaper ved
like. I Ot. prp. side 76 andre spalte gis det enkelte antydninger om spesialisering,
og kanalisering av barnefordelingssaker til spesielt interesserte
dommere, noe som antas ikke å komme i strid med det såkalte
tilfeldighetsprinsippet. Avhengig av domstolens størrelse og sammensetningen
av dommerstaben, anbefales det at det etableres ordninger
for tildeling av saker og beredskap for innkomne saker av denne typen.

Om saken skal stanses formelt etter avtale eller bare stilles i bero, vil
bl.a. avhenge av prøveperiodens varighet. Varer prøveperioden mer
enn 6 måneder, vil avtalt stansing etter tvistemålsloven § 105 i utgangspunktet
kunne være aktuelt. Etter tvistemålsloven § 109 første ledd første
punktum, kan det ikke finne sted prosesshandlinger mens saken er
stanset, med unntak for prosesshandlinger som utspringer av selve
stansingen. Det er viktig at partene orienteres om dette, og at prøveperiodens
varighet styres av hva som er best for barnet og ikke tingrettenes
saksavviklingsstatistikk.

I møtene bør advokatinnlegget være kort og ikke prosederende. Advokaten må i det saksforberedende
møte være i stand til å fange opp de signaler som gis og
fortløpende vurdere forslag til tiltak. Dette avviker fra advokatens noe
mer stringente rolle i ordinære saksforberedende møter. Advokaten
bør vise distanse, men samtidig ivareta forholdet til sin klient slik at klientens
rasjonelle side representeres. Det er viktig at advokaten er åpen
for å erkjenne annet perspektiv på konflikten enn klientens og formidle
dette til egen klient. For at meklingen skal bli vellykket, må advokaten
bidra aktivt med forslag til løsning og rådgi retten ved valg av tiltak.
Advokaten må likevel ikke frata seg muligheten til å opprettholde sin
klients opprinnelige standpunkt og senere prosedere på dette.

§ 5-2 – varsel

28. juni 2014 av Advokaten

Hva er et § 5-2 varsel?

I tvisteloven § 5-2 heter det:

§ 5-2.Varsel om krav og grunnlag for kravet

(1) Før sak reises, skal parten skriftlig varsle den det er aktuelt å reise sak mot. Varslet skal opplyse om det krav som kan bli fremmet, og grunnlaget for det. Varslet skal oppfordre den annen part til å ta stilling til kravet og grunnlaget.
(2) Den som mottar varslet, skal innen rimelig tid ta stilling til kravet og grunnlaget. Bestrides kravet helt eller delvis, skal grunnlaget for dette angis. Mener parten på sin side å ha krav mot den som har gitt varslet, skal parten samtidig skriftlig varsle om sitt krav og grunnlaget for det og oppfordre den annen part til å ta stilling til dette.
(3) Skriftlig varsel etter første og annet ledd skal være på papir til private parter hvis ikke annet er avtalt eller partene har en løpende forretningsforbindelse hvor skriftlig kommunikasjon vanligvis skjer elektronisk.

I saker etter barneloven om fast bosted, samvær og foreldreansvar er det et unntak fra denne regelen. Mange advokater som har lite erfaring med barnerettsprosess varsler om stevning med henvisning til § 5-2. Dette er aldri riktig henvisning. I saker etter barneloven er det krav om meklingsattest for å kunne ta en sak til retten. Dette følger av barneloven § 56, 2. ledd at «Eit vilkår for å reise sak etter første stykket er at foreldra kan leggje fram gyldig meklingsattest.»

I forarbeidene til tvisteloven (ot.prp. nr 51) heter det:

Når en sak er meklet i forliksrådet eller har vært behandlet i en tvisteløsningsnemnd, vil det vesentligste av pliktene om varsel og opplysning om krav, grunnlag og viktige bevis normalt være oppfylt gjennom saksbehandlingen for det aktuelle organ. Departementet finner ikke grunn til å lovfeste dette slik Regjeringsadvokaten foreslår.

Videre heter det:

På enkelte rettsfelt er det gitt særlige regler som dels skal legge grunnlaget for en nærmere klarlegging av tvisten, dels for en mulig minnelig løsning. Her vil spesielle lovregler gå foran de generelle reglene i tvisteloven. Et eksempel er reglene i arbeidsmiljøloven § 61 om behandlingsreglene forut for søksmål i tvist om usaklig oppsigelse mv. i arbeidsforhold. Barneloven kapittel 7, som gir regler om mekling som vilkår for saksanlegg, er et annet eksempel.

Hvilken tingrett hører saken min under?

27. juni 2014 av Advokaten

Hovedregelen er at en sak går der saksøkte bor. Det er flere unntak til denne regelen både i tvisteloven men også i særlovgivningen.

I tvisteloven finner du reglene i § 4-3 til § 4-8:

II Stedlig domsmyndighet (verneting)
§ 4-3.Internasjonalt verneting

(1) Tvister i internasjonale forhold kan bare anlegges for norske domstoler når saksforholdet har tilstrekkelig tilknytning til Norge.
(2) Dersom verneting ikke kan påvises etter §§ 4-4 og 4-5, men saken likevel er undergitt norsk domsmyndighet, kan søksmål anlegges ved Oslo tingrett. Hvis saksøkte har en formuesgjenstand i riket som kan tjene til dekning av saksøkerens krav, kan søksmål i stedet anlegges der formuesgjenstanden befinner seg.

§ 4-4. Alminnelig verneting

(1) Søksmål kan reises ved saksøktes alminnelige verneting.
(2) Fysiske personer har alminnelig verneting der de har bopel. Den som har bopel i flere rettskretser, har alminnelig verneting i alle rettskretsene.
(3) Virksomheter registrert i Foretaksregisteret har alminnelig verneting på det sted virksomhetens hovedkontor ifølge registreringen ligger. Utenlandske næringsvirksomheter med filial, agentur eller lignende forretningssted i Norge har alminnelig verneting på dette forretningsstedet dersom søksmålet gjelder virksomheten der.
(4) Staten har alminnelig verneting i Oslo. Fylkeskommuner, kommuner og samkommuner har alminnelig verneting der hovedadministrasjonen ligger. Selvstendige offentlige foretak har alminnelig verneting der styret har sitt sete.
(5) Virksomheter eller sammenslutninger uten alminnelig verneting etter tredje og fjerde ledd har alminnelig verneting samme sted som den person stevningen skal forkynnes for.
0 Endret ved lov 25 mai 2012 nr. 28 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 25 mai 2012 nr. 449).

§ 4-5.Verneting som kan velges av saksøkeren

(1) Fast eiendom: Søksmål som gjelder fast eiendom, kan anlegges i den rettskrets hvor eiendommen ligger. Ligger eiendommen i flere rettskretser, kan søksmål anlegges i en av disse. Det samme gjelder hvis søksmålet gjelder flere tilstøtende faste eiendommer som ligger i ulike rettskretser.
(2) Kontraktsforhold: Søksmål om kontraktsforhold kan anlegges på det sted hvor den forpliktelsen som ligger til grunn for søksmålet, er oppfylt eller skal oppfylles. Dette gjelder ikke for pengekrav hvis saksøkte har alminnelig verneting i Norge etter § 4-4.
(3) Erstatning utenfor kontraktsforhold: Søksmål om erstatning og oppreisning utenfor kontraktsforhold, og søksmål mot forsikringsgiver om dekning for slik skade, kan anlegges på det sted skaden oppstod, eller der virkningen inntraff eller vil kunne inntre. Har virkningen inntruffet på flere steder, kan søksmålet anlegges der hovedtyngden av virkningen har inntruffet.
(4) Arbeidsforhold: Søksmål fra arbeidstaker mot arbeidsgiver om krav som reiser seg av individuelle arbeidsforhold, kan anlegges på arbeidsstedet eller det sted arbeidstakeren vanligvis utfører sitt arbeid. Er det ikke noe slikt sted, kan søksmål anlegges på det forretningssted arbeidstakeren ble ansatt fra.
(5) Sjøfartsforhold: Søksmål som springer ut av sjøfartsforhold, kan anlegges i den rettskrets hvor skipet har hjemsted. Er det tatt arrest i skipet, kan søksmål om det pengekrav arresten sikrer, anlegges der arrest er tatt. Tilsvarende gjelder der skipet er frigitt eller arrest avverget ved sikkerhetsstillelse. Søksmål mot skipsføreren etter sjøloven § 73 og søksmål mot skipsfører eller mannskap om forpliktelser som er pådradd i tjenesten, kan reises i den rettskrets hvor skipet ligger i havn når stevningen forkynnes.
(6) Arveforhold: Søksmål mot arvinger kan anlegges der avdøde sist hadde alminnelig verneting. Dette gjelder ikke hvis boet er under offentlig skifte, hvis skiftet er avsluttet, eller det har gått mer enn 6 måneder fra dødsfallet.
(7) Forbrukerforhold: En forbruker som har inngått avtale med en næringsdrivende om varer eller tjenester til personlig bruk, kan anlegge sak mot den næringsdrivende ved sitt alminnelige verneting. Dette gjelder ikke hvis forbrukeren personlig har møtt opp og inngått avtalen på den næringsdrivendes faste forretningssted.
(8) Saker mot staten og fylkeskommuner: Søksmål mot staten kan anlegges ved saksøkerens alminnelige verneting. Søksmål mot fylkeskommuner kan anlegges ved den domstol i fylket der saksøkeren har sitt alminnelige verneting.
(9) Saker mot forsikringsselskaper: Søksmål mot forsikringsselskaper om forsikringsutbetaling kan anlegges ved saksøkerens alminnelige verneting.

§ 4-6.Avtalt verneting

(1) Søksmål kan anlegges ved den domstol som partene har avtalt. En slik avtale kan enten avskjære eller komme i tillegg til de verneting som følger av §§ 4-3 til 4-5.
(2) En avtale som utvider eller begrenser norske domstolers internasjonale kompetanse, må være skriftlig.
(3) En avtale mellom en forbruker og en næringsdrivende som begrenser søksmålsadgangen utover det som følger av §§ 4-4 og 4-5, må inngås skriftlig. En avtale inngått før tvisten oppstod, er ikke bindende for forbrukeren.

§ 4-7. Behandling av vernetingsspørsmålet. Overføring

(1) Er søksmål reist ved en domstol som ikke har stedlig domsmyndighet, skal domstolen henvise saken til en stedlig kompetent domstol. Er det flere stedlig kompetente domstoler, kan saksøkeren velge hvilken domstol saken skal henvises til.
(2) For overføring av sak til annen domstol gjelder domstolloven § 38.
(3) Hvis ingen norske domstoler har stedlig domsmyndighet, skal saken avvises.

§ 4-8.Luganokonvensjonen 2007

Konvensjonen om domsmyndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker med protokoller og vedlegg, vedtatt i Lugano 30. oktober 2007 (Luganokonvensjonen 2007), gjelder som lov. Vedleggene gjelder slik de til enhver tid er bindende for Norge.