ekteskapsloven – Side 3 – Advokatfirmaet Wulff

Krav om dokumentasjon for lovlig opphold ved ekteskapsinngåelse i Norge

5. september 2023 av Advokaten

I dagens blogginnlegg skal vi se nærmere på kravene i ekteskapsloven § 7 bokstav k, som gjelder for utenlandske statsborgere som ønsker å inngå ekteskap i Norge. I motsetning til kravene i § 7 bokstav h, som kun gjelder for utenlandske statsborgere som ikke er fast bosatt i Norge, er kravet om dokumentasjon av lovlig opphold relevant for alle utenlandske statsborgere som ønsker å binde seg i ekteskapets hellige bånd på norsk jord.

Det er viktig å være klar over at en gyldig ekteskapelig inngåelse krever at den utenlandske statsborgeren kan fremvise dokumentasjon som bekrefter vedkommendes lovlig opphold i riket. Denne bestemmelsen sikrer at ekteskapet blir anerkjent i tråd med norsk lov og internasjonale standarder.

For å få innsikt i hvilke dokumenter som kreves for å bevise lovlig opphold, henviser vi til rundskriv Q-2012-18, som er rettet mot kirkelige vigslere, tingretter, byfogdembeter, fylkesmenn, politimestre og Sysselmannen på Svalbard. Dette rundskrivet gir detaljert informasjon om de nødvendige dokumentene som må fremlegges. Det er viktig å merke seg at dette rundskrivet også gjelder for prøvingen utført av folkeregistermyndigheten.

Avgjørelsen om en utenlandsk statsborger har lovlig opphold i Norge blir basert på utlendingsloven (lov 15. mai 2008 nr. 35) og utlendingsforskriften (forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286). Disse lovene regulerer adgangen til Norge for utenlandske borgere og deres opphold her. Det er viktig å merke seg at enhver utlending som har en gyldig tillatelse til å oppholde seg i Norge, anses å ha lovlig opphold. Noen utlendinger kan imidlertid ha lovlig opphold uten å ha formell dokumentasjon, som nordiske borgere og de som oppholder seg i Norge uten visum i opptil tre måneder.

I tilfeller der folkeregistermyndigheten er usikker på om den utenlandske statsborgeren faktisk har lovlig opphold i Norge, bør vedkommende bli henvist til å skaffe ytterligere dokumentasjon fra politiet eller Utlendingsdirektoratet. Dette kan spesielt være aktuelt i situasjoner hvor det kan oppstå tvil om en person som har lovlig opphold på prøvingstidspunktet, vil fortsette å ha dette ved vigselstidspunktet.

Det er viktig å merke seg at det i visse situasjoner kan oppstå tvil om varigheten av lovlig opphold. For eksempel gjelder dette for asylsøkere med pågående søknadsprosesser hos utlendingsmyndighetene eller personer med tidsbegrensede oppholdstillatelser. I slike tilfeller kan det bli nødvendig å skaffe ytterligere bekreftelse fra Utlendingsdirektoratet om vedkommendes lovlig opphold.

Ekteskapsloven gir i utgangspunktet ikke hjemmel for å kreve fysisk tilstedeværelse under prøving av ekteskapsvilkårene. Dermed kan utenlandske statsborgere ha prøvingen utført før de ankommer Norge, noe som kan være praktisk for mange. Likevel kan det være situasjoner der fysisk tilstedeværelse er nødvendig for å vurdere om utlendingen har lovlig opphold for å inngå ekteskap i Norge.

I tilfeller hvor en visumpliktig utlending har fått et visum med spesifikke inn- og utreisemuligheter innenfor en tidsramme på 6 måneder, er det viktig å være oppmerksom på ankomstdatoen til Norge eller annet Schengen-land, da dette vil være avgjørende for vedkommendes lovlig opphold.

Ekteskapsloven § 11 – «Fremgangsmåten ved vigsel»

2. september 2023 av Advokaten

ektefellers underholdsplikt, ekteskapsloven § 38, gjensidig økonomisk ansvar, husholdningsutgifter, felles økonomi i ekteskap, oppfostring av barn, ektefellers juridiske ansvar, økonomisk bidrag i ekteskapet, økonomisk samarbeid mellom ektefeller, familieøkonomi, forsørgelsesplikt, ektefellers plikter i ekteskapet, rettigheter og plikter i ekteskap, økonomiske rettigheter i ekteskapet, økonomisk trygghet i ekteskapet, rettslige spørsmål i ekteskap, samarbeid om økonomi, bidrag til felles utgifter, underhold av barn, økonomisk forpliktelse i ekteskap, avtaler om økonomi i ekteskapet, rettferdig fordeling av økonomiske byrder, samlivsbrudd og økonomi, juridisk rådgivning om ekteskapsøkonomi, familiejuss, rettslige spørsmål ved separasjon, økonomiske avtaler ved samlivsbrudd, barnebidrag etter skilsmisse, rettigheter ved ekteskapelig separasjon, skilsmisseavtaler, økonomisk beskyttelse ved samlivsbrudd.

I det vi navigerer gjennom labyrinten av våre daglige liv, er det flere milepæler som markerer vår reise. En slik markant hendelse er inngåelsen av ekteskap, en tradisjon med røtter dypt forankret i vår samfunnsmessige struktur. I Norge reguleres dette av ekteskapsloven, som gir en omfattende veiledning om betingelsene og prosedyrene knyttet til inngåelse av ekteskap. I denne artikkelen vil vi dykke dypt inn i en spesifikk bestemmelse av ekteskapsloven, nemlig § 11, som omhandler «Fremgangsmåten ved vigsel».

Paragraf 11 i ekteskapsloven spesifiserer hvordan et ekteskap formelt skal inngås. Ifølge denne paragrafen må de to som skal gifte seg, det vil si brudefolkene, møte for en vigsler. Begge må være til stede og erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre. Vigsleren skal da, i nærværet av minst to vitner, erklære dem som ektefolk.

Her er det viktig å merke seg en nøkkeldetalj – vigsleren og vitnene skal være fysisk tilstede under seremonien. Dette betyr at ekteskap inngått i Norge via stedfortreder, eller gjennom digitale løsninger som telefon eller Skype, ikke er gyldig ifølge loven. Dette er en streng regel og det finnes ingen unntak.

Vitnenes rolle i denne prosessen er like viktig, da de fungerer som uavhengige bekreftelser på at seremonien har funnet sted i henhold til loven. Ekteskapsloven krever at minst to vitner over 18 år skal være til stede under vigselen. Disse kan, men trenger ikke å være, forloverne til brudefolkene.

Dersom noen av kravene i Ekteskapsloven § 11 ikke overholdes, er vigselen ugyldig ifølge § 16.

Gjennom denne diskusjonen kan vi se at loven legger vekt på personlig deltakelse, ærlighet og klar hensiktserklæring fra brudefolkene, samt bekreftelse fra uavhengige vitner. Dette bidrar til å sikre at ekteskapet er basert på samtykke og fri vilje, verdier som er av grunnleggende betydning for det norske samfunnet.

I en tid hvor digitalisering har gjennomtrengt nesten alle aspekter av livet, kan det virke restriktivt å nekte muligheten for virtuelle bryllup. Men loven forsøker å opprettholde ekteskapets grunnleggende prinsipper, og sikrer at begge parter har en likeverdig mulighet til å uttrykke sin vilje til å binde seg i denne hellige foreningen.

Navigering av Likedelings- og Skjevdelingsmidler i Ekteskap

19. juni 2023 av Advokaten

Innenfor rammen av ekteskapet kommer økonomiske beslutninger ofte med komplekse juridiske implikasjoner. En slik situasjon oppstår når likedelingsmidler blir brukt for å øke verdien på skjevdelingsgjenstander og særeie. I dette blogginnlegget vil vi dykke dypere inn i dette emnet for å gi en forståelse av hvordan dette fungerer i praksis.

Likedeing og Skjevdeling: En Innføring

I henhold til Ekteskapsloven § 58, er likedelingsmidler midlene som vanligvis skal deles likt mellom ektefellene ved skilsmisse. På den annen side refererer Skjevdelingsmidler, som definert i Ekteskapsloven § 59, til eiendeler som en ektefelle kan trekke fra denne delingen på grunn av spesifikke forutsetninger.

Når Likedelingsmidler Brukes til å Øke Verdi på Skjevdelingsgjenstander

Hvis en ektefelle bruker likedelingsmidler til å øke verdien på skjevdelingsgjenstander, blir denne verdiøkningen gjenstand for likedeling. Dette ble understreket i NOU 1987:30 Innstilling til ny ekteskapslov, som ble sitert av Høyesterett i Rt. 2001 s. 1434.

Et illustrerende eksempel kan være hvis en ektefelle tar med seg en bolig inn i ekteskapet, som ikke er belånt ved inngåelsen av ekteskapet. Dette er en skjevdelingsgjenstand. Hvis ektefellen deretter bruker sin lønn, som er likedelingsmidler, til å øke boligens verdi, vil denne verdiøkningen være underlagt likedeling ved skilsmisse.

Likdedelingsmidler og Særeie

Når det gjelder særeie, er det ikke automatisk at verdiøkningen blir likedelingsmidler hvis likedelingsmidler brukes til å øke verdien på særeie. Imidlertid, under Ekteskapsloven § 63, kan det kreves vederlag for midlene som er brukt. Høyesterett har i Rt 2000 s. 988 forstått den tilsvarende bestemmelsen i ektefelleloven § 19 slik at vederlaget som utgangspunkt skal settes til det beløpet som er brukt.

Hvordan Barnas Eiendeler Behandles ved Skilsmisse

12. juni 2023 av Advokaten

Barnas eiendeler, Skilsmisse, Komplisert, Emosjonell prosess, Barnas interesser, Forståelse, Ekteskapsloven, Deling, Forloddskrav, Daglig omsorg, Økonomisk oppgjør, Historisk kontekst, Skifteloven, Åpenbart urimelig, Behandling, Bankkontoer, Penger, Skifteoppgjør, Likedeling, Fornuftig løsning, Opprette konto, Navigere, Prosess, Vanskelig tid, Foreldre, Beslutninger, Barnas velferd, Juridisk veiledning, Familieprosess, Ektefeller, Arv, Gave, Oppgjør, Rettigheter, Skilsmisseavtale, Barnefordeling, Familierett, Barnefordelingsavtale, Skilsmissebarn, Samværsrett, Barnepass, Foreldremyndighet

Skilsmisse kan være en komplisert og emosjonell prosess, og det er mange elementer å ta hensyn til – spesielt når det gjelder barn og deres eiendeler. Forståelse av hvordan barnas eiendeler behandles ved skilsmisse er avgjørende for å sikre at barnas interesser ivaretas.

Regulering av Barnas Eiendeler

Ekteskapsloven § 61 bokstav e) bestemmer at eiendeler som er kjøpt for spesiell bruk for barna, kan holdes utenfor delingen som forloddskrav av den forelderen som har den daglige omsorgen for barna. Dette betyr at det ikke skal foretas et økonomisk oppgjør knyttet til barnas eiendeler.

Historisk Kontekst

Før innføringen av ekteskapsloven i 1991 var det en lignende regel i skifteloven § 48 andre ledd. I denne regelen var det et forbehold om at regelen bare gjaldt så lenge det ikke medførte et «åpenbart urimelig» resultat. Ved utarbeidelsen av ekteskapsloven fant verken utvalget eller departementet grunn til å videreføre forbeholdet om åpenbart urimelig resultat. Regelen må derfor anses å gjelde selv om det fører til et resultat som kan virke urimelig.

Behandling av Barnas Bankkontoer

Hva skjer med penger som er satt på barnas konto? Dette er ikke en del av skifteoppgjøret. Hvis kontoen derimot står i en av ektefellenes navn, skal dette likedeles hvis midlene ikke stammer fra før ekteskapet eller fra arv eller gave fra andre enn ektefellen. En fornuftig løsning kan være å opprette en egen konto for barnet der midlene settes inn, og at dette holdes utenfor det videre oppgjøret.

Konklusjon

Å navigere i prosessen med skilsmisse kan være utfordrende, men å forstå hvordan barnas eiendeler blir behandlet kan bidra til å lette prosessen. Husk at barnas interesser alltid bør være i sentrum for alle beslutninger som tas. Ved å ha denne kunnskapen, kan foreldrene bedre sikre barnas velferd i en slik vanskelig tid.

Avtaler som ikke kan tinglyses i en ektepakt

17. mai 2023 av Advokaten

Når par beslutter å opprette en ektepakt, kan det være aspekter de ønsker å inkludere som ikke kan tinglyses. Selv om slike avtaler ikke er tinglysbare, kan de fortsatt være vesentlige for å regulere forholdet mellom partene. Derfor finnes det et eget område, side fire i ektepakten, dedikert til slike avtaler, noe som kan hjelpe dere med å dekke et større utvalg av økonomiske og juridiske forhold.

Det er viktig å være oppmerksom på at avtaler som er klart ugyldige, ikke vil bli akseptert. Hvis det er usikkerhet rundt gyldigheten av en avtale, er det anbefalt å søke råd og veiledning fra en advokat.

Følgende avtaler kan tas med på side fire, men ikke tinglyses:

Avtaler om lån og gjeld mellom dere.
Avtaler om borett, bruksrett og forkjøpsrett, med mindre rettigheten er knyttet til en gave.
Samtykke til retten til å sitte i uskiftet bo.
Avtale om arvefordeling, men det er viktig å huske at dere må sørge for at testamentets krav er oppfylt.

Ved å inkludere disse ikke-tinglysbare avtalene i ektepakten, oppnår dere en mer helhetlig og omfattende avtale som tar hensyn til deres felles interesser og preferanser. Husk at profesjonell hjelp og veiledning kan være uvurderlig for å sikre at avtalen er gyldig og tilpasset deres spesifikke behov.

Skjevdeling i ektepakt – Når og hvordan kan man fravike retten?

14. mai 2023 av Advokaten

Skjevdeling er en av de økonomiske ordningene som kan påvirke utfallet av et ekteskap når det opphører. Ved å inngå en ektepakt kan dere avtale om retten til skjevdeling og tilpasse den etter deres individuelle behov og ønsker.

Det er mulig å inngå en ektepakt hvor dere avtaler at retten til skjevdeling skal fravikes, helt eller delvis. Dette kan gjelde verdier dere hadde med inn i ekteskapet, samt verdier dere har fått i arv eller gave fra andre enn ektefellen under ekteskapet.

Videre kan dere også avtale ulike betingelser for skjevdelingsformuen:

Tidsbegrensning: Dere kan avtale at skjevdelingsformuen skal deles likt hvis skiftet skjer etter et bestemt tidspunkt. Dette kan gi økonomisk trygghet for begge parter, spesielt i lengre ekteskap.
Ved felles barn: Dere kan avtale at skjevdelingsformuen skal deles likt hvis dere får barn sammen. Dette kan bidra til økonomisk stabilitet for familien og sikre en rettferdig fordeling av verdier.
Ulik rett ved skilsmisse og død: Dere kan avtale at retten til å kreve skjevdeling skal være ulik ved skilsmisse og død. Dette gir muligheten for å skreddersy avtalen etter deres personlige forhold og ønsker.

Det er viktig å merke seg at dere ikke kan avtale i en ektepakt hva som skal skjevdeles når ekteskapet opphører. Hensikten med skjevdeling er å bevare hver parts personlige verdier og beskytte dem mot deling ved ekteskapets opphør.

Konklusjon: En ektepakt gir dere muligheten til å tilpasse skjevdelingsreglene etter deres individuelle behov og ønsker. Ved å avtale ulike betingelser og kombinere alternativer, kan dere skape en avtale som passer deres unike situasjon og bidrar til en rettferdig og trygg økonomisk ordning ved ekteskapets opphør.

Uskiftet bo med særeie – En vei til trygghet og fleksibilitet ved arveoppgjør

11. mai 2023 av Advokaten

samtykke, pasientrettigheter, helsehjelp, autonomi, samtykkekompetanse, informert samtykke, trekke tilbake samtykke, helseinformasjon, helsepersonell, pasientinformasjon, lovgrunnlag, rettigheter, pasientmedvirkning, pasientautonomi, helseopplysninger, samtykkeprosessen, modenhetsvurdering, helsestatus, barns rettigheter, barnevern, foreldreansvar, samtykke på vegne av barn, pasientopplysninger, helserettigheter, rettsgrunnlag, nødvendig informasjon, helsebehandling, samtykkeprinsipp, individuell vurdering, samtykkehåndtering.

Arveoppgjør kan være en krevende og følelsesmessig prosess for de etterlatte. For ektefeller kan det å sitte i uskiftet bo være en måte å utsette dette oppgjøret på. Men visste du at det også er mulig å avtale uskifte med særeie i en ektepakt? I dette blogginnlegget vil vi forklare hvordan dere kan avtale uskifte med særeie og hvilke vilkår og betingelser dere kan inkludere i ektepakten.

Uskiftet bo med særeie – En ektepaktbestemmelse For å kunne sitte i uskiftet bo med særeiemidler, må dette avtales i en ektepakt. Denne bestemmelsen gir gjenlevende ektefelle muligheten til å utsette arveoppgjøret når den andre ektefellen går bort.

Samtykke fra avdødes barn: Dersom avdøde har barn med andre enn gjenlevende ektefelle, må disse barna gi sitt samtykke for at gjenlevende skal kunne sitte i uskiftet bo med særeie. Dette samtykket kan ikke tinglyses, men det kan inkluderes i ektepaktskjemaet.
Tilpassede betingelser for uskifte med særeie: Dere kan begrense uskifte med særeie til å gjelde spesifikke gjenstander eller verdier. Dette gir dere muligheten til å tilpasse avtalen etter deres personlige ønsker og behov.
Tidsbegrensning og vilkår: Det er også mulig å avtale at uskifte med særeie kun skal gjelde for en tidsbegrenset periode. Dere kan sette vilkår for denne ordningen, men det er viktig at vilkårene ikke strider mot ekteskapsloven eller annen relevant lovgivning.

Konklusjon: Avtale om uskiftet bo med særeie i en ektepakt kan gi ekstra trygghet og fleksibilitet for ektefeller ved arveoppgjør. Ved å tilpasse vilkårene og betingelsene etter deres individuelle behov og ønsker, kan dere skape en løsning som passer deres unike situasjon. Husk å ta hensyn til lovgivningen og å innhente nødvendig samtykke fra eventuelle stebarn for å sikre en gyldig og rettferdig avtale.

Trenger man en ektepakt?

11. mai 202310. mai 2023 av Advokaten

Det er en stor beslutning å inngå ekteskap, og det er naturlig at man ønsker å ta forhåndsregler for å sikre en trygg og rettferdig fremtid. En av disse forhåndsreglene er å vurdere om man trenger en ektepakt. Men er det virkelig nødvendig?

Uten ektepakt – Felleseie og muligheten for skjevdeling Uten en ektepakt gjelder hovedregelen om felleseie, som innebærer at formuen skal deles likt mellom ektefellene ved skilsmisse eller død, etter at gjeld er trukket fra. Det finnes likevel noen unntak, som muligheten til å kreve skjevdeling. Dette betyr at man kan holde verdier man hadde før ekteskapet, samt verdier man har mottatt i arv eller gave utenfor delingen.
Rett til å sitte i uskiftet bo med felleseie Ved dødsfall har den gjenlevende ektefellen rett til å sitte i uskiftet bo med felleseiemidler. Dette betyr at man overtar alt man eide sammen, og at arveoppgjøret utsettes. Det krever imidlertid samtykke fra eventuelle barn avdøde har med andre enn den gjenlevende ektefellen.
Pålagt særeie Noen ganger kan arv eller gaver bestemmes å være særeie av giveren eller testator. Dette betyr at verdiene holdes utenfor deling ved ekteskapets opphør.
Ektepaktens muligheter Ved å opprette en ektepakt kan ektefellene avtale forskjellige former for særeie, som for eksempel fullt særeie, delvis særeie, eller særeie i live og felleseie ved død. Man kan også avtale rett til å sitte i uskiftet bo med særeie, samt gi hverandre gaver som ektefeller.
Bindende avtale, men med avtalefrihet En ektepakt er en bindende avtale mellom ektefellene og deres arvinger, forutsatt at den er signert i samsvar med formkravene i ekteskapsloven. Men, selv om man har en ektepakt, har man fortsatt avtalefrihet ved skilsmisse. Det betyr at ektefellene kan fordele verdiene på en annen måte enn avtalt i ektepakten, dersom de er enige om det.

Må en eiendomsoverføring mellom ektefeller tinglyses for å være gyldig?

25. august 20217. mai 2020 av Advokaten

kan jeg velge den advokaten jeg selv vil ha?

I sin artikkel om Tom og Anne-Elisabeths ektepakt skriver NRK følgende

«Endringene om å overføre boligen til Tom Hagens særeie fra 1993 ble imidlertid ikke bokført i grunnboken, som innebærer at Anne-Elisabeth Hagen fortsatt ville eid sin del av huset.«

Dette bygger på en misforståelse. Tinglysning av eiendomsoverdragelse i grunnboken er av betydning for ekstinksjon fra kreditorer eller godtroende erververe. Det vil si at man tinglyser for å bli hjemmelshaver for hindre at den som står tinglyst som hjemmelshaver selger eiendommen til noen andre, eller at hjemmelshaverens kreditorer tar utlegg i eiendommen.

For forholdet mellom ektefeller er det avgjørende at overføringen av eiendommen er gjort i ekteskaps form. Så selv om det ikke er noe som er bokført i grunnboken, innebærer det ikke som NRK påstår at Anne-Elisabeth Hagen fortsatt eier huset.

Hvem er parter ved oppgjør etter ekteskapsloven?

7. januar 2020 av Advokaten

Alle ekteskap avsluttes. Enten ved skilsmisse eller ved død. Det er dermed tre ulike partskonstellasjoner som kan oppstå ved det økonomiske oppgjøret etter ekteskap.

Den første er oppgjør mellom to ektefeller. Ved skilsmisse lever begge parter og det må gjennomføres et ektefelleskifte mellom dem.

Den andre mulige partskonstellasjonen er en ektefelle og et dødsbo. Hvis den ene dør, og den andre ikke har rett til å sitte i uskifte eller velger å skifte, blir det et oppgjør mellom den gjenlevende ektefelle og dødsboet til avdøde. Dette skifte gjennomføres etter de samme regler som for skifte mellom ektefeller, men etter skiftet er gjennomført må dødsboet skiftes. Denne type skifter kalles sammensatt skifte.

Den tredje mulige partskonstellasjonen er to dødsbo. Hvis den ektefellen som døde sist satt i uskifte frem til hun døde, vil det måtte skiftes mellom de to dødsboene før arven gjøres opp. Dette er uproblematisk hvis ektefellene bare hadde felles barn som arvinger og ikke har skrevet testament, da arvingene etter begge dødsboene da er de samme, og det er da ikke nødvendig å skille mellom boene.

Hvis det er skrevet testament eller arvingene er ektefellenes foreldre, eller en av ektefellene hadde særkullsbarn, så vil arvingene til de to dødsboene være forskjellige personer, og det vil måtte skiftes mellom boene før dødsboene skiftes. Som utgangspunkt deles formuen i uskifteboet i to like store deler, men det er unntak fra dette ved særeie jf. arveloven § jf. arveloven § 26.