Advokater i Mosjøen – Side 11 – Advokatfirmaet Wulff

Arbeidsmiljøloven i 2023: Forbedringer i arbeidstaker- og arbeidsgiverrelasjoner

15. januar 2024 av Advokaten

Arbeidsmiljøloven 2023, Arbeidsrettsendringer, Arbeidstakerbegrep, Arbeidsgiveransvar i konsern, Informasjon og drøfting, Kollektive ordninger, Vern av arbeidsmiljø, Arbeidstakerrettigheter, Juridiske endringer, Arbeidsforhold, Midlertidig ansettelse, Rett til fast ansettelse, Arbeidstakervern, Juridisk rammeverk, Konsernforhold, Arbeidsmiljøutvalg, Verneombud, Drøftingsplikter, Juridisk ansvar, Arbeidsforhold i konsern, Oppdragstakerstatus, Arbeidstakerstatus, Arbeidstakerrettigheter i konsern, Likebehandling i arbeidslivet, Trygghet på arbeidsplassen, Arbeidstakerbeskyttelse.

Endringene i arbeidsmiljøloven som trådte i kraft i mars 2023, representerer en betydelig oppgradering av loven knyttet til arbeidstaker- og arbeidsgiverbegrepet, arbeidsgiveransvar og informasjon og drøfting i konsernsammenheng. Disse endringene tar sikte på å skape et mer presist, brukervennlig og rettferdig juridisk rammeverk for arbeidslivet.

Presisering av arbeidstakerbegrepet

En av de mest fremtredende endringene er en tydeligere definisjon av arbeidstakerbegrepet i loven. Sentrale momenter som påvirker klassifiseringen er nå inkludert i lovens tekst. Dette gir en klarere indikasjon på når loven er anvendelig og resulterer i en mer brukervennlig regulering. Den nye presumpsjonsregelen fastslår at arbeidstakerstatus skal legges til grunn, med mindre oppdragsgiver kan sannsynliggjøre et oppdragsforhold. Dette vil gjøre det enklere for de som befinner seg i grenselandet mellom arbeidstaker og oppdragstaker å avklare sin juridiske status.

Utvidet arbeidsgiveransvar i konsern

Endringene omfatter også utvidet arbeidsgiveransvar i konsernforhold. Dette gjelder spesielt for arbeidstakers stillingsvern, der selskaper innenfor samme konsern nå må tilby passende arbeid og fortrinnsrett til nye stillinger ved overtallighet i andre konsernselskaper. Videre er det innført regler om informasjon og drøfting i konsernforhold, med det formål å styrke arbeidstakernes rettigheter og vern i forbindelse med omstruktureringer.

Kollektive ordninger for vernetjeneste og arbeidsmiljø

Det er også foretatt justeringer i de kollektive ordningene knyttet til vernetjeneste og arbeidsmiljø. Terskelen for opprettelse av arbeidsmiljøutvalg er senket fra 50 til 30 ansatte, og i virksomheter med minst 10 ansatte kan det nå kreves et slikt utvalg. Verneombud er pålagt i alle virksomheter med minst fem ansatte, inkludert innleide arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere som arbeider nært knyttet til virksomheten. Drøftingsplikter i henhold til kapittel 14 er samlet i én bestemmelse, for økt klarhet og effektivitet.

Rett til fast ansettelse etter midlertidig ansettelse

En viktig endring er at midlertidig ansatte arbeidstakere nå har rett til fast ansettelse etter tre års sammenhengende midlertidig ansettelse, uavhengig av grunnlaget for den midlertidige ansettelsen. Dette gir økt trygghet og stabilitet for midlertidig ansatte.

Kjønnssammensetning i styret: Ny lovgivning og dens innvirkning

10. januar 2024 av Advokaten

Kjønnssammensetning i styret, Lovendringer, Foretakslovgivning, Likestilling i styrer, Kjønnsbalanse, Styresammensetning, Nye styrekrav, Juridiske endringer, Kjønnskvotering, Selskapsstyring, Lovgivningsreform, Likestillingslover, Kjønnsfordeling, Styreroller, Næringslivsregulering, Ledelsesmangfold, Kjønnspolitikk, Styrebeslutninger, Styrerommet, Forretningsjuss, Styreregler, Kjønnsrepresentasjon, Lovimplementering, Kjønn i bedriftsstyrer, Styrediversitet.

Nylig vedtatte endringer i foretakslovgivningen har reist spørsmål rundt kjønnssammensetningen i styrer av foretak av en viss størrelse. Med lov 20. desember 2023 nr. 114 er det innført krav om kjønnssammensetning i styrene, og dette påvirker flere lover som regulerer sammensetningen og registreringen av styrene i ulike sammenslutninger.

Disse endringene berører følgende lover: Foretaksregisterloven, selskapsloven, enhetsregisterloven, aksjeloven, allmennaksjeloven, stiftelsesloven, bustadbyggjelagslova og samvirkeloven. Dette er et omfattende skifte i regelverket, og det er viktig å forstå de viktigste aspektene ved disse endringene.

Overgangsordninger for kjønnssammensetning i styret

For å implementere disse endringene har myndighetene også utarbeidet forskrift 20. desember 2023 nr. 2131 som gir detaljerte overgangsregler. Disse reglene tar hensyn til ulike terskler og gradvis innføring av kravene. Det er imidlertid viktig å merke seg at overgangsperioden ikke kan strekke seg lenger enn 1. juli 2028.

Hvem er omfattet av de nye kravene?

De nye kravene om kjønnssammensetning i styrene gjelder for følgende typer foretak:

Aksjeselskaper
Ansvarlige selskaper hvor alle deltakere er juridiske personer
Samvirkeforetak
Boligbyggelag som har mer enn 30 ansatte eller over 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter
Stiftelser der staten, en fylkeskommune eller en kommune oppnevner hele styret

For samvirkeforetak og boligbyggelag gjelder reglene for dem med mer enn 500 medlemmer.

Kjønnssammensetning i styret i ulike typer foretak

Krav til kjønnssammensetning varierer avhengig av type foretak og størrelsen på styret. For eksempel gjelder kravet for aksjeselskaper og ansvarlige selskaper der styret har tre eller flere medlemmer. For allmennaksjeselskaper, statseide aksjeselskaper, stiftelser, samvirkeforetak og boligbyggelag gjelder kravene for styrene med tre eller flere medlemmer.

Det er også begrensninger på maksimum antall av ett kjønn i sammenslutningenes styrer, avhengig av antallet styremedlemmer. Videre gjelder kravet til kjønnssammensetning ikke for styremedlemmer som skal velges av og blant de ansatte, med mindre de ansatte skal velge to eller flere styremedlemmer, da må begge kjønn være representert.

Det er også spesialregler for foretak med mer enn 200 ansatte.

Forbrukerkjøpsrett: Implementering av EU-direktiv for økt forbrukervern

8. januar 2024 av Advokaten

Forbrukerkjøpsrett, EU-direktiv implementering, Forbrukervern, Lovendringer, Forbrukerrettigheter, Norsk lovgivning, EU-standarder, Kjøpsloven, Nytt forbrukerkjøpsdirektiv, Forbrukerbeskyttelse, Opphevelse av "som den er"-klausulen, Mangler i varer, Tidsramme for mangler, Avvisning av avhjelp, Kjøpsheving, Garantivilkår, Markedsføringsloven, Informasjonsplikt om garantier, Forbrukerinteresser, Næringsdrivende, Rettighetsbeskyttelse, Gjennomføring av EU-direktiv, Endringer i forbrukerkjøpsloven, Forbrukerlovgivning, EU-regler, Forbrukersikkerhet

Lovendringer som trådte i kraft i juni 2023, markerer en viktig milepæl for forbrukere i Norge. Disse endringene er en følge av gjennomføringen av det nye EU-direktivet for forbrukerkjøp (direktiv (EU) 2019/771) i norsk rett. Målet med disse endringene er å styrke forbrukernes rettigheter og sørge for at norsk forbrukerkjøpslovgivning er i tråd med de nye EU-standardene. Her vil vi se nærmere på fem av de viktigste endringene som er blitt implementert.

Opphevelse av «som den er»-klausulen

En av de sentrale endringene er opphevelsen av den tidligere bestemmelsen i § 17 som tillot ting å bli solgt «som den er» eller «as is». Nå tillates det særskilte forbehold på bestemte vilkår, som er regulert i § 15 andre ledd. Likevel er vernet mot generelle forbehold ufravikelig, noe som betyr at varer som biler ikke lenger kan selges «som de er».

Utvidet tidsramme for å påvise mangler

Den nye lovgivningen gir forbrukere en utvidet tidsramme for å påvise mangler. Tidligere var denne perioden seks måneder, men den er nå utvidet til to år fra leveringstidspunktet, med mindre selgeren kan påvise noe annet, i henhold til § 18 andre ledd.

Økt forbrukervern ved mangler

Når en mangel oppdages etter reparasjon eller omlevering, gir loven nå forbrukeren rett til å avvise ytterligere forsøk på avhjelp, med mindre det anses rimelig at selgeren får en ny sjanse, i samsvar med § 32 fjerde ledd.

Mulighet til å heve kjøpet ved vesentlige mangler

Dersom en mangel ikke blir avhjulpet av selgeren gjennom reparasjon eller omlevering, gir loven nå forbrukeren rett til å heve kjøpet, med mindre mangelen anses som «uvesentlig», i tråd med § 32. Det er nå selgeren som har bevisbyrden for å vise at mangelen er uvesentlig.

Endret informasjonsplikt om garantier

Markedsføringsloven § 23 tredje ledd er blitt justert for å sikre at garantivilkårene blir utlevert til forbrukeren på et varig medium senest ved levering av tjenesten eller produktet.

Hvordan deles formuen ved ekteskapets opphør

8. januar 2024 av Advokaten

Ved oppløsning av ekteskapet, enten det er på grunn av død eller skilsmisse, står ektefellene overfor en rekke økonomiske spørsmål. Sentralt i denne prosessen er hvordan formuen skal fordeles mellom ektefellene. I dette innlegget vil vi utforske de viktige aspektene ved økonomisk oppgjør i ekteskap, med fokus på formuesordninger som felleseie, særeie, og skjevdelingskrav.

Felleseie: deling i likhetens navn

Ekteskapsloven fastsetter at ekteskapets normalordning er felleseie. Dette betyr at alle midler og eiendeler som ektefellene har ved inngåelsen av ekteskapet og alt som blir ervervet under ekteskapet, betraktes som felles eiendom. Ved ekteskapets opphør, enten det er ved død eller skilsmisse, skal denne felles formuen deles likt mellom ektefellene, med mindre det foreligger spesielle skjevdelingskrav.

Særeie: bevaring av individuell eiendom

Særeie er en alternativ formuesordning som ektefellene kan avtale. Dette innebærer at enkelte deler eller hele formuen til hver ektefelle beholdes som deres individuelle eiendom. Særeie kan også fastsettes av giver eller arvelater. Når særeie er avtalt, blir eiendelene ikke delt ved ekteskapets opphør.

Skjevdelingskrav: unntak fra hovedregelen

Selv om hovedregelen er felleseie, gir loven rom for unntak i form av skjevdelingskrav. Dette er viktige bestemmelser som gir ektefeller muligheten til å beholde en større del av sin individuelle eiendom ved ekteskapets opphør. Skjevdelingskrav kan være basert på spesielle bidrag til formuen, som arv eller gave, og gir en viss grad av fleksibilitet i fordelingen av eiendeler.

Arbeidsrett: Endringer i loven for å bekjempe trakassering

8. januar 2024 av Advokaten

Arbeidsrett, Trakassering på jobben, Lovendringer, Seksuell trakassering, Arbeidsmiljøloven, Rettigheter på arbeidsplassen, Beskyttelse mot trakassering, Arbeidstagere, Juridiske endringer, Likestillings- og diskrimineringsloven, Trygge arbeidsforhold, Nye lover, Trakassering på arbeidsplassen, Arbeidsrettigheter, Juridisk oppdatering, Lovgivningsendringer, Rettsvern, Bekjempe trakassering, Nulltoleranse mot trakassering, Beskyttelse av arbeidstakere, Juridisk beskyttelse, Arbeidslivsregler, Arbeidskonflikter, Rettferdige arbeidsforhold, Arbeidsrettsreform

I juni 2023 ble det vedtatt viktige endringer i arbeidsmiljøloven som er designet for å styrke beskyttelsen av arbeidstagere mot trakassering på arbeidsplassen. Disse endringene er spesifisert i §§ 4-3 tredje ledd og 6-2 andre ledd i loven og representerer et betydelig skritt i retning av å sikre trygge og rettferdige arbeidsforhold for alle.

§ 4-3 tredje ledd: Klarere definisjon av trakassering

I det første punktum i § 4-3 tredje ledd har lovgiver inkludert en tilføyelse som uttrykkelig fastsetter at forbudet mot trakassering omfatter seksuell trakassering. Det er viktig å understreke at denne endringen kun er en presisering av gjeldende rett og ikke medfører noen faktiske endringer i lovens innhold. Hensikten er å klargjøre lovens eksisterende bestemmelser og understreke at alle former for trakassering, inkludert seksuell trakassering, anses som like alvorlige og uakseptable.

§ 4-3 tredje ledd: Definisjoner på plass

I tillegg til den nevnte presiseringen har lovgiver også lagt til nye definisjoner i andre og tredje punktum i § 4-3 tredje ledd. Disse definisjonene samsvarer med de som allerede er fastsatt i likestillings- og diskrimineringsloven § 13 andre og tredje ledd. Denne harmoniseringen av begreper er viktig for å sikre en ensartet forståelse og anvendelse av reglene i både arbeidsmiljøloven og likestillings- og diskrimineringsloven.

Skal nye regler gi økt kontroll med taubaner og tivoli?

8. januar 20244. januar 2024 av Advokaten

Forvaltningsrett, nye regler, taubaner, tivoli, kontroll, sikkerhetstiltak, lovgivning, Statens havarikommisjon, undersøkelser, ulykker, hendelser, tilsyn, regulering, trygghet, sikkerhetsstandarder, myndighet, virksomheter, lovhjemmel, sikkerhetsbrudd, rammeverk, ansvar, implementering, industrien, allmennheten, håndheving.

Lov 20. juni 2023 nr. 82 om endringer i taubaneloven og tivoliloven (undersøking av ulykker og hendingar) har nå trådt i kraft. Disse endringene har som formål å etablere et fast lovgrunnlag for Statens havarikommisjon, slik at de kan utføre undersøkelser av ulykker og hendelser innenfor taubane- og tivoliområdet. Dette markerer en viktig utvidelse av myndighetens kontroll og tilsyn med slike virksomheter.

Taubane- og tivoliindustrien er preget av underholdning og adspredelse, men samtidig kan det være potensielt farlige aktiviteter som involverer mennesker. Derfor er det av avgjørende betydning å ha på plass egnede sikkerhetstiltak og nødvendig regulering for å beskytte både ansatte og besøkende.

De nye endringene i lovgivningen markerer en klar intensjon om å øke tilsynet med taubaner og tivoli for å sikre at de opererer i samsvar med de nødvendige sikkerhetsstandardene. Ved å gi Statens havarikommisjon lovhjemmel for å undersøke ulykker og hendelser, blir det etablert en mekanisme for grundige og uavhengige vurderinger av potensielle sikkerhetsbrudd eller feil.

Dette er en positiv utvikling som bør bidra til å skape trygghet for både ansatte og publikum som nyter fornøyelsene som disse virksomhetene tilbyr. Å ha et etablert rammeverk for undersøkelser av ulykker og hendelser gir også myndighetene muligheten til å lære av hendelser og implementere forbedringer for å forhindre gjentakelse.

Rett og plikt til overtaking av hus og faste installasjoner

1. januar 2024 av Advokaten

Hva er betingelsene for overtaking av hus og innretninger, Hvem kan kreve overtaking av hus og faste tilskipinger, Hva er innløysingssummen ved overtaking, Hvordan settes vederlaget ved overtaking, Hvilke hensyn tas ved vurderingen av overtaking, Hvordan påvirker verdien av hus og tilskipinger vederlaget, Hva er fristen for å frafalle kravet om overtaking, Hvordan fastsettes godtgjørelsen for verdiforbedringer, Hvordan behandles tvister om overtaking, Hva er de viktigste hensynene ved overtaking av festetomter?

I den komplekse verden av tomtefeste er det viktig å forstå de ulike aspektene knyttet til overtaking av hus og faste installasjoner. Dette er et område der både festeren og bortfesteren har visse rettigheter og plikter som må balanseres i samsvar med loven.

Situasjoner der overtaking kan kreves

I henhold til § 39 i tomtefesteloven kan både festeren og bortfesteren kreve overtaking av hus og faste installasjoner når det er fare for at verdier går tapt i utrengsmål. Dette kan være situasjoner der det er nødvendig å forhindre økonomisk tap eller opprettholde viktige verdier.

Det er imidlertid viktig å merke seg at det er visse begrensninger på når overtaking kan pålegges. Dersom festeren har rett til å kreve innløsning av tomten, eller hvis bortfesteren tilbyr innløsning i samsvar med § 37, kan ikke overtaking pålegges. For å avgjøre dette, må man se på rettsgrunnlaget til bortfesteren, eventuelle avtaler, og andre relevante forhold som kan påvirke innløsingsprosessen.

Avgjørelse av tvister

Når det oppstår tvister om rett og plikt til overtaking, kommer skjønnsprosessen inn i bildet. Dersom partene ikke har inngått en avtale eller blitt enige om en annen metode for avgjørelse, vil en skjønnsprosess være nødvendig. Dette skjønnet vil avgjøre spørsmålet om hvem som har rett til overtaking og fastsette vederlaget som skal betales.

Vederlag ved overtaking

Spørsmålet om vederlag er sentralt ved overtaking av hus og faste installasjoner. Når bortfesteren krever overtaking, skal vederlaget fastsettes i henhold til kostnadene ved å bygge tilsvarende strukturer på tomten på overtakingstidspunktet. Dette vederlaget justeres imidlertid for verdiforringelse på grunn av alder og bruk av strukturene i festetiden.

Når festeren krever overtaking, fastsettes vederlaget til verdien av husene og tilskipingene for bortfesteren. Det er viktig å merke seg at hvis overtakingen skyldes mislighold fra festeren eller en oppsigelse som ikke er relatert til tyngende festevilkår, kan vederlaget bli redusert.

Festeren har også rett til å kreve en rimelig godtgjørelse for verdiforbedringer som de har gjort på tomten gjennom egne tiltak eller tilskudd til tiltak som er gjort av bortfesteren eller andre.

Prioritering av odelsrett for ektemaker og samboere i samodlingssituasjoner

1. januar 2024 av Advokaten

odelsrett, odelsprioritet, ektemaker, samboer, odelsloven, arverett, samodling, jordbrukseiendom, prioritering av odelsrett, særkullsbarn, fellesbarn, skifte av felleseie, odelsrettslige regler, landbrukseiendom, odelsrekkefølge, eiendomsrettigheter, prioritering i arv, juridisk rådgivning, odelslovgivning, adopsjon og odelsrett, odelsrettshavere, samodling og odelsrett, arv og eiendomsrett, juridiske rettigheter i odelsrett, odelsrettslige endringer.

Odelsretten i Norge er en kompleks rettighet som regulerer arv og overføring av landbrukseiendommer. En av de spesielle aspektene ved odelsretten handler om prioriteringen av rettigheter når landet er odlet av ektemaker eller samboere i ekteskapsliknende forhold. .

Når jord er odlet av ektemaker eller samboere i ekteskapsliknende forhold, regulerer § 15 i odelsloven hvordan odelsprioriteten skal fastsettes. Her slås det fast at ektemaker og samboere har lik odelsprioritet når de har dyrket jorden sammen. Dette prinsippet gjelder selv om de ikke har felles barn.

Det er imidlertid en viktig distinksjon å merke seg når det gjelder barna til ektemakerne eller samboerne. Dersom ektemakerne eller samboerne har barn sammen, får disse barna bedre odelsrett enn eventuelle særkullsbarn som den ene eller begge måtte ha. Dette betyr at barna som er resultatet av forholdet mellom ektemakerne eller samboerne, vil ha prioritet når det kommer til odelsretten.

For særkullsbarna til ektemakerne eller samboerne går odelen etter § 12 i odelsloven. Dette betyr at dersom det ikke er felles barn involvert, vil særkullsbarna ha rettigheter i henhold til § 12, mens barna født av ekteskapet eller samboerskapet vil ha prioritet etter § 15.

Ved skifte av felleseie mellom ektemakerne, har den av dem som har deltatt i samodlingen av jorden, prioritet når det gjelder odelsretten. Dette betyr at den som aktivt har bidratt til dyrkingen av jorden, vil ha rettigheter som gir fortrinn i odelsprioriteten i tilfelle skifte.

Det er også viktig å merke seg at når det er særkullsbarn involvert, kan odelsprioriteten endre seg over tid. Dersom den ene ektemaken eller samboeren og deres etterkommere har hatt jorden i 20 år, vil odelen falle bort fra den andre linjen.

Til slutt, de samme prinsippene gjelder for samboere som har dyrket jord i henhold til § 15 fjerde stykket. I tilfelle jorden blir overtatt av en av samboerne, vil prioriteringen av odelsretten være i tråd med de ovennevnte reglene.

Tomtefeste – Retningslinjer for avgjørelse av søknad om innløsning

29. desember 2023 av Advokaten

tomtefeste, innløsning av tomtefeste, rettslige retningslinjer, festers interesser, grunneiers interesser, festetomt, tomtefesteordning, festekontrakt, tomtefesteloven, innløsningsregler, festetid, boligtomt, fritidstomt, tomteeier, grunneier, festegiver, interesseavveining, juridisk rådgivning, festeforhold, festers stilling, kjøpers stilling, avgjørelse om innløsning, retningslinjer for innløsning, eiendommens karakter, festeforholdets historie, profesjonell juridisk rådgivning.

Tomtefeste er en juridisk ordning som regulerer leieforholdet mellom en festegiver (grunneier) og en fester (tomteeier). Denne ordningen gir festere rett til å bruke tomten for en bestemt periode, vanligvis langvarig, for bolig- eller fritidsformål. En viktig del av tomtefesteordningen er muligheten for festere å kreve innløsning av tomten, som gir dem rett til å kjøpe tomten fra grunneieren.

Avgjørelsen om hvorvidt en søknad om innløsning skal samtykkes, er basert på en interesseavveining som er underlagt forvaltningens frie skjønn. Tomtefesteloven og dens forarbeider gir ingen klare signaler om vesentlige endringer i forhold til tidligere lovgivning når det gjelder denne interesseavveiningen.

Ved vurderingen av en søknad om innløsning foretas en interesseavveining mellom festerens og bortfesters interesser. Dette er den sentrale delen av beslutningsprosessen. Festerens interesse i innløsning må veies opp mot grunneierens interesse i å avslutte festeforholdet.

Det er verdt å merke seg at en av hovedintensjonene bak den tidligere tomtefesteloven var å styrke festers stilling og gjøre den mer lik en kjøpers stilling. Som følge av dette har det vært vanlig praksis å samtykke til innløsning med mindre vesentlige interesser taler imot det.

Et underliggende formål med innløsningsreglene er å sikre at festere av tomter for bolig- og fritidshus, i tilfeller som omfattes av reglene, skal ha muligheten til å få en varig disposisjonsrett til tomten før den avtalte festetiden utløper. Som en generell retningslinje vil det være større grunn til å samtykke i innløsning dess kortere tid som gjenstår av den avtalte festetiden.

Avgjørelsen om innløsning tar hensyn til ulike faktorer, inkludert eiendommens karakter, festeforholdets historie og partenes interesser. Det er derfor viktig å søke profesjonell juridisk rådgivning når man vurderer innløsning av en festetomt.

Odelsvilkår knyttet til eiendommer som deles av ektemaker og samboere

28. desember 2023 av Advokaten

Hvordan påvirker odelsrett eiendomsoverføring, Hva er forskjellen mellom odelsrett og eiendomsrett, Hvordan fungerer odelsrett for ektemaker, Hvilke vilkår gjelder for odelsrett hos samboere, Hva er unntakene fra odelsretten, Hvordan påvirker arv odelsretten, Hvilke rettigheter har fellesbarn i odelsretten, Hvordan kan odelslovgivningen endres, Hvorfor er odelsrett viktig ved eiendomsoverføring, Hvordan kan en advokat hjelpe med odelsrettslige spørsmål.

I Norge er odelsretten en viktig juridisk rettighet som regulerer arv og eiendomsoverføring av landbrukseiendommer. Odelsretten kan være komplisert når det kommer til eiendommer som deles av ektemaker og samboere.

Ektemaker og odelsrett til felles eiendommer

Odelsloven er klar når det gjelder ektemaker og odelsrett. En ektemake kan ikke få odelsrett til en eiendom som den andre ektemaken allerede har odelsrett til, verken før ekteskapet eller gjennom arv eller gave under ekteskapet. Dette gjelder også hvis en av ektemakene eier eiendommen før ekteskapet uten å ha odelsrett til den.

Fellesskapet i eiendomsrett og odelsrett

I tilfeller der en ektemake blir eier av eiendom under ekteskapet gjennom arv, gave eller som særeie, blir denne eiendommen betraktet som en del av ekteskapets fellesskap. Dette betyr at begge ektemakene regnes som eiere i henhold til loven. Når det gjelder odelsloven, hevder begge ektemakene odelsrett for seg selv, samt for fellesbarn og særkullsbarn i henhold til § 13. Hvis en av ektemakene dør før hevdstiden er over, får likevel fellesbarn og særkullsbarn odelsrett når den overlevende fullfører odelshevden.

Samboere og eiendomsrett med like deler

Når samboere i ekteskapsliknende forhold blir eiere av en eiendom med like eierandeler, hevder de odelsrett for seg selv, samt for fellesbarn og særkullsbarn. Hvis en av medeierne dør før hevdstiden er over, får likevel fellesbarn og særkullsbarn odelsrett når den overlevende fullfører odelshevden. Det er også verdt å merke seg at personer som oppfyller vilkårene i arveloven § 2 tredje ledd, anses som samboere i henhold til denne bestemmelsen.