Endringer i arveloven

Ny arvelov
Ny arvelov

Arveloven har ikke endret seg stort siden 1972 hvis vi ser bort fra en styrking av samboers arverett de siste årene. Rettstilstanden nå er at pliktdelsarven til barn står sterkt og at særkullsbarn står særdeles sterkt (da de ikke må akseptere uskifte.)

Her kan du lese hele forslaget til ny arvelov: NOU 2014: 1 Ny arvelov 

Den største forandringen som foreslås er at livsarvingenes arverett svekkes til fordel for ektefelle/partner. Konkret foreslås det at barna skal ha rett til halve arven i stedet for 2/3 slik som i dag. Ektefellens arv foreslås økt fra 1/4 til 1/2. Et av hovedargumentene bak forslaget er at barna i dag ofte er godt etablerte og «eldre» når de mister sine foreldre.

Hva er målet med politietterforskningen?

Mange tenker at det er vel et opplagt svar, å finne den som har gjort noe galt. Det er likevel slik at etterforskning av politiet kan ha flere formål. Formålene fremgår av straffeprosessloven § 226:

§ 226.Formålet med etterforskningen er å skaffe til veie de nødvendige opplysninger for

a. å avgjøre spørsmålet om tiltale,
b. å tjene som forberedelse for rettens behandling av spørsmålet om straffeskyld og eventuelt spørsmålet om fastsettelse av reaksjon,
c. å avverge eller stanse straffbare handlinger,
d. å fullbyrde straff og andre reaksjoner,
e. å tjene som forberedelse for barneverntjenestens behandling av spørsmålet om det skal sette i verk tiltak etter lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester, og
f. å tjene som forberedelse for behandling i konfliktrådet.

Om personundersøkelse og mentalobservasjon gjelder reglene i kap 13.

Er en bestemt person mistenkt, skal etterforskingen søke å klarlegge både det som taler mot ham og det som taler til fordel for ham.

Etterforskingen skal gjennomføres så raskt som mulig og slik at ingen unødig utsettes for mistanke eller ulempe.


For oss i Advokatfirmaet Wulff som ofte er tilstede i dommeravhør av barn kan det være verdt å bemerke bokstav e. Det er svært forskjellig praksis under dommeravhør mht om barnevernet får være tilstede, skal være tilstede og om de blir oppfordret til å være tilstede. Det kan ofte fremstå som de blir plassert i et hjørne og bedt om å være stille. Dette til tross for at det er lovfestet at etterforskningen skal tjene som forberedelse for barnevernets arbeid. Her er det mye å hente og her er det også svært betenkelig at aktørene i dommeravhørene nå blir bedt om å markere underveis når de mener det skjer noe viktig i avhøret. En problemstilling som blir tatt opp i eget innlegg.

 

Lagmannsrettene

I norge har vi seks lagmannsretter:

  • Borgarting lagmannsrett (holder til i Oslo) dekker fylkene Oslo, Buskerud, Østfold og sørlige deler av Akershus.
  • Eidsivating lagmannsrett(holder til på Hamar) dekker fylkene Hedmark, Oppland og nordlige deler av Akershus.
  • Agder lagmannsrett (holder til i Skien) dekker fylkene Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder.
  • Gulating lagmannsrett (holder til i Bergen) dekker fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland.
  • Frostating lagmannsrett (holder til i Trondheim) dekker fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag.
  • Hålogaland lagmannsrett (holder til i Tromsø) dekker fylkene Nordland, Troms og Finnmark.

Du kan lese mer om lagmannsrettens rolle på domstol.no

Hvem kan adoptere barn?

kunstwulffDet følger av adopsjonsloven at du må være minst 25 år for å kunne adoptere. Bare i særlige grunner kan personer mellom 20 og 25 år få adoptere.

Andre vilkår og regler om adopsjon finner du i Adopsjonsloven fra 1986

Svarteliste over advokater, dommere, psykologer mm

svartelisteadvokaterFlere som tar kontakt med oss lurer på hvorfor det finnes lister på nett hvor mange advokater, psykologer, dommere mm er opplistet og uttalt at disse ikke må anvendes, stoles på mm. Listene er primært laget av tapende part i barnevernsaker. De fleste forstår at dette er lister som baserer seg på en annen virkelighetsoppfatning enn de fleste har. De forstår vanligvis også at motivet for å lage slike lister er at disse har tapt sine saker uten å forstå hvorfor.

Ordet på internett er i utgangspunktet fritt og selv om flere av disse listene kan gå over grensene for hva som er tillatt, overser de fleste disse da de forstår motivet til de som lager slike lister.

Hvordan foregår et saksforberedende møte?

forberedende saksmøte
Saksforberedende møte

Lurer du på hvordan et saksforberedende møte foregår når tingretten innkaller til saksforberedende møte i en barnefordelingssak etter barneloven § 61? Dette lurer de fleste på. Også advokatene ettersom tingrettene og dommerne innad i tingrettene synes å håndtere dette forskjellig. De mer erfarne dommerne benytter vanligvis møterom hvor partene, advokatene, dommer og sakkyndig sitter rundt møtebordet. Det er ikke vanlig å holde innledningsforedrag eller kryssforhøre partene. Desverre er det ofte at både dommere og dommerfullmektiger uten særlig erfaring med mekling, som er hovedtemaet i slike saker, velger å føre dette som minirettssaker hvor det bes om innledningsforedrag og man tillater lengre utspørring av partene. At dette er en mindre heldig fremgangsmåte er tydelig etter denne prosessen og dommeren ber partene diskutere en løsning. Da har dommeren misforstått. Gjennom først å skjerpe konflikten for så å overlate partene til seg selv og med formaning om å bli enig vises manglende forståelse for hva som fungerer i slike saker.

Innledningsforedrag er vanskelig å holde uten å skjerpe konflikten. Påpeke motpartens svakheter er ikke taktisk når en senere skal be motparten komme en i møte i et forliksforslag. Utspørring av partene, spesielt motparten, har samme utfordring. Skal man la være å spørre motparten om de store poengene i saken hvor uenigheten er størst? Ja, hvis det ikke er begjært midlertidig avgjørelse og enighet alene beror på partenes velvilje, så er det riktig.

Problemet er når en klient spør; hva kan jeg forvente meg? Da må vi som advokater som regel gi 4-5 forskjellige mulige måter dette kanskje kan komme til å gjennomføres på. vi kan ikke være sikre. Det er retningslinjer i Q15-2004, men mange tingretter kjenner ikke til denne veiledningen og bryr seg lite om den. Kultur og ukultur får vokse i den enkelte domstol og skaper store forskjeller på hvilken meklingsmulighet du faktisk kan forvente deg å få avhengig av hvor du bor i Norge. Det er store behov for klare føringer fra lovgiver på gjennomføringsmåtene. Det er ikke slik at en måte passer alle saker, men det bør enten avklares i forberedelsesmøte på telefon mellom domstol og advokater eller på annen måte gjøre det forutsigbart hvilken situasjon en møter i domstolen når det innkalles til saksforberedende møter.

Hva er vanlig å ta med i en samværsavtale?

advokatbarnefordelingDe fleste foreldre som lager en avtale om samvær som regulerer samværsforelderens tid med barna, gjør dette uten hjelp fra andre. Bare et fåtall av foreldre innhenter hjelp fra advokat.

Mange lurer på hva som er lurt å ta med i slike avtaler. Det finnes ikke lovregler som sier hvordan slike avtaler skal være. Det finnes en lovregel i barneloven som sier hva et vanlig samvær er dersom foreldrene avtaler vanlig samvær. Avtales vanlig samvær sier loven pr i dag (dette kan endre seg) at samværet skal være «ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter- og påskeferie.» Svakheten med å bare avtale at det skal være «vanlig samvær» er at man ikke får regulert tidspunkt og andre vilkår. hvem kjører? Når starter påskeferien?

«Vanlig samvær» har likevel tatt med det som er vanlig å ta med av dager og ferier. Det fører som regel til færre konflikter om man tar med når et samvær starter og slutter og hvem som henter og bringer. Noen regulerer bursdager, 17. mai osv, men i de fleste tilfeller så får disse dagene falle tilfeldig inn også på saværsforelderen sin tid.

Er det reisesamvær så pleier det også å være med hvem som skal bestille billetter, om barnet skal reise alene og kostnadsdeling om partene ikke har ansvar for hver sin vei.

Foreldreansvar og bosted trenger man ikke ta med i en samværsavtale.

Det skal ikke være nødvendig, men jeg har opplevd at det har blitt konflikter hvis det ikke tas med at bostedsforelder også skal ha sommerferiesamvær. Det står ikke i loven og de mer rigide vil si at så lenge det ikke er regulert så skal det være vanlig samvær også denne perioden. Det er en selvfølge at begge skal kunne ha minst like lang ferie med barnet på bekostning av tiden til den andre. Også bostedsforelder. Er det en konfliktfylt situasjon kan man skrive at begge partene skal ha tre uker ferie med barnet.

 

Rettigheter for barn som bor på institusjon

wI saker etter barnevenloven hvor omsorgsovertakelse er resultatet vil det i noen tilfeller bli anvendt institusjon i stedet for fosterhjem/beredskapshjem for barn som plasseres i offentlig omsorg.

Dersom du bor på institusjon så har du rettigheter. Dine rettigheter når du bor på institusjon fremgår bl.a. av en brosjyre som BUFETAT har utarbeidet og som ligger på deres hjemmesider.

Denne kan du laste ned her:

Dine rettigheter når du bor i institusjon og omsorgssenter (av BUFETAT)

Ring oss