I loven om bostøtte finner du bestemmelser om hva som skal til for å få bostøtte (vilkårene), hvilke bosteder man kan få støtte til med mer.
Så hvem kan få bostøtte? svaret finner du i bostøtteloven § 3:
§ 3.Vilkår for rett til bustøtte
Rett til bustøtte har søkjarar som
| a) | er over 18 år eller har eigne barn som bur i bustaden, |
| b) | svarar for buutgifter i ein bustad som fyller vilkåra i § 5, og |
| c) | sjølve bur i bustaden. |
Her kan du finne hele bostøtteloven: Lov om bustøtte av 2012
Gjeldsordningsloven, eller Lov om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner av 1992 inneholder bestemmelser om hvordan personer med alvorlige gjeldsproblemer kan gå frem til å få kontroll over sin økonomi. Det er en lov som tilrettelegger og gir mulighet (frivillig) eller som regulerer når gjeldsordning stadfestes av tingretten (tvungen.)
I dette korte innlegget vil jeg bare vise til § 1-3 som sier noe om hva som er de økonomiske vilkårene for gjeldsordning etter denne loven:
§ 1-3.Økonomisk vilkår
Skyldnere som er varig ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser, kan oppnå gjeldsordning etter loven her. En skyldner anses som varig ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser når det må antas at vedkommende ikke er i stand til å innfri forpliktelsene fullt ut innen et for skyldneren rimelig tidsrom sett i forhold til forpliktelsenes art og omstendighetene ellers, eller uten urimelig oppofrelse.
Det kan ikke åpnes gjeldsforhandling etter loven her før skyldneren etter evne har forsøkt å komme frem til en gjeldsordning på egen hånd.
Gjeldsforhandling kan åpnes uhindret av annet ledd dersom det er grunn til å anta at forhandlinger med fordringshaverne ikke vil føre frem. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på skyldnerens personlige ressurser, sakens omfang og karakter, samt kreditorenes holdning. Det skal også legges vekt på kommunens muligheter til å yte bistand i saken, jf. § 1-5. Dersom kommunen har opplyst at den ikke kommer til å behandle saken, skal vilkåret i annet ledd anses oppfylt med mindre det er klart at skyldneren selv ikke har gjort det denne evner for å komme frem til en gjeldsordning på egen hånd.
Det snakkes mye om kontradiksjon når du kommer i kontakt med domstolene. Kontradiksjon er et grunnleggende prinsipp om at du skal få komme med din side av saken før det tas en avgjørelse. Dette er iktig for at din rettssikkerhet skal være ivaretatt. Alternativet er prosesser der bare en side får lagt frem saken og den andre parten blir dømt uten å få si noe eller føre noen bevis for sin side. Vi har i Norge (som i mange andre land) inkorporert den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) inn i vårt lovverk (menneskerettsloven) – Kontradiksjon fremgår selvfølgelig også av vårt eget system, men i EMK finner du bestemmelsen i artikkel 6:
| 1. For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov. Dommen skal avsis offentlig, men pressen og offentligheten kan bli utelukket fra hele eller deler av rettsforhandlingene av hensyn til moralen, den offentlige orden eller den nasjonale sikkerhet i et demokratisk samfunn, når hensynet til ungdom eller partenes privatliv krever det, eller i den utstrekning det etter rettens mening er strengt nødvendig under spesielle omstendigheter der offentlighet ville skade rettferdighetens interesser. |
| 2. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal antas uskyldig inntil skyld er bevist etter loven. |
| 3. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal ha følgende minsterettigheter: |
| a. | å bli underrettet straks, i et språk han forstår og i enkeltheter, om innholdet i og grunnen til siktelsen mot ham; |
| b. | å få tilstrekkelig tid og muligheter til å forberede sitt forsvar; |
| c. | å forsvare seg personlig eller med rettslig bistand etter eget valg eller, dersom han ikke har tilstrekkelige midler til å betale for rettslig bistand, å motta den vederlagsfritt når dette kreves i rettferdighetens interesse; |
| d. | å avhøre eller la avhøre vitner som blir ført mot ham, og få innkalt og avhørt vitner på hans vegne under samme vilkår som vitner ført mot ham; |
| e. | å ha vederlagsfri bistand av en tolk hvis han ikke kan forstå eller tale det språk som blir brukt i retten. |
Bestemmelsen om besøksforbud finner du i straffeprosessloven § 222a:
§ 222 a. Påtalemyndigheten kan nedlegge besøksforbud dersom det er grunn til å tro at en person ellers vil
| a) | begå en straffbar handling overfor en annen person, |
| b) | forfølge en annen person, eller |
| c) | på annet vis krenke en annens fred. |
Forbudet kan nedlegges dersom den som forbudet skal beskytte, har begjært det, eller allmenne hensyn krever det. § 170 a gjelder tilsvarende.
Besøksforbudet kan gå ut på at den forbudet retter seg mot, forbys
| a) | å oppholde seg på et bestemt sted, eller |
| b) | å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person. |
Er det nærliggende fare for en handling som nevnt i første ledd bokstav a, kan personen forbys å oppholde seg i sitt eget hjem.
Besøksforbudet kan begrenses på nærmere angitte vilkår.
Besøksforbudet skal gjelde for en bestemt tid, høyst ett år av gangen. Besøksforbud i eget hjem kan vare i høyst tre måneder av gangen. Besøksforbud kan bare opprettholdes så lenge vilkårene er oppfylt.
Påtalemyndighetens beslutning om å ilegge et besøksforbud skal være skriftlig og angi den forbudet er rettet mot, den det skal beskytte og grunnlaget for forbudet. Tilsvarende gjelder en beslutning om ikke å ilegge et besøksforbud. Den forbudet er rettet mot og den det skal beskytte, skal underrettes om påtalemyndighetens beslutning ved en kopi av beslutningen. En beslutning om å ilegge et besøksforbud skal likevel forkynnes for den som forbudet er rettet mot. Den et forbud er rettet mot, skal også gjøres kjent med følgene av å bryte forbudet, jf. straffeloven § 342. Avslår påtalemyndigheten en begjæring om besøksforbud, skal det opplyses om retten til å bringe avslaget inn for retten etter sjette ledd tredje punktum. Er det fare ved opphold, kan beslutningen etter første og annet punktum gis muntlig, men den skal da snarest mulig nedtegnes.
Den som forbudet er rettet mot, kan straks eller senere kreve beslutningen brakt inn for retten. Påtalemyndigheten sørger for at han blir gjort kjent med denne rett. Dersom beslutningen kreves brakt inn for retten, skal påtalemyndigheten snarest råd og så vidt mulig innen 5 dager etter at kravet ble fremsatt, oversende saken til retten. Oversittes fristen, skal grunnen opplyses i rettsboken. Dersom den som forbudet er rettet mot ikke er avhørt av politiet, skal det opplyses om grunnen i påtegningen til retten.
Påtalemyndigheten skal snarest råd og så vidt mulig innen 5 dager etter at en beslutning om å ilegge en person besøksforbud i eget hjem er forkynt, bringe beslutningen inn for retten. Sjette ledd fjerde og femte punktum gjelder tilsvarende.
En beslutning om ikke å ilegge besøksforbud kan bringes inn for retten av den et forbud skal beskytte. Den et besøksforbud er rettet mot, og den det skal beskytte, skal varsles om rettsmøter. Begge parter har rett til å være til stede og til å uttale seg. Bistandsadvokat oppnevnt etter § 107 a første og fjerde ledd kan også uttale seg selv om den forbudet skal beskytte, ikke møter. Rettens avgjørelser treffes ved kjennelse. Reglene i §§ 184 og 243 gjelder tilsvarende så langt de passer.
Det man skal merke seg er at beviskravet er «grunn til å tro» – altså er det en betydelig lavere terskel enn man kanskje er vant med ellers i strafferetten (utover enhver rimelig tvil) eller forsåvidt også i sivilretten (overveiende sannsynlig.) I mer folkelige termer kan man da si at det ikke engang er nødvendig at det er mer sannsynlig enn ikke sannsynlig for at vilkåret for å ilegge besøksforbud er tilstede. Som en kan se i bestemmelsen er det også slik at politiet selv kan velge å ilegge noen et besøksforbud i noen tilfeller selv der den som har behov for beskyttelse ikke ønsker det. Typisk gjelder dette i familievoldsaker.
Advokatfirmaet Wulff jobber med strafferett både som forsvarer og bistandsadvokat.
Dersom en arbeidsgiver skal si opp en ansatt som er i prøvetiden sin hos bedriften gjelder det egne bestemmelser. Bestemmelsene kommer i tillegg til de vanlige bestemmelsene om oppsigelse i arbeidsmiljøloven §
| (1) Blir arbeidstaker som skriftlig er ansatt på en bestemt prøvetid, sagt opp, må oppsigelsen være begrunnet i arbeidstakers tilpasning til arbeidet, faglige dyktighet eller pålitelighet. |
| (2) Bestemmelsene i paragrafen her innskrenker ikke arbeidsgivers rett til å si opp arbeidstaker etter § 15-7. |
| (3) Bestemmelsene i paragrafen her gjelder bare dersom oppsigelsen blir gitt innen utløpet av den avtalte prøvetiden. Prøvetid kan avtales for en periode på inntil seks måneder, jf. likevel fjerde ledd. |
| (4) Dersom arbeidstaker har vært fraværende fra arbeidet i prøvetiden, kan arbeidsgiver forlenge den avtalte prøvetiden med en periode som tilsvarer lengden av fraværet. Forlengelse kan bare skje når arbeidstaker ved ansettelsen er skriftlig orientert om adgangen til dette og arbeidsgiver skriftlig har orientert arbeidstaker om forlengelsen innen utløpet av prøvetiden. Det er ikke adgang til forlengelse ved fravær som er forårsaket av arbeidsgiver. |
| (5) Departementet kan gi forskrift om adgang til å avtale lengre prøvetid enn seks måneder for visse arbeidstakergrupper. |
| (1) Arbeidstaker kan ikke sies opp uten at det er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold. |
| (2) Skyldes oppsigelsen driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak, er den ikke saklig begrunnet dersom arbeidsgiver har et annet passende arbeid i virksomheten å tilby arbeidstaker. Ved avgjørelse av om en oppsigelse har saklig grunn i driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak, skal det foretas en avveining mellom virksomhetens behov og de ulemper oppsigelsen påfører den enkelte arbeidstaker. |
| (3) En oppsigelse som skyldes at arbeidsgiver setter ut eller tar sikte på å sette ut virksomhetens drift på oppdrag ved bruk av selvstendige oppdragstakere, er ikke saklig med mindre det er nødvendig av hensyn til virksomhetens fortsatte drift. |
Det man skal være oppmerksom på er at du kan si opp en person i prøvetid på samme grunnlag som vanlige ansatte etter § 15-7, men at terskelen er lavere for å si opp en arbeidstaker som er i prøvetiden etter § 15-6. Begrunnelsene man kan bruke er listet opp i § 15-5 nr. 1 og er alternative. Det vil si at det holder at ett av vilkårene er oppfylt. Oppsigelsen må altså være begrunnet i arbeidstakers tilpasning til arbeidet, faglige dyktighet eller pålitelighet.
Advokatfirmaet Wulff jobber med arbeidsrettslige konflikter og vi har erfaring både med å representere arbeidstaker og arbeidsgiver. Den som er oppsagt vil som oftest ha krav på fri rettshjelp dersom inntekten fra NAV faller under inntektsgrensen (246.000 brutto hvis enslig og 369.000 hvis i økonomisk fellesskap med ektefelle eller samboer, pr. 19.11.2014)
Bestemmelsen om pliktdelsarv slik den lyder i dag (2014) finner du i arveloven § 29:
§ 29. To tredjepartar av formuen til arvelataren er pliktdelsarv for livsarvingane. Men pliktdelsarven er aldri større enn 1.000.000 kroner til kvart av barna til arvelataren eller til kvart barns linje, likevel såleis at grensa for ein fjernare livsarving er minst 200.000 kroner til kvar einskild.
Arvelataren kan ikkje i testament rå over pliktdelsarv med mindre det er særleg heimel for det.
Ordlyen i bestemmelsen er forøvrig endret for å klargjøre at kr. 1.000.000 er et tak. Tidligere sto det «minst» i loven og flere foreleserer jeg har hatt har hevdet at dette var riktig, mens det åpenbart var en skrivefeil i loven. Regelen er altså at barna, (eller barns barn ved barns bortgang) har krav på maks 1 million kroner dersom formuen tilsier en slik størrelse. Det er likevel slik at dette må aktivt begrenses gjennom testament hvis det ikke skal være mer. Har du to barn og 10 million i formue som skal arves av barna, kan du bestemme at ett barn skal ha 9 millioner, mens det andre skal ha 1 million. Du kan ikke bestemme at ett barn bare skal få 900.000. Da risikerer du at hele disposisjonen din blir kjent ugyldig.
Redd barna er en organisasjon som jobber for barns rettigheter i tråd med de konvensjoner som er inngått gjennom FN og andre organer.
Redd barna har laget en kortversjon av FNs barnekonvensjon som du kan finne på deres nettsider ved å trykke her: Barnekonvensjonen i kortversjon
Noen eksempler fra kortversjonen:
9. Holde familien sammen
Barnet skal ikke atskilles fra sine foreldre mot sin vilje, unntatt når dette er nødvendig av hensyn til barnets beste.
12. Å si sin mening og bli hørt
Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets meninger skal tillegges vekt.
25. Barn under offentlig omsorg
Barn plassert i omsorgstiltak utenfor familiemiljøet har krav på regelmessig vurdering av behandlingen og oppholdet der.
Når du skal sende en stevning til tingretten (forutsetter at vilkår om varsling, forliksråd, mekling eller hva det nå måtte være er oppfylt) så må du vite hvilken tingrett saken hører inn under. Hovedregelen er at saken hører inn under den domstol hvor saksøkte bor. Det er likevel flere unntak til denne regelen. F.eks. så er det slik etter barneloven at stevning skal sendes til den tingretten som barnet tilhører. Altså dersom bostedsforelder saksøker en samværsforelder som bor på andre siden av landet så er det der bostedsforelder bor saken skal anlegges. Når vernetinget er regulert i en særlov så gjelder dette foran en generell lov slik som tvisteloven.
Regelen om alminnelig verneting finner du i tvisteloven § 4-4:
§ 4-4. Alminnelig verneting
| (1) Søksmål kan reises ved saksøktes alminnelige verneting. |
| (2) Fysiske personer har alminnelig verneting der de har bopel. Den som har bopel i flere rettskretser, har alminnelig verneting i alle rettskretsene. |
| (3) Virksomheter registrert i Foretaksregisteret har alminnelig verneting på det sted virksomhetens hovedkontor ifølge registreringen ligger. Utenlandske næringsvirksomheter med filial, agentur eller lignende forretningssted i Norge har alminnelig verneting på dette forretningsstedet dersom søksmålet gjelder virksomheten der. |
| (4) Staten har alminnelig verneting i Oslo. Fylkeskommuner, kommuner og samkommuner har alminnelig verneting der hovedadministrasjonen ligger. Selvstendige offentlige foretak har alminnelig verneting der styret har sitt sete. |
| (5) Virksomheter eller sammenslutninger uten alminnelig verneting etter tredje og fjerde ledd har alminnelig verneting samme sted som den person stevningen skal forkynnes for. |
Så har man også noen tilfeller der saksøker kan velge verneting ut fra andre momenter. Dette er regulert i tvisteloven § 4-5:
| (1) Fast eiendom: Søksmål som gjelder fast eiendom, kan anlegges i den rettskrets hvor eiendommen ligger. Ligger eiendommen i flere rettskretser, kan søksmål anlegges i en av disse. Det samme gjelder hvis søksmålet gjelder flere tilstøtende faste eiendommer som ligger i ulike rettskretser. |
| (2) Kontraktsforhold: Søksmål om kontraktsforhold kan anlegges på det sted hvor den forpliktelsen som ligger til grunn for søksmålet, er oppfylt eller skal oppfylles. Dette gjelder ikke for pengekrav hvis saksøkte har alminnelig verneting i Norge etter § 4-4. |
| (3) Erstatning utenfor kontraktsforhold: Søksmål om erstatning og oppreisning utenfor kontraktsforhold, og søksmål mot forsikringsgiver om dekning for slik skade, kan anlegges på det sted skaden oppstod, eller der virkningen inntraff eller vil kunne inntre. Har virkningen inntruffet på flere steder, kan søksmålet anlegges der hovedtyngden av virkningen har inntruffet. |
| (4) Arbeidsforhold: Søksmål fra arbeidstaker mot arbeidsgiver om krav som reiser seg av individuelle arbeidsforhold, kan anlegges på arbeidsstedet eller det sted arbeidstakeren vanligvis utfører sitt arbeid. Er det ikke noe slikt sted, kan søksmål anlegges på det forretningssted arbeidstakeren ble ansatt fra. |
| (5) Sjøfartsforhold: Søksmål som springer ut av sjøfartsforhold, kan anlegges i den rettskrets hvor skipet har hjemsted. Er det tatt arrest i skipet, kan søksmål om det pengekrav arresten sikrer, anlegges der arrest er tatt. Tilsvarende gjelder der skipet er frigitt eller arrest avverget ved sikkerhetsstillelse. Søksmål mot skipsføreren etter sjøloven § 73 og søksmål mot skipsfører eller mannskap om forpliktelser som er pådradd i tjenesten, kan reises i den rettskrets hvor skipet ligger i havn når stevningen forkynnes. |
| (6) Arveforhold: Søksmål mot arvinger kan anlegges der avdøde sist hadde alminnelig verneting. Dette gjelder ikke hvis boet er under offentlig skifte, hvis skiftet er avsluttet, eller det har gått mer enn 6 måneder fra dødsfallet. |
| (7) Forbrukerforhold: En forbruker som har inngått avtale med en næringsdrivende om varer eller tjenester til personlig bruk, kan anlegge sak mot den næringsdrivende ved sitt alminnelige verneting. Dette gjelder ikke hvis forbrukeren personlig har møtt opp og inngått avtalen på den næringsdrivendes faste forretningssted. |
| (8) Saker mot staten og fylkeskommuner: Søksmål mot staten kan anlegges ved saksøkerens alminnelige verneting. Søksmål mot fylkeskommuner kan anlegges ved den domstol i fylket der saksøkeren har sitt alminnelige verneting. |
| (9) Saker mot forsikringsselskaper: Søksmål mot forsikringsselskaper om forsikringsutbetaling kan anlegges ved saksøkerens alminnelige verneting. |
Videre er det mulig å avtale verneting
| (1) Søksmål kan anlegges ved den domstol som partene har avtalt. En slik avtale kan enten avskjære eller komme i tillegg til de verneting som følger av §§ 4-3 til 4-5. |
| (2) En avtale som utvider eller begrenser norske domstolers internasjonale kompetanse, må være skriftlig. |
| (3) En avtale mellom en forbruker og en næringsdrivende som begrenser søksmålsadgangen utover det som følger av §§ 4-4 og 4-5, må inngås skriftlig. En avtale inngått før tvisten oppstod, er ikke bindende for forbrukeren. |
Ønsker du å jobbe som advokatfullmektig i Mosjøen eller er du advokat og ønsker å være en del av vårt advokatfellesskap? Da ønsker vi å snakke med deg.
Vi er nå i en prosess hvor vi sonderer terrenget etter en ny ressursperson for vårt team. Vi er åpen for å snakke om hvilke tilknytningsform det skal være og hvilke oppgaver som skal inngå i stillingen.
Advokatfirmaet Wulff AS jobber med mange forskjellige sakstyper, men har flest saker knyttet til barneretten. Da både barnefordelingssaker og barnevernsaker.
Vi ønsker din tilbakemelding innen 1. desember dersom du er interessert. Hvis du ønsker å jobbe som advokatfullmektig vil vi at søknaden sendes på epost: christian@advokatwulff.no og at du tar med:
Dersom du blir vurdert som en aktuell kandidat for oss ringer vi deg. Husk derfor å oppgi telefonnummer og på hvilke tidspunkter du er tilgjengelig.
10. november får vi besøk av en student som studerer juss fra Universitetet i Tromsø. Studenten skal være hos oss i ca 1 mnd og ta del i det juridiske arbeidet ved kontoret slik at han får et innblikk i det daglige juridiske arbeidet.