Hvem kan adoptere barn?

kunstwulffDet følger av adopsjonsloven at du må være minst 25 år for å kunne adoptere. Bare i særlige grunner kan personer mellom 20 og 25 år få adoptere.

Andre vilkår og regler om adopsjon finner du i Adopsjonsloven fra 1986

Svarteliste over advokater, dommere, psykologer mm

svartelisteadvokaterFlere som tar kontakt med oss lurer på hvorfor det finnes lister på nett hvor mange advokater, psykologer, dommere mm er opplistet og uttalt at disse ikke må anvendes, stoles på mm. Listene er primært laget av tapende part i barnevernsaker. De fleste forstår at dette er lister som baserer seg på en annen virkelighetsoppfatning enn de fleste har. De forstår vanligvis også at motivet for å lage slike lister er at disse har tapt sine saker uten å forstå hvorfor.

Ordet på internett er i utgangspunktet fritt og selv om flere av disse listene kan gå over grensene for hva som er tillatt, overser de fleste disse da de forstår motivet til de som lager slike lister.

Hvordan foregår et saksforberedende møte?

forberedende saksmøte
Saksforberedende møte

Lurer du på hvordan et saksforberedende møte foregår når tingretten innkaller til saksforberedende møte i en barnefordelingssak etter barneloven § 61? Dette lurer de fleste på. Også advokatene ettersom tingrettene og dommerne innad i tingrettene synes å håndtere dette forskjellig. De mer erfarne dommerne benytter vanligvis møterom hvor partene, advokatene, dommer og sakkyndig sitter rundt møtebordet. Det er ikke vanlig å holde innledningsforedrag eller kryssforhøre partene. Desverre er det ofte at både dommere og dommerfullmektiger uten særlig erfaring med mekling, som er hovedtemaet i slike saker, velger å føre dette som minirettssaker hvor det bes om innledningsforedrag og man tillater lengre utspørring av partene. At dette er en mindre heldig fremgangsmåte er tydelig etter denne prosessen og dommeren ber partene diskutere en løsning. Da har dommeren misforstått. Gjennom først å skjerpe konflikten for så å overlate partene til seg selv og med formaning om å bli enig vises manglende forståelse for hva som fungerer i slike saker.

Innledningsforedrag er vanskelig å holde uten å skjerpe konflikten. Påpeke motpartens svakheter er ikke taktisk når en senere skal be motparten komme en i møte i et forliksforslag. Utspørring av partene, spesielt motparten, har samme utfordring. Skal man la være å spørre motparten om de store poengene i saken hvor uenigheten er størst? Ja, hvis det ikke er begjært midlertidig avgjørelse og enighet alene beror på partenes velvilje, så er det riktig.

Problemet er når en klient spør; hva kan jeg forvente meg? Da må vi som advokater som regel gi 4-5 forskjellige mulige måter dette kanskje kan komme til å gjennomføres på. vi kan ikke være sikre. Det er retningslinjer i Q15-2004, men mange tingretter kjenner ikke til denne veiledningen og bryr seg lite om den. Kultur og ukultur får vokse i den enkelte domstol og skaper store forskjeller på hvilken meklingsmulighet du faktisk kan forvente deg å få avhengig av hvor du bor i Norge. Det er store behov for klare føringer fra lovgiver på gjennomføringsmåtene. Det er ikke slik at en måte passer alle saker, men det bør enten avklares i forberedelsesmøte på telefon mellom domstol og advokater eller på annen måte gjøre det forutsigbart hvilken situasjon en møter i domstolen når det innkalles til saksforberedende møter.

Hva er vanlig å ta med i en samværsavtale?

advokatbarnefordelingDe fleste foreldre som lager en avtale om samvær som regulerer samværsforelderens tid med barna, gjør dette uten hjelp fra andre. Bare et fåtall av foreldre innhenter hjelp fra advokat.

Mange lurer på hva som er lurt å ta med i slike avtaler. Det finnes ikke lovregler som sier hvordan slike avtaler skal være. Det finnes en lovregel i barneloven som sier hva et vanlig samvær er dersom foreldrene avtaler vanlig samvær. Avtales vanlig samvær sier loven pr i dag (dette kan endre seg) at samværet skal være «ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter- og påskeferie.» Svakheten med å bare avtale at det skal være «vanlig samvær» er at man ikke får regulert tidspunkt og andre vilkår. hvem kjører? Når starter påskeferien?

«Vanlig samvær» har likevel tatt med det som er vanlig å ta med av dager og ferier. Det fører som regel til færre konflikter om man tar med når et samvær starter og slutter og hvem som henter og bringer. Noen regulerer bursdager, 17. mai osv, men i de fleste tilfeller så får disse dagene falle tilfeldig inn også på saværsforelderen sin tid.

Er det reisesamvær så pleier det også å være med hvem som skal bestille billetter, om barnet skal reise alene og kostnadsdeling om partene ikke har ansvar for hver sin vei.

Foreldreansvar og bosted trenger man ikke ta med i en samværsavtale.

Det skal ikke være nødvendig, men jeg har opplevd at det har blitt konflikter hvis det ikke tas med at bostedsforelder også skal ha sommerferiesamvær. Det står ikke i loven og de mer rigide vil si at så lenge det ikke er regulert så skal det være vanlig samvær også denne perioden. Det er en selvfølge at begge skal kunne ha minst like lang ferie med barnet på bekostning av tiden til den andre. Også bostedsforelder. Er det en konfliktfylt situasjon kan man skrive at begge partene skal ha tre uker ferie med barnet.

 

Rettigheter for barn som bor på institusjon

wI saker etter barnevenloven hvor omsorgsovertakelse er resultatet vil det i noen tilfeller bli anvendt institusjon i stedet for fosterhjem/beredskapshjem for barn som plasseres i offentlig omsorg.

Dersom du bor på institusjon så har du rettigheter. Dine rettigheter når du bor på institusjon fremgår bl.a. av en brosjyre som BUFETAT har utarbeidet og som ligger på deres hjemmesider.

Denne kan du laste ned her:

Dine rettigheter når du bor i institusjon og omsorgssenter (av BUFETAT)

Rundskriv G-12/2005 om fri rettshjelp

Rundskriv G-12/2005 om fri rettshjelp er rettet mot Fylkesmennene, Domstolene, Advokatene m.fl. og inneholder forklaringer og retningslinjer til hvordan rettshjelploven i gitte omstendigheter skal anvendes.

Om kompetanse kan du bl.a. lese

«Etter rettshjelpsforskriften § 4-1, har fylkesnemnda for sosiale saker kompetanse til å innvilge fri sakførsel i saker som nevnt i rettshjelpsloven § 17 tredje ledd nr. 1 og 2. Det organ som fatter det materielle vedtaket i tvangssaken skal også avgjøre spørsmålet om fri rettshjelp for den del av saksbehandlingen som direkte angår vedkommende organ. Fylkesmannen har således ikke kompetanse til å innvilge fri sakførsel i saker for fylkesnemnda.»

 

Hva når det kommer spørsmål som ligger utenfor kjernen av den saken klienten har fått fri rettshjelp for?

«Det forekommer at en advokat har ett oppdrag som i utgangspunktet faller inn under fri rettshjelp, men der klienten i tillegg ber om annen bistand som ikke faller inn under rettshjelpsordningen. Dersom det er helt atskilte oppdrag, oppstår i praksis ingen problemer. Advokaten må da presisere overfor klienten hva som ikke faller inn under fri rettshjelp, og klienten betaler for denne bistanden uten at dette rammes av rettshjelpsloven § 3. I enkelte tilfeller kan oppdraget ha en viss tilknytning til saken som dekkes av fri rettshjelp, men slik at det ikke vil dekkes av det offentlige. Dette kan f.eks. gjelde omfattende ”sjelesorg”, mediahåndtering eller annet som ikke er direkte nødvendig for å utføre det juridiske oppdraget. I disse tilfeller må advokaten gjøre klienten oppmerksom på at dette arbeidet ikke faller inn under ordningen med fri rettshjelp, og eventuelt sørge for at dette blir dokumentert. Dersom klienten er villig til å betale for hjelpen av egne midler, kan dette skje uten hinder av § 3. En nærmere presisering av hvilket arbeid som kan dekkes av det offentlige, er gitt i salærforskriften pkt. 7.3 side 21 flg.»

 

Hva menes med bruttoinntekt når du søker om fri rettshjelp?

«Med begrepet ”bruttoinntekt” skal forstås summen av all skattbar inntekt i og utenfor arbeidsforhold, før fradrag, jf. forskriften § 1-3. I inntektsgrunnlaget skal samtlige skattbare personinntekter medtas. Dette omfatter bl.a. lønn, naturalytelser m.v., pensjoner, livrenter i arbeidsforhold m.v. I tillegg medtas alminnelige inntekter som omfatter bl.a. inntekter som stammer fra bidrag, livrenter og barnepensjon, næringsinntekter, inntekt av bolig og fast eiendom samt kapitalinntekter. Inntekter som det ikke skal betales skatt av skal heller ikke inngå i beregningsgrunnlaget. Dette gjelder bl.a. for barnebidrag.»

 

Har vi felles økonomi bare for at vi er samboere?

«Når det gjelder gruppen andre som lever sammen med felles økonomi, skal det vurderes om partene faktisk lever sammen med felles økonomi. I ordinære samboer- og partnerforhold er det imidlertid som for ektefeller en klar presumpsjon for at partene lever sammen med felles økonomi. Det er som den store hovedregel ikke tilstrekkelig for å unngå økonomisk identifikasjon at det skrives en erklæring der det fremgår at partene ikke har felles økonomi eller at de lever hver for seg. For denne gruppen er det imidlertid rom for å foreta en konkret vurdering. I praksis vil for eksempel mer tilfeldige og kortvarige/midlertidige bofellesskap (studenter, kollektiv m.v.) falle utenfor bestemmelsens ordlyd, fordi personene ikke kan anses å leve sammen med felles økonomi. Tilsvarende gjelder permanente bofellesskap hvor selvstendige parter deler hus av praktiske eller økonomiske grunner, men hvor de ikke kan sies å leve sammen i forskriftens forstand.»

 

 

Forskrift om hunder | Hundeforskriften

Advokat

Vi har både lov om hunder og forskrift om hunder. I forskrift om hunder fra 2004 kan du i § 1 lese om hvilke hunder som er forbudt i Norge:

§ 1.Forbud mot farlige hunder

Det er forbudt å holde, avle eller innføre farlige hunder, eller å innføre sæd eller embryo fra farlige hunder.

Hunder av følgende typer, og blandinger der en eller flere av disse er med, anses som farlige hunder, uansett blandingsforhold:

a) Pitbullterrier,
b) amerikansk staffordshire terrier,
c) fila brasileiro,
d) toso inu,
e) dogo argentino.

Som farlige hunder anses også hunder og hundetyper som er en blanding av hund og ulv, uansett blandingsforhold. For hunderaser med opprinnelig blanding av ulv som er registrert i Norge av Norsk Kennel Klub 1. januar 2003, gjelder første punktum bare for tsjekkoslovakisk ulvehund. Hvis ulv er iblandet rasen etter den internasjonale raseetableringen, gjelder første punktum for hunder som kan være etterkommere etter denne ulven.

Tap av førerkort ved kjøring på rødt lys

advokatforsvarertrafikk
Advokat førerkortbeslag

I Forskrift om tap av retten til å føre motorvogn mv er det i § 2-5 listet opp hvilke inndragningstider for førerkort som bør gjelde for forskjellige forseelser.

I tapsforskriften § 2-5 nr 4 heter det:

4. Kjøring mot rødt lys

Blir person med førerett ilagt straff for kjøring mot rødt lys, bør perioden for tap av førerett fastsettes til minst 6 måneder, når kjøringen har medført trafikkuhell med personskade eller omfattende materielle skader, eller der slike skader lett kunne ha oppstått.

Tap av førerett inntil 6 måneder vurderes overfor person med førerett som er ilagt straff for å ha passert stopplinje etter at det er skiftet til rødt lys og har fortsatt gjennom krysset, slik at kryssende trafikk på grønt lys har måttet vike eller stanse eller foreta nødmanøver for å unngå sammenstøt. På tilsvarende måte forholdes det når fører av motorvogn i stor fart har akselerert frem mot krysset mot rødt lys.

Oversikt over advokater

AdvokatbarneverngratisHvor finner jeg oversikt over advokater? mange søker nok på google.no for å finne en advokat i sitt distrikt eller som har ekspertise på et gitt område. Du kan også gå til advokatenhjelperdeg.no som er en advokatside opprettet av og administrert av advokatforeningen. Her finner du en søkbar oversikt over de advokatene som er medlem i advokatforeningen. Ikke alle advokater er det, men de aller fleste advokater er medlemmer. Om dette er av betyning for ditt valg er ikke sikkert, men om advokaten er medlem i Advokatforeningen så har du mer sikkerhet mht klagemuligheter.

Søker du på advokatfirmaet Wulff på advokatenhjelperdeg.no så kommer du til vår side på denne siden. Her kan du for eksempel se på siden til advokat Christian Wulff Hansen.

Gratis vurdering av din sak

Fri rettshjelp advokat
Advokat gratis vurdering

I 4 år nå har vi vurdert saker gratis på epost. Vi har vurdert flere tusen saker fra mennesker i hele Norge som lurer på hva de skal gjøre i sin situasjon. Burde de gå vidre med saken eller bare la den ligge. I år har vi utvidet våre gratisvurderinger fra bare å gjelde barnefordelingssaker til å gjelde alle saker der vi føler oss kompetent. Dersom det er et rettsområde vi ikke jobber med og ikke mener vi burde svare på så får du beskjed om nettopp det.

Vår erfaring etter disse årene med gratis vurdering av saker på epost er bare positiv. Ofte kommer samme person tilbake med nye saker de vil ha vurdert og ofte så kommer venner eller bekjente av de som har fått svar og legger frem sin sak. Vi er stolte over å ha hjulpet flere tusen til en bedre forståelse av den situasjonen de er i. Vi vil fortsette å gi gratis advokathjelp på epost og håper at dette er til god hjelp for mange.

Hvorfor bare gratis vurdering på epost og ikke på telefon eller møte? Når du avtaler et møte med advokat på telefon eller epost så er det bestemte tider på bestemte dager. Da setter vi av vår tid til akkurat ditt problem og ingenting annet. Når vi får henvendelser på epost så kan vi ta det på tidspunkt som passer for oss. Kanskje har vi fått avlyst et møte og har litt tid til overs. kanskje sluttet et møte tidligere enn vi trodde. Eller kanskje er vi på kontoret på ettermiddagen og gjør unna noen saker og har 10 minutter til å se over noen eposter. En epost-vurdering er ikke et like stort innhogg i vår tid.

Så send oss ditt problem eller oppforder din venn som er i envanskelig situasjon til å kontakte oss gratis. Uansett hvorfor du tar kontakt har du muligheten til å innhente andres råd og sammenligne oss med.