Chat with us, powered by LiveChat

Pliktdelsarv etter arveloven

 

Det følger av arveloven § 29 at du ikke kan begrense arven til ditt/dine barn med mer enn 1/3 hvis formuen ved død utgjør mindre enn 1 million kroner pr barn. Med andre ord kan du råde fritt over 1/3 av det du eier ved død. Du kan testamentere denne tredjedelen til hvem du vil. Det er også slik at du dersom du bare har 1 barn kan du testamentere alt over 1 million bort hvis du ønsker det.


 

§ 29. To tredjepartar av formuen til arvelataren er pliktdelsarv for livsarvingane. Men pliktdelsarven er aldri større enn 1.000.000 kroner til kvart av barna til arvelataren eller til kvart barns linje, likevel såleis at grensa for ein fjernare livsarving er minst 200.000 kroner til kvar einskild.

Arvelataren kan ikkje i testament rå over pliktdelsarv med mindre det er særleg heimel for det.

Hvor lenge kan jeg bruke utenlandsk bil i Norge?

mockups-new (820)Forskrift om bruk av utenlandsk motorvogn i riket og om særskilt registrering av motorvogn for midlertidig bruk regulerer spørsmålet om hvor lenge f.eks. en svensk statsborger kan kjøre sin svenskregistrerte bil i Norge lovlig uten å betale importavgiftene.

 

Hovedregelen fremgår av forskriftens § 4 og er 1 år:

 

§ 4.

Person som ikke har fast bopel i riket, kan etter søknad få motorvogn som det gjelder registreringsplikt for særskilt registrert til midlertidig bruk her for et tidsrom av inntil ett år (turistvogn).

Etter utløpet av gyldighetstiden for den særskilte registrering, må vognen ikke brukes i riket uten at den er registrert på vanlig måte. Såfremt vognen ikke innen fristens utløp er brakt ut av riket, må den innsettes på et av tollvesenet godkjent lager.

Vilkår for registrering som nevnt er

a) for fremmed statsborger eller statsløs at han ikke har oppholdt seg i riket i tilsammen mer enn 6 måneder i de siste to år forut for søknaden.
b) for norsk statsborger at han har oppholdt seg i en eller flere fremmede stater de siste to år forut for søknaden og i denne tid bare har vært i riket på ferier eller andre korte besøk. Søknad må være framsatt innen 6 måneder etter innreise i riket.

Dersom det er på det rene eller må antas å være sannsynlig at søkeren vil oppholde seg i riket i mer enn ett år, eller vil ta lønnet arbeid eller drive selvstendig næringsvirksomhet her i mer enn tre måneder, er han ikke berettiget til slik registrering.

Person bosatt på Svalbard eller Jan Mayen anses i relasjon til bestemmelsene i denne paragraf for å ha fast bopel i riket.

Lov om endringer i barnevernloven (utvidet adgang til å pålegge hjelpetiltak)

7. august 2015 ble det vedtatt endringer i barnevernloven.

 

§ 4-4 tredje og fjerde ledd skal lyde:

Fylkesnemnda kan, når det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg eller av andre grunner, beslutte at opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud, opphold i besøkshjem eller avlastningstiltak, leksehjelp, fritidsaktiviteter, bruk av støttekontakt eller andre lignende kompenserende tiltak skal settes i verk ved pålegg til foreldrene. Når det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg, kan fylkesnemnda gi pålegg om tilsyn, meldeplikt og urinprøver. På samme vilkår kan fylkesnemnda gi pålegg om omsorgsendrende tiltak. De omsorgsendrende tiltak som anvendes, skal være faglig og etisk forsvarlige og bygge på et allment akseptert kunnskapsgrunnlag.

Hjelpetiltak etter tredje ledd kan opprettholdes inntil ett år fra vedtakstidspunktet. For pålegg om opphold i barnehage eller annet egnet dagtilbud gjelder ingen tidsbegrensning. 

§ 4-4 tredje ledd tredje til femte punktum blir nytt femte ledd. 

§ 4-4 fjerde ledd blir nytt sjette ledd. 

§ 7-5 tredje ledd skal lyde:

Når saken gjelder krav om endring i forhold til et tidligere vedtak eller dom, eller saken gjelder pålegg om hjelpetiltak etter § 4-4 tredje og fjerde ledd, kan nemndsleder avgjøre saken alene dersom dette er ubetenkelig hensett til sakens tema, vanskelighetsgrad, behovet for fagkyndighet og hensynet til en forsvarlig behandling. 

§ 7-14 annet ledd skal lyde:

Det kan treffes vedtak uten forhandlingsmøte:

a) når sakens parter samtykker og hensynet til en betryggende saksbehandling ikke er til hinder for det, eller
b) når saken gjelder krav om endring i forhold til et tidligere vedtak eller dom, eller saken gjelder pålegg om hjelpetiltak etter § 4-4 tredje og fjerde ledd, og nemndsleder finner dette ubetenkelig hensett til sakens tema, vanskelighetsgrad, behovet for fagkyndighet og hensynet til en forsvarlig behandling.

 

 

Les lovendringen på Lovdata; Lov om endringer i barnevernloven (utvidet adgang til å pålegge hjelpetiltak)

Sluttinnlegg

P_1Det følger av tvisteloven at 2 uker før en hovedforhandling så skal partene levere sluttinnlegg. Sluttinnlegget skal være en kort oppsummering av påstand, anførsler og begrunnelse for anførslene. I tillegg skal man angi hvilke bevis som vil bli ført og hvis man er saksøker skal fremdriftsplan legges ved. Et sluttinnlegg er ikke et prosesskriv og skal som hovedregel ikke inneholde noe nytt i saken. Etter sluttinnleggsfristen skal partene ha mulighet til å forberede hovedforhandlingen på den bevissituasjonen som er.

 

§ 9-10. Avsluttet saksforberedelse. Sluttinnlegg

(1) Saksforberedelsen avsluttes to uker før hovedforhandlingen hvis ikke retten fastsetter et annet tidspunkt.

(2) Retten skal som regel kreve at partene innen avsluttet saksforberedelse inngir et sluttinnlegg. Sluttinnlegget skal kort angi den påstand, de påstandsgrunnlag og de rettsregler som påberopes, og de bevis parten vil føre. Med sluttinnlegget skal følge forslag til framdriftsplan for hovedforhandlingen, jf. § 9-11 annet ledd.

Nytt telefonsystem

Vi jobber nå med å få på plass et nytt telefonsystem – Telenor Bedriftsentral. Systemet vil være mer fleksibelt enn det vi har hatt og gjøre det lettere for deg å komme direkte til den du ønsker å snakke med. I noen dager i uke 4 vil vi ha utprøving og testing av løsninger slik at systemet ikke vil være ferdig tilpasset før i uke 5. Har du problem med å nå igjennom i uke 4 så prøv igjen eller send epost.

Ny førerprøve etter tap av førerkort

P_10Reglene om ny førerprøve etter tap av førerkort følger av tapsforskriften kapittel 8

  • Hovedregelen er at tapet må være lengre enn 6 mnd for å kunne ilegge slikt vilkår (§ 8-2)
  • Er tapstiden kortere enn 1 år er hovedregelen at det bare kreves praktisk prøve (§ 8-3, 2. ledd)
  • Er tapstiden lengre enn 1 år skal full ny førerprøve avlegges – Teori og praksis (§ 8-3, 6. ledd)

 

§ 8-1.Generelt om krav om ny førerprøve

Når retten fastsetter tap av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn, kan det samtidig kreves ny førerprøve for gjenerverv av føreretten.

Blir en straffesak avgjort ved forelegg, og det samtidig fastsettes tap av førerett, kan krav om ny førerprøve for gjenerverv av føreretten ilegges i samme forelegg, jf. § 255 i lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker.

§ 8-2.Tap av førerett for kortere periode enn 6 måneder

Med mindre særlige grunner foreligger i det enkelte tilfelle, skal det ikke kreves ny førerprøve som vilkår for gjenerverv av førerett når tap av føreretten er fastsatt for 6 måneder eller kortere tidsrom. Dette gjelder likevel ikke dersom vedkommende ilegges straff for flere trafikklovbrudd som enkeltvis ikke ville medført tap av førerett samt i tilfelle som omhandlet i § 2-9, eller det var gitt førerett på prøve, jf. § 8-4.

§ 8-3.Tap av førerett for lengre periode enn 6 måneder

Fastsettes tap av førerett for lengre tid enn 6 måneder for overtredelse av trafikale adferdsregler, skal det kreves ny førerprøve som vilkår for gjenerverv av føreretten.

Er tapsperioden fastsatt for kortere tid enn 1 år, bør det avlegges delvis (praktisk) prøve, dersom ikke særlige grunner tilsier full førerprøve.

Ovenstående gjelder også dersom person med førerett får fastsatt et forlenget tap av føreretten. I disse tilfelle skal den totale tapsperiode være grunnlag for vedtaket om ny førerprøve.

Det samme gjelder ved et eventuelt gjenerverv av førerett, når det forhold som var grunnlag for vedtak om nektelse «for tiden» av gjenerverv av førerett var overtredelse av trafikale adferdsregler.

I tilfelle der det er truffet vedtak om beslag av førerkort, jf. vegtrafikkloven § 33 nr. 3, men beslagsvedtaket senere er opphevet og vedkommende har beholdt føreretten i mer enn 6 måneder før den resterende periode for tap av føreretten skal utholdes, avlegges ikke ny førerprøve når den resterende tid som skal utholdes er mindre enn 6 måneder.

Er tap av førerett fastsatt for en periode av 1 år eller mer for overtredelse av trafikale adferdsregler, skal det avlegges full ny førerprøve som vilkår for gjenerverv av førerett.

Oppløsning av sameie

P_9Eier du en eiendom sammen med noen og ønsker å oppløse sameie? Uansett hvor liten din sameiebrøk er så har du ingen plikt til å forbli i et sameie. Enhver sameier kan begjære et sameie oppløst dersom det ikke inngås en avtale frivillig mellom eierne.

Det følger av sameieloven § 15 at en sameier etter rimelig frist kan begjære sameiet oppløst. Det følger videre av bestemmelsen at eiere har forkjøpsrett og hvilke regler som gjelder for bud fra sameiere.

 

§ 15.

Etter varsel med rimeleg frist har kvar av sameigarane rett til å få sameiga oppløyst.

Kan tingen ikkje delast utan skade, skal han seljast gjennom namsmyndighetene etter reglane i tvangsfullbyrdelseslova så langt dei høver. Under elles like vilkår har ein sameigar førerett til å få sitt bod godteke. Gjev to eller fleire sameigarar like bod, og ingen av dei byd høgare, gjeld § 11 andre stykket tilsvarande dersom dei vil halda fram som sameigarar. Vil dei ikkje halde fram som sameigarar, skal det bodet som fyrst vart gjeve, godtakast. Svarar dei like boda til den høgste prisen tingen kan overtakast for, skal likevel tingretten ved lutkast eller på annan måte avgjere kva for bod som skal godtakast.

Krav om tvangssal kan fullførast utan at det ligg føre dom eller anna tvangsgrunnlag for oppløysing, når det ikkje er gjort motmæle mot kravet eller motmælet klårt er grunnlaust. Avgjerda høyrer under tingretten og skal takast i orskurd som kan ankast.

Kongen kan gjeva nærare føresegner om oppløysing og fullføring av krav om oppløysing.

Paragrafen her gjeld ikkje grunn som ligg i sameige mellom bruk.

Herreløs arv

Mockup18Forskrift om behandling av dødsbo hvor avdøde ikke har arvinger og departementets adgang til å fordele formue til nærstående mv. ble kunngjort i august 2015. Forskriften har 2 innholdsbestemmelser og en bestemmelse om ikrafttredelse (1. september 2015) – Forskriften sier noe om hva som er departementets oppgaver under bobehandlingen når avdøde ikke har arvinger.

 

§ 1.Departementets oppgaver under bobehandlingen når avdøde ikke har arvinger

I et dødsbo hvor avdøde ikke har slektninger, ektefelle eller samboer som arver ham eller henne, og det ikke er skrevet testament om arven, åpner retten offentlig skifte av eget tiltak, jf. skifteloven § 83, eller § 88 der det er tvil om hvem som er rette arvinger i dødsboet.

Departementet treffer de avgjørelser under skiftet som ellers hører under loddeierne. Den kompetansen til å binde retten som følger av skifteloven § 19, skal i disse sakene tilkomme departementet. Departementet tar også stilling til spørsmål om salg av fast eiendom og løsøre, jf. skifteloven § 61 første ledd. Departementet har også rett til å kreve at retten fastsetter bobestyrers krav om godtgjørelse ved kjennelse, jf. skifteloven § 91f.

Departementet skal sørge for at kostnadene til behandling av boet og kostnadene til begravelse og gravlegat mv. blir dekket av boets midler.

§ 2.Fordeling av formuen helt eller delvis til nærstående mv.

I særlige tilfeller kan departementet bestemme at formuen helt eller delvis skal fordeles til slektninger eller andre som har stått avdøde nær. Slik avgjørelse kan treffes etter søknad. Departementet kan sette frist for innsendelse av slik søknad.

Som hovedregel kan slik avgjørelse bare treffes dersom det over tid har vært et meget nært forhold mellom avdøde øg søkeren, f.eks. regelmessig økonomisk støtte, felles bolig eller lignende.

Dersom avdøde selv i en klart bevist form har erklært at vedkommende søker skal ta arv, kan også slik avgjørelse treffes. Det samme gjelder overfor institusjoner eller ideelle organisasjoner, dersom særlige forhold taler for det. Slik avgjørelse kan likevel ikke treffes på det grunnlag at institusjonen har fungert som bopel for avdøde eller avdøde har vært medlem av organisasjonen, med mindre avdødes vilje klart tilsier dette.

Departemenet kan bestemme at personer som har bistått avdøde økonomisk eller praktisk, eller har bistått i forbindelse med dødsfallet eller booppgjøret, kan gis en begrenset påskjønnelse av boets midler.

Forskriften finner du i sin helhet på Lovdata