Chat with us, powered by LiveChat

Ulempe for naboen

nabokrangel

Du må ikke gjøre eller sette i gang noe som er til ulempe eller til skade for naboen. Det følger av Grannelova § 2 at tiltak som kan forårsake skade på naboeiendommen eller er til ulempe for naboeiendommen ikke må igangsettes.

Vi har på vårt kontor hatt flere eksempler på slike saker. Det kan være trær som har vokst seg store og henger over grensen og tar bort alt sollys eller utsikt. Det kan være sprengningsarbeid så nært huset at man risikerer sprekker i grunnmuren eller det kan være arbeids som betydelig støver ned naboeiendommen. Det er mange eksempler på situasjoner som faller inn under § 2 i grannelova.


Grannelova (naboloven) § 2.

Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg.

I avgjerda om noko er urimeleg eller uturvande, skal det leggjast vekt på kva som er teknisk og økonomisk mogeleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa. Det skal jamvel takast omsyn til naturmangfaldet på staden.

I avgjerda om noko er urimeleg, skal det vidare leggjast vekt på om det er venteleg etter tilhøva på staden og om det er verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader.

Jamvel om noko er venteleg eller vanleg etter tredje stykket, kan det reknast som urimeleg så langt som det fører til ei monaleg forverring av brukstilhøva som berre eller i særleg grad råkar ein avgrensa krins av personar.


Har du behov for advokathjelp i nabokonflikt kan du ta kontakt her eller ringe 751 75 800 og snakke med en av våre advokater.

Innløsning av festetomt

tomtefeste

Mange lurer på når man har rett til å løse inn en festetomt. Det følger av tomtefesteloven § 32 at det må ha gått 30 år av festetiden før retten til å innløse festetomten (kjøpe den) inntreffer. Deretter har man rett til å kjøpe tomten hver gang det har gått to nye år hvis det er boligtomt, og hver gang det har gått ti nye år hvis det er fritidseiendom.


 

 

§ 32.Rett til innløysing av festetomt til bustadhus og fritidshus

Festaren kan krevje å få innløyse ei festetomt til bustadhus eller fritidshus når det er gått 30 år av festetida – om ikkje kortare tid er avtalt – eller når festetida er ute. Etter at det er gått 30 år av festetida, kan festaren også krevje å få innløyse ei festetomt til bustadhus kvar gong det er gått to nye år, og ei festetomt til fritidshus kvar gong det er gått ti nye år.

Når festetida er ute for ei slik tomt som er festa bort for festaren si livstid, kan desse krevje innløysing:

a) festarens ektemake,
b) livsarving til festaren,
c) fosterbarn som står i same stilling som livsarving,
d) nokon som dei siste to åra har høyrt til same husstand som festaren.

Til innløysing av festetomter med hus som skjer etter paragrafen her eller med heimel i festeavtala, trengst det ikkje samtykke frå offentleg styresmakt dersom samtykke til bortfeste vart gjeve på bortfestingstida, eller ikkje trongst etter reglane på den tida.

Vilkår for å reise sak etter barneloven

meklingsattest

For å få tilgang til tingretten i sak om fast bosted, samvær eller foreldreansvar setter barneloven et krav om at det må være forsøkt å komme til enighet uten bruk av domstolene først. Dette er formalisert ved at det kreves meklingsattest som ikke er eldre enn 6 mnd for å kunne reise sak. Å reise sak vil i denne sammenheng si å sende stevning til tingretten. Det ikke alle vet er at å begjære en midlertidig avgjørelse uten samtidig å ta ut stevning ikke er å reise sak. Altså kan man i noen tilfeller ta ut en begjæring om midlertidig avgjørelse selv om man ikke har gyldig meklingsattest. Dette er ofte praktisk når en av partene spontant flytter og ikke overholder seksukersfristen.

Tar man ut begjæring om midlertidig avgjørelse uten samtidig å ta ut stevning skal retten sette en frist for å ta ut stevning.


 

Barneloven § 56.Vilkår for å reise sak

Er foreldra usamde om kven som skal ha foreldreansvaret, om kvar barnet skal bu fast eller om samværet, kan kvar av dei reise sak for retten. Andre enn foreldra kan reise sak når vilkåra etter §§ 45 eller 63 er oppfylde.

Eit vilkår for å reise sak etter første stykket er at foreldra kan leggje fram gyldig meklingsattest.

 

Barneloven § 60. Førebels avgjerd

Retten kan etter krav frå ein part ta førebels avgjerd om kven av foreldra som skal ha foreldreansvaret, om kven barnet skal bu hos fast, og om samværsrett. Slik avgjerd kan gjelde for ei viss tid eller til saka er endeleg avgjord. Retten kan også ta førebels avgjerd før saka er reist, dersom særlege grunnar talar for det. Etter krav frå ein part skal retten i alle høve ta førebels avgjerd dersom det er ein risiko for at barnet blir utsett for vald eller på anna vis handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare.

Retten kan samstundes forby den andre av foreldra å kome til den eigedommen eller det bustadhuset der barnet held til. Dersom det ikkje trengst avgjerd straks, skal retten så langt råd er gje den andre høve til å uttale seg.

Når avgjerd er teken før sak er reist, skal retten setje ein frist for å reise søksmål. Fristen kan forlengjast ved avgjerd av dommaren. Er det ikkje teke ut søksmål innan fristen, fell tekne avgjerder bort.

Avgjerdene vert tekne i orskurd. Det er ikkje nødvendig å halde munnleg forhandling på førehand.

 

En utleiers adgang til å justere husleien

huswulff

Husleieloven åpner for at utleier kan regulere husleien underveis i leieforholdet. Det er i utgangspunktet tre måter en utleier kan regulere en leietakers husleie på. Den ene er ved årlig indeksregulering, jf. husleieloven 4-2. Den andre er ved å tilpasse leien til det som er gjengs leie for lignende leilighet i området, jf. husleieloven § 4-3. Det tredje alternative er regulering av leie til markedsleie ved inngåelse av et nytt leieforhold.

Ønsker utleier å tilpasse husleien til det som er gjengs leie, stiller husleieloven enkelte betingelser. Leieforholdet må ha vart i minst to år og seks måneder uten at det er gjort annen endring av leien enn indeksregulering. Har verdien på leiligheten og derfor leieprisen økt som følge av arbeid som er gjort av leietaker, skal slik verdiøkning gjøres fradrag for ved tilpassing av leie.

Ved tilpassing av leie til gjengs leie skal utleier skriftlig varsle leietaker. Justeringen av leien kan tidligst settes i verk seks måneder etter at skriftlig krav er satt frem.

  • Husleieloven § 4-3.1Tilpassing til gjengs leie

Har leieforholdet vart i minst to år og seks måneder uten annen endring av leien2 enn den som kan kreves etter § 4-2, kan begge parter uten oppsigelse sette fram krav om at leien blir satt til gjengs leie på iverksettingstidspunktet ved utleie av liknende husrom på liknende avtalevilkår. Ved leiefastsetting etter første punktum skal det gjøres fradrag for den del av leieverdien som skyldes leierens forbedringer og innsats.

Tilpassing av leien etter første ledd kan tidligst settes i verk seks måneder etter at det er framsatt skriftlig krav3 om det, og tidligst ett år etter at tidligere endring av leien ble satt i verk.

Blir partene ikke enige om hva som er gjengs leie, kan hver av dem kreve at den blir fastsatt etter bestemmelsene i § 12-2.

huswulff

Anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner

skilsmisse

I lov om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner er hovedregelen;

§ 1.

Skilsmisse eller separasjon som er oppnådd i en fremmed stat med bindende virkning der, gjelder her i riket, såframt en av ektefellene på den tid da saken ble reist

a) hadde bopel eller domisil i den fremmede staten, eller
b) var statsborger der.

 

Vi i Advokatfirmaet Wulff jobber mye med skilsmisser og bistår klienter over hele Norge. Ta kontakt ved behov for hjelp på telefon 751 75 800

Advokathjelp

advokathjelp

Har du behov for advokathjelp? Er du usikker på hvor mye en advokat koster eller om du har en ordning som dekker advokathjelp for deg? Mange har i dag forsikringsordninger som dekker advokathjelp. Du kan velge hvilken advokat du vil når du har forsikring som dekker advokathjelpen din.

Lurer du på om du i det hele tatt har en sak som en advokat bør hjelpe deg med? Da kan du gratis sende oss en henvendelse ved å trykke her: GRATIS ADVOKAT

Vi kan da vurdere din sak om dette er noe å gå videre med, om det er noe advokat kan hjelpe deg med, om forsikringen din dekker dette, om du har krav på fri rettshjelp og mye mer.

Tolkning av testament

testament

Hvis testamentet er uklart så er hovedregelen at man skal søke å tolke testamentet i tråd med testators vilje. Det vil si man skal søke å finne ut hva avdøde sannsynligvis mente. Dette selv om ordlyden peker i en annen retning. Dersom avdøde kalte kjellerrommet sitt med sin klokkesamling for «garasjen» og han i testamentet skrev at nevøen skulle arve alle klokkene i garasjen, så er det nærliggende å legge til grunn at han mente alle klokkene i kjellerrommet og ikke den ene klokken som henger på veggen i garasjen.

Reglene om tolkning av testament finner du i arveloven kapittel 11.


 

Arveloven § 65.
Testament skal tolkast i samsvar med det testator meinte.

Har feilskrift eller anna mistak gjort at eit testament har fått eit anna innhald enn testator meinte, skal testamentet gjelde slik testator meinte, når dette kan bli klårlagt.

Arveloven § 66.
Når det ikkje er grunn til å tru at testator meinte noko anna, skal desse reglane gjelde:

1. Rekk ikkje arven til, skal den som er innsett til arving til ein særskild ting, gå føre den som skal arve ein pengesum.
2. Døyr ein testamentsarving før testator, eller kan arvingen av andre grunnar ikkje ta imot arven, går livsarvingane hans inn i hans stad, dersom dei kan ha rett til arv etter testator etter loven.
3. Har nokon sett inn ektemaken sin til testamentsarving, gjeld reglane i § 8 tilsvarande.
4. Den som er innsett til å arve ein særskild ting, kan ikkje krevje vederlag for hefte som kviler på tingen. Heller ikkje kan han krevje pengar dersom tingen ikkje finst i buet.
5. Er det meir enn eitt testament etter testator, gjeld alle, med mindre eit yngre testament kallar tilbake eller står i strid med noko som er fastsett før. Rekk ikkje buet til, skal nyare disposisjonar gå føre eldre.

Arveloven § 67.
Har lengstlevande ektemake tatt over arven etter eit gjensidig testament, og let ingen av ektemakane etter seg livsarvingar, skal følgjande reglar gjelde når det ikkje er grunn til å tru at ektemakane meinte noko anna då dei gjorde testament:

1. Lengstlevande ektemake rår i levande live som ein eigar over heile formuen, utan hinder av den rett arvingane etter førstavdøde måtte ha. Han kan når som helst gi ein eller fleire av arvingane fullt eller delvis arveoppgjer.
2. Har testamentet klare føresegner om arverett for arvingane etter førstavdøde, skal på skifte etter at lengstlevande er død halvparten av den samla formuen gå til arvingane etter førstavdøde og den andre halvparten til arvingane etter lengstlevande. Dersom lengstlevande gifter seg att, pliktar han å skifte med arvingane etter førstavdøde. Ellers gjeld reglane i §§ 17 andre og tredje ledd, 18 andre ledd og 26 tredje ledd tilsvarande.
3. Så langt testamentet ikkje har klare føresegner om arvefordelinga etter at lengstlevande er død, rår han fritt over heile formuen også ved testament. Ligg det ikkje føre slik disposisjon, har arvingane til førstavdøde etter § 2 krav på halvparten av den samla formuen, dersom lengstlevande døyr utan å ha gift seg på ny.
4. Reglane i §§ 22 og 26 fjerde ledd gjeld tilsvarande for arveretten til arvingane etter førstavdøde.

 

Advokatfirmaet Wulff har lang erfaring med arvesaker og har ført saker for retten etter både arveloven og skifteloven. Har du behov for råd eller annen bistand i saker etter arveloven er første konsultasjon gratis på epost. Du kan da bruke vårt skjema her: GRATIS RÅD

Kontoret for voldsoffererstatning

voldsoffererstatning

I Vardø (Finnmark) ligger kontoret for voldsoffererstatning.

kontoret for voldsoffererstatning beskriver sine egne tjenester slik på sin hjemmeside:

Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre er et offentlig tilbud til personer som har blitt utsatt for vold og andre kriminelle handlinger.
Vi hjelper deg med:

1. Råd,veiledning og samtaler
2. Bistand til å søke voldsoffererstatning
3. Informasjon om rettigheter

4. Støtte til vitner, før, under og etter rettssaker

5. Bistand til å søke rettferdsvederlag


 

Har du blitt utsatt for en straffbar handling – overfalt, slått ned, utsatt for seksuelle overgrep eller på annen måte lidd skade – kan du ha rett til voldsoffererstatning fra staten.

Barn som har opplevd vold mot sine nærmeste kan også ha rett til erstatning.

Hvis voldsofferet dør, kan de etterlatte ha rett til erstatning.

Ikrafttredelse av ny jordskiftelov

rundbordwulff

Fra 1. januar 2016 er lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a (jordskifteloven) opphevet og erstattet av lov om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. (jordskiftelova).
Saker som er til behandling i jordskifteretten når den nye loven trådte i kraft, skal fortsatt behandles etter den opphevede loven av 21. desember 1979 nr. 77. Saker som sendes inn til behandling av jordskifteretten fra og med 1. januar 2016 skal behandles etter ny lov. Dette følger av jordskiftelova § 9-6. Bestemmelsen i § 9-6 inneholder også overgangsregler ved anke som er levert til lagmannsretten.
§ 9-6.Overgangsreglar
Saker som er til behandling i jordskifterettane når lova her tek til å gjelde, skal behandlast ferdig etter lov 21. desember 1979 nr. 77om jordskifte.
Anke som er innlevert før lova her tek til å gjelde, men som ikkje er behandla ferdig og avgjord, skal behandlast av lagmannsretten, og med lagmannsretten samansett etter § 8-7. Lagmannsretten skal leggje lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte til grunn for prøving av saksbehandling og materielle tilhøve.