Du kan avtale hva du vil (nesten) når du skiller deg

1wulffadvokatlogorodDet følger av ekteskapsloven (el) § 65 at partene har avtalefrihet ved skifte i forbindelse med oppløsning av et ekteskap. Det vil si at avtaler som ektefeller inngår når de skiller seg er bindende og at man kan avtale et annet oppgjør enn det som følger av loven. Likevel slik at urimelige avtaler kan settes til side helt eller delvis dersom retten kommer frem til at det er urimelig.

 

§ 65.Avtalefrihet ved oppgjøret.

Reglene i denne loven er ikke til hinder for at ektefellene inngår avtale om oppgjøret. En avtale kan likevel helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. I stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan retten bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, blir tilkjent et beløp fra den andre ektefellen.

Søksmål etter første ledd andre og tredje punktum må være reist senest tre år etter at avtalen ble inngått.

Tilsvarende, men mer vidtgående bestemmelse, har man i avtaleloven § 36. Avtaleloven § 36 gjelder også for slike avtaler i forbindelse med skifte av felleseie ved en skilsmisse. Likevel slik at ekteskapslovens bestemmelse i § 65 er en spesialregel som gjelder (lex spesialis) dersom regelen er i konflikt med mer generelle regler.

§ 36. En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner.

Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig.

Reglene i første og annet ledd gjelder tilsvarende når det ville virke urimelig å gjøre gjeldende handelsbruk eller annen kontraktrettslig sedvane.

Rett til forsvarer

WulffjustitiaNår en blir pågrepet av politiet har du rett til å la deg bistå av forsvarer. Du kan selv velge om du vil forklare deg for politiet i det hele tatt og om du vil ha forsvarer med deg dersom du velger å forklare deg. Vær oppmerksom på at ikke alle som jobber i politiet forholder seg til denne rettigheten på en etisk forsvarlig måte. Vi som forsvarere ser rett som det er at etter å ha fortalt den pågrepne om denne retten så fortsetter utspørringen uansett svar. I stedet for at det blir registrert som et avhør blir det registrert som en egenrapport og fremlagt i enkelte saker hvor domstolene har tilgang på straffesaksdokumentene. En ser også at politiet lager egenrapporter fra samtaler med personer som er for beruset til å redegjøre for seg. Politiets ofte uetiske fremgangsmåte grunngir at mange forsvarere råder sine klienter til ikke å forklare seg til politiet og heller forklare seg for retten når rettssikkerheten (forsvarlig kontradiksjon) er ivaretatt.

Forandringer hos Advokatfirmaet Wulff

WulffmålFra og med 1. februar skifter advokat Tarjei Hugaas jobb og blir dommerfullmektig i Alstahaug tingrett. 2. mars starter ny jurist hos oss, Line Finsås Einrem som de siste to årene har jobbet i Brønnøysundregistrene. Endringene gir oss i Advokatfirmaet Wulff ny og viktig kompetanse innenfor selskapsretten og vi står bedre posisjonert til å hjelpe våre bedriftsklienter.

Hva er BUFETAT?

BUFETAT sine hjemmesider fremgår det at;

«Vi jobber blant annet med det statlige barnevernet, familievernet og adopsjon. Hovedoppgaven vår er å gi barn, unge og familier som trenger hjelp og støtte, tiltak med høy og riktig kvalitet i hele landet.

Barne-, ungdoms og familieetaten er organisert i et direktorat og fem underliggende regioner

Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) er det øverste organet i Barne-, ungdoms- og familietaten (Bufetat). Bufetat er underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.»

BUFETAT er bl.a. øverste organ for barnevernstjenestene og for familievernkontorene.

Hva er formålet med arbeidsmiljøloven?

FStyreWulfformålet med arbeidsmiljøloven følger av lovens første bestemmelse, § 1-1:

§ 1-1.Lovens formål

Lovens formål er:

a) å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet,
b) å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet,
c) å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon,
d) å gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstakerne i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidslivets parter og med nødvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet,
e) å bidra til et inkluderende arbeidsliv.

 

Lov om bustøtte (bustøttelova)

I loven om bostøtte finner du bestemmelser om hva som skal til for å få bostøtte (vilkårene), hvilke bosteder man kan få støtte til med mer.

Så hvem kan få bostøtte? svaret finner du i bostøtteloven § 3:

§ 3.Vilkår for rett til bustøtte

Rett til bustøtte har søkjarar som

a) er over 18 år eller har eigne barn som bur i bustaden,
b) svarar for buutgifter i ein bustad som fyller vilkåra i § 5, og
c) sjølve bur i bustaden.

 

Her kan du finne hele bostøtteloven: Lov om bustøtte av 2012

Lov om konfliktrådsbehandling (konfliktrådsloven) av 2014

WulffkrimDe fleste har hørt om konfliktrådet, men mange vet ikke hva konfliktrådet jobber med eller hvilke oppgaver konfliktrådet har. Det er i konfliktrådsloven av 2014 i § 1 definert hvilke formål og oppgaver konfliktrådet har:

 

§ 1.Konfliktrådets formål og oppgaver

Konfliktrådet skal arrangere møter mellom parter i konflikter som oppstår fordi én eller flere personer har påført andre en skade, et tap eller en annen krenkelse.

Konfliktrådet gjennomfører de strafferettslige reaksjonene mekling i konfliktråd, oppfølging i konfliktråd, ungdomsoppfølging og ungdomsstraff.

Konfliktrådet behandler sivile saker innbrakt av partene eller offentlige etater, hvis saken egner seg for konfliktrådsbehandling.

Et møte i konfliktrådet kan være meklingsmøte, stormøte, ungdomsstormøte, tilrettelagt møte, oppfølgingsmøte eller andre møter i regi av konfliktrådet.

Konfliktrådets virksomhet skal bygge på en gjenopprettende prosess som legger til rette for at partene og andre som er berørt av et lovbrudd eller en konflikt i fellesskap bestemmer hvordan virkningene skal håndteres.

Partene skal ikke betale gebyr for møter i konfliktrådet.

Departementet kan gi forskrift med utfyllende bestemmelser om konfliktrådets organisering.

Lov om dyrevelferd / Dyrevelferdsloven

Advokat

Det er mange lover som regulerer behandlingen av dyr. Det finnes en egen hundelov og det er bestemmelse rundt om i lovverket som regulerer alt fra smittsomme sykdommer på bier (nå opphevet) til de fleste landbruksforhold.

Dyrevelferdsloven fatter vidt og Loven omfatter forhold som påvirker velferd hos eller respekt for pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk, tifotkreps, blekksprut og honningbier. Loven gjelder tilsvarende for utviklingsstadier av nevnte dyr dersom sanseapparatet tilsvarer utviklingsnivået hos levende dyr. (§ 2)

Noen av lovens hovedpunkter er:

  • Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret.
  • Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet.
  • Foresatt skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr.
  • Det skal ikke gjøres operative inngrep eller fjernes kroppsdeler på dyr uten at det foreligger forsvarlig grunn ut fra hensynet til dyrets helse.
  • Transport skal foregå på en måte som er til minst mulig belastning for dyret.
  • Avliving av dyr skal ikke skje som et selvstendig underholdnings- eller konkurranseelement.
  • Det er forbudt å utøve vold mot dyr, hensette dyr i hjelpeløs tilstand, ha seksuell omgang med eller foreta seksuelle handlinger med dyr, og bruke levende dyr som fôr eller agn.
  • Den som trener dyr og den som bruker dyr til fremvisning, underholdning og konkurranser samt arrangør for slike aktiviteter, skal påse at dyr er i stand til å gjennomføre aktiviteten uten å bli utmattet eller skadet

 

Gjeldsordningsloven

Gjeldsordningsloven, eller Lov om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner av 1992 inneholder bestemmelser om hvordan personer med alvorlige gjeldsproblemer kan gå frem til å få kontroll over sin økonomi. Det er en lov som tilrettelegger og gir mulighet (frivillig) eller som regulerer når gjeldsordning stadfestes av tingretten (tvungen.)

I dette korte innlegget vil jeg bare vise til § 1-3 som sier noe om hva som er de økonomiske vilkårene for gjeldsordning etter denne loven:

 

§ 1-3.Økonomisk vilkår

Skyldnere som er varig ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser, kan oppnå gjeldsordning etter loven her. En skyldner anses som varig ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser når det må antas at vedkommende ikke er i stand til å innfri forpliktelsene fullt ut innen et for skyldneren rimelig tidsrom sett i forhold til forpliktelsenes art og omstendighetene ellers, eller uten urimelig oppofrelse.

Det kan ikke åpnes gjeldsforhandling etter loven her før skyldneren etter evne har forsøkt å komme frem til en gjeldsordning på egen hånd.

Gjeldsforhandling kan åpnes uhindret av annet ledd dersom det er grunn til å anta at forhandlinger med fordringshaverne ikke vil føre frem. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på skyldnerens personlige ressurser, sakens omfang og karakter, samt kreditorenes holdning. Det skal også legges vekt på kommunens muligheter til å yte bistand i saken, jf. § 1-5. Dersom kommunen har opplyst at den ikke kommer til å behandle saken, skal vilkåret i annet ledd anses oppfylt med mindre det er klart at skyldneren selv ikke har gjort det denne evner for å komme frem til en gjeldsordning på egen hånd.

 

 

 

Kontradiksjon

Det snakkes mye om kontradiksjon når du kommer i kontakt med domstolene. Kontradiksjon er et grunnleggende prinsipp om at du skal få komme med din side av saken før det tas en avgjørelse. Dette er iktig for at din rettssikkerhet skal være ivaretatt. Alternativet er prosesser der bare en side får lagt frem saken og den andre parten blir dømt uten å få si noe eller føre noen bevis for sin side. Vi har i Norge (som i mange andre land) inkorporert den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) inn i vårt lovverk (menneskerettsloven) – Kontradiksjon fremgår selvfølgelig også av vårt eget system, men i EMK finner du bestemmelsen i artikkel 6:

 

Art 6.Retten til en rettferdig rettergang

1. For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov. Dommen skal avsis offentlig, men pressen og offentligheten kan bli utelukket fra hele eller deler av rettsforhandlingene av hensyn til moralen, den offentlige orden eller den nasjonale sikkerhet i et demokratisk samfunn, når hensynet til ungdom eller partenes privatliv krever det, eller i den utstrekning det etter rettens mening er strengt nødvendig under spesielle omstendigheter der offentlighet ville skade rettferdighetens interesser.

2. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal antas uskyldig inntil skyld er bevist etter loven.

3. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal ha følgende minsterettigheter:
a. å bli underrettet straks, i et språk han forstår og i enkeltheter, om innholdet i og grunnen til siktelsen mot ham;
b. å få tilstrekkelig tid og muligheter til å forberede sitt forsvar;
c. å forsvare seg personlig eller med rettslig bistand etter eget valg eller, dersom han ikke har tilstrekkelige midler til å betale for rettslig bistand, å motta den vederlagsfritt når dette kreves i rettferdighetens interesse;
d. å avhøre eller la avhøre vitner som blir ført mot ham, og få innkalt og avhørt vitner på hans vegne under samme vilkår som vitner ført mot ham;
e. å ha vederlagsfri bistand av en tolk hvis han ikke kan forstå eller tale det språk som blir brukt i retten.
I EMK understrekes kontradiksjonen spesielt i straffesaker, mens for borgerlige krav står det bare «rettferdig» rettegang. Det er likevel ikke tvilsomt at kontradiksjon er et grunnleggende prinsipp også i sivile rettskrav.