Chat with us, powered by LiveChat

Oppreisningserstatning – Hjemmel og fremming av krav

bistandsadvokat

Det følger av straffeprosessloven § 428 at fornærmede kan fremme sitt oppreisningskrav i forbindelse med en offentlig straffesak.

Straffeprosessloven § 428

Den som har et sivilt krav som nevnt i § 3, kan selv fremme dette i forbindelse med offentlig sak, såfremt hovedforhandling blir holdt. Er det oppnevnt bistandsadvokat, skal kravet alltid fremmes etter bestemmelsen her. Fornærmede med bistandsadvokat kan fremme kravet etter denne bestemmelsen også i saker som pådømmes etter § 248.

Når fornærmede selv fremmer sitt krav får reglene i § 404 tilsvarende anvendelse.

Om kravets forberedelse gjelder § 264 b annet ledd og § 265 tredje ledd.

Retten kan nekte kravet forfulgt dersom det åpenbart er mest hensiktsmessig å behandle kravet i sivilprosessens former.

Oppreisningerstatning er hjemlet i skadeerstatningsloven § 3-5.

§ 3-5.(erstatning (oppreisning) for skade av ikke økonomisk art.)

Den som forsettlig eller grovt aktløst har

a) voldt skade på person eller
b) tilføyd krenking eller utvist mislig atferd som nevnt i § 3-3,

kan – uansett om det ytes menerstatning etter § 3-2 eller standardisert erstatning etter § 3-2a – pålegges å betale den fornærmede en slik engangssum som retten finner rimelig til erstatning (oppreisning) for den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art. Ved krenking eller mislig atferd som nevnt i straffeloven §§ 299 eller 302, skal det ved utmålingen av oppreisning særlig legges vekt på handlingens art, hvor lang tid forholdet har pågått, om handlingen er et misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte.

Den som forsettlig eller grovt aktløst har voldt en annens død, kan pålegges å betale avdødes ektefelle, samboer, barn eller foreldre slik oppreisning som nevnt i første ledd.

Skadeerstatningsloven § 3-5 sier at enten må det bevises «skade» eller så holder det å vise til at en av bestemmelsene som er oppramset i skadeerstatningsloven § 3-3 er oppfylt.

§ 3-3.(erstatning for visse personlige krenkelser m.m.)

Bestemmelsene i §§ 3-1 og 3-2 gjelder tilsvarende ved erstatning for krenking eller mislig atferd som nevnt i straffeloven §§ 222, 251, 253, 254, 257, 259, 262, 263, 266, 268 første ledd, 271, 282, 291, 294, 295, 296, 299, 302, 304, 312, 313, 314, 327 eller 330. § 3-2a anvendes ikke.

I praksis sender bistandsadvokaten kravet til tingretten med kopi til påtalemyndigheten (som regel politiet eller statsadvokaten) og forsvarer.


Advokatfirmaet Wulff har solid erfaring som bistandsadvokater. Ta kontakt gjerne kontakt dersom du har blitt utsatt for vold eller overgrep og trenger bistand til å fremme erstatningskrav i straffesak eller for kontoret for Voldsoffererstatning. Vi kan kontaktes på telefon 751 75 800

Kalkulator for forsinkelsesrenten

Utregning av forsinkelsesrente kan være komplisert og tidkrevende. Forsinkelsesrentekalkulatoren på regjeringens nettsider gjør jobben for deg. Med denne kalkulatoren for forsinkelsesrenter kan du lett regne ut ditt forsinkelsesrentekrav selv om satsen på forsinkelsesrentene har endret seg i den aktuelle tidsperioden. Klikk på linken under for kalkulatoren:

FORSINKELSESRENTEKALKULATOR

Forskrift til lov om fri rettshjelp – Inntektsgrense og formuesgrense

frirettshjelp

I forskrift om lov om fri rettshjelp (rettshjelpforskriften) finner du bl.a. bestemmelsen om hvilke økonomiske grenser som gjelder hvor det er behovsprøvd om du får fri rettshjelp eller ikke (eksempel på behovsprøvd er barnefordelingssaker etter barneloven, mens saker etter barnevernloven ikke er behovsprøvd.)

§ 1-1.Inntektsgrensen for fri rettshjelp er kr 246 000,- for enslige og kr 369 000,- for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi. Formuesgrensen for fri rettshjelp er kr 100 000,-.

§ 1-2.For ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi skal samlet inntekt og formue legges til grunn for vurderingen av om inntekts- og formuesgrensen er overskredet. Samlet vurdering av inntekt og formue skal også finne sted hvor flere personer sammen søker fri rettshjelp, eller hvor andre enn søkeren har reell interesse i de spørsmål det søkes bistand til.
§ 1-3.Ved vurderingen av inntekten legges bruttoinntekten eller tilsvarende næringsinntekt til grunn. Med bruttoinntekt menes summen av all skattbar inntekt i og utenfor arbeidsforhold, før fradrag. Ved vurderingen av formuen legges nettoformuen til grunn.

Hjelp i barnevernsaker

Barnevernadvokat

Juristene hos oss i Advokatfirmaet Wulff jobber mye med barnevernsaker. Både saker etter barnevernloven § 4-12 (omsorgsovertakelse), saker etter barnevernloven § 4-6 (akuttvedtak) og saker etter barneloven § 4-21 (tilbakeføringssaker.) Vi tar barnevernsaker over hele landet for fylkesnemnda, tingretten og lagmannsretten.

I alle saker etter barnevernloven har du rett til advokat på statens regning (det vil si at du har fri rettshjelp uansett hva du tjener eller har i formue.) Du velger selv hvem du vil benytte som din advokat. I noen tilfeller kan det tilkomme reiseutgifter til advokat dersom du velger en advokat som har kontorsted langt fra der du bor selv.

Ønsker du vår bistand i en barnevernsak kan du ta kontakt med oss her: Kontaktskjema

Eller du kan ringe oss på 751 75 800 (tast 4 når du kommer til svarer)

Rettstvist etter kjøp eller salg av bolig

eierskifteforsikringadvokat

Uavhengig av hvilken forsikring du har kan du selv velge hvilken advokat du ønsker å benytte dersom du har en tvist etter kjøp eller salg av bolig eller fritidseiendom.

Det er en økende trend at flere og flere kjøp og salg av eiendommer rettsliggjøres. Er eiendommen solgt etter at den er ferdig bygd vil det være avhendingsloven som regulerer forholdet. Har handelen dreid seg om prosjekterte leiligheter eller hus som viste seg ikke å bli som tenkt eller forsinket, så er det som hovedregel bustadoppføringslova som regulerer kjøpsforholdet. Lovvalget vil ofte være helt avgjørende for hva du kan kreve. Noen ganger er grensedragningen ikke helt enkelt. Det kan være spørsmål om det som gjenstår av arbeid er slik at forholdet regnes etter bustadoppføringsloven eller ikke.

Har du en sak om kjøp eller salg av eiendom har Advokatfirmaet Wulff lang erfaring med å håndtere slike saker. Vi har hos oss representert både selgere og kjøpere i slike saker. Ønsker du en gratis konsultasjon på om du har en god sak eller ikke kan du kontakte oss her: Gratis råd og veiledning 

Båndtvang fra 1. april

båndtvang

Fra første april er det bestemt i Hundeloven § 6 at det er båndtvang for hunder.

Artikkel om båndtvang fra Lovdata


§ 6. Sikring av hund ved båndtvang m.m.

I tiden fra og med 1. april til og med 20. august skal en hund bli holdt i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt, slik at ikke den kan jage eller skade storfe, sau, geit, fjærfe, rein, hest eller vilt, herunder viltets egg, reir og bo.

Kommunen kan gi forskrift om at hunder skal holdes i bånd eller forsvarlig innestengt eller inngjerdet

a) i og i tilknytning til boligområder og handleområder,
b) i parker, på gravplasser, på og ved skoler, barnehager og anlegg for lek, idrett, sport eller rekreasjon,
c) på og ved bestemt/angitte turstier, turveier, merkede skiløyper, leir- og rasteplasser,
d) i bestemt angitte andre områder på land, i vann eller sjø som er allment benyttet som tur- og rekreasjonsområder,
e) i hele eller deler av kommunen i bestemt angitt tidsrom når storfe, sau, geit eller hest normalt går ute, eller
f) under ekstraordinære forhold som gjør båndtvang påkrevd for å beskytte viltet.

Båndtvang etter bokstav c og d kan ikke fastsettes i større grad enn nødvendig og slik at hensynet til de som ønsker å ferdes med løs hund også ivaretas i tilstrekkelig grad, både hva angår omfang og geografisk spredning. Ved fastsettelse av båndtvang etter bokstav e og f kan båndtvang bare innføres i de områder av kommunen hvor husdyr har rett til å beite og faktisk beiter, eller hvor vilt man ønsker å beskytte har sitt leveområde. Båndtvang fastsatt i medhold av bokstav f må opphøre straks forholdene tilsier det. Der beite, natur- og rekreasjonsområder berører flere kommuner, bør disse samordne sine forskrifter. Kommunens innføring av båndtvang etter bokstav f kan påklages til fylkesmannen.

Kommunen kan gi forskrift om at hunder ikke har adgang til barnehager, skolegårder eller gravplasser.

 

 

 

Gjensidig testament

To eller flere personer kan opprette et testament der de tilgodeser hverandre. Testamentet som opprettes er et gjensidig testament.

Så lenge partene som inngår i testamentet lever, kan det gjensidige testamentet endres eller tilbakekalles etter reglene i kapittel 8 i arveloven. Et vilkår for endring eller tilbakekalling for gjensidige testament er imidlertid at den eller de andre partene får kunnskap om endringene eller tilbakekallet før den som har gjort endringene eller tilbakekalt testamentet er død, jf. arveloven § 57 tredje ledd.

Adgangen til å gjøre endringer eller å tilbakekalle det gjensidige testamentet blir sterkt begrenset når en av partene dør og arven overtas av den eller de andre. Arveloven åpner imidlertid for at endring kan gjøres:

  • Arveloven § 58.Har attlevande ektemake1tatt over arven etter eit gjensidig testament2som fastset noko om fordelinga av arven når båe er døde, kan attlevande ektemake tilbakekalle eller endre det som er fastsett om at arven eller ein del av den skal gå til arvingane til attlevande ektemake etter loven. Men attlevande ektemake kan ikkje tilbakekalle eller endre det som er fastsett om arverett til andre arvingar.Attlevande ektemake kan likevel tilbakekalle eller endre alt som er fastsett om arv til nokon som er innsett til arving etter særskilt ønske frå den attlevande ektemake, eller som ein må gå ut frå er innsett etter slikt ønske.

Selv om bestemmelsen legger opp til at det er gjenlevende ektefelle som har adgang til å gjøre endringer eller tilbakekalle testamentet, er det lagt til grunn i juridisk teori at bestemmelsen også kan anvendes analogisk for samboer og søsken.

Ulempe for naboen

nabokrangel

Du må ikke gjøre eller sette i gang noe som er til ulempe eller til skade for naboen. Det følger av Grannelova § 2 at tiltak som kan forårsake skade på naboeiendommen eller er til ulempe for naboeiendommen ikke må igangsettes.

Vi har på vårt kontor hatt flere eksempler på slike saker. Det kan være trær som har vokst seg store og henger over grensen og tar bort alt sollys eller utsikt. Det kan være sprengningsarbeid så nært huset at man risikerer sprekker i grunnmuren eller det kan være arbeids som betydelig støver ned naboeiendommen. Det er mange eksempler på situasjoner som faller inn under § 2 i grannelova.


Grannelova (naboloven) § 2.

Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg.

I avgjerda om noko er urimeleg eller uturvande, skal det leggjast vekt på kva som er teknisk og økonomisk mogeleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa. Det skal jamvel takast omsyn til naturmangfaldet på staden.

I avgjerda om noko er urimeleg, skal det vidare leggjast vekt på om det er venteleg etter tilhøva på staden og om det er verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader.

Jamvel om noko er venteleg eller vanleg etter tredje stykket, kan det reknast som urimeleg så langt som det fører til ei monaleg forverring av brukstilhøva som berre eller i særleg grad råkar ein avgrensa krins av personar.


Har du behov for advokathjelp i nabokonflikt kan du ta kontakt her eller ringe 751 75 800 og snakke med en av våre advokater.

Innløsning av festetomt

tomtefeste

Mange lurer på når man har rett til å løse inn en festetomt. Det følger av tomtefesteloven § 32 at det må ha gått 30 år av festetiden før retten til å innløse festetomten (kjøpe den) inntreffer. Deretter har man rett til å kjøpe tomten hver gang det har gått to nye år hvis det er boligtomt, og hver gang det har gått ti nye år hvis det er fritidseiendom.


 

 

§ 32.Rett til innløysing av festetomt til bustadhus og fritidshus

Festaren kan krevje å få innløyse ei festetomt til bustadhus eller fritidshus når det er gått 30 år av festetida – om ikkje kortare tid er avtalt – eller når festetida er ute. Etter at det er gått 30 år av festetida, kan festaren også krevje å få innløyse ei festetomt til bustadhus kvar gong det er gått to nye år, og ei festetomt til fritidshus kvar gong det er gått ti nye år.

Når festetida er ute for ei slik tomt som er festa bort for festaren si livstid, kan desse krevje innløysing:

a) festarens ektemake,
b) livsarving til festaren,
c) fosterbarn som står i same stilling som livsarving,
d) nokon som dei siste to åra har høyrt til same husstand som festaren.

Til innløysing av festetomter med hus som skjer etter paragrafen her eller med heimel i festeavtala, trengst det ikkje samtykke frå offentleg styresmakt dersom samtykke til bortfeste vart gjeve på bortfestingstida, eller ikkje trongst etter reglane på den tida.

Vilkår for å reise sak etter barneloven

meklingsattest

For å få tilgang til tingretten i sak om fast bosted, samvær eller foreldreansvar setter barneloven et krav om at det må være forsøkt å komme til enighet uten bruk av domstolene først. Dette er formalisert ved at det kreves meklingsattest som ikke er eldre enn 6 mnd for å kunne reise sak. Å reise sak vil i denne sammenheng si å sende stevning til tingretten. Det ikke alle vet er at å begjære en midlertidig avgjørelse uten samtidig å ta ut stevning ikke er å reise sak. Altså kan man i noen tilfeller ta ut en begjæring om midlertidig avgjørelse selv om man ikke har gyldig meklingsattest. Dette er ofte praktisk når en av partene spontant flytter og ikke overholder seksukersfristen.

Tar man ut begjæring om midlertidig avgjørelse uten samtidig å ta ut stevning skal retten sette en frist for å ta ut stevning.


 

Barneloven § 56.Vilkår for å reise sak

Er foreldra usamde om kven som skal ha foreldreansvaret, om kvar barnet skal bu fast eller om samværet, kan kvar av dei reise sak for retten. Andre enn foreldra kan reise sak når vilkåra etter §§ 45 eller 63 er oppfylde.

Eit vilkår for å reise sak etter første stykket er at foreldra kan leggje fram gyldig meklingsattest.

 

Barneloven § 60. Førebels avgjerd

Retten kan etter krav frå ein part ta førebels avgjerd om kven av foreldra som skal ha foreldreansvaret, om kven barnet skal bu hos fast, og om samværsrett. Slik avgjerd kan gjelde for ei viss tid eller til saka er endeleg avgjord. Retten kan også ta førebels avgjerd før saka er reist, dersom særlege grunnar talar for det. Etter krav frå ein part skal retten i alle høve ta førebels avgjerd dersom det er ein risiko for at barnet blir utsett for vald eller på anna vis handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare.

Retten kan samstundes forby den andre av foreldra å kome til den eigedommen eller det bustadhuset der barnet held til. Dersom det ikkje trengst avgjerd straks, skal retten så langt råd er gje den andre høve til å uttale seg.

Når avgjerd er teken før sak er reist, skal retten setje ein frist for å reise søksmål. Fristen kan forlengjast ved avgjerd av dommaren. Er det ikkje teke ut søksmål innan fristen, fell tekne avgjerder bort.

Avgjerdene vert tekne i orskurd. Det er ikkje nødvendig å halde munnleg forhandling på førehand.